Løsneområde og utløpsområde – hva betyr det ved skred?

For å dokumentere sikker byggegrunn må både mulige løsneområder og utløpsområder vurderes – også når de ligger utenfor selve tomten.

Mellom områdene ligger skredbanen eller skredløpet. Skredet kan ta opp nye masser underveis, men mengden og egenskapene til massene fra løsneområdet har normalt stor betydning for hvor langt og bredt skredet kan gå.

En vurdering av sikker byggegrunn kan derfor ikke avgrenses til terrenget innenfor eiendomsgrensen.

Både løsneområde og utløpsområde må vurderes

Plan- og bygningsloven § 28-1 krever tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold. TEK17 § 7-3 stiller nærmere krav til sikkerhet mot skred, inkludert sekundærvirkninger av skred.

For å kunne konkludere med sikker byggegrunn må det avklares om tiltaket:

• ligger i et mulig løsneområde
• ligger i et mulig skredløp
• ligger i et mulig utløpsområde
• kan påvirke stabiliteten i et løsneområde
• kan endre vannveier, skredbane eller utløpsforhold

Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at tomten er flat, eller at et skred ikke kan starte akkurat der. Skredet kan starte i en skråning, ravine eller kvikkleiresone utenfor eiendommen og ramme tiltaket gjennom utløpsområdet.

Tilsvarende kan graving, fylling, drenering eller andre terrenginngrep påvirke et mulig løsneområde og utløse en ustabilitet.

Kravene til skredsikkerhet er nærmere forklart i TEK17, naturfare og grunnforhold og artikkelen om sikkerhetsklasse for skred.

Hva er et løsneområde?

Et løsneområde er arealet der jord, stein, snø eller andre masser kan miste stabiliteten og settes i bevegelse.

Løsneområdet er ikke nødvendigvis begrenset til stedet der det første bruddet oppstår. Et mindre initialskred kan utvikle seg bakover eller sideveis og trekke inn et større område.

Størrelsen og formen på løsneområdet styres særlig av:

• terrengbratthet og skråningshøyde
• intern styrke i løsmassene
• lagdeling og svake jordlag
• poretrykk og grunnvann
• erosjon
• belastning fra fyllinger eller byggverk
• avlastning ved graving
• andre ytre påvirkninger som kan utløse ustabilitet

Terrengbratthet er ofte en viktig forutsetning, men er ikke alene avgjørende. En slakere skråning kan også være ustabil dersom massene har lav styrke eller sprøbruddegenskaper.

Hva er et utløpsområde?

Utløpsområdet er arealet skredmassene kan nå, spre seg over og avsettes i.

Utløpsområdet ligger ofte i slakere terreng enn løsneområdet. En flat tomt kan derfor ligge i et mulig utløpsområde selv om terrenget på selve tomten ikke er bratt nok til at et skred kan starte der.

Skredmassene kan underveis:

• skli eller strømme
• kanaliseres i raviner og bekkeløp
• bre seg sideveis
• erodere underlaget
• ta opp nye masser
• miste hastighet og avsettes

Utløpsområdet må vurderes ut fra hele skredprosessen, ikke bare terrenghelningen ved det planlagte bygget.

Utløpsområdet avhenger av løsneområdet

Utløpsområdet og utløpsmassene er direkte avhengige av løsneområdet og løsnemassene.

Et skred kan erodere og ta opp nytt materiale underveis. Massene i skredbanen vil likevel ofte være dominert av massene som kommer fra løsneområdet.

Et større løsneområde gir ofte:

• større mulig skredvolum
• mer masse i bevegelse
• større evne til å erodere og ta opp nye masser
• potensial for et lengre eller bredere utløpsområde

Et stort løsneområde gir likevel ikke automatisk et langt utløp. Skredmassenes egenskaper og terrenget de beveger seg gjennom, er også avgjørende.

Hva styrer utløpsområdet?

Utløpsområdet styres i hovedsak av:

• løsneområdets størrelse
• mengden løsnemasser
• terrengbratthet og høydeforskjell
• terrengruhet
• kanalisering i raviner, søkk og bekkeløp
• tilgang på vann
• skredmassenes omrørte egenskaper
• erosjon og opptak av nye masser
• terrengrygger og andre hindringer

Vann og kanalisering kan øke rekkevidden betydelig. Ruhet, motbakker og spredning i åpent terreng kan bremse massene.

Utløpsområdet blir dermed resultatet av samspillet mellom løsnemassene, egenskapene massene får under skredet og terrenget de beveger seg gjennom.

Omrørte egenskaper kan være avgjørende

Skredmassenes egenskaper etter omrøring kan være avgjørende for hvor langt skredet går.

Kvikkleire kan ha forholdsvis høy styrke når den ligger uforstyrret i grunnen. Ved omrøring kan strukturen bryte sammen og styrken reduseres kraftig. Massene kan da få en nærmest flytende konsistens og bevege seg langt ut i relativt slakt terreng.

Vanlig leire som beholder vesentlig omrørt styrke, vil under de samme terrengforholdene ha langt lavere mobilitet og kan i praksis bli liggende nær løsneområdet.

Forenklet:

• omrørt kvikkleire kan bli svært flytende og strømme langt
• vanlig leire beholder mer styrke og stopper normalt tidligere
• tilgang på vann kan øke massenes mobilitet og rekkevidde

Dette forklarer hvorfor skred med tilsynelatende lik terrenggeometri kan få svært forskjellige utløpsområder.

Eksempel: En skråning med høyde H

Ved overordnet avgrensning av mulige kvikkleireskred brukes det i enkelte situasjoner konservative geometriske kriterier.

For retrogressive skred angir NVE veileder 1/2019 at det maksimale løsneområdet kan avgrenses med en lengde på:

L = 15H

der H er skråningshøyden.

For en skråning med høyde:

H = 10 meter

kan et mulig maksimalt løsneområde bli:

15 × 10 meter = 150 meter

For retrogressive skred med utløp i ravinert terreng beskriver NIFS-rapport 14/2016 et mulig maksimalt utløpsområde på opptil tre ganger løsneområdets lengde.

Det gir i dette eksemplet:

3 × 150 meter = 450 meter

En skråning på ti meter kan dermed i en konservativ, teoretisk avgrensning få et mulig utløpsområde som strekker seg flere hundre meter fra området der skredet starter.

Dette betyr ikke at alle skred fra en ti meter høy skråning går 450 meter. Faktisk utbredelse avhenger blant annet av:

• utbredelsen av sprøbruddmateriale
• skredmekanismen
• terrengformen
• om utløpet er ravinert eller åpent
• tilgang på vann
• skredmassenes omrørte styrke og mobilitet

15H og tre ganger løsneområdets lengde er konservative avgrensningskriterier, ikke en generell fasit for alle skråninger.

Les mer om den geotekniske vurderingen i områdestabilitet – kvikkleire, byggesak og TEK17.

Løsneområde, skredløp og utløpsområde

Et skredområde kan forenklet deles i tre deler:

Løsneområdet

Her starter skredet, og massene settes i bevegelse.

Skredløpet eller skredbanen

Her beveger skredmassene seg gjennom terrenget. Skredløpet kan følge en skråning, ravine, renne, bekkedal eller annen naturlig forsenkning.

Skredet kan erodere underlaget og ta opp nye masser i denne delen.

Utløpsområdet

Her mister skredmassene gradvis hastighet, sprer seg og avsettes.

Grensene mellom de tre områdene er ikke alltid skarpe. Skredet kan endre retning, dele seg i flere løp eller spre seg sideveis når terrenget blir slakere.

Hele skredområdet må vurderes

Skredprosesser følger terreng og grunnforhold, ikke eiendomsgrenser.

For å dokumentere sikker byggegrunn kan det være nødvendig å vurdere:

• skråninger på naboeiendommer
• terreng ovenfor tiltaket
• raviner utenfor planområdet
• erosjon langs bekker og elver
• kvikkleire utenfor selve tomten
• utløpsområder langt fra løsneområdet

Et tiltak kan også påvirke stabiliteten utenfor tomtegrensen. Graving, fylling eller endret vannføring kan utløse eller forverre en ustabilitet i et større område.

Det avgjørende er derfor ikke bare om det finnes ustabile masser under selve bygget, men om tiltaket kan ligge i eller påvirke et sammenhengende skredområde.

Hva viser et aktsomhetskart?

Et aktsomhetskart viser områder der skredfare kan være mulig og bør undersøkes nærmere.

Kartet kan vise:

• potensielle løsneområder
• modellerte skredløp
• potensielle utløpsområder
• et samlet aktsomhetsområde

Kartgrensene er ikke nødvendigvis nøyaktige faresonegrenser. Lokale terrengformer, grunnforhold, vannveier og utførte sikringstiltak kan være utilstrekkelig fanget opp.

Et karttreff betyr derfor ikke automatisk at tomten er utrygg. Det betyr at sikkerheten ikke er tilstrekkelig avklart.

Les mer om forskjellen mellom karttreff og reell fare i aktsomhetskart for flom, skred og kvikkleire.

Løsneområde og utløpsområde i byggesak

Dokumentasjonen i byggesaken bør avklare:

• hvor et skred kan starte
• hvor stort løsneområdet kan bli
• hvilken skredmekanisme som er relevant
• hvilken vei massene kan bevege seg
• hvor langt og bredt skredet kan nå
• om tiltaket kan bli truffet
• om tiltaket kan påvirke stabiliteten
• om det er behov for grunnundersøkelser eller sikringstiltak

Et eksisterende hus uten registrerte skader dokumenterer ikke nødvendigvis at et nytt tiltak har tilstrekkelig sikkerhet.

Et tilbygg, en garasje, en fradeling eller en ny plassering på tomten må vurderes etter dagens krav og sine konkrete forutsetninger.

Når skredfare kan være relevant, kan det være behov for en skredfarevurdering og skredrapport.

Hvordan avgrenses områdene?

Løsneområdet avgrenses blant annet ut fra:

• terrenghelning og skråningshøyde
• massenes styrke og lagdeling
• poretrykk og grunnvann
• erosjon og ytre påvirkning
• sannsynlig skredmekanisme
• muligheten for bakovergripende utvikling

Utløpsområdet vurderes blant annet ut fra:

• mulig skredvolum
• skredmassenes omrørte egenskaper
• høydeforskjell og terrenghelning
• ruhet og kanalisering
• tilgang på vann
• muligheten for erosjon og opptak av nye masser

Modellerte grenser må vurderes sammen med kartgrunnlag, feltobservasjoner, grunnundersøkelser og faglig skjønn.

Betyr utløpsområde at skredet garantert når frem?

Nei.

Et modellert eller mulig utløpsområde viser et areal som kan bli berørt under bestemte forutsetninger. Det betyr ikke at ethvert skred vil nå hele området.

Hvor langt et skred faktisk går, avhenger av løsneområdets størrelse, skredmekanismen, terrenget, vannforholdene og massenes mobilitet.

Et aktsomhetsområde viser hvor skredfare kan være relevant. En faresone eller faglig utredning gir en mer detaljert vurdering av faktisk fare og nødvendig sikkerhetsnivå.

Faglig vurdering av løsneområde og utløpsområde

En faglig vurdering bør ikke bare gjenta at eiendommen ligger innenfor et kartlag.

Vurderingen bør forklare:

• hvor skredet kan starte
• hva som kan utløse det
• hvor stort løsneområdet kan bli
• hvilke masser som kan settes i bevegelse
• hvordan massene kan oppføre seg etter omrøring
• hvilken vei skredet kan gå
• hvilket område som kan bli rammet
• om tiltaket påvirker stabiliteten
• hvilke usikkerheter som finnes

Geotekniker AS vurderer blant annet terreng, skråninger, raviner, vannveier, løsmasser, kvikkleire og tiltakets plassering.

En faglig vurdering kan avklare om eiendommen inngår i et relevant løsne- eller utløpsområde, eller om et kartlagt aktsomhetsområde kan avgrenses.

Les også om rasfare på tomt og dokumentasjon i byggesak.

Ofte stilte spørsmål

Hva er et løsneområde?

Et løsneområde er arealet der et skred kan starte og massene settes i bevegelse.

Hva er et utløpsområde?

Et utløpsområde er arealet skredmassene kan nå, spre seg over og avsettes i.

Må både løsneområdet og utløpsområdet vurderes?

Ja. Det må vurderes både om tiltaket ligger i eller påvirker et mulig løsneområde, og om det kan bli rammet av masser i et mulig utløpsområde.

Kan en flat tomt ligge i et utløpsområde?

Ja. Skredet kan starte i en skråning utenfor tomten og bevege seg langt ut i slakere terreng.

Hva avgjør hvor langt skredet går?

Utløpet styres blant annet av løsneområdets størrelse, skredvolum, terrengbratthet, ruhet, kanalisering, vann og skredmassenes omrørte egenskaper.

Hvorfor kan kvikkleire bevege seg så langt?

Kvikkleire kan miste nesten all styrke ved omrøring og få en svært flytende konsistens. Vanlig leire beholder normalt mer omrørt styrke og stopper tidligere.

Kan en ti meter høy skråning gi et utløp på 450 meter?

For enkelte retrogressive kvikkleireskred kan konservative kriterier gi et mulig løsneområde på inntil 15H og et maksimalt utløp på inntil tre ganger løsneområdets lengde. Ved H = 10 meter blir dette henholdsvis 150 og 450 meter. Dette er ikke en generell fasit for alle skråninger.

Viser aktsomhetskartet nøyaktige grenser?

Nei. Aktsomhetskartet viser hvor skredfare kan være relevant. Lokale forhold må vurderes nærmere før sikkerheten kan dokumenteres.

Faglige referanser

• DiBK – TEK17 § 7-3 om sikkerhet mot skred
• NVE veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred
• NVE/NIFS – Metode for vurdering av løsne- og utløpsområder for områdeskred
• Lovdata – plan- og bygningsloven § 28-1