Når anleggsfasen kan bli den kritiske fasen
I kvikkleireområder er det ikke nok å vurdere hvordan terrenget skal se ut når tiltaket er ferdig. Selve anleggsfasen kan være den mest kritiske delen av prosjektet.
Graving, mellomlagring av masser, anleggsvei, riggområde, pumping, drenering og midlertidige terrengendringer kan påvirke stabiliteten før ferdig løsning er etablert. I noen saker er det nettopp denne mellomfasen som avgjør om tiltaket kan utføres trygt.
Dette gjelder særlig der tiltaket ligger under marin grense, i eller nær en kvikkleiresone, eller der det kan finnes sprøbruddmateriale i grunnen.
Denne artikkelen handler om utførelsesfasen: graving, masser, rigg, anleggsvei, vann og arbeidsrekkefølge. For generell forklaring av kvikkleire, se kvikkleire. For overordnet vurdering av stabilitet i kvikkleireområder, se områdestabilitet.
Hva betyr anleggsfase i kvikkleireområder?
Anleggsfasen er perioden der arbeidene faktisk utføres. Det kan være graving, fylling, massetransport, mellomlagring, grøfter, spunt, peler, riggområde, anleggsvei, terrengarbeid eller midlertidig vannhåndtering.
I kvikkleireområder kan slike midlertidige forhold være like viktige som ferdig situasjon. En ferdig løsning kan være trygg, samtidig som en uheldig rekkefølge under bygging gir for dårlig sikkerhet.
Typiske forhold som bør vurderes er:
- hvor det graves
- hvor masser mellomlagres
- hvor maskiner og lastebiler kjører
- om anleggsvei gir ekstra belastning
- om riggområde plasseres på sårbar grunn
- hvordan vann, drenering og pumping håndteres
- om arbeidene ligger nær skråning, bekk eller ravine
- om tiltaket kan forverre områdestabiliteten
Ved uklare grunnforhold kan det være nødvendig med grunnundersøkelser før anleggsfasen planlegges ferdig.
Arbeidsrekkefølge kan avgjøre sikkerheten
Arbeidsrekkefølge handler om hva som gjøres først, hva som gjøres senere, og hvilke midlertidige situasjoner som oppstår underveis.
I kvikkleireområder kan feil rekkefølge gi:
- for bratt midlertidig graveskråning
- tung masselagring nær skråning
- anleggstrafikk på ugunstig sted
- fjerning av motfylling før ny løsning er etablert
- endret vannstrøm eller poretrykk
- midlertidig forverring før ferdig tiltak er på plass
Derfor kan en stabilitetsberegning måtte kontrollere mer enn bare ferdig terreng. I mange saker må både dagens situasjon, midlertidig anleggsfase og ferdig situasjon vurderes.
K0 og krav om ikke-forverring
I noen byggesaker vurderes tiltaket i lav tiltakskategori, for eksempel K0. Det betyr ikke at anleggsfasen er uvesentlig.
Et sentralt prinsipp er at tiltaket ikke skal forverre stabiliteten. Det kan høres enkelt ut, men i praksis må man ofte vurdere både ferdig tiltak og midlertidige arbeider.
K0 uten forverring kan kreve vurdering av:
- om graving svekker terrenget
- om fylling eller mellomlagring øker belastningen
- om maskiner gir ugunstig last
- om vannforhold endres
- om tiltaket ligger nær skråning, bekk, ravine eller fyllingskant
- om det finnes sensitiv leire eller kvikkleire i dybden
For mer om klassifisering av tiltak, se tiltakskategori i kvikkleireområder. Dersom kommunen ber om dokumentasjon, kan det være behov for en kvikkleirerapport eller vurdering av områdestabilitet.
Graving i kvikkleireområder
Graving i kvikkleireområder må vurderes med mer enn lokal grøftesikkerhet. Selv en begrenset utgraving kan påvirke totalstabiliteten dersom den ligger ugunstig til.
Aktuelle risikoforhold kan være:
- grøft i foten av skråning
- graving nær bekk eller ravine
- dyp grøft under grunnvannsnivå
- midlertidig bratt graveskråning
- graving som fjerner motvekt
- vanninnstrømning i grøft eller byggegrop
For lokale graveskråninger, se graveskråning. For større utgravinger, pumping og midlertidige konstruksjoner, se byggegrop og geoteknikk.
Mellomlagring av masser
Mellomlagring av masser kan gi stor midlertidig belastning. Dette gjelder selv om massene bare skal ligge der i kort tid.
Risikoen øker når masser legges:
- nær skråning eller ravine
- nær bekk eller erosjonskant
- over bløt leire eller sensitiv leire
- i et område som allerede har lav stabilitet
- nær byggegrop, grøft eller graveskråning
- uten at mengde, høyde og plassering er vurdert
I kvikkleireområder bør mellomlagring ikke behandles som et rent logistikkspørsmål. Plassering, høyde, varighet og avstand til skråninger kan være geoteknisk viktige forhold.
Dersom mellomlagring, terrenglast eller midlertidige fyllinger påvirker stabiliteten, kan dette inngå i geoteknisk prosjektering.
Anleggsvei og riggområde
Anleggsvei og riggområde kan gi ekstra belastning på grunnen. Det gjelder særlig ved tung trafikk, kraner, lastebiler, gravemaskiner, massetransport og midlertidige fyllinger.
I kvikkleireområder bør man vurdere:
- hvor anleggstrafikken skal gå
- om veien ligger nær skråning eller fyllingskant
- om det trengs avlastning, forsterkning eller lette masser
- om riggområdet gir midlertidig lastøkning
- om laste- og snuplasser havner på sårbar grunn
- om anleggsveien krysser bekker, søkk eller bløte partier
Dette kan være særlig relevant der det også planlegges masseutskifting, terrengendring eller arbeid nær eksisterende bygg.
Drenering, vann og poretrykk
Vann kan være avgjørende i kvikkleireområder. Drenering, pumping, grøfter, åpne vannveier og endret avrenning kan påvirke poretrykk og stabilitet.
Det betyr ikke at alle dreneringstiltak er farlige. Men de bør vurderes konkret når de kan påvirke:
- skråninger
- bekkeløp
- erosjon
- grunnvann
- poretrykk
- bløte leirmasser
- byggegrop eller grøfter
- stabilitet i løsne- eller utløpsområde
For mer om vanntrykk og vannstand i grunnen, se poretrykk og grunnvann. Ved senking av grunnvannstand og skaderisiko kan også grunnvannssenkning og setningsskader være relevant.
Flytting, oppfylling og deponering av masser
Flytting, oppfylling og deponering av masser kan gi varig eller midlertidig lastøkning. I kvikkleireområder kan dette være mer kritisk enn mange tror.
Dette er ikke en generell artikkel om deponering. Her handler temaet om hvordan masser, last og plassering kan påvirke stabilitet i grunnen i kvikkleireområder.
Det bør vurderes om massene:
- øker belastningen på skråning
- legges i et område med sensitiv leire
- påvirker vannveier eller drenering
- gir erosjonsfare
- endrer terrenghelning
- ligger innenfor område der områdestabilitet er relevant
Slike arbeider kan også være en terrengendring som krever dokumentasjon i byggesak.
Erosjon, bekk og ravine
Arbeid nær bekk, ravine eller erosjonskant må vurderes ekstra nøye i kvikkleireområder. Graving, fylling, midlertidig anleggsvei eller endret vannføring kan påvirke skråningsfot og erosjon.
Dette kan være relevant der:
- bekken graver i skråningen
- det mellomlagres masser nær erosjonskant
- anleggsvei legges nær ravine
- overvann eller drenering ledes mot sårbart terreng
- tiltaket ligger i eller nær et aktsomhetsområde
For bredere forklaring av erosjon som fagtema, se erosjon. For kart- og varslingsbegreper, se aktsomhetsområde.
Når bør anleggsfasen vurderes geoteknisk?
Anleggsfasen bør vurderes geoteknisk når arbeidene kan påvirke stabilitet, grunnforhold eller vannforhold i et område med mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale.
Det er særlig aktuelt ved:
- arbeid i eller nær kvikkleiresone
- tiltak under marin grense
- graving nær skråning, bekk eller ravine
- mellomlagring av masser
- etablering av anleggsvei
- riggområde med tunge laster
- pumping eller drenering
- byggegrop eller grøfter
- terrengoppfylling eller deponering
- kommunalt krav om vurdering av områdestabilitet
Dersom grunnforholdene er uklare, kan det være behov for grunnundersøkelser før anleggsfasen planlegges ferdig.
Hva kan dokumentasjonen omfatte?
En geoteknisk vurdering av anleggsfase i kvikkleireområder kan omfatte:
- vurdering av kjente grunnforhold
- vurdering av kvikkleire, sensitiv leire eller sprøbruddmateriale
- kontroll av tiltakskategori
- vurdering av arbeidsrekkefølge
- vurdering av midlertidige laster
- vurdering av mellomlagring, riggområde og anleggsvei
- vurdering av graving, grøfter og byggegrop
- vurdering av vann, drenering og poretrykk
- behov for stabilitetsberegning
- behov for kontroll, målinger eller oppfølging i anleggsfasen
I mer krevende saker kan geoteknisk overvåking være aktuelt, for eksempel med målinger, kontrollpunkter eller oppfølging av kritiske faser.
Ved krav til kontroll av prosjektering eller utførelse kan uavhengig kontroll også bli relevant.
Faglige rammer
Anleggsfase i kvikkleireområder må vurderes ut fra faktisk tiltak, grunnforhold, terreng, vannforhold og konsekvens. I byggesaker er særlig NVE sin kvikkleireveileder og krav til sikker byggegrunn relevante.
Nyttige faglige rammer kan være NVE sin kvikkleireveileder, TEK17 kapittel 7 hos DiBK, Eurokode 7 hos Standard Norge og NGU løsmassekart.
Det viktigste spørsmålet er ofte:
Kan arbeidene utføres uten at områdestabiliteten forverres i midlertidig eller ferdig situasjon?
Send grunnlag for vurdering
Skal du grave, mellomlagre masser, etablere anleggsvei, riggområde, grøft, byggegrop eller drenering i et område med mulig kvikkleire?
Send gjerne adresse eller gårds- og bruksnummer, situasjonsplan, terrengsnitt, beskrivelse av arbeidene, planlagt arbeidsrekkefølge, masser som skal flyttes, riggplan, kommunalt brev og eventuelle grunnundersøkelser.
Geotekniker AS kan vurdere om saken bør håndteres som kvikkleirerapport, geoteknisk vurdering, stabilitetsberegning, grunnundersøkelser eller geoteknisk prosjektering.
FAQ
Hva betyr anleggsfase i kvikkleireområder?
Anleggsfase betyr perioden der arbeidene utføres. I kvikkleireområder kan midlertidig graving, masselagring, anleggsvei, riggområde, drenering og arbeidsrekkefølge påvirke stabiliteten.
Hvorfor er mellomlagring av masser viktig i kvikkleire?
Mellomlagring kan gi stor midlertidig belastning på grunnen. Hvis massene legges nær skråning, bekk, ravine eller sensitiv leire, kan det påvirke stabiliteten.
Kan graving i kvikkleireområde være risikabelt?
Ja. Graving kan fjerne motvekt, gi bratte midlertidige skråninger, påvirke vannforhold eller svekke stabiliteten lokalt og områdemessig. Risikoen må vurderes konkret.
Kan en anleggsvei være et geoteknisk problem?
Ja. Anleggsvei kan gi ekstra last fra fylling, maskiner og tung transport. I kvikkleireområder bør plassering, oppbygging og belastning vurderes.
Hva betyr K0 uten forverring?
K0 uten forverring betyr at tiltaket ikke skal gjøre stabiliteten dårligere. Selv små tiltak kan kreve vurdering hvis graving, fylling, vann eller masselagring kan påvirke områdestabiliteten.
Må arbeidsrekkefølge dokumenteres?
I enkle saker er det ikke alltid nødvendig med detaljert arbeidsrekkefølge. I kvikkleireområder kan det likevel være viktig å dokumentere rekkefølge hvis midlertidige faser kan bli kritiske.