Faget er relevant når vann i grunnen kan påvirke byggesak, forurenset grunn, energibrønn, boring, drenering eller geotekniske forhold.
Hva er hydrogeologi?
Hydrogeologi er læren om grunnvann og hvordan vann beveger seg i berg, jord og løsmasser.
Der hydrologi ofte handler om vann på overflaten, nedbørfelt, avrenning, vannføring, flom og vassdrag, handler hydrogeologi mer om vannet under terreng. Det kan være grunnvann i sand, grus, leire, fyllmasser, sprekker i berg eller vannførende lag i grunnen.
Hydrogeologi er derfor et viktig bindeledd mellom geologi, geoteknikk, miljøteknikk og vannfag. I byggesaker kan hydrogeologiske forhold påvirke graving, drenering, grunnvannsnivå, setninger, forurensning, boring, energibrønn og dokumentasjon til kommunen.
Hydrogeologi er ikke det samme som å bare se at det finnes vann i grunnen. Det handler om å forstå hvor vannet kommer fra, hvor det kan strømme, hvilke masser eller bergsprekker det følger, og hvordan et tiltak kan påvirke eller bli påvirket av grunnvannet.
Hydrogeologi og grunnvann
Grunnvann er vann som finnes under terreng, i porerom mellom jordpartikler eller i sprekker og hulrom i berg.
Hydrogeologi vurderer hvor grunnvannet finnes, hvordan det strømmer, hvor raskt det beveger seg, og hvordan det påvirkes av terreng, nedbør, jordarter, berggrunn, drenering og menneskelige inngrep.
I sand og grus kan grunnvann ofte strømme relativt lett. I leire og tette masser kan vanntransporten være mye langsommere. I berg kan vannet følge sprekker, svakhetssoner og forkastninger, og vannstrømningen kan derfor være mer ujevn og lokal.
Dette er grunnen til at hydrogeologi ikke kan vurderes bare fra et kart. Kart kan gi et utgangspunkt, men lokale grunnforhold, bergforhold, vannstand, observasjoner, historikk og tiltakets karakter har stor betydning.
Les mer om vann i grunnen på siden grunnvann.
Hydrogeologi i berg og løsmasser
Hydrogeologi i berg og hydrogeologi i løsmasser kan være ganske forskjellig.
I berg er det ofte sprekker, svakhetssoner og bergartens struktur som styrer hvor vannet kan bevege seg. Dette kan være relevant ved boring, energibrønn, sprengning, skjæring, grunnvannsuttak eller vanninnlekkasje.
I løsmasser er det jordarten som ofte styrer vanntransporten. Sand og grus kan lede vann lettere enn silt og leire. Fyllmasser kan være særlig uforutsigbare fordi de kan inneholde lag, hulrom, stein, pukk, gamle grøfter eller drensveier som gjør vannstrømningen lokal og ujevn.
Både berggrunnskart og løsmassekart kan være nyttige som første orientering, men de erstatter ikke en konkret vurdering av eiendommen. Et kart viser ikke nødvendigvis lokal vannføring i bergsprekker, grunnvannsnivå på tomten eller hvordan tidligere terrenginngrep har endret vannveiene.
Les også om løsmasser, leire, silt og fyllmasser dersom saken gjelder vanntransport i jord og masser.
Hydrologi og hydrogeologi – hva er forskjellen?
Hydrologi og hydrogeologi handler begge om vann, men de har ulikt hovedfokus.
Hydrologi vurderer ofte vannets kretsløp, nedbør, avrenning, vannføring, flom, bekk, elv og overvann. Hydrogeologi vurderer grunnvann, vann i berg, vann i løsmasser, infiltrasjon, vanntransport under terreng og hvordan vann i grunnen påvirkes av geologi og menneskelige inngrep.
I en byggesak kan begge fag være relevante. En sak om flomfarevurdering eller overvannshåndtering kan kreve hydrologisk vurdering, mens en sak med grunnvann, boring, vanninnlekkasje, forurensningsspredning eller grunnvannssenkning kan kreve hydrogeologisk forståelse.
Les mer om rolleforskjellen på siden hydrolog og hydrogeolog. For overflatevann og vannføring kan du også lese om hydrolog og hva er hydrologi.
Hydrogeologi i byggesak
Hydrogeologi kan være relevant i byggesaker der vann i grunnen kan påvirke tiltaket eller omgivelsene.
Dette kan gjelde graving under grunnvannsnivå, vann i byggegrop, drenering, senking av grunnvann, boring, energibrønn, infiltrasjon, forurenset grunn eller risiko for at et tiltak endrer vannveier i grunnen.
Grunnvann kan også ha betydning for setninger, stabilitet og naboforhold. Dersom grunnvannsnivået senkes, kan det i enkelte grunnforhold føre til setninger. Dette er særlig viktig i områder med bløte, kompressible eller setningsømfintlige masser.
Les mer om dette på sidene grunnvannssenkning og setningsskader, byggegrop og geoteknikk, setninger i grunnen og geoteknisk rapport eller vurdering.
Hydrogeologi og forurenset grunn
Hydrogeologi er viktig i saker med forurenset grunn fordi grunnvann kan være en mulig spredningsvei.
Forurensning kan ligge i jord, fyllmasser eller grunnvann. Dersom vann strømmer gjennom forurensede masser, kan det i noen tilfeller transportere forurensning videre til grøfter, drenslag, bekker, elver, sjø, overvannssystemer eller naboeiendommer.
Hydrogeologiske forhold kan derfor være relevante når man vurderer kilde, spredning og mottaker i en miljøsak. Dette gjelder særlig der grunnvann, drenslag, permeable masser, grøfter eller resipient kan påvirke hvordan forurensningen beveger seg.
Dette betyr ikke at alle saker med forurenset grunn krever omfattende hydrogeologisk analyse. Men dersom vannstrømning, grøfter, drenslag eller resipient kan ha betydning, bør temaet vurderes.
Les mer på sidene forurenset grunn, miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering av forurenset grunn.
Hydrogeologi og energibrønn
Hydrogeologi kan også være relevant ved boring og energibrønn.
En energibrønn etableres i berg, og lokale bergforhold, grunnvann, sprekker og vannføring kan påvirke boreforhold og brønnens funksjon. I noen saker kan det også være nødvendig å vurdere avstand til andre brønner, grunnvannsforhold, geologi og mulige konsekvenser for nærliggende bygg eller installasjoner.
Hydrogeologisk forståelse kan derfor være nyttig når energibrønn, boring og grunnforhold skal vurderes i sammenheng med eiendommen.
Les også siden hva er en energibrønn dersom du ønsker en enklere forklaring av selve brønnprinsippet.
Hydrogeologi, poretrykk og artesisk trykk
Vann i grunnen påvirker ikke bare miljø og boring. Det kan også påvirke geotekniske forhold.
Poretrykk er vanntrykket i porene mellom jordpartiklene. Endringer i poretrykk kan påvirke effektivspenning, stabilitet og setningsforhold. I noen områder kan det også forekomme artesisk trykk, der grunnvannet står under trykk og kan stige opp dersom det bores eller graves gjennom tette lag.
Dette er særlig relevant ved grunnundersøkelser, byggegroper, dype utgravinger, stabilitetsvurderinger og tiltak i krevende grunnforhold.
Les mer på sidene poretrykk, piezometer, effektiv spenning og artesisk trykk.
Hydrogeologi og grunnvannssenkning
Hydrogeologi blir særlig viktig når et tiltak kan senke eller endre grunnvannsnivået.
Grunnvannssenkning kan oppstå ved dype byggegroper, pumping, drenering, lekkasje til tunnel eller graving i vannførende masser. I enkelte grunnforhold kan endret grunnvannsnivå føre til setninger, skader på nabobygg eller endrede vannveier i grunnen.
Dette er ikke bare et hydrogeologisk tema. Det kan også være et geoteknisk tema, fordi endringer i vanntrykk og poretrykk kan påvirke spenningstilstand, stabilitet og deformasjoner i grunnen.
Les mer på siden grunnvannssenkning og setningsskader.
Når bør hydrogeologi vurderes?
Hydrogeologi bør vurderes når grunnvann eller vann i berg og løsmasser kan påvirke tiltaket, eiendommen eller omgivelsene.
Det kan være aktuelt ved graving under grunnvannsnivå, vanninnsig i byggegrop, terrenginngrep i vannførende masser, mistanke om forurensningsspredning, boring, energibrønn, grunnvannssenkning, setningsfare eller bygging nær bekk, grøft, drenssystem eller vannresipient.
Det kan også være relevant dersom kommunen eller annen myndighet ber om dokumentasjon som gjelder grunnvann, vann i grunnen, forurensning, drenering eller sikker byggegrunn.
I slike saker bør vurderingen tilpasses tiltaket. Noen saker kan avklares med kart, historikk, bilder og faglig vurdering. Andre saker krever befaring, grunnundersøkelser, prøvetaking, vannmålinger eller mer detaljert dokumentasjon.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan bistå i saker der grunnvann, berg, løsmasser, forurenset grunn eller geotekniske forhold må vurderes samlet.
Vi kan blant annet vurdere om hydrogeologiske forhold er relevante for byggesak, graving, energibrønn, forurenset grunn, grunnvannssenkning, byggegrop eller dokumentasjon til kommunen.
Vi kan også vurdere om saken bør håndteres som en geologisk undersøkelse, en geologisk rapport eller vurdering, en geoteknisk vurdering, en miljøteknisk grunnundersøkelse eller en mer konkret vurdering av grunnvann og vann i grunnen.
I mange saker starter vi med å se på adresse, kommunale krav, kartgrunnlag, terreng, planlagt tiltak, bilder, tidligere rapporter og tilgjengelig informasjon om grunnforhold. Deretter vurderer vi hvilket dokumentasjonsnivå som er riktig.
Kort oppsummert
Hydrogeologi handler om grunnvann i berg og løsmasser.
Faget er relevant når vann under terreng kan påvirke byggesak, graving, boring, energibrønn, forurenset grunn, spredning, setninger, poretrykk eller geotekniske forhold.
Hydrogeologi skal ikke forveksles med hydrologi. Hydrologi handler ofte om vann på overflaten, vannføring, avrenning og flom. Hydrogeologi handler mer om vannet i grunnen.
I byggesaker er hydrogeologi viktigst når grunnvann, vannførende lag, bergsprekker, drenering eller menneskelige inngrep kan påvirke risiko, dokumentasjon eller valg av tiltak.
Send inn saken for vurdering
Har du spørsmål om grunnvann, vann i grunnen, hydrogeologi, energibrønn, forurenset grunn eller dokumentasjon til kommunen?
Send inn adresse, gårds- og bruksnummer, kommunalt brev, situasjonsplan, bilder, tegninger og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan Geotekniker AS vurdere om hydrogeologiske forhold bør inngå i saken.
Kontakt Geotekniker AS for vurdering av hydrogeologi, grunnvann, geologi, miljø og grunnforhold.
FAQ
Hva er hydrogeologi?
Hydrogeologi er læren om grunnvann og hvordan vann beveger seg i berg, jord og løsmasser.
Hva er forskjellen på hydrologi og hydrogeologi?
Hydrologi handler ofte om nedbør, avrenning, vannføring, flom og overflatevann. Hydrogeologi handler om grunnvann, vann i berg, vann i løsmasser og vanntransport under terreng.
Hva gjør en hydrogeolog?
En hydrogeolog vurderer grunnvann, vannstrømning, berg, løsmasser, brønner, forurensningsspredning og andre forhold der vann i grunnen er viktig.
Når er hydrogeologi relevant i byggesak?
Hydrogeologi kan være relevant ved graving under grunnvannsnivå, byggegrop, grunnvannssenkning, energibrønn, forurenset grunn, boring, drenering eller krav om dokumentasjon av vann i grunnen.
Er hydrogeologi det samme som grunnvann?
Nei. Grunnvann er vannet under terreng. Hydrogeologi er faget som vurderer hvordan grunnvannet finnes, beveger seg og påvirkes av berg, løsmasser, terreng og menneskelige inngrep.
Kan hydrogeologi være relevant ved forurenset grunn?
Ja. Dersom forurensning kan spre seg med grunnvann, drenslag, grøfter eller vannførende masser, kan hydrogeologiske forhold være viktige i vurderingen.
Kan hydrogeologi være relevant ved energibrønn?
Ja. Ved energibrønn kan bergforhold, sprekker, grunnvann og lokale geologiske forhold ha betydning for vurderingen.
Kan hydrogeologi påvirke setningsfare?
Ja. Dersom et tiltak endrer grunnvannsnivå eller poretrykk, kan det i enkelte grunnforhold påvirke setninger og stabilitet. Dette må vurderes konkret.
Kilder og faglige rammer
Hydrogeologi bør vurderes i sammenheng med grunnvann, berggrunn, løsmasser, vannføring i grunnen, forurensningsspredning, geotekniske forhold og planlagt tiltak.
Relevante kilder og faglige rammer kan blant annet være NGU om grunnvann, NGUs GRANADA nasjonale grunnvannsdatabase, NGUs berggrunnskart og NGUs løsmassekart.