Kvikkleireskred er et skred som kan oppstå i områder med kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Slike skred kan utvikle seg raskt, forplante seg bakover i terrenget og påvirke et større område enn selve punktet der skredet starter.
Denne artikkelen handler om selve skredhendelsen: hvordan kvikkleireskred oppstår, hva som kan utløse dem, hvor i Norge de kan skje, og hvorfor risikoen må vurderes konkret ved bygging, graving, fylling og andre terrenginngrep.
For en bredere forklaring av selve jordarten, se kvikkleire. Dersom kommunen ber om dokumentasjon i byggesak, kan det være aktuelt med kvikkleirerapport, vurdering av områdestabilitet eller annen geoteknisk vurdering.
Hva er kvikkleireskred?
Et kvikkleireskred er et skred i leire der grunnen mister styrke og kan bli flytende. Kvikkleire kan ligge fast og stabilt i grunnen i lang tid, men dersom leirstrukturen brytes ned, kan styrken reduseres kraftig.
Når dette skjer i et område med ugunstig terreng, skråning, erosjon eller belastning, kan det utvikle seg til et skred. Et kvikkleireskred kan derfor få større utbredelse enn et vanlig lokalt jordskred.
I dagligtale brukes også ordet kvikkleireras. I faglig sammenheng brukes ofte begreper som kvikkleireskred, områdeskred, leirskred eller skred i sprøbruddmateriale.
NVE forklarer kvikkleire og kvikkleireskred som en del av naturfare knyttet til skred og ustabile grunnforhold.
Hvordan oppstår kvikkleireskred?
Kvikkleireskred oppstår ikke bare fordi det finnes kvikkleire i grunnen. Det må også være forhold som gjør at stabiliteten blir svekket.
Vanligvis må flere forhold virke sammen. Det kan være kvikkleire i grunnen, en skråning eller høydeforskjell i terrenget, erosjon fra vann, graving, fylling eller annen belastning. Når stabiliteten blir for lav, kan massene begynne å gli ut.
Dette er grunnen til at kvikkleire ofte vurderes som et områdestabilitetsproblem. Det handler ikke bare om grunnen rett under et bygg, men også om terrenget rundt, nærliggende skråninger, bekker, raviner og mulige skredløp.
Les mer om områdestabilitet.
Hva utløser kvikkleireskred?
Kvikkleireskred kan utløses av både naturlige prosesser og menneskelige inngrep.
Typiske utløsende forhold kan være graving i foten av en skråning, fylling på toppen av en skråning, erosjon fra bekk eller elv, økt vannføring etter mye nedbør eller snøsmelting, terrengendringer ved bygging, grøfter, vei, VA-anlegg eller andre anleggsarbeider.
NGU forklarer hva som kan utløse kvikkleireskred, og peker på at skredutvikling avhenger av blant annet terreng, plassering av kvikkleire i bakken, berggrunn og samspill med andre løsmasser.
I byggesaker er dette særlig viktig. Et tiltak kan virke lite lokalt, men likevel påvirke stabiliteten dersom det skjer i eller nær et område med kvikkleire, skråning, ravine, bekk, elv eller tidligere utfylte masser.
Derfor kan kommunen kreve geoteknisk dokumentasjon i byggesak før tiltaket kan godkjennes.
Hvor i Norge kan kvikkleireskred skje?
Kvikkleireskred kan skje i områder der det finnes marin leire og mulig kvikkleire. Slike områder ligger normalt under marin grense.
Risikoen er særlig aktuell i lavlandsområder med marine avsetninger, blant annet deler av Østlandet, Trøndelag og flere områder i Nord-Norge. Likevel må risikoen alltid vurderes lokalt. Det er ikke nok å vite at en kommune har kvikkleireområder.
Det viktige spørsmålet er om den konkrete eiendommen, skråningen eller tiltaket har forhold som kan gi fare for kvikkleireskred.
For mer om marin grense som grunnlag for vurdering, se marin grense.
Hvilke områder er mest utsatt for kvikkleireskred?
Områder er mer utsatt når flere risikofaktorer opptrer samtidig. Det kan være marin leire, mulig kvikkleire, skråninger, raviner, bekker, elver, erosjon, høydeforskjeller eller tidligere skredaktivitet.
Planlagte terrenginngrep kan også øke behovet for vurdering. Dette gjelder særlig graving, fylling, planering, masseutskifting, støttemurer, VA-grøfter og tiltak nær skråning eller vassdrag.
Derfor bør vurderingen ikke bare handle om kart. Kart kan gi et varsel, men stabilitet må vurderes ut fra grunnforhold, terreng og tiltak.
Kvikkleireskred og kart
Kart over kvikkleire og kvikkleiresoner kan være nyttige som første kontroll, men kart alene er ikke alltid nok til å avklare risiko.
En kartlagt kvikkleiresone viser at det finnes kjent fare for større områdeskred. Samtidig kan mulig kvikkleire også finnes utenfor kartlagte soner, særlig i områder under marin grense.
NVE har informasjon om kvikkleire, faresoner og kart. Kart bør likevel brukes sammen med terrenganalyse, tidligere grunnundersøkelser, vurdering av tiltaket og eventuelt nye undersøkelser.
Dersom grunnlaget er usikkert, kan det være nødvendig med geoteknisk grunnundersøkelse.
Hvorfor går det ikke kvikkleireskred overalt der det finnes kvikkleire?
Det går ikke kvikkleireskred overalt der det finnes kvikkleire, fordi kvikkleire alene ikke er nok. For at et skred skal utvikle seg, må stabiliteten i området bli for lav.
Kvikkleire kan ligge stabilt i grunnen i lang tid. Faren øker først når terrengforhold, erosjon, vann, belastning eller menneskelige inngrep svekker stabiliteten.
To eiendommer kan derfor begge ligge under marin grense, men ha helt forskjellig risiko. Den ene kan ligge flatt og stabilt, mens den andre kan ligge nær en skråning, ravine eller bekk der erosjon og terrenginngrep har større betydning.
Dette er en av de viktigste grunnene til at kvikkleireskred må vurderes konkret i byggesaker.
Kjente kvikkleireskred i Norge
Norge har hatt flere alvorlige kvikkleireskred. Blant de mest kjente er Rissa i 1978, Sørum i 2016 og Gjerdrum i 2020. Det har også vært kvikkleireskred og leirskred i flere andre deler av landet.
Poenget med å nevne historiske kvikkleireskred er ikke å lage en oversikt over katastrofer, men å forklare hvorfor vurdering av grunnforhold, terreng og områdestabilitet er viktig.
Historiske skred viser at terrenginngrep, erosjon, fylling, vann og ugunstige grunnforhold kan få store konsekvenser dersom stabiliteten ikke er tilstrekkelig vurdert.
NGI har en oversikt over store kvikkleireskred i Norge, blant annet Rissa, Sørum, Kattmarka, Lyngseidet, Byneset, Alta og Gjerdrum.
Kvikkleireskred, byggesak og områdestabilitet
I byggesaker er kvikkleireskred særlig knyttet til områdestabilitet. Områdestabilitet betyr stabiliteten for et større område, ikke bare stabiliteten rett under bygget.
Dette kan være relevant ved nybygg, tilbygg, garasje, støttemur, graving, fylling, planering, VA-grøfter, vei, adkomst eller tiltak nær bekk, elv, ravine eller skråning.
Dersom tiltaket ligger under marin grense, i nærheten av en kvikkleiresone eller i et område med mulig kvikkleire, kan kommunen kreve dokumentasjon på at sikkerheten mot områdeskred er ivaretatt.
I slike saker brukes ofte NVE veileder 1/2019 om sikkerhet mot kvikkleireskred som sentralt faggrunnlag for vurdering av områdestabilitet.
En vurdering kan avklare om tiltaket kan gjennomføres uten videre geotekniske tiltak, om det er behov for grunnundersøkelser, eller om tiltaket må tilpasses for å ivareta stabiliteten.
Når trenger man kvikkleirerapport?
Du kan trenge kvikkleirerapport eller geoteknisk vurdering dersom kommunen ber om dokumentasjon knyttet til kvikkleire, områdestabilitet eller sikker byggegrunn.
Dette er særlig aktuelt når eiendommen ligger under marin grense, i eller nær en kvikkleiresone, nær skråning, bekk, ravine eller elv, eller når tiltaket innebærer graving, fylling eller andre terrengendringer.
En kvikkleirerapport kan avklare om tiltaket ligger i et område der kvikkleire må vurderes nærmere, om det er behov for grunnundersøkelser, og hvordan kravet fra kommunen bør håndteres.
I enkle saker kan en innledende skrivebordsvurdering være tilstrekkelig. I mer krevende saker kan det være nødvendig med feltundersøkelser og mer detaljert geoteknisk vurdering.
Hvordan kan risikoen for kvikkleireskred reduseres?
Risikoen for kvikkleireskred kan reduseres ved å forstå grunnforholdene, unngå ugunstige terrenginngrep og sikre erosjonsutsatte områder der det er nødvendig.
Typiske prinsipper er å unngå unødvendig graving i skråningsfot, unngå tunge fyllinger på toppen av skråninger, kontrollere overvann og drenering, hindre erosjon langs bekker og elver, og dokumentere områdestabilitet før større terrenginngrep.
NVE beskriver sikring mot kvikkleireskred, blant annet ved avlasting, motfylling og erosjonssikring. Hvilke tiltak som er riktige, må vurderes konkret.
Det som er trygt på én tomt, kan være uheldig på en annen tomt med andre grunnforhold og terrengforhold.
Les også om hvordan erosjon kan påvirke skråninger, bekker og stabilitet i løsmasser.
Hva bør du gjøre hvis tomten kan være utsatt?
Dersom eiendommen ligger under marin grense, nær en kvikkleiresone, ved en skråning eller i et område der kommunen ber om geoteknisk dokumentasjon, bør du ikke basere deg på kart alene.
Det første steget er ofte å samle adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonskart, tegninger, beskrivelse av planlagt graving eller fylling, eventuelle krav fra kommunen og tidligere rapporter hvis de finnes.
Geotekniker AS kan vurdere om saken kan avklares med eksisterende grunnlag, eller om det er behov for videre geoteknisk vurdering, kvikkleirerapport eller vurdering av områdestabilitet.
Send oss adresse, gårds- og bruksnummer og eventuelt kravbrev fra kommunen, så vurderer vi om saken gjelder kvikkleire, områdestabilitet eller behov for kvikkleirerapport.
Ofte stilte spørsmål om kvikkleireskred
Hva er kvikkleireskred?
Kvikkleireskred er skred i leire der grunnen mister styrke og kan bli flytende. Skredet kan utvikle seg raskt og påvirke et større område enn punktet der skredet starter.
Hvordan oppstår kvikkleireskred?
Kvikkleireskred oppstår når kvikkleire eller sprøbruddmateriale mister stabilitet. Dette kan skje ved erosjon, graving, fylling, overbelastning eller andre forhold som forstyrrer leirstrukturen.
Hva utløser kvikkleireskred?
Kvikkleireskred kan utløses av naturlig erosjon, nedbør, snøsmelting, graving, fylling, anleggsarbeid eller andre terrengendringer som svekker stabiliteten.
Hvor skjer kvikkleireskred?
Kvikkleireskred kan skje i områder med marin leire og mulig kvikkleire, særlig under marin grense og i terreng med skråninger, raviner, bekker, elver eller kartlagte kvikkleiresoner.
Hvilke deler av Norge er mest utsatt for kvikkleireskred?
Områder under marin grense med marine leiravsetninger er mest aktuelle. Risikoen avhenger likevel av lokale grunnforhold, terreng, erosjon og planlagte inngrep.
Er det farlig å bo på kvikkleire?
Det er ikke nødvendigvis farlig å bo i et område med kvikkleire. Kvikkleire kan ligge stabilt i grunnen. Risikoen må vurderes ut fra terreng, stabilitet, erosjon, inngrep og lokale grunnforhold.
Kan graving utløse kvikkleireskred?
Ja, graving kan i enkelte tilfeller bidra til å utløse skred dersom den skjer i et område med ugunstige stabilitetsforhold. Dette gjelder særlig graving i eller nær skråningsfot, raviner, bekker eller kvikkleiresoner.
Kan fylling utløse kvikkleireskred?
Ja, fylling kan øke belastningen på grunnen. Dersom fyllingen legges i et område med kvikkleire eller på toppen av en skråning, kan stabiliteten bli svekket.
Hva er forskjellen på kvikkleire og kvikkleireskred?
Kvikkleire er en type leire med spesielle egenskaper. Kvikkleireskred er selve skredhendelsen som kan oppstå dersom kvikkleiren mister stabilitet.
Når trenger man kvikkleirerapport?
Du kan trenge kvikkleirerapport dersom kommunen krever dokumentasjon på sikker byggegrunn, områdestabilitet eller kvikkleirefare, særlig ved tiltak under marin grense eller nær kvikkleiresone.