Kvikkleireskred er skred som kan oppstå i områder med kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Skredet kan forplante seg bakover i terrenget og berøre et større område enn punktet der bruddet starter.
Kvikkleire kan ligge stabilt i grunnen i lang tid. Faren oppstår først når grunnforhold, terreng, vann, erosjon, graving, fylling eller belastning gjør at stabiliteten i grunnen blir for lav.
For forklaring av selve jordarten, se hva er kvikkleire. Ved byggesak kan det være behov for kvikkleirerapport, vurdering av områdestabilitet eller annen geoteknisk vurdering.
Hva er kvikkleireskred?
Et kvikkleireskred er et skred i leire der grunnen mister styrke og kan oppføre seg mer flytende. Når leirstrukturen brytes ned, kan styrken falle raskt.
Kvikkleire er materialet. Kvikkleireskred er hendelsen. I faglig sammenheng brukes også begreper som områdeskred, leirskred og skred i sprøbruddmateriale.
Hvordan oppstår kvikkleireskred?
Kvikkleireskred oppstår når kvikkleire eller sprøbruddmateriale kombineres med forhold som gir for lav stabilitet. Vanlige medvirkende forhold er skråning, ravine, bekk, elv, erosjon, graving, fylling, endret grunnvann eller økt poretrykk.
Når stabiliteten blir for lav, kan massene begynne å gli ut. I kvikkleire kan bruddet utvikle seg videre bakover i terrenget. Derfor vurderes kvikkleireskred ofte som et områdestabilitetsproblem.
Hva utløser kvikkleireskred?
Kvikkleireskred kan utløses av naturlige prosesser, menneskelige inngrep eller en kombinasjon av flere forhold. Hovedårsaken er at stabiliteten i grunnen blir for lav.
Typiske utløsende forhold er:
- graving i foten av en skråning
- fylling på toppen av en skråning
- erosjon fra bekk eller elv
- nedbør, snøsmelting eller økt vannføring
- rørbrudd, lekkasjer eller ukontrollert overvann
- terrengendring
- anleggsarbeid, grøfter, vei eller VA-arbeider
Et lite tiltak kan få betydning dersom det skjer i feil del av terrenget. Derfor kan kommunen kreve geoteknisk dokumentasjon før tiltak godkjennes.
Hvor i Norge kan kvikkleireskred skje?
Kvikkleireskred kan skje i områder med marin leire som senere er utvasket og utviklet kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Slike områder ligger normalt under marin grense.
Marin grense betyr ikke at området er farlig, men at grunnforholdene må vurderes nærmere. Risikoen avhenger av terreng, løsmasser, erosjon, tidligere inngrep, vannforhold og planlagt tiltak.
Kvikkleireskred i Norge
Kvikkleireskred i Norge er særlig aktuelt i områder med marine leiravsetninger. Dette gjelder blant annet deler av Østlandet, Romerike, Trøndelag og flere områder i Nord-Norge.
Det avgjørende er likevel ikke kommunen eller fylket alene. Det avgjørende er om den konkrete eiendommen, skråningen eller tiltaket har forhold som kan gi fare for kvikkleireskred.
I norske byggesaker brukes ofte NVE sin kvikkleireveileder som faggrunnlag for vurdering av områdestabilitet, behov for grunnundersøkelser og eventuell geoteknisk prosjektering.
Hvilke områder er mest utsatt for kvikkleireskred?
Områder er mest utsatt når flere risikofaktorer opptrer samtidig. Det kan være marin leire, mulig kvikkleire, bratte skråninger, raviner, bekker, elver, erosjon, fyllinger eller tidligere terrenginngrep.
Planlagte tiltak kan øke behovet for vurdering, særlig ved graving, fylling, planering, masseutskifting, støttemur, VA-grøfter og tiltak nær skråning eller vassdrag.
Hvilke deler av landet er mest utsatt for kvikkleireskred?
Deler av Østlandet, Romerike, Trøndelag og Nord-Norge har mange områder med marin leire og mulig kvikkleire. Felles for mange utsatte områder er at de ligger under marin grense og har raviner, bekkedaler, elver eller skråninger.
Risikoen må likevel vurderes lokalt. Kvikkleireskred er ikke bare et kartspørsmål, men et geoteknisk spørsmål om grunnforhold, terreng og tiltak.
Kvikkleireskred og kart
Kart over kvikkleire og kvikkleiresoner er nyttige som første kontroll, men kart er ikke en ferdig konklusjon. En kartlagt sone viser kjent fare for områdeskred, men kvikkleire kan også finnes utenfor kartlagte soner.
Kart bør vurderes sammen med marin grense, løsmassekart, terrenghelning, raviner, bekker, elver, erosjon, tidligere skredaktivitet og planlagt graving eller fylling.
NGUs løsmassekart kan vise spor etter tidligere leirskred, og gamle skredkanter kan enkelte steder være synlige i kartgrunnlaget. Dette er nyttig informasjon, men må vurderes geoteknisk.
Les mer om kvikkleirekart, skredkart og aktsomhetskart.
Kvikkleireskred aktsomhetskart
Aktsomhetskart og kvikkleirekart kan vise om et område bør vurderes nærmere. Karttreff betyr ikke automatisk byggeforbud, og manglende karttreff betyr ikke at all risiko er borte.
Kart må tolkes sammen med terreng, marin grense, grunnforhold, erosjon, tidligere inngrep og tiltaket som planlegges.
Hvorfor går det ikke kvikkleireskred overalt der det finnes kvikkleire?
Det går ikke kvikkleireskred overalt der det finnes kvikkleire, fordi kvikkleire alene ikke er nok. Stabiliteten må også være for lav.
To tomter kan begge ligge under marin grense, men ha helt ulik risiko. En flat tomt kan være uproblematisk, mens en tomt nær skråning, ravine, bekk eller elv kan kreve geoteknisk vurdering.
Kvikkleire og kvikkleireskred
Kvikkleire og kvikkleireskred er ikke det samme. Kvikkleire er jordarten. Kvikkleireskred er skredhendelsen.
I byggesaker må man derfor skille mellom:
- om det finnes kvikkleire
- om tiltaket påvirker stabiliteten
- om områdestabilitet må vurderes
- om det trengs grunnundersøkelser eller kvikkleirerapport
Kjente kvikkleireskred i Norge
Norge har hatt flere kjente kvikkleireskred og leirskred. Gjerdrum, Sørum, Rissa, Kattmarka, Lyngseidet og Finneidfjord er eksempler på hendelser eller områder som ofte omtales i forbindelse med kvikkleireproblematikk.
Slike hendelser viser at kvikkleireskred kan påvirke boliger, veier, infrastruktur og store arealer. De viser også hvorfor geoteknisk vurdering bør gjøres før løsninger, høyder, graving, fyllinger og støttemurer låses.
Kvikkleireskred Gjerdrum
Gjerdrum-skredet er et av de mest alvorlige kvikkleireskredene i nyere norsk tid. Hendelsen viser hvor store konsekvenser samspillet mellom kvikkleire, terreng, erosjon, vann og inngrep kan få.
For byggesaker er læringen tydelig: vurdering av kvikkleire handler ikke bare om selve tomten. Terreng rundt, raviner, bekkedaler, erosjon, fyllinger, vannveier og mulig skredutbredelse må også vurderes.
Les mer om kvikkleirerapport og geoteknisk prosjektering.
Kvikkleireskred Sørum
Sørum-skredet er et kjent norsk kvikkleireskred. Sørum og Romerike ligger i et område der marin leire, raviner og kvikkleire er viktige geotekniske temaer.
Geotekniker AS har hatt mulighet til å befare området etter Sørum-skredet. Hendelsen viser hvorfor selv avgrensede tiltak må vurderes i lys av grunnforhold, terreng, erosjon og områdestabilitet.
Geotekniker AS har erfaring med prosjektering og vurdering av tiltak i leireområder og kvikkleireområder, med særlig lokal forankring på Romerike.
Kvikkleireskred Trondheim
Trondheim har områder med marin leire, raviner, bekker, elver, skråninger og tidligere terrenginngrep. Derfor kan kvikkleireskred og områdestabilitet være relevant i konkrete byggesaker.
Det betyr ikke at alle tomter i Trondheim har kvikkleire. Det betyr at tomt, terreng, tiltak, kartgrunnlag og marin grense må vurderes samlet.
Les mer om kvikkleire i Trondheim.
Kvikkleireskred, byggesak og områdestabilitet
I byggesaker er kvikkleireskred særlig knyttet til områdestabilitet. Det betyr stabiliteten for et større område, ikke bare grunnen rett under bygget.
Dette kan være relevant ved nybygg, tilbygg, garasje, støttemur, graving, fylling, planering, VA-grøfter, vei og tiltak nær bekk, elv, ravine eller skråning.
Dersom tiltaket ligger under marin grense, nær kvikkleiresone eller i område med mulig kvikkleire, kan kommunen kreve dokumentasjon på at sikkerheten mot områdeskred er ivaretatt.
Hvordan vurderer en geotekniker sikkerheten mot kvikkleireskred?
En geoteknisk vurdering handler ikke bare om kart og terrengbeskrivelse. Geoteknikeren undersøker grunnen, vurderer fastheten til leire og kvikkleire, setter jordparametere og beregner stabiliteten.
Dette gjøres med grunnundersøkelser, prøvetaking, feltdata, laboratorieforsøk og beregninger. I praksis brukes ofte GeoSuite eller tilsvarende verktøy til stabilitetsberegning.
Dette er en viktig forskjell mellom geologi og geoteknikk. En geolog kan ha svært god forståelse av landskap, berggrunn og løsmasser. En geotekniker dokumenterer i tillegg den reelle sikkerheten gjennom beregning av fasthet, poretrykk, belastning og stabilitet.
Ved fare for kvikkleireskred er det beregningene som viser om sikkerheten er tilstrekkelig, og hva som eventuelt må gjøres for at tiltaket skal kunne gjennomføres trygt.
Fare og risiko for kvikkleireskred
Fare for kvikkleireskred betyr at grunnforhold, terreng, vannforhold eller inngrep kan gi mulighet for skred. Risiko handler både om sannsynlighet og konsekvens.
En tomt kan ha lav risiko selv om det finnes kvikkleire i området. En annen tomt kan ha høyere risiko dersom den ligger nær skråning, ravine, bekk, elv, erosjon eller planlagte terrenginngrep.
Kvikkleireras
Kvikkleireras er det samme som kvikkleireskred i dagligtale. Ordet brukes ofte om raske ras i kvikkleire, der leiren mister styrken sin og store mengder masse kan begynne å gli ut.
Et kvikkleireras kan starte lokalt, for eksempel ved erosjon, graving, fylling, vannpåvirkning eller endret belastning. Det alvorlige er at raset kan utvikle seg videre dersom området har lav stabilitet. Derfor vurderes kvikkleireras ikke bare ut fra selve bruddstedet, men også ut fra terreng, skråninger, bekker, erosjon, tidligere skredspor og områdestabilitet.
I områder under marin grense kan mulig kvikkleire være relevant ved bygging, graving, fylling, støttemur eller terrengendring. Ved usikkerhet kan det være behov for grunnundersøkelser, stabilitetsberegning eller kvikkleirerapport.
Når trenger man kvikkleirerapport?
Du kan trenge kvikkleirerapport eller geoteknisk vurdering dersom kommunen ber om dokumentasjon knyttet til kvikkleire, områdestabilitet eller sikker byggegrunn.
Dette er særlig aktuelt når eiendommen ligger under marin grense, i eller nær kvikkleiresone, nær skråning, bekk, ravine eller elv, eller når tiltaket innebærer graving, fylling eller terrengendring.
En kvikkleirerapport kan avklare om det er behov for grunnundersøkelser, stabilitetsberegninger eller videre geoteknisk prosjektering.
Hvordan kan risikoen for kvikkleireskred reduseres?
Risikoen kan reduseres ved å forstå grunnforholdene, unngå ugunstig graving og fylling, sikre erosjonsutsatte områder og prosjektere tiltak slik at stabiliteten ikke forverres.
Aktuelle tiltak kan være avlasting, motfylling, erosjonssikring, drenering, terrengtilpasning, endret plassering, kontrollert anleggsrekkefølge eller grunnforsterkning.
Hva bør du gjøre hvis tomten kan være utsatt?
Dersom eiendommen ligger under marin grense, nær kvikkleiresone, ved skråning eller i et område der kommunen krever geoteknisk dokumentasjon, bør du ikke basere deg på kart alene.
Samle adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonskart, tegninger, beskrivelse av tiltaket, kommunekrav og eventuelle tidligere rapporter.
Geotekniker AS kan vurdere om saken kan avklares med eksisterende grunnlag, eller om det trengs geoteknisk vurdering, kvikkleirerapport, grunnundersøkelser eller vurdering av områdestabilitet.
Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger vurdering av kvikkleireskred, kvikkleire eller geoteknisk dokumentasjon.
FAQ
Hva er kvikkleireskred?
Kvikkleireskred er skred i leire der grunnen mister styrke og kan bli flytende. Skredet kan utvikle seg raskt og påvirke et større område enn punktet der skredet starter.
Hva er definisjonen på kvikkleireskred?
Et kvikkleireskred er en skredhendelse der kvikkleire eller sprøbruddmateriale har betydning for bruddutviklingen.
Hva er forskjellen på kvikkleire og kvikkleireskred?
Kvikkleire er materialet. Kvikkleireskred er skredhendelsen.
Hva er fare for kvikkleireskred?
Fare for kvikkleireskred betyr at grunnforhold, terreng, vann eller inngrep kan gi risiko for at stabiliteten blir for lav.
Hva er risiko for kvikkleireskred?
Risiko handler både om sannsynlighet for skred og konsekvensene dersom skred skjer.
Hvordan oppstår kvikkleireskred?
Kvikkleireskred oppstår når kvikkleire eller sprøbruddmateriale mister stabilitet, ofte på grunn av erosjon, graving, fylling, belastning eller vannpåvirkning.
Hvordan dannes kvikkleireskred?
Kvikkleireskred dannes ikke som jordart. Kvikkleire dannes over tid ved utvasking av salter i marin leire. Skredet oppstår først når stabiliteten blir for lav.
Hva utløser kvikkleireskred?
Kvikkleireskred kan utløses av erosjon, nedbør, snøsmelting, graving, fylling, anleggsarbeid, rørbrudd eller ukontrollert overvann.
Hva er hovedårsaken til at kvikkleireskred blir utløst?
Hovedårsaken er at stabiliteten i grunnen blir for lav.
Hvor skjer kvikkleireskred?
Kvikkleireskred skjer særlig i områder med marin leire, kvikkleire eller sprøbruddmateriale under marin grense.
Hvilke deler i Norge er mest utsatt for kvikkleireskred?
Deler av Østlandet, Romerike, Trøndelag og Nord-Norge har mange områder der kvikkleire kan være relevant.
Hvilke områder i Norge har høy risiko for kvikkleireskred?
Områder med marin leire, raviner, elver, erosjon, skråninger og terrenginngrep kan ha høyere risiko.
Hvorfor skjer det ikke kvikkleireskred på alle steder med kvikkleire?
Fordi kvikkleire alene ikke er nok. Stabiliteten må også være for lav.
Hvordan oppstår kvikkleireskred og jordskred?
Begge oppstår når stabiliteten i grunnen blir for lav. Kvikkleireskred er knyttet til kvikkleire eller sprøbruddmateriale.
Hva er forskjellen på fjellskred og kvikkleireskred?
Fjellskred skjer i berg eller fjellmasser. Kvikkleireskred skjer i leire eller sprøbruddmateriale.
Hva er kvikkleireskred aktsomhetskart?
Det er kartgrunnlag som kan vise om kvikkleire eller faresoner må vurderes nærmere. Kart må alltid tolkes geoteknisk.
Hva viser NGU om kvikkleireskred?
NGU-kart kan vise løsmasser, marin leire, marin grense og noen ganger spor etter tidligere leirskred.
Hva sier NVE om kvikkleireskred?
NVE sin kvikkleireveileder brukes ofte ved vurdering av områdestabilitet og sikkerhet mot kvikkleireskred.
Hvordan kan kvikkleireskred forebygges?
Ved å unngå ugunstig graving og fylling, sikre erosjon, håndtere vann og prosjektere slik at stabiliteten ikke forverres.
Hvilke sikringstiltak brukes mot kvikkleireskred?
Avlasting, motfylling, erosjonssikring, drenering, terrengtilpasning, grunnforsterkning og kontrollert anleggsrekkefølge kan være aktuelt.
Kan snøsmelting utløse kvikkleireskred?
Snøsmelting kan bidra til økt vannføring, erosjon og endrede poretrykk. Sammen med andre forhold kan det svekke stabiliteten.
Kan kvikkleireskred skje i Sverige?
Ja. Kvikkleire og kvikkleireskred er også kjent fra Sverige.
Hva heter kvikkleireskred på engelsk?
Kvikkleireskred omtales vanligvis som “quick clay landslide”.
Er det farlig å bo på kvikkleire?
Ikke nødvendigvis. Kvikkleire kan ligge stabilt. Risikoen må vurderes ut fra terreng, tiltak og stabilitet.
Kan graving utløse kvikkleireskred?
Ja, særlig dersom graving skjer i eller nær skråningsfot, ravine, bekk eller kvikkleiresone.
Kan fylling utløse kvikkleireskred?
Ja, fylling kan øke belastningen og svekke stabiliteten.
Når trenger man kvikkleirerapport?
Du kan trenge kvikkleirerapport dersom kommunen krever dokumentasjon på sikker byggegrunn, områdestabilitet eller kvikkleirefare.
Oppsummering
Kvikkleireskred er skred i kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Risikoen avhenger av mer enn om det finnes kvikkleire i grunnen. Terreng, erosjon, vann, graving, fylling, belastning og områdestabilitet må vurderes samlet.
Den reelle sikkerheten dokumenteres gjennom geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Kart og terrengforståelse er viktige startpunkter, men beregninger viser om sikkerheten er tilstrekkelig og hva som eventuelt må gjøres.
Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger vurdering av kvikkleireskred, kvikkleire, områdestabilitet eller geoteknisk dokumentasjon.