Hva er skredfare?
Skredfare betyr at snø, stein, jord, løsmasser, vann eller berg kan bevege seg og skape fare for mennesker, bygg, vei, tomt eller planlagte tiltak. I byggesak brukes skredfare som et faglig begrep for naturfare som må vurderes før et tiltak kan godkjennes.
Skredfare kan gjelde flere typer skred, blant annet steinsprang, jordskred, flomskred, snøskred, sørpeskred, leirskred og kvikkleireskred. Hvilken type skredfare som er relevant, avhenger av terreng, geologi, løsmasser, vannveier, erosjon, helling, bergforhold og tidligere inngrep.
Et karttreff eller en merknad fra kommunen betyr ikke automatisk at en tomt er utrygg eller at det er byggeforbud. Det betyr at skredfaren må forstås før man bygger, graver, fyller ut eller gjør terrengendring.
Skredfare i Norge
Skredfare i Norge varierer mye fra sted til sted. I bratt terreng kan skredfare være knyttet til steinsprang, snøskred, jordskred eller flomskred. I lavere områder kan skredfare også henge sammen med løsmasser, bekkeløp, erosjon, marin leire eller kvikkleire.
I byggesak handler skredfare ikke bare om det har gått skred tidligere. Det handler også om hva terrenget kan gjøre i fremtiden, hvordan vann beveger seg, om løsmassene er stabile, og om tiltaket kan endre sikkerheten.
Derfor må skredfare vurderes konkret for tomten, tiltaket og området rundt. En generell oversikt over skredfare i Norge kan være nyttig, men den avgjør ikke alene om en eiendom har sikker byggegrunn.
Skredfare kart
Skredfare kart kan gi et viktig første signal om mulig naturfare. Kart kan vise aktsomhetsområder, faresoner, tidligere skredhendelser eller andre kartlag som peker på mulig skredfare.
Det er viktig å skille mellom ulike typer kartinformasjon. Et aktsomhetsområde er ofte en grov varsling om at fare kan være relevant. En faresone bygger normalt på en mer konkret vurdering av faregrad eller sannsynlighet. Et karttreff er derfor ikke alltid en ferdig konklusjon for en tomt.
Les mer på siden om skredkart. Der forklarer vi hvordan karttreff, faresoner og aktsomhetskart bør tolkes i byggesak.
NVE skredfare og offentlige kart
Mange søker etter NVE skredfare fordi offentlige kart ofte er første sted man sjekker om en eiendom kan være utsatt. Slike kart er nyttige, men må brukes riktig.
Offentlige kart kan vise om en eiendom ligger i eller nær et område der skredfare er registrert, beregnet eller vurdert som mulig. Men kartet sier ikke alltid hva som gjelder for akkurat ditt tiltak. Det kan være behov for å se nærmere på terrenget, skråningen, vannveier, løsmasser, bergforhold og tidligere inngrep.
Hvis kommunen viser til skredfare i byggesak, bør man avklare hva kommunen faktisk krever. Noen ganger holder det med en enkel faglig vurdering. Andre ganger trengs en mer formell skredfarevurdering.
Skredfare på tomt
Skredfare på tomt betyr at forhold på eller rundt eiendommen kan ha betydning for sikkerheten. Dette kan gjelde både tomter i bratt terreng og tomter som ligger nedenfor skråninger, langs bekk, ved ravine, under bergskrent eller i områder med ustabile løsmasser.
Typiske forhold som kan gjøre skredfare relevant er:
- bratt terreng over eller under tomten
- skråning, ravine, bekk eller erosjon
- karttreff for aktsomhet eller faresone
- tidligere skred eller utglidninger i området
- planlagt graving, fylling eller terrengendring
- støttemur, byggegrop eller inngrep nær skråning
Dersom tomten ligger i et område med mulig skredfare, må vurderingen knyttes til det konkrete tiltaket. Det kan være forskjell på en mindre fasadeendring, et tilbygg, en støttemur, en ny bolig eller større terrengarbeider.
Les også mer om rasfare på tomt dersom kommunen eller kartet bruker ordet rasfare.
Skredfare i byggesak
I byggesak må tiltak plasseres og prosjekteres slik at sikkerheten er tilstrekkelig. Dersom kart, kommune eller terrengforhold viser mulig skredfare, kan det bli nødvendig med faglig dokumentasjon.
Kommunen kan be om dokumentasjon ved blant annet:
- ny bolig, hytte eller tilbygg
- garasje, støttemur eller terrasse i bratt terreng
- terrengendring, fylling eller masseutskifting
- graving, byggegrop eller VA-grøft
- tiltak nær skråning, bekk, ravine eller bergskrent
- reguleringsplan eller fradeling
I slike saker kan det være behov for vurdering av sikkerhet mot skred, riktig sikkerhetsklasse for skred og en konkret vurdering av om tiltaket oppfyller kravene.
Dersom kommunen ber om dokumentasjon, kan det også være relevant å se på krav fra kommunen og om tiltaket trenger geoteknisk rapport eller vurdering.
Skredfare og små tiltak
Regelverket for skredfare kan oppleves strengt, særlig ved små tiltak på eksisterende eiendom. Mange tiltakshavere blir overrasket når kommunen krever dokumentasjon for et tilbygg, en garasje, en støttemur, en terrasse eller en mindre terrengendring.
En vanlig misforståelse er at eksisterende bebyggelse automatisk betyr at nye tiltak er avklart. Slik er det ikke alltid. Når det søkes om et nytt tiltak, må tiltaket vurderes opp mot gjeldende krav. Det kan gjelde selv om boligen, hytta eller bygningen har stått på eiendommen i mange år.
Dette kan skape frustrasjon. For tiltakshaver kan saken virke liten, mens kommunen likevel må vurdere om tiltaket ligger i et område med skredfare, faresone eller aktsomhet. I noen saker kan tiltaket høre hjemme i en lavere sikkerhetsklasse for skred, men dette må vurderes konkret ut fra tiltakstype, bruk, personopphold, terreng og fareforhold.
Det kan komme endringer og presiseringer i regelverk og veiledning over tid. For en konkret byggesak er det likevel gjeldende krav og kommunens behandling som styrer hva som må dokumenteres.
Når skredfare gir behov for sikringstiltak
I områder med høy skredfare kan det være nødvendig å vurdere sikringstiltak. Slike tiltak kan for eksempel være skredvoll, terrengtilpasning, avskjæring av vann, erosjonssikring eller andre løsninger som reduserer sannsynlighet eller konsekvens.
Dette kan bli både inngripende og kostnadsdrivende, særlig dersom tiltaket i utgangspunktet er lite. En mindre byggesak kan derfor få store konsekvenser dersom eiendommen ligger i en faresone eller i terreng der sikkerhetskravene ikke er oppfylt.
Dette er en kjent utfordring i mange deler av Norge. Man ønsker bosetting, bruk og utvikling av eiendommer i hele landet, samtidig som regelverket for skredsikkerhet skal beskytte liv, helse og materielle verdier. I praksis kan kravene derfor oppleves som svært strenge, særlig i distrikter og områder der store arealer ligger i aktsomhetsområder eller faresoner.
Geotekniker AS kan bistå med å vurdere kommunens krav, karttreff, tiltakstype og mulig dokumentasjonsnivå. I noen saker kan det holde med en enkel faglig vurdering. I andre saker kan det være behov for skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller nærmere avklaring av tiltakets sikkerhetsklasse.
Skredfare, rasfare og naturfare
Rasfare og skredfare brukes ofte om hverandre i dagligtale. I faglig sammenheng er skredfare ofte mer presist. Rasfare kan være et bredere eller mer folkelig ord, mens skredfare gjerne brukes i kart, byggesak, naturfarevurdering og teknisk dokumentasjon.
Skredfare er også en del av det større temaet naturfare. I mange saker må skredfare sees sammen med flom, overvann, erosjon, grunnforhold og kvikkleire. En bekk kan for eksempel både gi erosjon, flomfare og økt risiko for løsmasseskred.
Der flom og skredfare opptrer sammen, kan det være nødvendig å vurdere både vannføring, erosjon, terreng og løsmasser. Les mer på siden om flom og skredfare.
Når trengs skredfarevurdering?
En skredfarevurdering kan være nødvendig når skredfare må dokumenteres konkret for en tomt, et tiltak eller en byggesak. Dette gjelder særlig når kommunen krever faglig vurdering, når kart viser aktsomhet eller faresone, eller når terreng og grunnforhold gir grunn til usikkerhet.
En vurdering kan blant annet avklare:
- hvilken type skredfare som er relevant
- om karttreffet faktisk påvirker tomten
- om tiltaket ligger innenfor mulig løsneområde eller utløpsområde
- om sikkerhetskravene er oppfylt
- om det trengs sikringstiltak, justering av tiltak eller mer dokumentasjon
- om geoteknisk eller geologisk vurdering er nødvendig
Dersom saken gjelder grunnforhold, løsmasser, kvikkleire, fyllmasser eller stabilitet i grunnen, kan det også være behov for geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser.
Dersom saken gjelder berg, steinsprang, fjell eller andre geologiske forhold, kan en geologisk vurdering være mer relevant.
Hva kan Geotekniker AS hjelpe med?
Geotekniker AS kan bistå med faglig vurdering av skredfare der saken gjelder byggesak, tomt, terreng, grunnforhold, erosjon, kvikkleire, løsmasser eller behov for dokumentasjon til kommunen.
Vi kan blant annet vurdere:
- kommunens krav eller brev
- karttreff for skredfare, aktsomhet eller faresone
- terreng, skråninger, bekker og raviner
- forholdet mellom skredfare og planlagt tiltak
- behov for skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser
- om eksisterende dokumentasjon er tilstrekkelig
Send gjerne inn situasjonsplan, kartutsnitt, kommunens brev, bilder av terreng og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere hvilken type dokumentasjon saken trenger.
Ved akutt skredfare, synlige bevegelser, ferske sprekker, ras, utglidning eller fare for liv og helse må nødetater, kommune, politi, veieier eller annen ansvarlig myndighet kontaktes. Geotekniker AS er ikke akutt beredskapstjeneste.
Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger faglig vurdering av skredfare, karttreff eller dokumentasjonskrav i byggesak.
FAQ
Hva betyr skredfare?
Skredfare betyr at snø, stein, jord, løsmasser, vann eller berg kan bevege seg og skape fare for mennesker, bygg, vei eller tiltak. I byggesak må skredfare vurderes opp mot tomt, terreng og planlagt tiltak.
Hva viser skredfare kart?
Skredfare kart kan vise aktsomhetsområder, faresoner eller andre kartlag som peker på mulig skredfare. Kartet er et viktig startpunkt, men ikke alltid en ferdig vurdering av en konkret tomt.
Hva betyr NVE skredfare?
NVE skredfare brukes ofte om offentlige kart, aktsomhetskart, faresoner eller informasjon om skredfare. Slike kart må tolkes sammen med terreng, grunnforhold og tiltak før man trekker en konklusjon i byggesak.
Er skredfare og rasfare det samme?
Ordene brukes ofte om hverandre, men skredfare er vanligvis det mer presise faglige begrepet. Rasfare brukes ofte mer folkelig eller i brede kart- og byggesakssammenhenger.
Hvorfor må små tiltak vurderes for skredfare?
Små tiltak kan også påvirke eller bli påvirket av skredfare. En garasje, støttemur, terrasse, graving eller terrengendring kan være liten for tiltakshaver, men likevel relevant for kommunen dersom tiltaket ligger i eller nær et område med aktsomhet, faresone eller bratt terreng.
Når trenger jeg skredfarevurdering?
Du kan trenge skredfarevurdering når kommunen krever dokumentasjon, når kart viser aktsomhet eller faresone, eller når tiltaket ligger nær bratt terreng, skråning, bekk, ravine eller annet område med mulig skredfare.
Hjelper Geotekniker AS ved akutt skredfare?
Nei. Ved akutt fare, ras, utglidning, ferske sprekker eller fare for liv og helse må nødetater, kommune, politi, veieier eller annen ansvarlig myndighet kontaktes. Geotekniker AS bistår med faglige vurderinger og dokumentasjon, ikke akutt beredskap.