Hva er en graveskråning?
En graveskråning er den skrå siden i en grøft, byggegrop eller annen utgraving. I stedet for å grave med loddrett vegg, legges gravesiden med en helning som skal redusere risikoen for utrasing.
Graveskråning brukes når det er nok plass rundt utgravingen, og når grunnforholdene gjør det mulig å grave med åpen skråning. Dersom massene er svake, gravedybden er stor, det er lite plass eller det finnes konstruksjoner tett på, kan det være behov for avstivning, seksjonsvis graving eller spunt.
Denne artikkelen handler om selve graveskråningen: grøft, helning, jordtype, vann, friksjonsvinkel, totalstabilitet og når skråningen bør vurderes geoteknisk. For hele utgravingen som geoteknisk situasjon, se byggegrop og geoteknikk.
Standard helning er ikke en generell sikkerhetsregel
Mange spør etter standard helning for graveskråning. Det finnes ikke én generell regel som avgjør hva som er trygt i alle grøfter, byggegroper og jordmasser.
En helning som kan være akseptabel i faste, tørre masser, kan være uforsvarlig i bløt leire, silt, fyllmasser, vannmettede masser eller kvikkleireutsatt terreng. Derfor bør ikke graveskråning vurderes bare ut fra en tabell, en tommelfingerregel eller hvordan gravesiden ser ut på overflaten.
En trygg vurdering må blant annet ta hensyn til:
- jordtype og lagdeling
- gravedybde og høydeforskjeller
- grunnvann og poretrykk
- stabilitet i grunnen
- mulig bløt leire eller kvikkleire
- bygg, støttemurer, veier og ledninger i nærheten
- maskinlaster og masselager nær kanten
- risiko for setninger i grunnen
- mulig grunnvannsenkning
Ved usikre grunnforhold, dyp graving, vann, nærliggende konstruksjoner eller kvikkleirefare bør helningen vurderes av geotekniker.
Graveskråning i grøft
Graveskråning i grøft er aktuelt ved graving for VA-ledninger, drenering, kabler, stikkledninger, overvannsanlegg eller andre tekniske anlegg i bakken.
En grøft kan virke liten sammenlignet med en byggegrop, men geoteknisk kan den fortsatt være krevende. En smal og dyp grøft kan gi rasfare, vanninnsig, lokal stabilitetssvikt og påvirkning på nærliggende konstruksjoner dersom helningen ikke er tilpasset faktiske grunnforhold.
Risikoen øker særlig ved:
- svake masser
- vann i grøften
- trafikk nær grøftekanten
- maskiner eller masselager nær kanten
- graving nær fundament, vei, støttemur eller ledninger
- mulig leire, silt, fyllmasser eller kvikkleire
Graveskråning i byggegrop
I en byggegrop er graveskråning én mulig måte å sikre utgravingen på. Da må skråningen vurderes sammen med gravedybde, fundamenter, støttemurer, nabobygg, grunnvann og belastning fra maskiner.
En byggegrop er ofte mer kompleks enn en grøft. Den kan påvirke større deler av grunnen, særlig dersom gravingen skjer nær eksisterende byggverk eller under grunnvannstand.
Når graveskråningen inngår i en større byggegrop, bør byggegrop og geoteknikk brukes som hovedtema. Graveskråningen er da én del av sikringen, mens byggegropen omfatter hele den midlertidige geotekniske situasjonen.
Problemet kan ligge utenfor den lokale graveskråningen
En vanlig feil er å vurdere graveskråningen som et rent lokalt problem: “Står denne gravesiden, eller raser den ut?”
I mange saker er problemet større. En lokal graveskråning kan inngå i en større ustabil skråning, et terrengsprang eller et område med svake underliggende masser. Da kan totalstabiliteten være avgjørende, ikke bare vinkelen på den synlige gravesiden.
Dette er særlig viktig ved:
- skrånende terreng
- raviner, bekker eller erosjonsutsatte områder
- tiltak under marin grense
- bløt leire eller kvikkleire
- tidligere fyllinger eller terrengendringer
- graving nær støttemur, vei eller bygg
Da er spørsmålet ikke bare hvilken helning graveskråningen skal ha, men om gravingen forverrer stabiliteten i terrenget eller utløser behov for stabilitetsberegning.
Underliggende bløte masser kan styre hele vurderingen
Det øverste jordlaget kan gi et misvisende inntrykk. En graveskråning kan starte i faste masser eller tørrskorpeleire, men ha bløt leire, sensitiv leire eller kvikkleire under.
Da kan underliggende masser styre hele vurderingen.
Dette er særlig viktig under marin grense, der det kan finnes marine leirer, sprøbruddmateriale eller kvikkleire selv om overflaten virker fast.
Ved mulig kvikkleire er det ikke tilstrekkelig å vurdere bare den lokale skråningen i grøften eller byggegropen. Det kan være behov for vurdering av områdestabilitet og eventuelt kvikkleirerapport før graving.
Hvilke grunnforhold påvirker graveskråningen?
Grunnforholdene er ofte den viktigste faktoren for om en graveskråning kan stå stabilt.
Graveskråning i sand og grus
Sand og grus kan ofte graves med skråning, men stabiliteten påvirkes sterkt av vann. Ved vannstrømning kan massene renne ut, erodere eller miste stabilitet.
Graveskråning i leire
Leire kan stå brattere i korte perioder, særlig dersom den er fast eller har tørrskorpe. Bløt leire, sensitiv leire og kvikkleire kan derimot gi alvorlig stabilitetsrisiko.
Graveskråning i silt
Silt kan være krevende fordi massene ofte er følsomme for vann og omrøring. En graveskråning i silt kan svekkes raskt ved nedbør, vanninnsig eller vibrasjoner.
Graveskråning i fyllmasser
Fyllmasser kan være uforutsigbare og variere mye. Ved eldre eller ukjente fyllinger kan det være behov for grunnundersøkelser. Se også fyllmasser.
Friksjonsvinkel, kohesjon og jordas styrke
Graveskråning handler i praksis om jordas styrke.
Friksjonsvinkel beskriver indre friksjon i massene. Sand, grus og sprengstein har ofte høyere friksjonsvinkel enn bløte finkornige masser.
Kohesjon beskriver sammenheng eller klebeeffekt i massene. Leire kan ha kohesjon, men styrken varierer med vanninnhold, lagdeling, sensitivitet og belastningshistorie.
Derfor bør graveskråning vurderes ut fra faktisk jordas styrke og skjærstyrke, ikke bare en generell helning.
Vann i graveskråning og grunnvannsenkning
Vann kan være avgjørende for om en graveskråning står stabilt. Vann kan redusere styrken i massene, øke poretrykket, gi erosjon og føre til at masser renner ut i gravesiden.
Vann kan komme fra nedbør, overflatevann, grunnvann, lekkasjer, drenering eller vannførende lag.
Graving kan også føre til midlertidig eller permanent grunnvannsenkning. Det kan gi setninger i løsmasser og påvirke nærliggende byggverk, ledninger, støttemurer eller terreng.
Dersom vann samles ved graveskråningen, bør også overvannshåndtering vurderes.
Konstruksjoner nær graveskråningen
Graving nær eksisterende konstruksjoner krever ekstra forsiktighet. En graveskråning kan påvirke fundament, støttemur, nabobygg, vei, ledninger eller terreng på naboeiendom.
Risikoen øker dersom gravingen skjer lavere enn fundamentnivå, nær støttemur, i bløte masser, i skrånende terreng eller i områder med fare for grunnvannsenkning.
Ved graving nær støttemur eller terrengsprang bør jordtrykk og stabilitet vurderes. Se også støttemur og geoteknikk.
I noen saker kan geoteknisk overvåking være aktuelt, for eksempel setningsmåling, rystelsesmåling eller poretrykksmåling.
Belastning nær kanten av graveskråningen
Masser, maskiner og tunge laster bør ikke plasseres ukritisk nær kanten av graveskråningen. Belastning nær kanten kan øke drivkreftene og redusere sikkerheten.
Dette gjelder særlig ved masselagring, gravemaskin, lastebil, kran, betongbil, fundament, vei eller støttemur nær utgravingen.
Selv om selve graveskråningen ser stabil ut, kan last nær kanten utløse deformasjoner eller lokal svikt.
Når er graveskråning ikke nok?
Graveskråning kan være utilstrekkelig ved:
- dyp utgraving
- liten avstand til nabogrense
- graving tett på fundament
- bløt leire, silt eller fyllmasser
- vanninnsig eller høyt grunnvann
- kvikkleire eller sprøbruddmateriale
- dårlig totalstabilitet
- risiko for setningsskader
- krav om liten deformasjon mot nabobygg
I slike tilfeller kan det være behov for spunt, avstivning, seksjonsvis graving eller annen prosjektert løsning.
Graveskråning og stabilitetsberegning
Ikke alle graveskråninger krever beregning. Ved små og oversiktlige tiltak i gode masser kan en faglig vurdering være nok.
Ved større risiko kan det være nødvendig med stabilitetsberegning. Dette kan være aktuelt ved dype grøfter, høye graveskråninger, bløt grunn, kvikkleire, vanninnsig, dårlig totalstabilitet eller belastninger nær kanten.
Målet er å avklare om graveskråningen og terrenget rundt har tilstrekkelig sikkerhet.
Når bør graveskråning vurderes geoteknisk?
Graveskråning bør vurderes geoteknisk når feil helning, svake masser, vann eller manglende sikring kan føre til ras, setninger, skader eller ustabile graveforhold.
Typiske situasjoner
- dyp grøft eller byggegrop
- graving i leire, silt, sand eller fyllmasser
- vanninnsig eller høyt grunnvann
- fare for grunnvannsenkning
- graving nær fundament, støttemur, vei eller ledninger
- maskiner eller masselager nær kanten
- tiltak under marin grense
- mulig bløt leire eller kvikkleire
- usikkerhet om områdestabilitet
- kommunen ber om dokumentasjon
Ved slike forhold bør graveskråningen vurderes ut fra grunnforhold, geometri, vann, totalstabilitet og konsekvens ved svikt.
Hva kan en geoteknisk vurdering av graveskråning omfatte?
En geoteknisk vurdering kan blant annet omfatte:
- jordtype og lagdeling
- gravedybde og skråningshelning
- vanninnsig, grunnvann og poretrykk
- risiko for grunnvannsenkning
- belastning nær kanten
- avstand til bygg, vei, støttemur og ledninger
- underliggende bløte masser
- totalstabilitet
- behov for grunnundersøkelser
- behov for stabilitetsberegning
- om graveskråning er tilstrekkelig
- behov for spunt, avstivning eller oppfølging
Ved mer krevende tiltak kan det også være behov for geoteknisk prosjektering.
Graveskråning og byggesak
Graveskråning kan bli relevant i byggesak når tiltaket innebærer graving, terrengendring, kjeller, støttemur, fundamentering eller arbeid nær nabogrense.
Kommunen kan be om dokumentasjon dersom tiltaket kan påvirke sikkerhet, grunnforhold, skredfare, kvikkleire eller nærliggende byggverk. Se også krav til geoteknisk utredning og TEK17.
Hvis tiltaket gjelder hele utgravingen, bør byggegrop og geoteknikk brukes som hovedside. Graveskråning er én del av sikringen.
Regelverk og faglige rammer
Arbeid i dype gravegroper, grøfter og sjakter er omtalt av Arbeidstilsynet som særlig farlig arbeid.
For byggesaker kan krav til sikker byggegrunn, flom, skred og naturpåkjenninger være relevante etter TEK17 kapittel 7 hos DiBK.
Ved geoteknisk prosjektering er Eurokode 7 sentral.
Send grunnlag for vurdering
Skal du grave grøft, etablere byggegrop, bygge støttemur eller grave nær fundament? Send adresse, situasjonskart, snitt, tegninger, bilder, kommunalt krav og en kort beskrivelse av planlagt graving.
Geotekniker AS kan vurdere om saken trenger geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser, stabilitetsberegning, geoteknisk prosjektering eller dokumentasjon for vann, stabilitet eller kvikkleire.
Ofte stilte spørsmål om graveskråning
Hva er en graveskråning?
En graveskråning er den skrå siden i en grøft, byggegrop eller annen utgraving. Den brukes for å redusere risikoen for at massene raser ut.
Hva betyr graveskråning?
Graveskråning betyr at gravesiden legges skrått i stedet for loddrett. Hensikten er å gjøre gravingen tryggere.
Finnes det en standard helning for graveskråning?
Det finnes ikke én generell trygg helning. Helning må vurderes ut fra jordtype, vann, dybde, totalstabilitet, belastning og nærliggende konstruksjoner.
Hvor bratt kan en graveskråning være?
Det avhenger av grunnforholdene. En helning som fungerer i faste masser, kan være uforsvarlig i bløt leire, silt, fyllmasser eller kvikkleireutsatt terreng.
Er graveskråning det samme som byggegrop?
Nei. Byggegrop er hele utgravingen. Graveskråning er selve skråningen i gravesiden.
Kan underliggende leire eller kvikkleire styre vurderingen?
Ja. Underliggende bløt leire, sensitiv leire eller kvikkleire kan være avgjørende selv om øvre jordlag virker faste.
Kan graving gi setningsskader?
Ja. Graving kan påvirke fundamenter, jordtrykk, grunnvann og spenningsforhold. Nærliggende bygg, støttemurer, veier og ledninger kan få skader.
Kan graving føre til grunnvannsenkning?
Ja. Graving kan drenere vannførende lag og gi midlertidig eller permanent grunnvannsenkning, som igjen kan gi setninger.
Når er graveskråning ikke nok?
Graveskråning kan være utilstrekkelig ved dyp graving, liten plass, svake masser, høyt grunnvann, graving nær fundament eller dårlig totalstabilitet.
Må graveskråning beregnes?
Ikke alltid. Men ved dype grøfter, krevende grunnforhold, vanninnsig, bløt grunn, kvikkleire eller byggverk nær kanten kan stabilitetsberegning være nødvendig.
Trenger man geotekniker for graveskråning?
Ved usikre grunnforhold, dyp graving, vann, nabobygg, støttemur, kvikkleirefare eller kommunale krav bør graveskråningen vurderes geoteknisk.