Telefarlige masser er jord, løsmasser eller fyllmasser som kan gi telehiv når vann i grunnen fryser. I geoteknikk brukes begrepet telefarlighet for å beskrive hvor utsatt massene er for frost, isdannelse og bevegelser.
Problemet oppstår særlig når tre forhold virker sammen: frost, vann og finkornige masser. Silt, leire og masser med mye finstoff er ofte mer utsatt enn grove, godt drenerende masser som pukk og grus.
Telefarlige masser kan ha betydning for fundamenter, støttemurer, gårdsplasser, veier, terrasser, garasjer, ledninger og andre konstruksjoner. Derfor bør telefarlighet vurderes når grunnforhold, drenering, frost og masseutskifting har betydning for tiltaket.
Hva er telefarlige masser?
Telefarlige masser er masser som kan trekke til seg vann og danne islinser når temperaturen faller under frysepunktet. Når vann fryser, kan det gi løft og bevegelser i grunnen. Dette kalles telehiv.
For at telehiv skal oppstå, må vanligvis tre forhold være til stede:
Frost må trenge ned i grunnen.
Det må være tilgang på vann.
Massene må være telefarlige.
Hvis ett av disse forholdene mangler, blir risikoen for telehiv mindre.
Hvilke jordarter er mest telefarlige?
Silt er ofte blant de mest telefarlige jordartene. Siltige masser kan både holde på vann og transportere vann mot frostsonen. Dette gjør dem utsatt for islinsedannelse og telehiv.
Leire kan også være telefarlig, men egenskapene avhenger blant annet av vanninnhold, plastisitet, struktur og drenering. Fin sand og sandige masser med mye finstoff kan også være utsatt.
Grove og godt drenerende masser, som pukk, grus og grov sand, er normalt mindre telefarlige. De kan likevel gi problemer dersom de inneholder mye finstoff eller legges med dårlig drenering.
Les mer om silt, leire, sand og grunnforhold.
Telefarlig grunn i byggesaker
I byggesaker kan telefarlig grunn få betydning for hvordan tiltaket bør planlegges og utføres. Dersom bygg, garasjer, støttemurer eller utearealer etableres på telefarlige masser uten god nok frostsikring, kan det oppstå skader over tid.
Vanlige konsekvenser er skjevheter, sprekker, løft av dekker, ujevne belegningsstein, deformerte gårdsplasser, bevegelser i støttemurer og problemer med fundamenter.
Telefarlighet er særlig relevant ved nybygg, tilbygg, garasje, støttemur, terrenginngrep, fylling, masseutskifting, vei, adkomst og drenering.
Dersom kommunen eller prosjekterende ber om dokumentasjon av grunnforhold, kan telefarlighet inngå som del av en geoteknisk vurdering eller geoteknisk rapport.
Telefarlige masser, vann og drenering
Telefarlighet henger tett sammen med vann. Selv telefarlige masser gir ikke nødvendigvis store problemer dersom det er lite vann tilgjengelig, eller dersom vannet dreneres bort på en god måte.
Dårlig drenering, høyt grunnvann, vannsig, overvann, tette masser eller feil fall på terreng kan øke risikoen for telehiv. Dette er særlig viktig ved støttemurer, kjellere, gårdsplasser, fundamenter, terrasser og terrenginngrep.
Les mer om grunnvann, flom og vann i terreng og geoteknisk prosjektering.
Pilarer av betong i telefarlig grunn
Pilarer av betong, punktfundamenter og søylefundamenter kan være utsatt dersom de etableres i telefarlig grunn uten riktig frostsikring. Det er ikke nok at selve fundamentet er av betong. Dersom massene rundt eller under fundamentet er telefarlige, kan frost og vann fortsatt gi bevegelser.
Dette er særlig relevant for terrasser, boder, garasjer, levegger og mindre byggverk med punktvis fundamentering. Hvis ett fundament løftes mer enn et annet, kan konstruksjonen få skjevheter.
Ved pilarer i telefarlig grunn bør frostdybde, massetype, drenering, fundamentdybde, masseutskifting og risiko for ulik bevegelse vurderes samlet.
Telefarlighet og støttemur
Telefarlighet er viktig ved støttemurer. Hvis massene bak eller under en støttemur er telefarlige og samtidig har tilgang på vann, kan frost gi ekstra belastning og bevegelser.
Dette kan føre til at muren skyves, roterer, sprekker eller får skjevheter. Risikoen øker dersom dreneringen bak muren er dårlig, eller dersom tilbakefyllingen inneholder mye finstoff.
Ved støttemurer bør massetype, drenering, frostsikring, tilbakefylling og fundamentering vurderes samlet.
Les mer om støttemur og geoteknikk.
Hvordan vurderes telefarlighet?
Telefarlighet kan vurderes ut fra erfaring, feltobservasjoner, prøvetaking og laboratorieanalyser. Kornfordeling er ofte viktig, fordi andelen silt, leire, sand og finstoff påvirker hvor telefarlige massene kan være.
I enkle saker kan en faglig vurdering av terreng, masser, vannforhold og tiltak være nok. I mer usikre saker kan det være behov for prøvetaking, kornfordeling eller andre geotekniske laboratorieundersøkelser.
Les mer om geotekniske laboratorieundersøkelser og geoteknisk undersøkelse.
Ikke telefarlige masser
Ikke telefarlige masser er masser som normalt ikke gir skadelig telehiv under vanlige forhold. Dette gjelder ofte grove, drenerende masser med lite finstoff, for eksempel godt sortert pukk, grov grus eller egnede bærelagsmasser.
Begrepet må likevel brukes med forsiktighet. En masse som i utgangspunktet er lite telefarlig, kan få dårligere egenskaper dersom den blandes med finstoff, komprimeres feil eller legges med dårlig drenering.
Hva kan telefarlighet ikke svare på alene?
Telefarlighet sier noe om risiko for frostrelaterte bevegelser, men gir ikke hele bildet av grunnforholdene.
En vurdering av telefarlighet sier normalt ikke nok om bæreevne, setninger, stabilitet, kvikkleire, bergdybde, poretrykk eller skredfare. Slike forhold må vurderes med egne geotekniske metoder.
Telefarlighet bør derfor ses som én del av en samlet vurdering av grunnen.
Oppsummering
Telefarlige masser er jord, løsmasser eller fyllmasser som kan gi telehiv når vann i grunnen fryser. Risikoen er størst når frost, vann og finkornige masser virker sammen.
Silt, leire og finstoffrike masser er ofte mer utsatt enn grove, godt drenerende masser. Telefarlighet kan derfor være viktig ved fundamentering, støttemurer, gårdsplasser, veier, terrenginngrep og byggesaker.
Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, telefarlige masser, drenering, masseutskifting og behov for geoteknisk dokumentasjon.
FAQ
Hva er telefarlige masser?
Telefarlige masser er jord eller løsmasser som kan gi telehiv når vann i grunnen fryser. Dette gjelder særlig silt, leire og masser med mye finstoff.
Hva betyr telefarlighet?
Telefarlighet beskriver hvor utsatt en jordart eller et materiale er for frost, isdannelse og telehiv.
Hvilke jordarter er mest telefarlige?
Silt og finstoffrike masser er ofte mest telefarlige. Leire og fin sand kan også være utsatt, avhengig av vanninnhold og drenering.
Hva er telehiv?
Telehiv er løft eller bevegelse i grunnen som oppstår når vann fryser og danner is i telefarlige masser.
Er morene telefarlig?
Morene kan være telefarlig dersom den inneholder mye silt, leire eller finstoff. Grovere og godt drenerende morene kan være mindre utsatt.
Er pukk telefarlig?
Ren, grov og godt drenerende pukk er normalt lite telefarlig. Hvis pukken blandes med finstoff eller legges med dårlig drenering, kan egenskapene bli dårligere.
Kan pilarer av betong stå i telefarlig grunn?
Ja, men pilarer av betong i telefarlig grunn må frostsikres riktig. Fundamentdybde, drenering, massetype og risiko for ulik bevegelse bør vurderes.
Hvordan unngår man telehiv?
Risikoen kan reduseres med god drenering, frostsikring, riktig fundamentering, masseutskifting og bruk av egnede ikke-telefarlige masser.
Eksterne fagkilder
For vegbygging, frost og materialbruk er Statens vegvesen en sentral fagkilde.