Kartet er nyttig som første orientering, men det er kun indikativt og kan ikke alene avklare lagdeling, bæreevne, setninger, kvikkleire, skredfare eller sikker byggegrunn.
Hva er et løsmassekart?
Et løsmassekart er et geologisk kart som viser hvilke typer løsmasser som finnes i eller nær overflaten. Løsmasser er materialet som ligger over berggrunnen, for eksempel leire, silt, sand, grus, morene, torv, myr, skredmateriale og fyllmasser.
Kartet brukes ofte som et første grunnlag når man skal forstå grunnforhold på en eiendom. Det kan gi en tidlig indikasjon på hvilke masser som kan finnes i området, og om det kan være behov for videre geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser.
Det viktigste er likevel å forstå begrensningen: et løsmassekart er ikke en grunnundersøkelse. Kartet viser en tolket, overordnet kartinformasjon. Det viser ikke nødvendigvis faktisk lagdeling på tomten, dybde til berg, fasthet i leire, poretrykk, setningsfare eller om det finnes kvikkleire.
Viktig: løsmassekart er kun indikativt
Løsmassekartet er kun ment for indikativ bruk. Det viser i beste fall dominerende løsmassetype i eller nær øverste del av grunnen, og sier ikke sikkert hva som finnes dypere ned.
Dette er en svært viktig begrensning. Det kan ligge andre jordlag under det kartet viser. Det kan for eksempel finnes marin leire, sensitiv leire eller kvikkleire under øvre lag av sand, grus, fyllmasser, tørrskorpeleire, strandavsetninger, elveavsetninger eller morene.
Dette er særlig viktig under marin grense. Et område kan se relativt uproblematisk ut i kartet, men likevel ha underliggende leire eller sprøbruddmateriale som må vurderes ved bygging, graving, fylling, støttemur eller terrengendring.
Løsmassekartet kan derfor gi et godt første varsel, men det kan ikke alene avklare sikker byggegrunn, områdestabilitet eller behovet for grunnundersøkelser.
NGU løsmassekart
Når mange søker etter NGU løsmassekart, mener de som regel løsmassekartet fra Norges geologiske undersøkelse. NGU kartlegger løsmasser i Norge og viser blant annet om et område er dominert av morenemateriale, hav- og fjordavsetninger, marine strandavsetninger, elveavsetninger, breelvavsetninger, torv, myr, skredmateriale, fyllmasser eller bart fjell.
For byggesaker og eiendomsvurderinger er NGU løsmassekart nyttig fordi det raskt kan gi en første indikasjon på hvilke grunnforhold man må være oppmerksom på.
| Kartfunn | Hva det kan bety i praksis |
|---|---|
| Hav- og fjordavsetning | Kan indikere marin leire eller silt, og kan være relevant for setninger, stabilitet og kvikkleirevurdering |
| Marin strandavsetning | Kan bestå av sand, grus, silt eller leire, og må tolkes sammen med terreng, nivå, marin grense og planlagt tiltak |
| Elveavsetning | Kan indikere sand, grus, erosjon, flompåvirkning, grunnvann og varierende lagdeling |
| Morene | Kan være fast og steinrik, men kan også variere lokalt i kornstørrelse, vanninnhold og telefarlighet |
| Torv og myr | Kan gi dårlig bæreevne, store setninger og behov for særskilt vurdering |
| Fyllmasser | Kan være svært uensartede og må vurderes konkret før bygging, fylling eller fundamentering |
| Skredmateriale | Kan gi signal om tidligere skredprosesser og behov for nærmere vurdering av terreng, vann og stabilitet |
| Bart fjell eller tynt løsmassedekke | Kan bety kort vei til berg, men sier ikke alene noe om bergkvalitet, sprekkeforhold eller behov for berggrunnskart |
Løsmassekartet bør derfor brukes som et startpunkt, ikke som endelig dokumentasjon. Ved konkrete tiltak må kartet tolkes sammen med terreng, høyder, historikk, tidligere undersøkelser, planlagt tiltak og eventuelle krav fra kommunen.
NGU sitt løsmassekart kan brukes som et første kartgrunnlag for å se hvilke løsmasser som er tolket i eller nær terrengoverflaten. Kartet er nyttig som orientering, men må brukes indikativt: det viser ikke nødvendigvis dypereliggende lag, og det kan fortsatt finnes leire, sensitiv leire eller kvikkleire under øvre jordlag.
Løsmassekart NGU
Søket løsmassekart NGU handler ofte om å finne selve kartet. I en byggesak er det likevel viktigere å forstå hva kartet faktisk kan brukes til.
Et NGU-kart kan gi et godt første svar på spørsmålet:
Hva slags løsmasser kan jeg forvente i området?
Men kartet gir normalt ikke et sikkert svar på:
- hvor dypt det er til fjell
- hvor fast eller bløt leiren er
- om det finnes kvikkleire
- hvor tykk løsmassen er
- om fyllmassene er stabile
- om grunnen tåler planlagt bygg eller fylling
- om tiltaket kan påvirke skråningsstabilitet
- om kommunen vil kreve geoteknisk dokumentasjon
- om det finnes svakere lag under det øverste jordlaget
Derfor må kartet alltid vurderes sammen med marin grense, terrengform, skråninger, bekker, erosjon, historiske flyfoto, tidligere rapporter og planlagt tiltak.
Dersom kommunen ber om dokumentasjon, kan løsmassekartet være en del av grunnlaget, men det erstatter normalt ikke en konkret geoteknisk rapport eller vurdering.
Hva viser løsmassekartet?
Løsmassekartet viser dominerende løsmassetype i et område. Det kan også gi informasjon om hvordan massene er dannet. Dette er viktig, fordi dannelsesmåten ofte sier noe om hvilke geotekniske problemstillinger som kan være relevante.
Marin leire gir andre spørsmål enn morene. Torv og myr gir andre spørsmål enn sand og grus. Fyllmasser gir andre spørsmål enn naturlig avsatte masser.
I praksis kan løsmassekartet brukes til å stille bedre faglige spørsmål:
- Kan det være leire eller silt i grunnen?
- Ligger området under marin grense?
- Kan det være setningsømfintlige masser?
- Kan tiltaket berøre mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale?
- Kan det finnes svakere lag under øvre sand, grus, fyllmasser eller tørrskorpe?
- Kan graving, fylling eller støttemur påvirke stabilitet?
- Kan det være behov for prøvegraving, boring eller andre undersøkelser?
- Er det grunn til å se nærmere på skredfare, flom eller erosjon?
Kartet gir sjelden hele svaret, men det hjelper med å avgrense hva som bør vurderes videre.
Løsmassekart og grunnforhold
Løsmassekart er nært knyttet til grunnforhold, men det er ikke det samme som en grunnforholdsrapport.
Grunnforhold handler om de faktiske forholdene i grunnen på stedet: lagdeling, dybde til berg, fasthet, vanninnhold, poretrykk, bæreevne, setningsegenskaper og stabilitet. Løsmassekartet gir bare en overordnet indikasjon.
Dette skillet er viktig. En tomt kan ligge i et område som kartet viser som morene, men lokalt ha fyllmasser eller bløte lag. En annen tomt kan ligge i et område med sand eller strandavsetning i overflaten, men ha marin leire dypere ned. Kartet gir derfor ikke alene grunnlag for å dimensjonere fundamenter, støttemurer, byggegrop eller terrenginngrep.
Ved konkrete tiltak må løsmassekartet tolkes sammen med tiltaket:
- Hva skal bygges?
- Hvor mye last tilføres grunnen?
- Skal det graves eller fylles?
- Ligger tiltaket nær skråning, vei, bekk eller nabobygg?
- Er det krav fra kommunen?
- Finnes det tidligere grunnundersøkelser?
- Ligger eiendommen under marin grense?
- Kan det finnes underliggende leire eller kvikkleire selv om øvre lag ser grovere ut?
Dette er ofte utgangspunktet for en geoteknisk vurdering.
Løsmassekart og marin strandavsetning
Marin strandavsetning er et viktig kartfunn fordi slike avsetninger kan bestå av ulike materialer. De kan inneholde sand, grus, silt eller leire, og egenskapene kan variere lokalt.
I en byggesak betyr det at kartfargen alene ikke er nok. Det må vurderes om strandavsetningen er fast og grovkornig, om den inneholder finkornige lag, om den ligger i terreng med skråninger, og om tiltaket innebærer graving, fylling eller fundamentering.
Det er også viktig å huske at marine strandavsetninger kan ligge over eldre eller dypere marine avsetninger. Det kan derfor finnes leire eller kvikkleire under et øvre lag med sand og grus. Dette må vurderes særlig nøye under marin grense.
Marin strandavsetning bør ofte vurderes sammen med grunnforhold, setninger i grunnen og eventuell vurdering av områdestabilitet.
Løsmassekart og elveavsetning
Elveavsetning kan bestå av sand, grus, silt og lokalt mer varierende lag. Slike masser kan ha god drenering og bæreevne i noen tilfeller, men de kan også være påvirket av grunnvann, erosjon, flom og lagdeling.
Ved tiltak nær bekk, elv eller ravine bør elveavsetninger vurderes sammen med erosjon, flomfare, grunnvann og stabilitet i nærliggende skråninger.
Løsmassekartet kan vise at området har elvepåvirkede masser, men det kan ikke alene vise hvor erosjonsutsatt området er, hvordan lagdelingen ser ut på tomten, eller om det ligger svakere leirelag under de øvre massene.
Løsmassekart og morene
Morene er materiale som er avsatt av isbre. Morenemasser kan være faste, steinrike og gunstige i mange byggesaker, men de kan også være svært varierende.
Morene kan inneholde alt fra leire og silt til sand, grus, stein og blokk. Den kan også være vannømfintlig eller telefarlig avhengig av kornfordeling og vannforhold.
Derfor bør morene vurderes konkret ved:
- fundamentering
- graving
- støttemur
- vei eller adkomst
- drenering
- frost og tele
- skråninger og terrenginngrep
Les også om bæreevne, telefarlige masser og fundamentering.
Løsmassekart og torv og myr
Dersom løsmassekartet viser torv eller myr, bør man være særlig oppmerksom på bæreevne og setninger.
Torv og organiske masser kan ha høyt vanninnhold, lav styrke og stor kompressibilitet. Det betyr at bygg, fylling, vei, støttemur eller terrengheving kan gi store deformasjoner dersom massene ikke håndteres riktig.
Ved torv og myr er det ofte aktuelt å vurdere:
- masseutskifting
- lette fyllmasser
- setninger
- drenering og grunnvann
- bæreevne
- stabilitet ved fylling
- behov for grunnundersøkelser
Les mer om masseutskifting, lette fyllmasser og setninger i grunnen.
Løsmassekart og fyllmasser
Fyllmasser er ofte ekstra viktige i praktiske byggesaker. De kan bestå av naturlige masser, sprengstein, jord, bygningsrester, organisk materiale eller blandede masser fra tidligere terrengarbeid.
Et løsmassekart kan vise fyllmasser noen steder, men ikke alle lokale fyllinger vil fremgå tydelig. Mindre hagefyllinger, gamle planeringer, tidligere byggearbeid eller lokale oppfyllinger kan mangle i kartgrunnlaget.
Fyllmasser kan også dekke over svakere naturlige masser. Det kan derfor ligge leire, torv, silt eller andre setningsømfintlige lag under fyllmassene. Dette er viktig ved fundamentering, støttemur, terrengheving og graving.
Les mer om masseutskifting og terrengendring.
Løsmassekart og leire
Dersom løsmassekartet viser hav- og fjordavsetning, marin avsetning eller finkornige løsmasser, bør leire og silt vurderes nærmere.
Leire kan være uproblematisk i mange sammenhenger, men kan også gi geotekniske utfordringer. Det avhenger av fasthet, vanninnhold, lagdeling, belastning, terrengform og om leiren er sensitiv.
Typiske problemstillinger ved leire er:
- bæreevne
- setninger
- poretrykk
- grunnvann
- skråningsstabilitet
- graving og fylling
- støttemur
- områdestabilitet
- mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale
Les mer om marin leire, poretrykk, sensitivitet i løsmasser og setninger i grunnen.
Løsmassekart og kvikkleire
Løsmassekart kan ikke påvise kvikkleire alene. Kvikkleire er en mekanisk egenskap ved leire og må dokumenteres med geotekniske undersøkelser og laboratoriedata.
Likevel kan løsmassekart være svært viktig i en tidlig kvikkleirevurdering. Dersom kartet viser marine avsetninger under marin grense, kan det være et signal om at kvikkleire eller sprøbruddmateriale må vurderes.
Det motsatte er også viktig: selv om kartet ikke viser “kvikkleire”, kan det fortsatt finnes kvikkleire dypere i grunnen. Kvikkleire kan ligge under øvre lag av sand, grus, tørrskorpe, fyllmasser eller andre løsmasser. Derfor må kartet tolkes sammen med terreng, grunnundersøkelser, marin grense, erosjon, skråninger og planlagt tiltak.
Dette er særlig relevant ved:
- bygging i leireområder
- graving eller oppfylling
- etablering av støttemur
- tiltak nær skråning eller bekk
- terrengendring
- fradeling eller etablering av tomt
- kommunale krav om områdestabilitet
- tiltak i eller nær registrerte kvikkleireområder
Løsmassekartet kan altså peke på et mulig problemområde, men det kan ikke erstatte en kvikkleirerapport, vurdering av områdestabilitet eller lokale grunnundersøkelser.
Se også kvikkleirekart, kvikkleireområder og hva er kvikkleire.
Løsmassekart og setninger
Løsmassekartet kan gi tidlige signaler om setningsfare. Dersom kartet viser leire, silt, torv, myr eller fyllmasser, bør man være oppmerksom på at grunnen kan være kompressibel.
Setninger i grunnen kan oppstå når grunnen belastes av bygg, fylling, terrengheving eller konstruksjoner. De kan også utvikle seg over tid ved konsolidering i leire. I noen saker kan setninger forsterkes av grunnvannssenkning, drenering, pumping eller nabotiltak.
Kartet beregner ikke setninger, men det kan vise at setninger bør vurderes som en del av saken.
Les mer om setningsskader og grunnvann.
Løsmassekart og berggrunnskart
Løsmassekart og berggrunnskart viser to ulike deler av grunnen.
Løsmassekartet viser materialet over berggrunnen: leire, silt, sand, grus, morene, torv, myr, skredmateriale og fyllmasser.
Berggrunnskart viser bergartene og geologiske strukturer i fjellet under løsmassene.
I praksis bør kartene ofte brukes sammen. En eiendom kan ha tynt løsmassedekke over oppsprukket berg. En annen eiendom kan ha dype marine leiravsetninger over berg. Begge deler kan være viktige, men de gir ulike faglige spørsmål.
Løsmassekartet sier ikke sikkert hvor dypt det er til berg. For å avklare bergnivå kan det være behov for boring, prøvegraving eller annen dokumentasjon.
Les mer om dybde til fjell, geologisk vurdering, geologisk undersøkelse og hva er en geolog.
Løsmassekart i byggesak
I byggesaker kan løsmassekart være relevant når kommunen vurderer om en eiendom har sikker byggegrunn. Kartet kan inngå i en første vurdering av grunnforhold, skredfare, kvikkleire, setninger, erosjon og behov for geoteknisk dokumentasjon.
Typiske tiltak der løsmassekart kan være relevant:
- opprettelse av ny tomt
- fradeling
- tilbygg
- garasje
- bolig
- støttemur
- terrengendring
- graving i skråning
- fylling
- vei eller adkomst
- VA-grøft
- tiltak nær bekk, ravine eller skråning
Dersom kommunen ber om dokumentasjon, er det sjelden nok å bare legge ved et kartutsnitt. Kartet må tolkes opp mot tiltaket, terrenget og de lokale forholdene. Særlig under marin grense må man være forsiktig med å konkludere kun fra kartfargen, fordi øvre løsmassetype ikke nødvendigvis viser hva som finnes dypere i grunnen.
Se også krav fra kommunen, TEK17, naturfare og utredning av naturfare.
Løsmassekart ved graving, fylling og støttemur
Løsmassekartet kan være særlig nyttig når tiltaket innebærer graving, fylling eller støttemur. Slike tiltak endrer belastning og terrengform, og kan påvirke både lokal stabilitet og områdestabilitet.
Ved graving kan løsmasser miste støtte. Ved fylling kan grunnen få økt belastning. Ved støttemur må både jordtrykk, drenering, bæreevne og totalstabilitet vurderes.
Kartet kan ikke beregne dette, men det kan gi et første signal om hvilke grunnforhold som bør kontrolleres. Dersom det kan finnes leire eller kvikkleire under de øvre massene, kan selv mindre graving eller fylling være relevant for stabiliteten.
Les mer om graveskråning, byggegrop, støttemur geoteknikk og stabilitetsberegning.
Når bør løsmassekart vurderes av geotekniker?
Det kan være lurt å få en faglig vurdering dersom løsmassekartet viser eller antyder:
- leire
- silt
- marine avsetninger
- torv eller myr
- fyllmasser
- skredmateriale
- elve- eller bekkeavsetninger
- usikker overgang mellom ulike masser
- tiltak under marin grense
- tiltak nær skråning, ravine, bekk eller vei
- planlagt graving, fylling eller støttemur
- mulig krav om områdestabilitet
- usikkerhet om setninger eller bæreevne
- mulig underliggende leire eller kvikkleire under øvre lag
En geoteknisk vurdering kan avklare om kartgrunnlaget er tilstrekkelig, eller om det bør utføres videre undersøkelser.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan tolke løsmassekart i konkrete saker der grunnforholdene har betydning for byggesak, fundamentering, støttemur, graving, terrengendring, kvikkleire, skredfare eller setningsfare.
Vi kan blant annet vurdere:
- hva løsmassekartet viser
- hvilke usikkerheter kartet har
- om karttreffet er relevant for tiltaket
- om det kan finnes kritiske lag under øvre løsmassetype
- om det er behov for grunnundersøkelser
- om kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon
- om leire, myr, fyllmasser eller marine avsetninger gir faglig risiko
- om tiltaket kan påvirke stabilitet, bæreevne eller setninger
- om saken bør vurderes videre mot kvikkleire, skredfare eller områdestabilitet
Send gjerne adresse, situasjonsplan, tegninger, kommunalt brev, kartutsnitt og en kort beskrivelse av tiltaket.
Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger en faglig vurdering av løsmassekart, grunnforhold eller dokumentasjonsbehov.
FAQ om løsmassekart
Hva viser et løsmassekart?
Et løsmassekart viser hvilke løsmasser som dominerer i eller nær overflaten i et område, for eksempel leire, silt, sand, grus, morene, torv, myr, skredmateriale, fyllmasser eller bart fjell. Kartet er et oversiktsgrunnlag og må tolkes faglig.
Er løsmassekart det samme som grunnundersøkelse?
Nei. Løsmassekart er et tolket kartgrunnlag. Grunnundersøkelser undersøker faktiske forhold i grunnen, for eksempel lagdeling, dybde til berg, fasthet, poretrykk og prøveresultater.
Kan løsmassekart vise kvikkleire?
Nei, ikke sikkert. Løsmassekart kan vise marine avsetninger og andre forhold som gjør at kvikkleire bør vurderes, men kvikkleire må dokumenteres med geotekniske undersøkelser og laboratoriedata.
Kan det være kvikkleire under sand, grus eller fyllmasser?
Ja. Det kan finnes leire eller kvikkleire under øvre lag av sand, grus, tørrskorpe, fyllmasser eller andre løsmasser. Derfor kan løsmassekartet ikke alene brukes til å friskmelde en tomt.
Hvorfor kan kartet vise én type løsmasser, mens graving viser noe annet?
Kartet er generalisert og viser dominerende løsmassetype i eller nær overflaten. Lokale variasjoner, fyllmasser, tynne lag, dypereliggende lag og tidligere terrenginngrep kan gjøre at forholdene på tomten avviker fra kartbildet.
Når bør jeg kontakte geotekniker?
Kontakt geotekniker dersom tiltaket gjelder bygging, graving, fylling, støttemur, terrengendring eller fundamentering i områder med leire, myr, fyllmasser, marine avsetninger, skråning, erosjon eller mulig kvikkleire.
Kilder og faglige rammer
NGU: Løsmasser
NGU: Kvartærgeologisk kartlegging
NGU: Geologiske kartdata
NVE veileder 1/2019: Sikkerhet mot kvikkleireskred
Direktoratet for byggkvalitet: TEK17 kapittel 7 om sikkerhet mot naturpåkjenninger