For konstruksjonsingeniører (RIB) kan det være utfordrende å avgjøre om eksisterende grunnundersøkelser og geotekniske rapporter gir tilstrekkelige forutsetninger for dimensjonering – og når rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) bør involveres.
Utfordringen handler ikke bare om å velge riktig friksjonsvinkel, skjærfasthet eller deformasjonsmodul. Et fundament kan ha tilstrekkelig bæreevne, men likevel få uakseptable setninger. En konstruksjon kan være riktig dimensjonert i ferdig tilstand, mens graving, grunnvannssenkning eller andre forhold i anleggsfasen medfører risiko for skader og ustabilitet.
Geotekniske forutsetninger bør derfor ikke reduseres til en liste med jordparametere eller én oppgitt verdi for tillatt grunntrykk.
Geotekniker AS bistår konstruksjonsingeniører, entreprenører og andre prosjekterende med vurdering av geotekniske parametere, fundamenteringsforutsetninger og grensesnittet mellom konstruksjon og grunn.
Bilde øverst: Erfaring fra Maridalen, Oslo – peleprosjektering og samvirke mellom RIB og RIG (2026). I et prosjekt i Maridalen i Oslo i 2026 utarbeidet konstruksjonsingeniøren (RIB) en foreløpig peleplan, mens Geotekniker AS som rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) vurderte de geotekniske forutsetningene. Arbeidet omfattet beregning av påhengslaster, knekning og sideveis forskyvninger, med særlig vekt på samvirket mellom pelene og omkringliggende løsmasser. Beregningene dannet grunnlag for riktig valg av peledimensjoner og viste betydningen av å involvere RIG selv når pelene fundamenteres til berg. Prosjektet illustrerer hvordan samordning mellom RIB og RIG bidrar til et faglig dokumentert og tilpasset fundamenteringsgrunnlag.
Hva er geotekniske parametere?
Geotekniske parametere er verdier som beskriver jordmassers styrke, stivhet, deformasjonsegenskaper, romvekt og andre forhold som inngår i geotekniske beregninger.
Ved drenerte analyser benyttes blant annet friksjonsvinkel, kohesjon og attraksjon. Ved udrenert belastning av leire kan udrenert skjærfasthet være avgjørende.
Ved setningsberegninger er jordas kompressibilitet og stivhet viktige, herunder deformasjonsmoduler og modultall. Grunnvannstand og poretrykk påvirker effektivspenningene og kan få stor betydning for både stabilitet og deformasjoner.
Ved analyser av jord–konstruksjon-samvirke kan det i tillegg være nødvendig med parametere som beskriver jordas sidestøtte, fjærstivhet og last–deformasjonsforhold.
Hvilke parametere som er nødvendige, avhenger av konstruksjonstype, grunnforhold og hvilken beregning som skal gjennomføres.
Valg av geotekniske parametere – fra grunnundersøkelser til dimensjonering
Geotekniske parametere fastsettes gjennom en faglig vurdering av tilgjengelige undersøkelsesresultater, jordas egenskaper og den aktuelle belastningssituasjonen.
Geotekniske grunnundersøkelser kan omfatte sonderinger, prøvetaking, laboratorieforsøk og poretrykksmålinger. Resultatene gir informasjon om grunnforholdene, men er ikke nødvendigvis ferdige dimensjoneringsparametere.
Eksempelvis kan CPTU-sonderinger gi grunnlag for tolkning av styrkeegenskaper, mens ødometerforsøk kan benyttes til å undersøke jordas kompressibilitet og spenningshistorie.
Ved valg av geoteknisk parameter for en konkret beregning må det vurderes hvordan jordegenskapene varierer med dybden, hvor representative undersøkelsene er, og hvilke usikkerheter som foreligger.
Valget må også ses i sammenheng med lagdeling, grunnvannsforhold, belastningshistorie og den beregningsmodellen som skal brukes.
En parameterverdi som er representativ for én beregning, er ikke nødvendigvis egnet for en annen.
Det må dessuten skilles mellom tolkede materialparametere, karakteristiske verdier og dimensjonerende verdier etter gjeldende prosjekteringsstandard.
Et godt geoteknisk parametergrunnlag innebærer ikke bare konservative tallverdier, men representative og faglig begrunnede forutsetninger for den aktuelle konstruksjonen.
Tillatt grunntrykk – hvorfor er ikke bæreevne alene tilstrekkelig?
Tillatt grunntrykk illustrerer en av de viktigste utfordringene i grensesnittet mellom RIB og RIG.
En konstruksjonsingeniør kan ha behov for én grunntrykksverdi som grunnlag for dimensjonering av fundamentene. Dette kan være praktisk ved innledende vurderinger, men en slik verdi beskriver ikke nødvendigvis alle geotekniske forutsetninger.
Geoteknikeren må vurdere både sikkerheten mot grunnbrudd og om fundamenteringen kan gi uakseptable setninger eller deformasjoner.
Bæreevnen kan være tilfredsstillende selv om setningene blir for store
Et fundament på leire eller andre kompressible løsmasser kan ha tilfredsstillende sikkerhet mot grunnbrudd, samtidig som belastningen fører til betydelige setninger over tid gjennom konsolidering.
Ved varierende grunnforhold eller ulik fundamentbelastning kan differansesetninger bli særlig utfordrende.
Dette kan få konsekvenser for konstruksjonens funksjon, selv om beregningene viser tilstrekkelig bæreevne.
En RIB som kun har mottatt en grunntrykksverdi, har derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig informasjon om forventede totalsetninger, differansesetninger eller begrensninger ved fundamenteringen.
Det er fullt mulig å dimensjonere et fundament som tilfredsstiller kravene til bæreevne, men som likevel er uegnet fordi setningene blir for store.
Derfor må setninger i grunnen vurderes som en selvstendig problemstilling når de kan påvirke konstruksjonens funksjon.
Tillatt grunntrykk er ikke en universell jordparameter
Et oppgitt tillatt grunntrykk er normalt knyttet til bestemte forutsetninger om fundamentgeometri, fundamentdybde, lastforhold og eventuelle begrensninger knyttet til deformasjoner.
En verdi som er vurdert for et mindre stripefundament, kan ikke uten videre benyttes for et stort punktfundament eller en fundamentplate.
Dimensjoneringen må dessuten skille mellom bruddgrensetilstand og bruksgrensetilstand etter relevante bestemmelser i Eurokode 7.
For RIB er det derfor viktig å få avklart hva grunntrykksverdien faktisk representerer, og hvilke forutsetninger den gjelder for.
Kan RIB bruke tabellverdier og erfaringsparametere?
Tabellverdier og erfaringsparametere kan være nyttige ved innledende vurderinger, særlig der grunnforholdene er enkle, oversiktlige og tilstrekkelig dokumenterte.
Verdiene må imidlertid benyttes innenfor sine forutsetninger.
En generell friksjonsvinkel for sand beskriver eksempelvis ikke nødvendigvis den faktiske lagringstettheten, variasjonen med dybden eller jordas deformasjonsegenskaper.
For leire kan valg av styrkeprofil være avgjørende for stabilitets- og bæreevneberegninger. I enkelte tilfeller må også anisotropi og forskjeller mellom aktive, direkte og passive styrkeegenskaper vurderes.
Tilsvarende kan en deformasjonsmodul være avhengig av spenningsnivå, belastningshistorie og hvilken beregningsmodell som benyttes.
Tabellverdier kan derfor ikke automatisk erstatte en vurdering av de faktiske grunnforholdene.
I enkelte prosjekter kan eksisterende dokumentasjon og erfaringsdata være tilstrekkelige. I andre vil det være behov for ytterligere undersøkelser eller en mer omfattende geoteknisk tolkning.
Geotekniske utfordringer som ikke fremgår av fundamentberegningen
Et viktig forhold ved samarbeidet mellom RIB og RIG er at en ferdig dimensjonert konstruksjon ikke nødvendigvis innebærer at alle geotekniske problemstillinger i prosjektet er avklart.
Graving, terrengendringer, grunnvannshåndtering og midlertidige belastninger kan påvirke stabilitet og deformasjoner både på byggetomten og på omkringliggende eiendommer.
Slike forhold kan være kritiske selv om konstruksjonen er tilfredsstillende dimensjonert for permanent tilstand.
Ustabile graveskråninger og byggegroper
Ved etablering av en byggegrop kan midlertidige graveskråninger ha utilstrekkelig stabilitet selv om den ferdige bygningen er sikker.
Stabiliteten påvirkes blant annet av gravegeometri, jordas skjærstyrke, lagdeling, poretrykk og belastninger nær gravekanten.
Graving i leire kan kreve særskilte stabilitetsvurderinger, mens vannførende sand- og siltlag kan gi utfordringer med innstrømning, erosjon og hydraulisk grunnbrudd.
Avhengig av grunnforholdene kan det være behov for spunt- og byggegropsprosjektering, avstivning, etappevis graving eller andre sikringstiltak.
En fundamenteringsløsning kan dermed være konstruktivt tilfredsstillende uten at det er dokumentert hvordan den kan etableres på en sikker måte.
Grunnvannssenkning og risiko for setninger
Ved graving under grunnvannsnivå kan det bli nødvendig med midlertidig pumping eller andre tiltak for å håndtere grunnvannet.
Dersom vannhåndteringen fører til redusert poretrykk i omkringliggende løsmasser, kan effektivspenningene øke og medføre konsolideringssetninger.
Dette kan påvirke nabobygninger, eksisterende fundamenter, ledninger og terreng.
Problemet kan oppstå selv om det planlagte bygget fundamenteres på peler eller berg.
En særskilt vurdering av grunnvannssenkning og setningsskader kan derfor være nødvendig før utførelsesmetoden fastlegges.
Grunnvannshåndtering kan også kreve koordinering mellom geotekniske, hydrogeologiske og utførelsestekniske fagmiljøer.
Grunnforholdene påvirker også anleggsfasen
Midlertidige fyllinger, anleggsmaskiner, utgraving og endringer i belastningssituasjonen kan påvirke grunnens stabilitet.
Ved kompliserte grunnforhold kan det være nødvendig med egne stabilitetsberegninger og eventuelt geoteknisk overvåking under byggearbeidene.
Dette illustrerer hvorfor geotekniske problemstillinger bør avklares før byggearbeidene starter, og ikke først når det oppstår utfordringer på byggeplassen.
Peleprosjektering – hvorfor trengs RIG selv om pelene går til berg?
Pelefundamentering er et godt eksempel på behovet for samordning mellom konstruksjonsteknisk og geoteknisk prosjektering.
RIB kan etablere en foreløpig peleplan på grunnlag av konstruksjonens bæresystem, søyleplasseringer og beregnede laster.
Planen må imidlertid vurderes opp mot pelekapasiteter, grunnforhold, deformasjoner og samvirket mellom pelene og omkringliggende jord.
Dette gjelder også når pelene overfører vertikale laster til berg.
Jordas sidestøtte kan være avgjørende for bergfundamenterte peler
Det kan være nærliggende å anta at jordmassene har liten betydning når pelene fundamenteres til berg.
Dette er ikke nødvendigvis riktig.
Omkringliggende jord kan ha stor betydning for pelens respons ved horisontale laster og ved vurdering av deformasjoner og knekning.
Jordas sidestøtte avhenger blant annet av styrke og stivhet i de forskjellige jordlagene.
Ved slanke stålkjernepeler kan dette være særlig relevant for konstruktiv dimensjonering.
Det kan også være nødvendig å vurdere negativ mantelfriksjon og påhengslaster som følge av setninger i omkringliggende jord, pelegruppeeffekter og forhold ved overgangen mellom jord og berg.
Selv om pelens vertikale kapasitet i hovedsak bestemmes av bergfundamenteringen, må derfor andre relevante geotekniske forhold vurderes.
Jord–konstruksjon-samvirke (SSI)
Ved peleprosjektering kan det være nødvendig å gjennomføre analyser av soil-structure interaction (SSI), eller jord–konstruksjon-samvirke.
Formålet er å beskrive hvordan jordmassene, pelene og konstruksjonen påvirker hverandre under belastning.
Geoteknikeren kan etablere en jordmodell og bestemme relevante fjærstivheter eller last–deformasjonsforhold langs pelene, eksempelvis basert på jordlagenes styrke og stivhet.
Disse kan benyttes i RIBs konstruksjonsmodell for å analysere lastfordeling, horisontale forskyvninger og bøyemomenter.
Ved mer kompliserte problemstillinger kan numeriske modeller, eksempelvis med Plaxis, være aktuelle.
Valg av stivheter må tilpasses jordlagene, belastningsnivået og beregningsmodellen. Jordas respons er ikke nødvendigvis lineær, og én konstant fjærstivhet vil ikke alltid gi en tilstrekkelig representativ modell.
At pelene går til berg, innebærer derfor ikke at jordas påvirkning automatisk kan utelates fra den konstruktive analysen.
Det er samtidig ikke alle peleprosjekter som krever omfattende numeriske SSI-analyser. Behovet må vurderes konkret.
Hvem har ansvar for peleplanen – RIB eller RIG?
Arbeidsdelingen mellom RIB og RIG kan variere fra prosjekt til prosjekt.
En praktisk fremgangsmåte er at RIB utarbeider en foreløpig peleplan basert på konstruksjonsberegningene, mens RIG vurderer de geotekniske forutsetningene.
Vurderingen kan føre til endringer i antall peler, dimensjoner, plassering eller beregningsforutsetninger.
Det kan derfor være nødvendig med flere beregningsrunder og koordinering mellom fagene før løsningen fastlegges.
En geoteknisk gjennomgang av peleplanen innebærer ikke automatisk at RIG overtar ansvaret for hele konstruksjonsprosjekteringen. Det må fremgå av prosjektets ansvarsdeling hva RIB og RIG hver for seg prosjekterer og dokumenterer.
Grensesnittet mellom RIB og RIG – hvem skal vurdere risikoen?
Mangelfull samordning mellom RIB og RIG kan føre til at vesentlige geotekniske forutsetninger ikke blir tilstrekkelig dokumentert.
RIB arbeider normalt med konstruksjonens bæresystem, laster og dimensjonering av konstruksjonselementer.
RIG – rådgivende ingeniør geoteknikk vurderer blant annet grunnforhold, jordmekaniske egenskaper, fundamentering, stabilitet, setninger og geotekniske forhold i anleggsfasen.
Det er ikke hensiktsmessig å overlate vesentlig geoteknisk risiko og usikkerhet til RIB dersom oppgaven krever faglige vurderinger utenfor den kompetansen og leveransen som er avtalt.
Dette gjelder særlig ved usikre setningsforhold, kompliserte byggegroper, grunnvannssenkning og peleprosjektering der jord–konstruksjon-samvirke har betydning.
En hensiktsmessig arbeidsdeling kan være at RIB leverer relevante laster, fundamentgeometri og krav til akseptable deformasjoner, mens RIG dokumenterer de geotekniske forutsetningene som er nødvendige for dimensjoneringen.
Der konstruksjon og grunn påvirker hverandre, må beregningsmodellene samordnes.
Ansvaret for geotekniske forhold i anleggsfasen, midlertidige konstruksjoner og oppfølging under utførelse må også avklares.
Målet er ikke å overføre alle oppgaver til RIG, men å sørge for at geotekniske forutsetninger vurderes av personer med nødvendig kompetanse og innenfor en tydelig ansvarsdeling.
Når må geoteknikk ansvarsbelegges særskilt?
Etter DiBKs veiledning til SAK10 § 13-5 trenger geoteknikk normalt ikke ansvarsbelegges separat når grunnforholdene er oversiktlige og enkle, men kan inngå i konstruksjonssikkerhet.
Ved mer krevende grunnforhold og geotekniske oppgaver i tiltaksklasse 2 eller 3 kan det være behov for særskilt geoteknisk prosjektering og egen ansvarsrett for det aktuelle fagområdet.
For geotekniske oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3 gjelder dessuten krav om uavhengig kontroll av geoteknikk etter SAK10 § 14-2. Den obligatoriske kontrollen har et avgrenset innhold og erstatter ikke den prosjekterendes ansvar for egne beregninger og vurderinger.
TEK17 § 10-2 omfatter konstruksjonssikkerhet både under utførelse og i endelig tilstand, herunder relevante grunnforhold og sikringstiltak.
Dette understreker at geoteknisk prosjektering ikke bare handler om fundamentenes permanente bæreevne, men også om sikkerhet og stabilitet gjennom byggeprosessen.
Når bør RIB innhente en geoteknisk vurdering?
En geoteknisk vurdering kan være særlig relevant når:
- Det foreligger grunnundersøkelser, men ingen dokumenterte dimensjoneringsparametere for den aktuelle konstruksjonen.
- RIB har fått oppgitt tillatt grunntrykk, men det er uklart hvilke setningsforutsetninger som ligger bak.
- Fundamenteringen omfatter leire, fyllmasser eller jordlag med usikre deformasjonsegenskaper.
- Det skal etableres byggegroper, graveskråninger eller utføres grunnvannssenkning.
- Det prosjekteres peler der sidestøtte, deformasjoner eller SSI må vurderes.
- Konstruksjonslaster, fundamentnivåer eller planlagt utførelse er endret siden tidligere geotekniske vurderinger.
Behovet for geoteknisk bistand betyr ikke nødvendigvis at det må utføres nye undersøkelser.
I enkelte prosjekter kan eksisterende dokumentasjon være tilstrekkelig for å etablere et forsvarlig prosjekteringsgrunnlag. I andre kan det være nødvendig med supplerende grunnundersøkelser.
Geoteknisk vurdering før fundamenteringsløsningen låses
Det kan være særlig verdifullt å involvere RIG før fundamenteringsløsningen, peleplanen eller planlagt byggegrop er endelig fastlagt.
På dette tidspunktet kan det fortsatt være mulig å tilpasse konstruksjonen til grunnforholdene.
Eksempelvis kan forventede setninger påvirke valget mellom direkte fundamentering, kompensert fundamentering, grunnforsterkning og peler.
Tilsvarende kan krav til gravesikring eller begrensninger ved grunnvannssenkning påvirke fundamentnivå, kjellerløsning og gjennomføringsmetode.
Dersom slike forhold først avdekkes sent i prosjektet, kan det bli behov for endringer og omprosjektering.
Tidlig samordning mellom RIB og RIG kan derfor gi bedre beslutningsgrunnlag og bidra til å redusere risikoen for uforutsette tekniske utfordringer.
Hva kan Geotekniker AS bistå med?
Geotekniker AS bistår med geoteknisk prosjektering og avgrensede geotekniske vurderinger i samarbeid med konstruksjonsingeniører, entreprenører og andre rådgivere.
Oppdragene kan omfatte gjennomgang av eksisterende grunnundersøkelser, valg av geotekniske dimensjoneringsparametere og vurdering av bæreevne, setninger og fundamenteringsforutsetninger.
Vi kan også bistå med geoteknisk vurdering av peleplaner, grunnlag for jord–konstruksjon-samvirke, stabilitetsvurdering av byggegroper og vurdering av geotekniske konsekvenser av grunnvannssenkning.
Omfanget tilpasses det konkrete behovet. I noen tilfeller kan et avgrenset geoteknisk notat være tilstrekkelig, mens mer krevende prosjekter kan kreve detaljerte beregninger og videre prosjektering.
Har du en grunnundersøkelsesrapport, men mangler et avklart dimensjoneringsgrunnlag?
Har du mottatt en grunnundersøkelsesrapport, en oppgitt grunntrykksverdi eller en foreløpig peleplan, men er usikker på om de geotekniske forutsetningene er tilstrekkelig dokumentert?
Geotekniker AS kan bistå med å avklare hvilke geotekniske forhold som bør vurderes før konstruksjonsprosjekteringen videreføres.
Send oss gjerne eksisterende rapporter, fundamentplan, aktuelle laster og en kort beskrivelse av problemstillingen.
Vi gir tilbud på en avgrenset geoteknisk vurdering eller videre prosjekteringsbistand, avhengig av prosjektets behov.
Kontakt Geotekniker AS for geoteknisk bistand
Ofte stilte spørsmål om valg av geotekniske parametere
Hva er geotekniske parametere?
Geotekniske parametere er verdier som beskriver blant annet jordas styrke, stivhet, deformasjonsegenskaper og poretrykksforhold. De benyttes i beregninger av bæreevne, setninger, stabilitet og jordtrykk.
Er det tilstrekkelig å kontrollere bæreevnen ved fundamentering?
Nei, ikke nødvendigvis. Det må også vurderes om konstruksjonen får akseptable setninger og deformasjoner. Et fundament kan ha tilstrekkelig sikkerhet mot grunnbrudd, men likevel være uegnet dersom setningene blir for store.
Kan RIB benytte tillatt grunntrykk fra en tidligere rapport?
Ja, dersom verdien og de tilhørende forutsetningene er relevante for den aktuelle konstruksjonen. Fundamentgeometri, laster, setningskrav og grunnforhold må vurderes før verdien overføres til et nytt prosjekt.
Kan RIB velge geotekniske parametere selv?
Ved enkle og oversiktlige grunnforhold kan geotekniske vurderinger inngå i konstruksjonssikkerhet, forutsatt at nødvendig kompetanse og dokumentasjon foreligger. Ved mer krevende grunnforhold kan særskilt geoteknisk prosjektering være nødvendig.
Trenger man geotekniker når pelene går til berg?
Det kan være nødvendig. Selv om vertikale laster overføres til berg, kan omkringliggende jord påvirke sidestøtte, deformasjoner, knekning og andre forhold som må vurderes ved peleprosjekteringen.
Hva er SSI ved peleprosjektering?
SSI betyr soil-structure interaction, eller jord–konstruksjon-samvirke. Analysene beskriver hvordan jord, peler og konstruksjon påvirker hverandre. Geoteknikeren kan levere jordstivheter eller last–deformasjonsforhold som inngår i RIBs konstruksjonsmodell.
Hvem har ansvar for peleplanen – RIB eller RIG?
Dette må avklares i det enkelte prosjektet. RIB kan utarbeide en foreløpig peleplan basert på konstruksjonslastene, mens RIG vurderer geotekniske forutsetninger, pelekapasiteter og samvirket med grunnen.
Kan Geotekniker AS vurdere eksisterende grunnundersøkelser?
Ja. Eksisterende dokumentasjon kan gjennomgås for å vurdere hvilke geotekniske parametere og prosjekteringsforutsetninger som kan benyttes, og om supplerende undersøkelser eller beregninger er nødvendige.
Kilder
- Standard Norge – Eurokode 7, geoteknisk prosjektering
- DiBK – SAK10 § 13-5, godkjenningsområder
- DiBK – SAK10 § 14-2, obligatoriske krav om uavhengig kontroll
- DiBK – TEK17 § 10-2, konstruksjonssikkerhet
- Norsk Geoteknisk Forening – Soil-Structure Interaction (SSI)
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.