Kartet er et sterkt faglig utgangspunkt, men ikke en ferdig konklusjon om fjellkvalitet, skredfare, byggegrop eller sikker byggegrunn.
Hva er berggrunnskart?
Et berggrunnskart er et geologisk kart som viser berggrunnen, altså fast fjell, bergarter og geologiske strukturer slik de er tolket under jord, vegetasjon, bebyggelse og løsmasser.
Kartet kan vise bergartstyper, bergartsgrenser, forkastninger, skjærsoner, ganger, lagdeling, foliasjon og andre strukturer. Det brukes ofte som første faglige orientering ved vurdering av grunnforhold, berg, skjæringer, tunneler, sprengning, skredfare og tiltak der fjell eller berggrunn kan ha betydning.
Det viktigste å forstå er likevel dette: Et berggrunnskart er en geologisk karttolkning, ikke en fasit for én bestemt byggegrop, boreposisjon, fjellskjæring eller tomt.
NGU berggrunnskart
NGU berggrunnskart er den viktigste offentlige kilden til oversikt over berggrunn i Norge. NGU har flere berggrunnsdatasett, blant annet Berggrunn N50, Berggrunn N250 og Berggrunn N1350.
Berggrunn N50 bygger på berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50 000. NGU oppgir stedfestingsnøyaktighet rundt 50 meter, og at datasettet dekker omtrent 60 prosent av fastlands-Norge. N50 er derfor nyttig i kommunal planlegging, men det er fortsatt et kartgrunnlag med målestokk, usikkerhet og tolkningsrom.
Berggrunn N250 er grovere. Det bygger hovedsakelig på landsdekkende kart i målestokk 1:250 000 og er beregnet for regional oversikt. NGU skriver selv at kommunal planlegging normalt krever mer detaljerte kartdata, gjerne 1:50 000 eller bedre.
Berggrunn N1350 er enda grovere og brukes til nasjonal oversikt. Det er nyttig for å forstå store geologiske sammenhenger, men ikke for å avklare detaljer på en konkret eiendom.
Denne forskjellen er viktig i praksis. Når man zoomer langt inn på et digitalt kart, ser kartet mer detaljert ut på skjermen. Men den faglige presisjonen blir ikke bedre av zooming. Presisjonen bestemmes av målestokk, datagrunnlag, feltobservasjoner, kartleggingsgrad og geologisk tolkning.
Du kan se kartet direkte i NGU berggrunnskart mobil. Kartløsningen er nyttig som første orientering i felt eller tidligfase, men informasjonen må tolkes sammen med målestokk, lokale observasjoner, løsmasser, terreng og hva tiltaket faktisk innebærer.
Berggrunnskart Norge
Et berggrunnskart over Norge viser store geologiske hovedtrekk. Norge har svært variert berggrunn, med blant annet grunnfjellsbergarter, gneiser, granitter, kambrosiluriske bergarter, skifre, kalksteiner, skyvedekker, forkastningssoner og yngre sedimentære bergarter enkelte steder.
På landsnivå er berggrunnskart nyttig for undervisning, ressursforståelse, regional planlegging, vannressurser, mineralressurser, infrastruktur og tidlig vurdering av naturgrunnlaget.
For en konkret tomt er kartet likevel bare starten. Dersom spørsmålet gjelder bygging, sprengning, graving, fundamentering, fjellskjæring eller fare for ras, må kartet ofte kombineres med geologisk vurdering, geologisk undersøkelse, skredfarevurdering eller geoteknisk vurdering.
Hvordan lages berggrunnskart?
Berggrunnskart er ikke bare registrering av fjell. De er tolkede fagkart.
NGU beskriver berggrunnskartlegging som innsamling, analyse, tolkning og beskrivelse av informasjon om berggrunnens sammensetning og egenskaper. Kartene bygger blant annet på feltobservasjoner, målinger, prøver, flybilder, digitale høydemodeller, geofysiske data og geologisk tolkning.
Dette er grunnen til at berggrunnskart kan være svært verdifulle, men samtidig må brukes riktig.
En geolog ser ikke hele berggrunnen direkte. Mye fjell er skjult av jord, vegetasjon, skog, asfalt, bebyggelse, fyllmasser eller løsmasser. NGU beskriver dette godt: Geologen ser bare bergoverflaten, og ikke alltid den heller. Berggrunnen stikker bare stedvis opp gjennom vegetasjon og løsmasser. Kartet må derfor bruke synlige “vinduer” til å tolke helheten.
Det betyr at kartet er en faglig modell av berggrunnen, ikke et fotografi av alt som finnes under bakken.
Berggrunnskart er tolkning, ikke fasit
Dette er kanskje det viktigste avsnittet i hele artikkelen.
Et berggrunnskart kan være riktig på regionalt nivå, men fortsatt være for grovt til å avgjøre lokale forhold på en eiendom. Kartet kan vise hvilken bergart som er tolket i området, men det viser normalt ikke sikker fjellkvalitet i en konkret skjæring, nøyaktig sprekkemønster, vannførende svakhetssoner, løsmassemektighet eller dybde til fjell.
NGU skriver at kartkvaliteten i hovedsak avhenger av tettheten av feltobservasjoner. Der berggrunnen er dekket av kvartære løsmasser, eller der fjellblotninger er vanskelig tilgjengelige, kan det være avvik mellom kartlagt og faktisk berggrunnsgeologi.
Derfor bør berggrunnskart leses slik:
| Kartet kan gi | Kartet kan ikke alene dokumentere |
|---|---|
| Forventet bergart i området | Sikker bergart i én bestemt byggegrop |
| Regional geologisk forståelse | Eksakt fjellkvalitet på tomten |
| Mulige bergartsgrenser | Sikker plassering av svakhetssoner |
| Oversikt over forkastninger og skjærsoner | Om en konkret sprekk eller sone er stabil |
| Støtte til tidlig vurdering | Ferdig skredfarevurdering |
| Signal om hva som bør undersøkes | Sikker byggegrunn etter TEK17 |
| Faglig bakgrunnsinformasjon | Prosjektering av skjæring, mur eller fundament |
Dette er særlig viktig ved sikker byggegrunn, skredfare, sprengning, etablering av skjæring, bygging nær bergskrent eller dokumentasjon til kommunen.
Berggrunnskart NGU og mobil
Mange søker etter NGU berggrunnskart mobil fordi de ønsker å sjekke berggrunnen ute på befaring. Det kan være nyttig, men mobilkart bør brukes som orientering, ikke som endelig vurdering.
På befaring bør kartet sammenholdes med det man faktisk ser i terrenget:
- synlig berg i dagen
- sprekker og slepper
- lagdeling og foliasjon
- skjærsoner eller knusningssoner
- vannsig, is og fuktige soner
- forvitring
- blokker og ur
- løsmasser over berg
- tidligere sprengning eller inngrep
- terrenghelning og mulig utløpsområde
Et mobilkart kan altså vise hva som er forventet berggrunn, men det sier ikke alene om en fjellskrent, skjæring eller byggegrop er trygg.
Hva betyr fargene i berggrunnskart?
Fargene i et berggrunnskart viser vanligvis ulike bergartsenheter eller hovedbergarter. Linjer kan vise grenser mellom enheter, ganger, forkastninger, skjærsoner eller andre strukturer. Punktdata kan vise målepunkter, for eksempel foliasjon, lagdeling, lineasjon eller andre strukturmålinger.
Dette er faglig nyttig, men krever tolkning. En bergartsgrense på kartet betyr ikke nødvendigvis at man ser en skarp grense i terrenget. En forkastning eller skjærsone på kartet betyr heller ikke automatisk at et tiltak er farlig, men det kan være et signal om at forholdene bør vurderes nærmere.
I byggesak og prosjektering er det derfor ikke nok å lese fargen på kartet. Man må forstå hva kartlaget viser, hvilken målestokk det har, hvor god kartkvaliteten er, og hva tiltaket faktisk innebærer.
Berggrunnskart og geofysikk
Geofysikk kan brukes for å forstå berggrunnen der fjellet ikke er synlig. NGU beskriver blant annet gravimetri, magnetometri, geoelektrikk, elektromagnetiske målinger, seismikk, georadar og borehullslogging som metoder for geofysisk kartlegging.
Slike data kan bidra til å tolke bergarter, lagdeling, forkastninger, svakhetssoner, grunnvann og geologiske strukturer. Dette er en av grunnene til at moderne berggrunnskart ofte bygger på mer enn bare det man ser i dagen.
Likevel er ikke kartet det samme som lokal prosjektering. Ved bygging kan det fortsatt være behov for befaring, prøvegraving, boring, ingeniørgeologisk vurdering eller geotekniske grunnundersøkelser.
Berggrunnskart i byggesak
I byggesak kan berggrunnskart være nyttig i tidligfase. Kartet kan hjelpe med å forstå om berggrunn, bratt terreng, fjellskjæring, sprengning eller skredfare bør vurderes nærmere.
Men berggrunnskart er normalt ikke nok alene dersom kommunen ber om dokumentasjon. Det gjelder særlig når tiltaket berører:
- bratt terreng
- bergskrent
- skjæring i fjell
- sprengning
- ras- eller skredfare
- ustabile blokker
- større terrenginngrep
- usikker byggegrunn
- fundamentering nær berg eller løsmasser
Da kan det være behov for geologisk rapport, geologisk vurdering, skredfarevurdering eller geoteknisk vurdering.
Berggrunnskartet kan altså peke på hva som bør undersøkes. Det erstatter ikke den faglige vurderingen når saken krever dokumentasjon.
Berggrunnskart og skredfare
Berggrunn kan ha stor betydning for skredfare, men sammenhengen er ikke alltid enkel. Bergartstype, sprekker, lagdeling, foliasjon, svakhetssoner, vann, forvitring, frostsprengning, terrenghelning og tidligere inngrep kan påvirke stabiliteten.
Berggrunnskart kan være relevant ved vurdering av:
- steinsprang
- bergskred
- fjellskjæringer
- ustabile blokker
- svakhetssoner
- forkastninger
- vannførende sprekker
- ras i bratt terreng
Samtidig må kartet kombineres med terrengmodell, feltobservasjoner, foto, historikk og faglig vurdering. En bergartsgrense på kartet betyr ikke automatisk fare, og fravær av markert svakhetssone betyr ikke automatisk trygg grunn.
Ved konkret farevurdering bør kartet derfor brukes som en del av grunnlaget for skredfarevurdering, ikke som erstatning for vurderingen.
Berggrunnskart og løsmassekart
Berggrunnskart bør ofte leses sammen med løsmassekart. Berggrunnskart viser fjellet, mens løsmassekart viser jordarter og løsmasser over berggrunnen.
Dette skillet er viktig. En tomt kan ligge over kartlagt gneis, granitt eller skifer, men selve byggegrunnen kan likevel bestå av leire, silt, sand, morene, torv eller fyllmasser. Da er det ofte løsmassene, ikke bergarten, som styrer bæreevne, setninger, graving, stabilitet og behov for undersøkelser.
NGU beskriver berggrunnen som det geologiske underlaget for løsmasser som jord, leire, sand, grus og stein. Løsmassene ligger altså over berggrunnen og kan være avgjørende for hva som er riktig faglig vurdering.
Ved leire, fyllmasser, setninger, bæreevne eller mulig kvikkleire er det normalt geoteknisk vurdering som er mest relevant.
Berggrunnskart og dybde til fjell
Et vanlig spørsmål er om berggrunnskart viser dybde til fjell. Svaret er normalt nei.
Berggrunnskart viser berggrunnens geologiske type og strukturer, ikke sikker løsmassemektighet eller dybde til fjell på en konkret eiendom. Dybde til fjell må ofte vurderes med terrengdata, observasjoner, prøvegraving, berg i dagen eller grunnboring.
Dette er viktig ved fundamentering, støttemur, VA-grøfter, byggegrop og andre tiltak der avstanden ned til berg kan påvirke både løsning og kostnad.
Geolog eller geotekniker?
En geolog vurderer blant annet berggrunn, bergarter, geologiske strukturer, skredprosesser, fjellskråninger, svakhetssoner og naturgrunnlag.
En geotekniker vurderer løsmasser, fundamentering, stabilitet, bæreevne, setninger, poretrykk, kvikkleire og samspillet mellom konstruksjon og grunn.
I mange prosjekter er skillet praktisk:
- bergskrent, steinsprang og fjellskjæring peker ofte mot geologisk vurdering
- leire, setninger, fundamentering og stabilitet i løsmasser peker ofte mot geoteknisk vurdering
- skredfare, naturfare og byggegrunn kan kreve begge fag
Dersom saken gjelder både berg og løsmasser, kan det være behov for en samlet vurdering.
Når bør berggrunn vurderes nærmere?
Berggrunn bør vurderes nærmere dersom:
- tiltaket ligger i bratt terreng
- det er bergskrent eller ur nær tomten
- det skal sprenges eller graves i fjell
- det skal etableres fjellskjæring
- kommunen ber om geologisk dokumentasjon
- tiltaket ligger i aktsomhetsområde for skred
- det er tegn til steinsprang eller ustabile blokker
- kartet viser bergartsgrense, forkastning eller mulig svakhetssone
- berg kan påvirke fundamentering, byggegrop eller kostnad
I slike saker kan berggrunnskart være første trinn. Neste trinn er ofte en konkret faglig vurdering av lokale forhold.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan hjelpe med vurdering av grunnforhold, berggrunn, løsmasser, skredfare og dokumentasjon i byggesaker. Avhengig av saken kan vi bistå med geologisk vurdering, geologisk undersøkelse, skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller anbefaling om videre undersøkelser.
Send gjerne kartutsnitt, situasjonsplan, bilder, kommunens krav og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om berggrunnskartet er nok som orientering, eller om saken trenger mer konkret faglig dokumentasjon.
FAQ
Hva er berggrunnskart?
Berggrunnskart er geologiske kart som viser tolket utbredelse av bergarter og bergartsstrukturer. Kartet bygger på feltobservasjoner, geologisk tolkning og ofte flere typer datagrunnlag.
Hva er NGU berggrunnskart?
NGU berggrunnskart er offentlige berggrunnsdata fra Norges geologiske undersøkelse. Datasettene brukes blant annet i arealplanlegging, infrastruktur, naturressurser, vannforsyning, anleggsvirksomhet og vurdering av naturfare.
Hva er forskjellen på Berggrunn N50 og N250?
Berggrunn N50 er mer detaljert og bygger på kart i målestokk 1:50 000. Berggrunn N250 gir regional oversikt og er grovere. For kommunal planlegging anbefales vanligvis mer detaljerte data enn regional N250.
Kan berggrunnskart brukes i byggesak?
Ja, berggrunnskart kan brukes som del av grunnlaget. Men ved konkrete tiltak, skredfare, bratt terreng, sprengning eller usikker byggegrunn kan det være behov for geologisk eller geoteknisk vurdering.
Viser berggrunnskart dybde til fjell?
Nei. Berggrunnskart viser normalt ikke sikker dybde til fjell. Dybde til fjell må ofte vurderes med observasjoner, prøvegraving, boring eller andre undersøkelser.
Hvorfor kan berggrunnskart avvike lokalt?
Fordi fjell ofte er skjult av løsmasser, vegetasjon, bebyggelse eller fyllmasser. Kartet bygger på observasjoner og tolkning, og lokale variasjoner kan forekomme.
Hva er forskjellen på berggrunnskart og løsmassekart?
Berggrunnskart viser berggrunnen, altså fast fjell og bergarter. Løsmassekart viser jordarter og løsmasser over berggrunnen, for eksempel leire, sand, grus, morene, torv eller fyllmasser.
Kilder
- Norges geologiske undersøkelse: Produktark for Berggrunn N50.
- Norges geologiske undersøkelse: Produktark for Berggrunn N250.
- Norges geologiske undersøkelse: Datasett for berggrunnskart, blant annet N50, N250 og N1350.
- Norges geologiske undersøkelse: Berggrunnskartlegging.
- Norges geologiske undersøkelse: Lager kart over berggrunnen i Norge.
- Norges geologiske undersøkelse: Om berggrunn.
- Norges geologiske undersøkelse: Om løsmasser.
- Norges geologiske undersøkelse: Geologisk kartlegging og geofysisk kartlegging.