Stormflo – definisjon, årsaker, kart og krav i TEK17

Stormflo er unormalt høy vannstand langs kysten som særlig oppstår når lavt lufttrykk og kraftig vind løfter og presser sjøen inn mot land

De høyeste vannstandene oppstår gjerne når værbidraget virker sammen med høyt astronomisk tidevann.

Stormflo kan føre til oversvømmelse av kaier, veier, kjellere, havneområder og annen lavtliggende bebyggelse langs sjøen. På engelsk kalles stormflo storm surge.

I faglige veiledere brukes også begrepet høy vannstand. DSB bruker dette som et overordnet begrep, mens TEK17 § 7-2 fortsatt omtaler flom og stormflo.

For nye byggverk og tiltak omfattes stormflo av kravene til sikkerhet mot flom.

Hva er stormflo?

Vannstanden langs kysten bestemmes av flere bidrag:

  • astronomisk tidevann
  • påvirkning fra lufttrykk og vind
  • bølger og bølgeoppskylling
  • langsiktig endring i middelvannstanden

Stormflo oppstår når været gjør at den samlede vannstanden blir betydelig høyere enn tidevannet alene skulle tilsi.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å se på en tidevannstabell. Lavtrykk og vind kan løfte vannstanden ytterligere, og framtidig havnivåstigning kan heve nivået som stormfloen kommer på toppen av.

Hvordan oppstår stormflo?

Stormflo skyldes først og fremst lavt lufttrykk og vind som virker samtidig.

Lavt lufttrykk reduserer trykket på havoverflaten. Når atmosfæren presser mindre på sjøen, kan vannstanden stige.

Pålandsvind skyver vannmasser inn mot kysten. Vannet kan stuves opp i bukter, havner, sund og fjorder der det ikke slipper raskt unna.

Hvor høy vannstanden blir, påvirkes blant annet av:

  • vindretning og vindstyrke
  • hvor lenge vinden virker
  • lavtrykkets bane og dybde
  • formen på kysten og fjorden
  • vanndybde og bunntopografi
  • tidspunktet i tidevannssyklusen

De høyeste nivåene oppstår gjerne når kraftig vind og lavtrykk sammenfaller med høyt tidevann.

Stormflo og springflo – hva er forskjellen?

Stormflo og springflo beskriver to forskjellige årsaker til høy vannstand.

Springflo er ekstra store tidevannsforskjeller som oppstår rundt ny- og fullmåne, når solen og månen trekker vannmassene i samme retning. Springflo er astronomisk, opptrer regelmessig og kan beregnes lang tid i forveien.

Stormflo skyldes været, særlig vind og lavt lufttrykk.

Springflo kan derfor forekomme uten uvær. De høyeste vannstandene kan oppstå når et stort værbidrag sammenfaller med en springperiode.

Stormflo og havnivåstigning

Havnivåstigning endrer utgangspunktet som stormfloen kommer på toppen av.

Når middelvannstanden stiger, vil en stormflo med samme værbidrag nå høyere inn på land enn tidligere. Vannstander som i dag er sjeldne, kan dermed forekomme oftere og berøre større arealer i framtiden.

Samtidig pågår landheving etter siste istid. Den lokale havnivåendringen varierer derfor langs norskekysten.

Det nye nasjonale kunnskapsgrunnlaget bygger på rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway fra 2024. DSBs oppdaterte veileder bruker SSP3-7.0 og 83-prosentilen som føre-var-grunnlag for framtidig havnivåstigning.

Ved planlegging av sjønære byggverk er det derfor normalt ikke tilstrekkelig å se på dagens stormflonivå alene.

DSBs anbefaling er:

  • For F1 brukes 20-årsnivået uten klimapåslag for havnivåstigning.
  • For F2 brukes 200-årsnivået med anbefalt klimapåslag fram mot 2100.
  • For F3 brukes 1000-årsnivået med anbefalt klimapåslag fram mot 2100.
  • For byggverk etter TEK17 § 7-2 første ledd brukes «øvre estimat vannstand» med anbefalt klimapåslag.

Gjeldende nivåer skal hentes fra Kartverkets oppdaterte data for det aktuelle stedet.

Stormflonivåer og stormflokart

Stormflonivåer angis gjennom vannstander med bestemte gjentaksintervaller, blant annet:

  • 20-årsnivå
  • 200-årsnivå
  • 1000-årsnivå

Et gjentaksintervall beskriver årlig sannsynlighet. En 200-årshendelse har en årlig sannsynlighet på 1/200, altså 0,5 prosent.

Det betyr ikke at det nødvendigvis går 200 år mellom to hendelser. En 200-årshendelse kan forekomme flere ganger i løpet av kort tid.

Sammenhengen mellom sannsynlighet og gjentaksintervall er nærmere forklart i artikkelen om 20-, 50-, 100-, 200- og 1000-årsflom.

Kartverkets tjeneste Se havnivå viser blant annet:

  • observert og varslet vannstand
  • astronomisk tidevann
  • landheving
  • framtidig havnivå
  • 20-, 200- og 1000-årsnivå
  • øvre estimat vannstand
  • arealer som kan bli oversvømt

Nivåene kan sammenholdes med terrenghøyder, gulvhøyder og planlagt plassering av byggverk.

For flom i elver og bekker brukes blant annet NVEs kartgrunnlag, som er nærmere forklart på siden om flomkart og aktsomhetskart. For stormflo er Kartverkets datasett «Stormflo og havnivå» det sentrale utgangspunktet.

Stormflokartet er ikke alltid tilstrekkelig

Et stormflokart eller oversvømmelseskart gir et godt første grunnlag, men avgjør ikke alene om en konkret tomt er sikker.

Kartet kan blant annet påvirkes av:

  • terrengmodellens oppløsning
  • unøyaktige eller utdaterte terrenghøyder
  • flatt terreng langs sjøen
  • fyllinger og murer som ikke er registrert
  • kulverter, grøfter og lavpunkter
  • lokale vannveier
  • manglende vurdering av bølger og bølgeoppskylling

Kartverket og DSB påpeker at kartgrunnlaget kan være for grovt til å vurdere enkeltbygg, mindre veier eller detaljer på en tomt.

Dersom kartet ikke stemmer med de faktiske terrengforholdene, kan det være nødvendig med en detaljert analyse basert på oppdatert terrengmodell og innmålte høyder.

Hvor kan stormflo ramme i Norge?

Hele norskekysten kan bli utsatt for stormflo. Konsekvensene avhenger av lokale forhold som kystform, tidevann, vindretning, bølger og terrenghøyde.

Særlig utsatte områder er:

  • havner og kaianlegg
  • naust- og bryggemiljøer
  • lavtliggende boliger og næringsbygg
  • kjellere og parkeringsanlegg
  • strandnære veier
  • teknisk infrastruktur
  • områder der elv eller bekk møter sjø

Stormflo i Oslo og Oslofjorden

Oslofjorden er lang og relativt trang. Ved kraftig vind fra sør kan vann presses innover fjorden og gi høy vannstand i de indre områdene.

Tidevannsforskjellene er mindre enn langs deler av Vestlandet og Nord-Norge. Værbidraget kan derfor utgjøre en stor del av den samlede vannstanden.

Lavtliggende havneområder, kjellere, veier og tekniske anlegg rundt indre Oslofjord kan være utsatt.

Stormflo i Bergen og på Vestlandet

Vestlandskysten ligger eksponert mot storhavet og rammes regelmessig av kraftige lavtrykk.

I Bergen og andre kystbyer kan stormflo virke sammen med større tidevannsforskjeller og kraftige bølger. Sjønære sentrumsområder, brygger, veier og havneanlegg kan da bli utsatt for både oversvømmelse og bølgekrefter.

Ekstremværet Dagmar i desember 2011 viste hvordan høy vannstand og bølger kan føre til omfattende skader på veier, moloer, kabler og annen infrastruktur.

Stormflo i TEK17 § 7-2

TEK17 § 7-2 stiller krav til sikkerhet mot både flom og stormflo.

Byggverk deles inn i tre sikkerhetsklasser:

  • F1 – liten konsekvens: årlig sannsynlighet 1/20
  • F2 – middels konsekvens: årlig sannsynlighet 1/200
  • F3 – stor konsekvens: årlig sannsynlighet 1/1000

De fleste boliger plasseres normalt i sikkerhetsklasse F2. Garasjer, naust og byggverk med lite personopphold kan ofte tilhøre F1, mens byggverk der oversvømmelse kan få store konsekvenser, kan tilhøre F3.

Riktig klasse må alltid vurderes ut fra tiltakets funksjon og konsekvensene av en oversvømmelse.

Les mer om klassene i artiklene om TEK17 og flom og sikkerhet mot flom.

Bølger kommer i tillegg til stormflonivået

Stormflonivået beskriver vannstanden, men ikke nødvendigvis den samlede belastningen på bygget.

På eksponerte tomter må det også vurderes:

  • lokale bølgehøyder
  • bølgeoppskylling
  • bølgeslag mot bygg og konstruksjoner
  • erosjon og utvasking
  • vann som presses inn gjennom åpninger og lavpunkter

Ved høy vannstand kan bølger nå lenger inn på land og høyere opp på konstruksjoner. Bølgepåvirkningen kan derfor føre til at nødvendig byggehøyde blir større enn stormflonivået alene tilsier.

Stormflo og elveflom kan virke sammen

Der en elv eller bekk munner ut i sjøen, kan høy sjøvannstand hindre vannet i å renne fritt ut.

Dette kan føre til oppstuving og oversvømmelse lenger opp i vassdraget.

Den dimensjonerende situasjonen kan være:

  • elveflom alene
  • stormflo alene
  • bølgepåvirkning
  • en kombinasjon av flere forhold

I slike områder er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig å kontrollere tomten mot ett stormflonivå fra Kartverket.

Øvre estimat vannstand og stormflosikkert nivå

Tidligere ble begrepet stormflosikkert nivå brukt for byggverk omfattet av TEK17 § 7-2 første ledd.

Den gamle metoden tok utgangspunkt i 1000-årsnivået med én meter sikkerhetsmargin. DSB anbefaler nå at denne forenklede metoden erstattes av øvre estimat vannstand.

Øvre estimat vannstand kombinerer:

  • høyeste astronomiske tidevann
  • et værbidrag med 1000-års gjentaksintervall
  • anbefalt klimapåslag for framtidig havnivåstigning

Nivået er særlig relevant for byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering.

Slike byggverk skal som hovedregel plasseres utenfor området som kan rammes ved øvre estimat vannstand, eller sikres slik at beredskapen ikke svekkes.

Slik fastsettes kravnivået for stormflo

Kravnivået fastsettes ikke gjennom én nasjonal kote. Det må bestemmes for det aktuelle stedet og tiltaket.

Vurderingen omfatter normalt:

  1. riktig sikkerhetsklasse
  2. stormflonivå for aktuelt gjentaksintervall
  3. anbefalt klimapåslag
  4. riktig høydesystem
  5. terreng- og gulvhøyder
  6. bølger og bølgeoppskylling
  7. lokale vannveier og lavpunkter
  8. mulig samvirke med elv, bekk eller overvann
  9. behov for kotehøyde eller sikringstiltak

Gjeldende vannstandsnivåer og klimapåslag må hentes fra Kartverkets oppdaterte data.

Eldre kommunetabeller og generelle regneeksempler bør ikke brukes direkte som dimensjoneringsgrunnlag.

Stormflo i byggesak – når kreves dokumentasjon?

Kommunen kan kreve dokumentasjon av sikkerhet mot stormflo når tomten eller tiltaket kan være utsatt for høy vannstand fra sjøen.

Dette er særlig aktuelt når:

  • tomten ligger ved sjø, fjord, havn eller strand
  • deler av eiendommen ligger lavere enn aktuelle stormflonivåer
  • det planlegges kjeller eller underetasje
  • bygget ligger nær en elvemunning
  • det planlegges bolig eller rom for varig opphold
  • reguleringsplanen angir kotehøyde eller hensynssone
  • kommunen har registrert området som utsatt for havnivåstigning
  • stormflokartet viser mulig oversvømmelse
  • tiltaket er et hus, en hytte eller et tilbygg i flomutsatt område

Dokumentasjonen må vise at tiltaket oppfyller kravene i TEK17 § 7-2.

Det er ikke tilstrekkelig å vise til at eiendommen ikke tidligere har vært oversvømt. En sjelden hendelse kan fortsatt være dimensjonerende etter forskriften.

En faglig vurdering sammenholder normalt Kartverkets vannstandsnivåer med:

  • sikkerhetsklasse
  • terreng- og gulvhøyder
  • klimapåslag
  • bølgepåvirkning
  • lokale vannveier
  • eventuelle sikringstiltak

Resultatet kan dokumenteres i en flomfarevurdering eller flomrapport som følger byggesøknaden.

Mindre tiltak på eksisterende bygg

Enkelte mindre tiltak på eksisterende bygg kan omfattes av sikkerhetsklasse F1 selv om det eksisterende bygget ligger i F2 eller F3.

Dette kan blant annet gjelde:

  • ett tilbygg eller påbygg på inntil 50 m² BRA i byggverkets levetid
  • bruksendring eller ombygging av inntil 50 m² BRA

Forutsetningen er blant annet at tiltaket ikke reduserer personsikkerheten eller etablerer en ny bruksenhet.

Underbygg som kjeller eller underetasje omfattes ikke av regelen for tilbygg og påbygg.

Sikkerhetsklassen bør derfor avklares før søknaden sendes.

Ansvar for dokumentasjonen

Tiltakshaver eller utbygger skal sørge for at tilstrekkelig sikkerhet dokumenteres.

Kommunen vurderer om dokumentasjonen er tilstrekkelig, og kan avslå søknaden eller stille vilkår dersom kravene til sikker byggegrunn ikke er oppfylt.

Kravet følger hele plansystemet:

  • I kommuneplanen skal mulig naturfare identifiseres.
  • I ROS-analysen skal risiko og sårbarhet vurderes.
  • I reguleringsplanen skal reell fare avklares på riktig detaljeringsnivå.
  • I byggesaken skal sikkerheten dokumenteres for det konkrete tiltaket.

Tiltak mot stormflo

Det sikreste tiltaket er normalt å plassere bygget utenfor området som kan bli oversvømt.

Der dette ikke er mulig, kan aktuelle tiltak være:

  • heving av byggegrunnen
  • krav til minste gulv- eller byggehøyde
  • terrengforming som leder vannet bort
  • flomvoll, mur eller annen permanent barriere
  • bygging uten kjeller
  • vanntett utførelse under dimensjonerende nivå
  • tilbakeslagsventil på avløp
  • plassering av tekniske installasjoner over kravnivået
  • dimensjonering mot bølger, erosjon og vanntrykk

For kaier, bruer, pumpehus og andre byggverk som må ligge nær sjøen, må konstruksjonen dimensjoneres for å tåle de aktuelle belastningene.

Midlertidige tiltak og beredskap kan redusere skader, men erstatter ikke nødvendigvis kravet til permanent sikkerhet for nye byggverk.

Faglig vurdering av stormflo og havnivå

Geotekniker AS bistår med:

  • flomfarevurdering og flomrapport for sjønære tomter
  • vurdering av stormflonivå og havnivåstigning
  • fastsettelse av sikkerhetsklasse etter TEK17 § 7-2
  • sammenstilling av terrenghøyder og vannstandsnivåer
  • vurdering av bølger, vannveier og lokale terrengforhold
  • fastsettelse av sikker byggehøyde eller kote
  • dokumentasjon til byggesak og reguleringsplan

Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3 og utfører vurderinger av flom, stormflo og naturfare over hele landet.

Kontakt Geotekniker AS dersom kommunen krever dokumentasjon av sikkerhet mot flom eller stormflo.

Ofte stilte spørsmål om stormflo

Hva er stormflo enkelt forklart?

Stormflo er ekstra høy vannstand i sjøen som hovedsakelig skyldes lavt lufttrykk og kraftig vind. Været gjør at vannstanden blir høyere enn tidevannet alene skulle tilsi.

Hva er forskjellen på stormflo og springflo?

Springflo skyldes plasseringen av solen og månen og gir ekstra store tidevannsforskjeller. Stormflo skyldes været. De høyeste vannstandene kan oppstå når et stort værbidrag sammenfaller med en springperiode.

Hva heter stormflo på engelsk?

Stormflo heter storm surge på engelsk.

Hva er en 200-års stormflo?

En 200-års stormflo er et vannstandsnivå med en årlig sannsynlighet på 1/200, altså 0,5 prosent. Det betyr ikke at det må gå 200 år mellom to slike hendelser.

Hvilken sikkerhetsklasse gjelder for bolig?

De fleste boliger plasseres normalt i sikkerhetsklasse F2 og vurderes mot 200-årsnivået med anbefalt klimapåslag.

Brukes klimapåslag for sikkerhetsklasse F1?

DSB anbefaler at F1 vurderes mot 20-årsnivået uten klimapåslag for havnivåstigning. For F2 og F3 anbefales klimapåslag fram mot 2100.

Blir stormflo verre med havnivåstigning?

Stormfloens værbidrag blir ikke nødvendigvis større, men det kommer på toppen av et høyere middelvannsnivå. Den samlede vannstanden kan derfor nå høyere og oversvømme større områder.

Hvor finner jeg stormflonivået for eiendommen?

Kartverkets Se havnivå viser stormflonivåer og framtidig havnivå langs norskekysten. Nivåene må sammenholdes med terrenghøydene og forholdene på den konkrete eiendommen.

Er et stormflokart nok i byggesaken?

Ikke alltid. Kartet kan være for grovt eller bygge på terrengdata som ikke fanger opp lokale murer, fyllinger, lavpunkter og vannveier. Bølgepåvirkning er heller ikke nødvendigvis inkludert.

Gjelder TEK17 også for stormflo?

Ja. TEK17 § 7-2 stiller krav til sikkerhet mot både flom og stormflo.

Hva er øvre estimat vannstand?

Øvre estimat vannstand kombinerer høyeste astronomiske tidevann med et værbidrag som har 1000-års gjentaksintervall. For framtidige forhold legges anbefalt klimapåslag til.

Hvem skal dokumentere sikkerheten?

Tiltakshaver eller utbygger skal sørge for at tilstrekkelig sikkerhet dokumenteres. Kommunen vurderer dokumentasjonen som del av plan- eller byggesaken.

Faglige referanser