Risikovurdering av forurenset grunn brukes for å vurdere om påvist eller mistenkt forurensning kan gi uakseptabel risiko for mennesker, miljø eller spredning. I byggesaker er risikovurderingen ofte bindeleddet mellom miljøteknisk grunnundersøkelse, massehåndtering og tiltaksplan.
Hva er risikovurdering av forurenset grunn?
Risikovurdering av forurenset grunn er en faglig vurdering av hva forurensning i grunnen faktisk betyr for eiendommen, tiltaket og omgivelsene.
Det er ikke nok å vite at et stoff er funnet i en jordprøve. Man må også vurdere hvor forurensningen ligger, hvor omfattende den er, hvem eller hva som kan bli eksponert, om forurensningen kan spre seg, og om risikoen er akseptabel for planlagt arealbruk.
En risikovurdering bygger ofte på resultater fra en miljøteknisk grunnundersøkelse. Undersøkelsen viser hva som finnes i grunnen. Risikovurderingen vurderer hva funnene betyr.
Dersom risikoen ikke er akseptabel, kan det bli behov for tiltak, kontrollert massehåndtering og tiltaksplan for forurenset grunn.
Når skal risiko fra forurenset grunn vurderes?
Risiko fra forurenset grunn bør vurderes når det er påvist forurensning, når prøveresultater overskrider normverdier eller akseptable tilstandsklasser, eller når kommunen ber om nærmere dokumentasjon.
Risikovurdering kan også være aktuelt når forurensningen ligger i dypereliggende jord, når arealbruken ikke passer direkte inn i vanlige tilstandsklasser, eller når det er påvist stoffer uten tydelige normverdier eller tilstandsklasser.
I byggesaker kan dette bli aktuelt ved graving, terrenginngrep, masseutskifting, etablering av bygg, vei, VA-grøft, parkeringsplass, uteareal eller annen endring av eiendommen.
Typiske situasjoner er tidligere industri, verksted, fylling, lager, tankanlegg, brann, riveprosjekt, deponi, eldre bygrunn eller eiendommer med ukjent historikk.
Dersom saken gjelder dokumentasjon kommunen har bedt om, bør vurderingen svare presist på hva kommunen etterspør. Les mer om dette på siden krav fra kommunen.
Fra miljøteknisk grunnundersøkelse til risikovurdering
Det er viktig å skille mellom miljøteknisk grunnundersøkelse, risikovurdering og tiltaksplan.
En miljøteknisk grunnundersøkelse undersøker om grunnen er forurenset. Den kan omfatte historisk kartlegging, prøvetaking, laboratorieanalyser og vurdering av prøveresultater.
En risikovurdering vurderer om forurensningen gir uakseptabel risiko for mennesker, miljø eller spredning. Den ser på forurensningsnivå, dybde, arealbruk, eksponering, grunnvann, spredningsveier og planlagt tiltak.
En tiltaksplan for forurenset grunn beskriver hva som skal gjøres dersom det skal graves, håndteres eller ryddes opp i forurensede masser.
Den praktiske flyten er ofte slik: først kartlegges forurensningen, deretter vurderes risikoen, og til slutt beskrives eventuelle tiltak for graving, massehåndtering og kontroll.
Kilde, spredning og mottaker
En enkel måte å forstå risikovurdering på er å se på tre forhold: kilde, spredning og mottaker.
Kilden er selve forurensningen. Det kan være forurenset jord, forurensede fyllmasser, grunnvann eller et område der tidligere aktivitet har etterlatt forurensning.
Spredning handler om hvordan forurensningen kan flytte seg. Det kan skje via jord, støv, jordgass, grunnvann, overflatevann, erosjon, flom eller masseflytting.
Mottaker er det eller den som kan bli påvirket. Det kan være mennesker, barn, voksne, økosystem, planter, dyr, grunnvann, drikkevannskilder, bekker, elver, sjø, overvannsnett eller naboeiendommer.
For at det skal være en reell risiko, må det normalt finnes en sammenheng mellom kilden, en mulig sprednings- eller eksponeringsvei og en mottaker som kan påvirkes negativt.
Dette er grunnen til at risikovurdering ikke bare handler om et tall i en analyserapport. Det handler om hvordan forurensningen kan virke i den konkrete saken.
Trinnvis risikovurdering
Risikovurdering av forurenset grunn kan gjøres trinnvis. Poenget med en trinnvis vurdering er at enkle saker kan avklares uten unødvendig omfattende arbeid, mens mer kompliserte saker kan vurderes med mer stedsspesifikke data.
I en forenklet vurdering sammenlignes analyseresultater ofte med normverdier, bakgrunnsnivåer og tilstandsklasser for planlagt arealbruk. Dette gir en konservativ første vurdering.
Dersom saken ikke kan avklares enkelt, kan det være behov for en mer stedsspesifikk vurdering. Da ser man nærmere på lokale forhold som arealbruk, dybde, grunnvann, jordart, nedbør, resipient, eksponering og mulige spredningsveier.
I mer krevende saker kan vurderingen utvides med flere målinger, mer detaljerte beregninger eller undersøkelser tilpasset lokaliteten.
For de fleste byggesaker er det ikke nødvendig å forklare alle beregningstrinn i detalj. Det viktigste er at dokumentasjonen viser om risikoen er akseptabel, og hva som eventuelt må gjøres før graving eller bygging.
Risiko for mennesker
Risiko for mennesker handler om hvordan personer kan bli eksponert for forurensning i grunnen.
Eksponering kan skje ved direkte kontakt med jord, hudkontakt, inntak av jord eller støv, innånding av støv eller gass, påvirkning av drikkevann, eller i enkelte tilfeller via planter, bær, grønnsaker, fisk eller annen næring.
Arealbruken har stor betydning. En boligtomt, barnehage eller skole vurderes normalt strengere enn et industriområde, lagerområde eller areal med begrenset opphold.
Dybde og dekke har også betydning. Forurensning i overflatejord kan gi en annen risiko enn forurensning som ligger dypt under asfalt, bygg, konstruksjoner eller rene masser.
Risikovurderingen må derfor se på både stofftype, konsentrasjon, dybde, arealbruk og faktisk eksponering. Samme analyseresultat kan få ulik betydning i ulike byggesaker.
Spredning fra forurenset grunn
Forurensning kan også gi risiko ved spredning.
Spredning kan skje via grunnvann, porevann, overvann, støv, erosjon, flom, grøfter, drenslag, ledningstraseer eller masseflytting. I noen saker kan forurensning spres til bekk, elv, sjø, overvannsnett, grunnvann eller naboeiendom.
Dette er særlig relevant når eiendommen ligger nær vann, grøfter, overvannssystemer, drenering, skråninger eller områder der vann kan transportere forurensning videre.
Spredning via grunnvann og spredning via overvann er ikke det samme. Grunnvannsspredning handler om transport gjennom jord og grunnvann. Spredning via overvann kan skje ved kraftig regn, snøsmelting, erosjon, flomveier, grøfter og overflateavrenning.
I slike saker kan risikovurderingen være nært knyttet til grunnvann, overvannshåndtering, erosjon og flomfarevurdering.
Foretrukne spredningsveier i grunnen
I mange byggesaker sprer ikke vann og forurensning seg jevnt gjennom grunnen. Noen lag eller konstruksjoner kan fungere som foretrukne spredningsveier.
Dette kan for eksempel være pukkgrøfter, VA-grøfter, kabelgrøfter, drenslag, sand- og gruslag, fyllmasser, gamle ledningstraseer eller mer åpne masser inne i ellers tette jordlag.
Slike spredningsveier kan være viktige fordi forurensning kan transporteres raskere enn man skulle tro ut fra jordarten alene.
Forurenset grunn må derfor ofte vurderes sammen med løsmasser, fyllmasser, grunnvann, drenering og planlagt graving.
Tilstandsklasser, normverdier og arealbruk
Normverdier og tilstandsklasser brukes som utgangspunkt for vurdering av forurenset grunn.
Normverdier brukes for å vurdere om jord regnes som forurenset. Tilstandsklasser brukes for å vurdere forurensningsnivå opp mot arealbruk.
Det betyr at risikovurderingen ikke bare handler om hvilket stoff som er funnet, men også om hva området skal brukes til. Bolig, barnehage, skole, park, næring, industri, vei og tekniske anlegg kan gi ulike vurderinger av hva som er akseptabelt.
Dersom prøveresultatene ligger innenfor akseptable nivåer for planlagt arealbruk, kan saken i noen tilfeller håndteres enklere. Dersom resultatene overskrider akseptable nivåer, eller forholdene er mer kompliserte, kan det være behov for risikovurdering eller tiltak.
Denne siden går ikke i dybden på alle normverdier og tilstandsklasser. Hovedpoenget er at verdiene må tolkes i sammenheng med arealbruk, dybde, eksponering, spredning og planlagt tiltak.
Stedsspesifikk risikovurdering
En stedsspesifikk risikovurdering vurderer lokale forhold på eiendommen, i stedet for bare å bruke generelle standardforutsetninger.
Dette kan være aktuelt når forurensningen ligger dypt, når området har spesiell arealbruk, når forurensningen ikke passer godt inn i vanlige tilstandsklasser, eller når spredning til grunnvann, bekk, elv, sjø eller annen resipient må vurderes nærmere.
Stedsspesifikke forhold kan være jordart, løsmasser, grunnvannsnivå, vannstrømning, avstand til resipient, nedbør, infiltrasjon, dybde, utbredelse av forurensning, dekke, grøfter, drenslag og andre spredningsveier.
En stedsspesifikk risikovurdering kan gi et mer riktig bilde av risikoen, men krever også bedre grunnlag og tydelige forutsetninger.
Stoffer uten normverdi eller tilstandsklasse
Ikke alle helse- og miljøskadelige stoffer har egne normverdier eller tilstandsklasser.
Dersom det påvises slike stoffer, kan det være behov for en mer konkret vurdering av om området må regnes som forurenset, og hvilken risiko stoffene kan gi for mennesker, miljø eller spredning.
Dette kan gjøre saken mer komplisert enn en vanlig sammenligning mot tabellverdier. I slike tilfeller bør vurderingen være tydelig på hvilke forutsetninger som er brukt, hvilke usikkerheter som finnes, og hvorfor foreslått håndtering er forsvarlig.
Risikovurdering før graving og bygging
Risikovurdering av forurenset grunn blir ofte praktisk når det skal graves eller bygges.
Ved terrenginngrep kan forurensning som tidligere lå stabilt, bli flyttet, eksponert eller spredd. Graving kan også endre vannveier, avrenning, grunnvann, støvforhold og massedisponering.
Risikovurdering kan derfor være aktuelt før utgraving for bolig, kjeller, fundament, VA-grøft, kabelgrøft, overvannsanlegg, vei, parkeringsplass, uteareal eller terrengendring.
Dersom det skal graves i forurenset grunn, kan det være krav om tiltaksplan for forurenset grunn før arbeidene starter.
Risikovurdering og tiltaksplan
Risikovurdering og tiltaksplan henger sammen, men de er ikke det samme.
Risikovurderingen vurderer om forurensningen gir uakseptabel risiko, og hvilke forhold som er styrende. Det kan være risiko for mennesker, risiko for spredning, risiko for resipient, eller risiko knyttet til planlagt graving og arealbruk.
Tiltaksplanen beskriver hvordan risikoen skal håndteres i praksis.
En tiltaksplan kan beskrive graveomfang, sortering av masser, mellomlagring, transport, levering til mottak, gjenbruk av masser, kontrollprøvetaking, spredningshindrende tiltak, beredskap og sluttdokumentasjon.
Dersom risikoen ikke er akseptabel, må tiltakene være faglig begrunnet og praktisk gjennomførbare.
Når bør grunnvann og grunnforhold vurderes samtidig?
Forurenset grunn vurderes ofte som et miljøtema, men i mange byggesaker er grunnforholdene avgjørende for risikoen.
Grunnvann, løsmasser, fyllmasser, drenslag, permeable lag, grøfter og planlagt graving kan påvirke hvordan forurensning oppfører seg.
Dette er særlig viktig når det skal graves dypt, når det er høy grunnvannstand, når forurensningen ligger i fyllmasser, når det er kort vei til bekk eller sjø, eller når gravearbeidet kan føre til spredning via vann.
I slike saker kan det være relevant å vurdere forurenset grunn sammen med grunnvann, byggegrop og geoteknikk, masseutskifting og geoteknisk rapport eller vurdering.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan bistå i saker der forurenset grunn, grunnforhold og byggesaksdokumentasjon må vurderes samlet.
Vi kan blant annet bidra med gjennomgang av kommunale krav, vurdering av tidligere rapporter, vurdering av behov for miljøteknisk grunnundersøkelse, tolkning av analyseresultater, risikovurdering av forurenset grunn, vurdering av spredningsfare, massehåndtering og behov for tiltaksplan.
Vi kan også vurdere om saken bør håndteres som en enkel miljøteknisk vurdering, en miljøteknisk grunnundersøkelse, en risikovurdering, en tiltaksplan for forurenset grunn eller en kombinasjon med geoteknisk vurdering.
I mange saker starter vi med å se på adresse, gårds- og bruksnummer, kommunale krav, historisk bruk, kartgrunnlag, planlagt tiltak, graveomfang, situasjonsplan og eventuelle tidligere rapporter.
Deretter vurderer vi hvilket dokumentasjonsnivå som er riktig.
Kort oppsummert
Risikovurdering av forurenset grunn handler om å vurdere om påvist eller mistenkt forurensning gir uakseptabel risiko for mennesker, miljø eller spredning.
Vurderingen bygger ofte på miljøteknisk grunnundersøkelse, men må også ta hensyn til kilde, spredning, mottaker, arealbruk, dybde, eksponering, grunnvann, massetype og planlagt tiltak.
Risikovurderingen er ikke det samme som tiltaksplan. Risikovurderingen vurderer risikoen. Tiltaksplanen beskriver hvordan risikoen skal håndteres under graving og massehåndtering.
I byggesaker er målet å gi kommunen og tiltakshaver et faglig grunnlag for trygg graving, riktig massehåndtering og nødvendig dokumentasjon.
Send inn saken for vurdering
Har kommunen bedt om risikovurdering, miljøteknisk grunnundersøkelse, tiltaksplan eller dokumentasjon for forurenset grunn?
Send inn adresse, gårds- og bruksnummer, kommunalt brev, situasjonsplan, tegninger, bilder, tidligere rapporter og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere hva slags dokumentasjon saken krever.
Kontakt Geotekniker AS for vurdering av forurenset grunn, risikovurdering, miljøteknisk dokumentasjon og massehåndtering i byggesak.
FAQ
Hva er risikovurdering av forurenset grunn?
Risikovurdering av forurenset grunn er en faglig vurdering av om forurensning i grunnen kan gi uakseptabel risiko for mennesker, miljø eller spredning.
Når trenger man risikovurdering av forurenset grunn?
Risikovurdering kan være aktuelt når forurensning er påvist, når prøveresultater overskrider akseptable nivåer, når spredning må vurderes, eller når kommunen ber om dokumentasjon før graving eller bygging.
Er risikovurdering det samme som miljøteknisk grunnundersøkelse?
Nei. En miljøteknisk grunnundersøkelse kartlegger og analyserer forurensning. Risikovurderingen vurderer hva funnene betyr for mennesker, miljø, spredning, arealbruk og planlagt tiltak.
Er risikovurdering det samme som tiltaksplan?
Nei. Risikovurderingen vurderer risikoen. Tiltaksplanen beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres dersom det er behov for opprydding, massehåndtering eller spredningshindrende tiltak.
Hva betyr kilde, spredning og mottaker?
Kilde er forurensningen. Spredning er måten forurensningen kan flytte seg på. Mottaker er mennesker, miljø, grunnvann, vassdrag eller andre forhold som kan bli påvirket.
Kan forurensede masser bli liggende?
I noen saker kan forurensede masser bli liggende dersom risikoen er akseptabel for arealbruken, og massene ikke gir uakseptabel spredningsfare. Dette må vurderes konkret og dokumenteres faglig.
Kan forurenset grunn spre seg med overvann?
Ja. Forurensning kan i noen saker spres med overvann, erosjon, grøfter, flomveier eller overflateavrenning. Dette må vurderes konkret ut fra terreng, vannveier, masser og resipient.
Kan Geotekniker AS hjelpe med risikovurdering av forurenset grunn?
Ja. Geotekniker AS kan bidra med vurdering av forurenset grunn, miljøteknisk dokumentasjon, risikovurdering, spredningsfare, massehåndtering og behov for tiltaksplan.