Geoteknisk prosjektering (RIG)

Trenger du geoteknisk prosjektering, eller er du usikker på om saken krever prosjektering, vurdering eller grunnundersøkelser? Geotekniker AS bistår som rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG), fra tidlig prosjektfase til detaljprosjektering og geoteknisk oppfølging under utførelse. Vi prosjekterer fundamentering, spunt, støttemurer, byggegroper og andre løsninger der grunnforholdene har betydning for sikkerhet og gjennomføring.

Geoteknisk prosjektering handler om å dimensjonere, dokumentere og kvalitetssikre løsninger som berører grunnen. Arbeidet omfatter blant annet bæreevne, stabilitet, setninger og geotekniske konstruksjoner. Målet er løsninger som er sikre, etterprøvbare og praktisk gjennomførbare.

Geotekniker AS har sentral godkjenning fra Direktoratet for byggkvalitet for geoteknisk prosjektering og uavhengig kontroll i tiltaksklasse 3. Vi bistår med oppdrag over hele Norge.

Kontakt oss om geoteknisk prosjektering

Hva er geoteknisk prosjektering?

Geoteknisk prosjektering er aktuelt når grunnforholdene påvirker hvordan et tiltak skal bygges, fundamenteres eller sikres. Prosjekteringen dokumenterer at valgte løsninger tilfredsstiller relevante krav til bæreevne, stabilitet, setninger og sikkerhet.

I enkle saker er en overordnet faglig vurdering tilstrekkelig. I mer krevende saker må konkrete løsninger dimensjoneres og dokumenteres gjennom beregninger, prosjekteringsnotater, tekniske beskrivelser eller annet prosjekteringsgrunnlag.

Omfanget bestemmes av tiltakets kompleksitet, grunnforholdene, tilgjengelig dokumentasjon og hvilke løsninger som skal prosjekteres.

Hva kan geoteknisk prosjektering omfatte?

Geoteknisk prosjektering omfatter både fundamentering av konstruksjoner og tiltak som påvirker terreng, løsmasser eller stabilitet. Vanlige prosjekteringsoppgaver er:

• Fundamentering, bæreevne og setninger

• Peler og pelefundamentering

• Spunt, byggegrop og gravesikring

• Støttemurer og jordtrykk

• Fyllinger, skjæringer og terrengendringer

• Lokalstabilitet og områdestabilitet

• Grunnforsterkning og masseutskifting

• Utførelsesrekkefølge, kontrollbehov og sikringstiltak

Valg av løsning bygger på kunnskap om løsmasser, berg, grunnvann, laster og nærliggende konstruksjoner. Dersom eksisterende dokumentasjon ikke gir tilstrekkelig grunnlag, må nødvendige geotekniske grunnundersøkelser gjennomføres før videre prosjektering.

Les også om fundamentering og hvordan grunnforholdene påvirker valg av fundamenteringsløsning.

Geoteknisk prosjektering gjennom prosjektfasene

Behovet for geoteknisk kompetanse endrer seg gjennom prosjektet. Tidlige avklaringer påvirker valg av løsninger, kostnader og fremdrift, mens detaljprosjektering og oppfølging under utførelse bidrar til at løsningene gjennomføres i samsvar med prosjekteringsforutsetningene.

Tidlig fase

I kommunedelplan, reguleringsplan og forprosjekt avklares relevante grunnforhold, stabilitet, behov for grunnundersøkelser og aktuelle fundamenteringsprinsipper. Det vurderes også om tiltaket berører områder med kvikkleire eller andre naturfarer som krever særskilt dokumentasjon.

Tidlig geoteknisk bistand gir grunnlag for å vurdere tiltakets gjennomførbarhet og velge løsninger før prosjektet låses. Dette reduserer risikoen for omprosjektering, uforutsette grunnarbeider og forsinkelser senere i byggeprosessen.

Detaljprosjektering

I detaljprosjekteringen dimensjoneres fundamenter, peler, spunt, støttemurer, byggegroper, fyllinger og andre aktuelle geotekniske konstruksjoner. Arbeidet omfatter fastsettelse av prosjekteringsforutsetninger, beregninger og dokumentasjon av valgte løsninger.

Vi utarbeider prosjekteringsnotater, dimensjoneringsgrunnlag og tekniske beskrivelser som underlag for byggesak, anbud og utførelse. Løsningene vurderes både ut fra beregningsmessig sikkerhet, praktisk byggbarhet og forholdene på stedet.

Oppfølging under utførelse

Grunnforholdene som avdekkes under utførelse, skal sammenholdes med forutsetningene fra prosjekteringen. Geotekniker AS bistår med geoteknisk oppfølging på byggeplassen og faglige avklaringer når faktiske forhold avviker fra prosjekteringsgrunnlaget.

Aktuelle oppgaver er vurdering av traubunn, byggegroper, spunt og avstivning. Ved pele- og fyllingsarbeider er rammekriterier, rammeprotokoller og komprimeringsdokumentasjon relevante kontrollgrunnlag. Disse gjennomgås når det inngår i oppdragets avtalte kontroll- og oppfølgingsomfang.

Når faktiske grunnforhold avviker fra prosjekteringsforutsetningene, vurderes behovet for endringer før de berørte arbeidene videreføres.

Geotekniske prosjekteringsforutsetninger

En sentral del av prosjekteringen er å fastsette og dokumentere forutsetningene løsningen bygger på. Dette omfatter blant annet grunnforhold, laster, materialparametere, grunnvann, stabilitet, setninger, terrenginngrep og forhold knyttet til utførelsen.

Prosjekteringsforutsetningene skal være sporbare til relevante grunnundersøkelser, vurderinger og beregninger. De gir grunnlag for kvalitetssikring, kontroll og oppfølging når prosjektet går fra prosjektering til utførelse.

Regelverk for geoteknisk prosjektering

Geoteknisk prosjektering i byggesaker utføres etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og relevante prosjekteringsstandarder.

SAK10 regulerer blant annet tiltaksklasser, kvalifikasjoner, ansvarsrett og kvalitetssikring. Tiltaksklassen fastsettes ut fra oppgavens kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser ved feil.

TEK17 § 10-2 stiller krav til konstruksjonssikkerhet, herunder grunnforhold og nødvendige sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand.

Eurokode 7 (NS-EN 1997) er det sentrale standardgrunnlaget for geoteknisk prosjektering. NS-EN 1997-1 omhandler allmenne regler for prosjektering, mens NS-EN 1997-2 omhandler grunnundersøkelser og prøving. Prosjekteringen bygger også på relevante nasjonale tillegg og krav til pålitelighet og kontroll etter NS-EN 1990.

Der tiltaket berører kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper og mulig fare for områdeskred, må sikkerheten etter TEK17 § 7-3 dokumenteres. NVE-veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred – er et sentralt faglig grunnlag. Se NVEs veiledning om kvikkleireveilederen og vår side om kvikkleirerapport og områdestabilitet.

Prosjekteringen skal samlet gi et etterprøvbart grunnlag for byggesak, videre detaljprosjektering og utførelse.

Kvalitetssikring og kontroll

Geoteknisk prosjektering skal kvalitetssikres og dokumenteres. SAK10 § 10-1 stiller krav til foretakets kvalitetssikringsrutiner, mens NS-EN 1990 med nasjonalt tillegg angir krav til prosjekteringskontroll.

Prosjekteringskontrollen deles inn i PKK1, PKK2 og PKK3. PKK1 krever egenkontroll. PKK2 krever i tillegg intern systematisk kontroll og utvidet kontroll, der den utvidede kontrollen kan begrenses til å bekrefte at den interne kontrollen er gjennomført og dokumentert. PKK3 innebærer mer omfattende utvidet kontroll, inkludert faglig kontroll av prosjekteringen.

Disse kontrollkravene må skilles fra obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2, som er et eget ansvarsområde i byggesaken. For geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 er den obligatoriske kontrollen avgrenset. Ved kontroll av prosjektering skal det påvises at det er gjennomført kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og fastsette pålitelighetsklasse. Kontrollen av utførelse omfatter at geotekniske oppgaver er gjennomført, dokumentert og fulgt opp som prosjektert.

Geotekniker AS har sentral godkjenning for uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 3. Etter SAK10 § 14-1 kan vi ikke, og påtar oss ikke, uavhengig kontroll av vår egen prosjektering eller utførelse.

Les mer om uavhengig kontroll.

Geoteknisk vurdering eller prosjektering?

En geoteknisk vurdering brukes for å avklare grunnforhold, risiko og dokumentasjonsbehov. Den er ofte første steg når kommunen etterspør en geoteknisk redegjørelse, eller når behovet for videre undersøkelser og prosjektering er uklart.

Geoteknisk prosjektering går lenger og omfatter dimensjonering og dokumentasjon av konkrete tekniske løsninger. Dette gjelder eksempelvis fundamentering, spunt, støttemurer, byggegroper og stabiliseringstiltak.

Ved krav fra kommunen kan det også være behov for en geoteknisk rapport før eller som del av prosjekteringen. Hvilken dokumentasjon som er nødvendig, avgjøres ut fra tiltaket og kravene i saken.

Hva leverer Geotekniker AS?

Geotekniker AS leverer geoteknisk prosjektering tilpasset prosjektets omfang og fase. Leveransene omfatter blant annet:

• Geotekniske beregninger og dimensjoneringsgrunnlag

• Prosjekteringsnotater og dokumenterte prosjekteringsforutsetninger

• Tekniske beskrivelser og anbefalinger for utførelse

• Underlag til byggesøknad, anbud og byggearbeider

• Geoteknisk oppfølging og vurdering av avvik under utførelse

• Ansvarlig prosjektering (PRO) med erklæring om ansvarsrett innenfor avtalt ansvarsområde

Vi bistår private tiltakshavere, arkitekter, ansvarlige søkere, entreprenører, utbyggere og kommuner. Oppdragene omfatter mindre byggesaker så vel som mer krevende prosjekter med fundamentering, stabilitet, terrenginngrep og geotekniske konstruksjoner.

Dersom prosjektet ikke krever formell prosjektering, bistår vi også med geoteknisk rådgivning og faglige avklaringer. Se eksempler fra våre prosjekter for tidligere oppdrag innen geoteknikk og naturfare.

Trenger du geoteknisk prosjektering?

Har du fått krav fra kommunen om geoteknisk dokumentasjon, eller trenger prosjektet en rådgivende ingeniør geoteknikk?

Send oss en kort prosjektbeskrivelse, adresse, situasjonsplan, relevante tegninger og eventuelle krav fra kommunen. På bakgrunn av prosjektgrunnlaget vurderer vi om saken krever prosjektering, geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller annen dokumentasjon.

For å kunne gi en faglig relevant vurdering ber vi normalt om skriftlig prosjektgrunnlag før eventuell rådgivning.

Kontakt Geotekniker AS om geoteknisk prosjektering

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr RIG i geoteknikk?

RIG betyr rådgivende ingeniør geoteknikk og betegner den geotekniske fagrollen i et prosjekt. Når oppdraget omfatter ansvarlig prosjektering etter plan- og bygningsloven, er det foretaket som erklærer ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende (PRO) for sitt ansvarsområde.

Krever alle byggesaker geoteknisk prosjektering?

Nei. Behovet avhenger av tiltaket, grunnforholdene og dokumentasjonskravene. En enkel sak med oversiktlige forhold kan avklares gjennom en faglig vurdering, mens mer krevende tiltak trenger dimensjonering og dokumentasjon av konkrete løsninger.

Når bør geotekniker involveres?

Geotekniker bør involveres tidlig når grunnforholdene påvirker fundamentering, terrenginngrep, stabilitet eller valg av løsning. Tidlig avklaring gir bedre grunnlag for videre prosjektering og reduserer risikoen for kostbare endringer.

Hva påvirker prisen på geoteknisk prosjektering?

Prisen påvirkes av prosjektets størrelse, grunnforhold, tilgjengelige grunnundersøkelser, kompleksitet, dokumentasjonskrav og omfanget av prosjekteringsleveransene. Vi vurderer prosjektgrunnlaget før vi gir tilbud.

Hvilken tiltaksklasse gjelder for geoteknisk prosjektering?

Tiltaksklassen fastsettes etter SAK10 § 9-4 ut fra oppgavens kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvensene ved feil.

For geoteknisk prosjektering er tiltaksklasse 1 typisk aktuelt ved enkle og oversiktlige grunnforhold, mens tiltaksklasse 2 omfatter mer krevende oppgaver der etablerte metoder gir tilstrekkelig grunnlag. Tiltaksklasse 3 omfatter særlig kompliserte eller usikre forhold, eksempelvis fundamentering der metodene for å fastlegge grunnforholdene er lite utviklet, eller oppgaver med høye konsekvenser ved feil.

Pålitelighetsklasse etter NS-EN 1990 er relevant for plasseringen i tiltaksklasse. Geoteknisk kategori er en egen faglig klassifisering og kan ikke automatisk likestilles med tiltaksklasse.