Grunnvann

Grunnvann er vann som finnes under terrengoverflaten, i porerom mellom jordpartikler og i sprekker i berg. I geoteknikk er grunnvann viktig fordi vannstand, vannstrøm og vanntrykk kan påvirke byggegrunn, kjeller, drenering, byggegroper, stabilitet, setninger og fundamentering.

For mange blir grunnvann først et tema når det skal bygges, graves, dreneres eller vurderes risiko på en eiendom. Høyt grunnvann kan gi vann i kjeller, vanskeligere graving, behov for grunnvannssenkning eller økt risiko for setninger og stabilitetsproblemer.

Grunnvann er derfor ikke bare et naturfaglig begrep. Det er også en praktisk faktor som kan få stor betydning i byggesaker og geotekniske vurderinger.

Hva er grunnvann?

Grunnvann er vann som befinner seg nede i grunnen. Vannet fyller hulrom, porer og sprekker i løsmasser og berg.

I løsmasser finnes grunnvann i porene mellom jordpartikler. I berg finnes grunnvann hovedsakelig i sprekker og svakhetssoner. Hvor mye grunnvann som finnes, og hvor lett vannet beveger seg, avhenger av terreng, nedbør, jordart, bergart, sprekker, drenering og menneskelige inngrep.

Grunnvann må skilles fra overvann. Overvann er regn- og smeltevann som renner på terrengoverflaten. Grunnvann er vann som har trengt ned i grunnen og beveger seg under bakken.

I byggesaker er det særlig viktig å forstå:

• hvor grunnvannet står
• hvordan grunnvannet varierer gjennom året
• om vannet kan påvirke kjeller eller byggegrop
• om grunnvannet kan påvirke stabilitet
• om grunnvannssenkning kan gi setninger
• om vanntrykket i grunnen må vurderes nærmere

Hvordan dannes grunnvann?

Grunnvann dannes når nedbør, snøsmelting eller overflatevann infiltrerer ned i grunnen. Noe vann renner bort på overflaten, noe tas opp av planter, og noe trekker ned gjennom jord, løsmasser og sprekker i berg.

Når vannet kommer dypt nok ned, kan det fylle hulrom og porer i grunnen. Området der porene i hovedsak er fylt med vann, kalles ofte mettet sone. Over dette finnes gjerne en umettet sone, der porene inneholder både luft og vann.

Hvor raskt vannet infiltrerer, avhenger av massetypen:

• grus og sand slipper vann relativt lett gjennom
• silt kan holde mye vann, men drenere tregere
• leire slipper vann svært sakte gjennom
• torv og organisk jord kan inneholde mye vann
• fyllmasser kan ha svært varierende egenskaper
• berg leder vann hovedsakelig gjennom sprekker

Dette gjør at grunnvannsforhold kan variere mye fra tomt til tomt, selv innenfor samme nabolag.

Hvor dypt ligger grunnvannet?

Dybden til grunnvann varierer betydelig. På noen tomter kan grunnvannet ligge rett under terrengoverflaten. Andre steder kan det ligge mange meter ned.

Grunnvannsnivået påvirkes blant annet av:

• nedbør og snøsmelting
• årstid
• terrengform
• jordart og lagdeling
• avstand til bekker, vann og sjø
• drenering og grøfter
• tette flater
• terrengoppfylling
• pumping eller grunnvannssenkning
• tidligere bygge- og gravearbeider

Det finnes derfor ikke én normal dybde til grunnvann som gjelder overalt. Grunnvannsnivå må vurderes lokalt.

I en byggesak er det særlig viktig om grunnvannet ligger så høyt at det kan påvirke kjeller, fundamentering, byggegrop, drenering, stabilitet eller setninger.

Grunnvann i løsmasser og berg

Grunnvann oppfører seg forskjellig i løsmasser og berg.

I løsmasser finnes vannet i hulrommene mellom jordpartiklene. Grove masser som sand og grus kan både lagre og lede mye vann. Finkornige masser som silt og leire kan også inneholde vann, men vannet beveger seg vanligvis saktere.

I berg finnes grunnvann hovedsakelig i sprekker, svakhetssoner og åpne hulrom. Tett berg uten åpne sprekker kan ha liten vannføring, mens oppsprukket berg kan lede betydelige vannmengder.

Dette er viktig ved vurdering av:

• kjeller
• byggegrop
• drenering
• fundamentering
• vanninnsig
• setninger
• grunnvannssenkning
• stabilitet i skråninger

Grunnvann må derfor vurderes sammen med både jordart, bergforhold, lagdeling og terreng.

Høyt grunnvann

Høyt grunnvann betyr at vannstanden i grunnen ligger nær terrengoverflaten eller nær nivået for planlagt bygging eller graving.

Høyt grunnvann kan gi:

• vanninnsig i byggegrop
• vann i kjeller eller krypkjeller
• behov for pumping eller drenering
• vanskeligere gravearbeid
• risiko for bunnoppressing i byggegrop
• redusert stabilitet i enkelte jordmasser
• økt risiko for setninger ved grunnvannssenkning

Høyt grunnvann gjør ikke automatisk en tomt uegnet. Men det betyr at vannforholdene må forstås og håndteres riktig.

Dette er særlig viktig ved kjeller, dype utgravinger, tiltak i leire, bygging i skråning, arbeid nær vassdrag eller prosjekter der grunnvannssenkning kan påvirke omgivelsene.

Grunnvann under huset og i kjeller

Grunnvann under huset kan bli et problem dersom vannstanden står høyt, dreneringen er dårlig, eller bygget ligger i et område der vann naturlig samler seg.

Typiske tegn kan være:

• fukt i kjeller
• vanninnsig gjennom gulv eller vegg
• saltutslag eller fuktskader
• lukt fra fuktige konstruksjoner
• vann som kommer tilbake etter pumping
• setninger eller sprekker nær grunnmur
• dårlig fall og vannansamling rundt huset

Vann i kjeller skyldes ikke alltid grunnvann. Det kan også skyldes overvann, tette drensrør, dårlig terrengfall, utette konstruksjoner eller vann fra taknedløp.

Derfor er det viktig å skille mellom vann som kommer ovenfra, fra siden eller nedenfra. Ved mistanke om høyt grunnvann under huset bør terreng, drenering, masser, vannveier og eventuelt grunnvannsnivå vurderes samlet.

Grunnvann og drenering

Drenering handler om å lede vann bort fra bygg, konstruksjoner og terreng der vann kan skape problemer. God drenering kan redusere risiko for fukt, vanntrykk, erosjon og lokale setninger.

Samtidig må drenering vurderes riktig. Dersom grunnvann senkes ukontrollert, kan det i noen tilfeller påvirke omkringliggende grunn og nabobygg. Dette er særlig relevant i områder med setningsømfintlige masser, organisk jord, torv eller bløt leire.

Drenering rundt hus handler ofte om å kontrollere vann nær konstruksjonen. I større geotekniske saker kan drenering også påvirke grunnvannsnivå, poretrykk og stabilitet i grunnen.

Derfor bør grunnvann og drenering vurderes sammen med lokale grunnforhold, ikke bare som et overflateproblem.

Grunnvann og poretrykk

Grunnvann og poretrykk henger tett sammen, men er ikke helt det samme.

Grunnvann handler ofte om hvor vannstanden ligger i grunnen. Poretrykk handler om trykket vannet har i porene mellom jordpartiklene. I mange praktiske saker henger disse sammen, men i lagdelt grunn kan vanntrykket variere mellom ulike nivåer.

Dette er særlig viktig i leire og andre finkornige masser. Når poretrykket øker, kan effektivspenningen i jorden reduseres. Det kan påvirke stabilitet, skjærstyrke og sikkerhet i skråninger, byggegroper og fyllinger.

Grunnvann-artikkelen forklarer vannstanden og vannforholdene i grunnen. Poretrykk-artikkelen forklarer nærmere hvordan vanntrykket i jordporene kan påvirke stabiliteten.

Hvordan måles grunnvann?

Grunnvann kan undersøkes og måles på flere måter, avhengig av problemstillingen.

Aktuelle metoder kan være:

• observasjon av vann i prøvegraving
• grunnvannsrør
• poretrykksmåling
• piezometer
• boring og prøvetaking
• kartdata og tidligere undersøkelser
• vurdering av terreng og vannveier
• registrering over tid

I enkle saker kan observasjoner, kart og lokal kunnskap gi nyttig informasjon. I mer krevende saker kan det være behov for grunnundersøkelser og målinger over tid.

Et piezometer brukes når man ønsker å måle vanntrykk eller poretrykk i et bestemt lag eller på en bestemt dybde. Detaljene om selve instrumentet hører hjemme i piezometer-artikkelen.

Grunnvann, leire og kvikkleire

Grunnvann er særlig viktig i områder med leire og kvikkleire. I slike områder kan vannforhold, poretrykk, erosjon, terreng og belastning være avgjørende for stabiliteten.

Leire slipper vann sakte gjennom. Endringer i vanntrykk kan derfor få betydning for hvordan massene oppfører seg. I kvikkleireområder må vannforhold vurderes sammen med terreng, lagdeling, erosjon og mulige inngrep.

Grunnvann alene avgjør ikke om et område er trygt eller farlig. Men det kan være en viktig del av vurderingen, særlig ved:

• skråninger
• raviner
• bekkedaler
• erosjonsutsatte områder
• oppfylling av terreng
• graving
• bygging nær eksisterende skråninger
• vurdering av områdestabilitet

I slike saker bør grunnvann vurderes som del av en helhetlig geoteknisk vurdering.

Grunnvann og stabilitet i skråninger

Grunnvann kan påvirke stabiliteten i skråninger. Når vanninnhold og vanntrykk øker, kan stabiliteten i enkelte jordmasser bli dårligere. Dette er særlig relevant i leire, silt, fyllmasser og skråninger med vannførende lag.

Grunnvann kan bidra til:

• økt poretrykk
• redusert effektivspenning
• erosjon eller utvasking
• svekket skråningsstabilitet
• glidesoner i svake masser
• vanntrykk bak fyllinger eller murer

Dette betyr ikke at alle skråninger med grunnvann er ustabile. Men i områder med krevende terreng eller sensitive masser kan grunnvann være en viktig faktor.

Les mer om stabilitet i grunnen og områdestabilitet.

Grunnvannssenkning og setninger

Grunnvannssenkning betyr at grunnvannsnivået senkes, for eksempel ved pumping, drenering, byggegrop eller langvarig vannuttak. Dette kan være nødvendig i noen prosjekter, men kan også gi risiko.

Når grunnvannet senkes, kan spenningstilstanden i grunnen endres. I enkelte jordarter kan dette føre til kompresjon og setninger.

Dette er særlig relevant ved:

• bløt leire
• organisk jord
• torv
• setningsømfintlige masser
• eldre bygg på svak grunn
• tett bymessig bebyggelse
• byggegroper nær eksisterende konstruksjoner

Uønskede setninger kan gi skader på bygg, veier, ledninger og annen infrastruktur. Les mer om setningsskader.

Grunnvannssenkning bør derfor vurderes nøye dersom tiltaket kan påvirke omkringliggende grunn eller bygg.

Artesisk grunnvann

Artesisk grunnvann oppstår når grunnvann står under trykk. Dersom man borer eller graver ned til et slikt vannførende lag, kan vannet stige opp over nivået der det ble påtruffet.

Artesiske forhold kan være krevende ved graving og bygging fordi vannet kan strømme opp i byggegrop eller borehull.

Dette kan gi:

• vanninnstrømning
• oppbløting av masser
• bunnoppressing
• ustabile graveforhold
• behov for særskilte tiltak
• økt risiko under anleggsfasen

Artesisk grunnvann er ikke vanlig i alle prosjekter, men der det forekommer kan det få stor teknisk betydning. Slike forhold bør derfor identifiseres tidlig dersom terreng, berggrunn eller lagdeling tilsier risiko.

Grunnvann, overvann og flom

Grunnvann, overvann og flom er ulike fenomener, men de kan påvirke hverandre.

Overvann er vann på terrengoverflaten, for eksempel fra regn, snøsmelting eller tette flater. Flom handler om høy vannføring eller vannstand i vassdrag. Grunnvann ligger under terrengoverflaten.

Ved mye nedbør kan overvann infiltrere ned i grunnen og bidra til høyere grunnvannsnivå. Langvarig regn og snøsmelting kan derfor påvirke både grunnvann, poretrykk og stabilitet.

Dette er relevant i saker med:

• dårlig drenering
• tette flater
• skråninger
• fyllmasser
• kjellerproblemer
• flomutsatte områder
• erosjon langs bekker og vassdrag

I praksis bør vann vurderes helhetlig: hva renner på overflaten, hva infiltrerer, og hva skjer nede i grunnen?

Les mer om flom på geolog.no.

Grunnvann som ressurs og problem

Grunnvann er en viktig naturressurs. Mange steder brukes grunnvann som drikkevann, energikilde eller vannforsyning. I geoteknikk er fokuset likevel ofte et annet: hvordan vannet påvirker bygging, stabilitet, setninger og anleggsgjennomføring.

Det samme grunnvannet som er en ressurs i én sammenheng, kan være en utfordring i en byggesak. Vann som strømmer inn i en byggegrop, står høyt rundt en kjeller eller påvirker poretrykket i en skråning, kan få stor teknisk betydning.

Derfor må grunnvann vurderes både som naturforhold og som praktisk byggesaksfaktor.

Når bør grunnvann vurderes nærmere?

Grunnvann bør vurderes nærmere dersom vannforholdene kan påvirke bygging, stabilitet, setninger eller drenering.

Det kan være aktuelt dersom:

• det skal bygges kjeller
• det er vann i kjeller eller under huset
• det skal graves dypt
• det skal fylles opp terreng
• tiltaket ligger i skråning
• det finnes leire eller kvikkleire
• det er risiko for setninger
• grunnvannssenkning kan bli nødvendig
• kommunen ber om dokumentasjon
• tiltaket ligger i et område med krevende grunnforhold

Ved usikkerhet kan en geoteknisk vurdering bidra til å avklare om grunnvann er relevant for tiltaket, og om det er behov for videre undersøkelser.

Hvordan Geotekniker AS kan bistå

Geotekniker AS kan bistå med vurdering av grunnvann, vannforhold og geotekniske problemstillinger i byggesaker og prosjekter.

Vi kan blant annet hjelpe med:

• vurdering av grunnvann i byggesak
• vurdering av høyt grunnvann
• vurdering av grunnvann under hus eller kjeller
• vurdering av grunnvannssenkning og setningsrisiko
• vurdering av grunnvann i leire- og kvikkleireområder
• vurdering av behov for grunnundersøkelser
• geoteknisk vurdering til byggesak

I mange saker kan en første vurdering gjøres basert på adresse, gårds- og bruksnummer, kartdata, terreng, bilder, tegninger og beskrivelse av tiltaket.

Skal du bygge, grave eller vurdere en tomt der grunnvann kan være relevant? Send oss adresse, tegninger og en kort beskrivelse av tiltaket, så vurderer vi hva som kan være nødvendig videre.

Kort oppsummert

Grunnvann er vann som finnes under terrengoverflaten, i porerom i løsmasser og sprekker i berg. I geoteknikk er grunnvann viktig fordi vannstand, vannstrøm og vanntrykk kan påvirke bygging, kjeller, drenering, setninger og stabilitet.

Grunnvann er særlig relevant ved høyt grunnvann, kjeller, byggegroper, leire, kvikkleire, skråninger, fyllinger og grunnvannssenkning. Det er ikke alltid nødvendig med omfattende undersøkelser, men i krevende saker bør vannforholdene vurderes tidlig.

Ofte stilte spørsmål om grunnvann

Hva er grunnvann?

Grunnvann er vann som finnes under terrengoverflaten, i porerom mellom jordpartikler og i sprekker i berg.

Hvordan dannes grunnvann?

Grunnvann dannes når nedbør, snøsmelting eller overflatevann infiltrerer ned i grunnen og fyller porer og sprekker under bakken.

Hvor dypt ligger grunnvannet?

Dybden til grunnvann varierer mye. Den avhenger av terreng, nedbør, jordart, drenering, årstid, nærhet til vassdrag og lokale grunnforhold.

Hva betyr høyt grunnvann?

Høyt grunnvann betyr at vannstanden i grunnen ligger nær terrengoverflaten eller nær nivået for bygging, kjeller eller graving.

Kan grunnvann gi vann i kjeller?

Ja. Grunnvann kan bidra til vann i kjeller dersom vannstanden står høyt, dreneringen er dårlig, eller bygget ligger i et område der vann samler seg.

Er grunnvann farlig for bygging?

Grunnvann er ikke farlig i seg selv, men kan skape utfordringer ved bygging, graving, kjeller, stabilitet og setninger dersom det ikke håndteres riktig.

Hva er forskjellen på grunnvann og poretrykk?

Grunnvann handler ofte om vannstanden i grunnen. Poretrykk handler om trykket vannet har i porene mellom jordpartiklene.

Hvordan undersøkes grunnvann?

Grunnvann kan undersøkes med observasjoner, prøvegraving, grunnvannsrør, piezometer, poretrykksmåling, boringer og vurdering av kartdata og terreng.

Hva er artesisk grunnvann?

Artesisk grunnvann er grunnvann som står under trykk. Dersom grunnen åpnes, kan vannet stige opp i borehull eller byggegrop.

Når bør man kontakte geotekniker om grunnvann?

Det kan være aktuelt å kontakte geotekniker dersom grunnvann kan påvirke bygging, kjeller, graving, skråninger, setninger, leire, kvikkleire eller krav fra kommunen.