TEK17 § 7-3 krever at områdestabiliteten er dokumentert før det bygges i slike områder, og NVEs veileder 1/2019 beskriver hvordan. Her får du vite hva begrepet betyr, når vurderingen kreves, hvordan den gjennomføres og hva som skal til for å dokumentere tilfredsstillende sikkerhet.
Hva er områdestabilitet?
Områdestabilitet handler om stabiliteten til et helt område, ikke bare tomta. Kvikkleire og annet sprøbruddmateriale mister mye av styrken når det omrøres. Den sterke styrkereduksjonen kan gi progressiv bruddutvikling, der et brudd som starter nederst i en skråning forplanter seg bakover i terrenget. Resultatet er et områdeskred, som kan omfatte flatt terreng langt bak skråningstoppen. Skredene ved Rissa i 1978 og Gjerdrum i 2020 viser hvor langt utenfor det opprinnelige bruddområdet et slikt skred kan nå.
Lokal stabilitet gjelder én skråning, én byggegrop eller én fylling, og vurderes i de fleste geotekniske prosjekter. Områdestabilitet gjelder spørsmålet om tiltaket – eller terrenget rundt det – kan utløse eller rammes av et områdeskred. Et tiltak kan ha fullgod lokal stabilitet og likevel ligge i et område uten tilfredsstillende områdestabilitet.
Når må områdestabilitet vurderes?
Kravet følger av TEK17 § 7-3: byggverk skal plasseres og utformes slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skred. For kvikkleire er NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred den anerkjente metoden for å dokumentere at kravet er oppfylt.
Vurderingen er aktuell når tiltaket ligger under marin grense og i terreng der områdeskred kan utløses eller nå fram. Veilederen bruker to terrengkriterier for å avgrense slike aktsomhetsområder: skråninger med total høyde over 5 meter i løsmasser, eller jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 med høydeforskjell over 5 meter. Mulig løsneområde regnes inntil 20 ganger skråningshøyden bakover fra skråningsfoten, og utløpsområdet inntil tre ganger løsneområdets lengde. Ligger tiltaket utenfor dette, over marin grense eller på berg, kan områdeskredfare normalt utelukkes uten videre utredning.
Ligger tiltaket i en registrert kvikkleiresone – en faresone i NVEs temakart for kvikkleire – går utredningen direkte videre etter prosedyren i veilederen. Men kartlagte soner dekker bare en del av landet. At tomta ikke ligger i en sone, betyr ikke at kravet faller bort.
Tiltakskategori K0–K4 avgjør omfanget
Hvor omfattende vurderingen må være, styres av tiltakskategorien, som veilederen fastsetter ut fra tiltakets størrelse, personopphold, tilflytting og samfunnsfunksjon. K0–K2 omfatter små tiltak uten tilflytting og rene terrengendringer; K3 og K4 omfatter boliger, større byggverk og viktige samfunnsfunksjoner.
Tiltakskategorien bestemmer hvor langt i prosedyren saken må, hvilke krav til sikkerhet som gjelder, og om utredningen må kvalitetssikres av uavhengig foretak. Kan områdeskredfare utelukkes i de tre første trinnene, avsluttes vurderingen der uansett kategori.
Slik gjennomføres en områdestabilitetsvurdering
Veilederen beskriver utredningen i elleve trinn. De tre første avklarer om det i det hele tatt er grunn til aktsomhet; de åtte neste utreder faresonen.
- Undersøk om tiltaket ligger i en registrert faresone.
- Avgrens områder med mulig marin leire.
- Avgrens områder med terreng utsatt for områdeskred (terrengkriteriene over).
- Bestem tiltakskategori.
- Gå gjennom eksisterende grunnlag – kart, tidligere grunnundersøkelser, skredhistorikk – og identifiser kritiske skråninger.
- Befaring.
- Gjennomfør grunnundersøkelser – sonderinger og prøvetaking for å påvise eller avkrefte sprøbruddmateriale.
- Vurder skredmekanismer og avgrens løsne- og utløpsområde.
- Klassifiser faresonen etter faregrad, konsekvens og risiko.
- Dokumenter tilfredsstillende sikkerhet – med stabilitetsberegninger og eventuelle sikringstiltak.
- Meld inn nye faresoner og grunnundersøkelser til NVE og NADAG.
I praksis stopper mange saker ved trinn 3 eller 7: enten fordi terrenget ikke kan gi områdeskred, eller fordi grunnundersøkelsene viser at det ikke finnes sprøbruddmateriale i kritiske snitt. Det er en fullverdig konklusjon og skal dokumenteres på samme måte.
Hva er tilfredsstillende sikkerhet?
Når sprøbruddmateriale er påvist, dokumenteres sikkerheten med stabilitetsberegninger i kritiske snitt. Hovedregelen er en beregnet sikkerhetsfaktor på minst 1,4. Der dagens sikkerhet er lavere, stiller veilederen krav som avhenger av tiltakskategori og faregrad: tiltaket skal ikke forverre stabiliteten, eller det skal forbedre den – for K4 i soner med middels og høy faregrad vesentlig. Kravene og hvordan de dokumenteres er beskrevet under stabilitetsberegning. Det er disse kravene som i praksis utløser stabiliserende tiltak som motfylling, terrengavlasting, erosjonssikring eller grunnforsterkning.
Et gjennomgående prinsipp er at tiltaket ikke skal forverre stabiliteten for omgivelsene. Graving ved skråningsfot og fylling på skråningstopp er typiske inngrep som kan utløse skred langt utenfor egen tomt.
Uavhengig kvalitetssikring
For tiltak i K3 og K4 skal utredningen kvalitetssikres av et uavhengig foretak, også ved lav faregrad. Kvalitetssikringen går gjennom grunnlag, grunnundersøkelser, beregninger og konklusjon, og er et eget krav i tillegg til uavhengig kontroll etter plan- og bygningsloven. Les mer om kontroll av områdestabilitet i K3 og K4.
Hvem kan utføre vurderingen?
Veilederen stiller krav til fagansvarlig: formell kompetanse i geoteknikk og dokumentert erfaring med utredning etter veilederen. I byggesak er dette normalt et foretak med ansvarsrett for geoteknisk prosjektering i riktig tiltaksklasse. Kommunen kan kreve dokumentasjonen både i plansak og i byggesak, og vil som regel be om en samlet kvikkleirerapport der vurderingen av områdestabilitet, grunnundersøkelsene og eventuell kvalitetssikring inngår.
Geotekniker AS utreder områdestabilitet i alle tiltakskategorier, fra avklaring av aktsomhet for et tilbygg til full soneutredning med uavhengig kvalitetssikring. Vi har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 for geoteknisk prosjektering og uavhengig kontroll.
Ofte stilte spørsmål om områdestabilitet
Hva er områdestabilitet?
Sikkerheten mot områdeskred i kvikkleire og annet sprøbruddmateriale. Begrepet gjelder et helt område, fordi et skred i slike masser kan forplante seg langt utenfor det området der det starter.
Hva er forskjellen på lokal stabilitet og områdestabilitet?
Lokal stabilitet gjelder én skråning eller én byggegrop. Områdestabilitet gjelder om tiltaket kan utløse eller rammes av et områdeskred. Begge må være tilfredsstillende, og den ene erstatter ikke den andre.
Må jeg vurdere områdestabilitet for et tilbygg eller en garasje?
Ja, dersom tomta ligger under marin grense og innenfor terreng der områdeskred kan oppstå. Små tiltak havner normalt i K0–K1, og vurderingen kan ofte avsluttes tidlig når aktsomhet utelukkes ut fra terreng og grunnforhold.
Kan områdestabilitet vurderes uten grunnundersøkelser?
Ja, når områdeskredfare kan utelukkes ut fra marin grense, berg i dagen eller terrengkriteriene. Når det ikke kan utelukkes, kreves grunnundersøkelser med prøvetaking for sikker påvisning av sprøbruddmateriale.
Hvem krever uavhengig kvalitetssikring?
NVEs veileder krever det for alle tiltak i K3 og K4. Det er kommunen som påser at kravet er oppfylt i byggesaken.
Hvilken veileder gjelder?
NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Den erstatter 7/2014 og er den metoden kommunene og DiBK viser til for dokumentasjon etter TEK17 § 7-3.
Kilder: NVE veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred · DiBK – Temaveiledning utbygging i fareområder, kap. 6 Kvikkleire
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.