En miljøteknisk grunnundersøkelse er aktuell ved mistanke om forurenset grunn, eller når kommunen ber om dokumentasjon før tiltak på eiendommen. Undersøkelsen kan omfatte historisk kartlegging, prøvetaking av jord og fyllmasser, laboratorieanalyser og vurdering av videre håndtering.
Miljøtekniske grunnundersøkelser er en type miljøundersøkelse av grunn, der målet er å avklare om jord, fyllmasser eller grunnvann er påvirket av forurensning.
Målet er å avklare om tiltaket kan gjennomføres forsvarlig, hvordan massene skal håndteres, og om det er behov for tiltaksplan, risikovurdering eller annen dokumentasjon.
Hva er en miljøteknisk grunnundersøkelse?
En miljøteknisk grunnundersøkelse er en undersøkelse av jord, fyllmasser og eventuelt grunnvann for å avklare om grunnen inneholder helse- eller miljøskadelig forurensning.
Undersøkelsen brukes før graving, bygging, terrenginngrep, masseutskifting, riving, ombygging eller bortkjøring av masser. Den er særlig aktuell på eiendommer med ukjent historikk, tidligere industri, verksted, bensinstasjon, lager, deponi eller eldre fyllmasser.
En god miljøteknisk grunnundersøkelse bør bygge på eiendommens historikk, planlagt tiltak, mulig forurensningskilde, gravedybde, massetype og krav fra kommunen. I mange saker bør dette vurderes sammen med grunnforhold, løsmasser og geotekniske problemstillinger.
Når trenger man miljøteknisk grunnundersøkelse?
Miljøteknisk grunnundersøkelse kan bli nødvendig når det er grunn til å tro at eiendommen har forurensede masser. Mistanken kan komme fra tidligere bruk, kommunale kart, historiske flyfoto, eldre fyllinger, lukt, misfarging, avfall i grunnen eller krav i byggesak.
Typiske situasjoner er tidligere industri, verksted, bensinstasjon, lager, eldre byområder, utfylte områder, gamle deponier, rivetomter, transformasjonsområder og graving der masser skal kjøres bort eller gjenbrukes.
Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom det er mistanke om forurenset grunn. Da er det normalt ikke nok å skrive at grunnen “ser ren ut”. Det kan være behov for faglig vurdering, prøvetaking og laboratorieanalyse.
Dersom tiltaket også berører stabilitet, fundamentering, skråninger eller grunnvann, kan miljøteknisk grunnundersøkelse kombineres med geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser.
Miljøteknisk grunnundersøkelse i byggesak
I byggesaker kan miljøteknisk grunnundersøkelse være nødvendig før kommunen gir tillatelse til graving, bygging eller terrenginngrep. Dette gjelder særlig dersom tiltaket berører områder der det kan være forurenset grunn.
Kommunen kan be om vurdering av tidligere bruk, prøvetakingsplan, analyseresultater, risikovurdering, tiltaksplan, massehåndtering eller sluttrapport etter gjennomført arbeid.
For tiltakshaver er det viktig å avklare dette tidlig. Hvis forurenset grunn oppdages først under graving, kan arbeidet måtte stoppes, masser må mellomlagres, og prosjektet kan få forsinkelser og økte kostnader.
Dersom kommunen har sendt brev eller etterspurt dokumentasjon, kan du også lese mer om krav fra kommunen.
Historisk kartlegging før prøvetaking
Før prøvetaking bør det normalt gjøres en historisk kartlegging. Målet er å finne ut hva eiendommen har vært brukt til, og hvor det er størst sannsynlighet for forurensning.
Kartleggingen kan omfatte gamle kart og flyfoto, tidligere bygg, kommunale registre, matrikkelopplysninger, tidligere industriell bruk, opplysninger om fyllinger, deponier, rivemasser, utslipp eller tidligere gravearbeid.
Dette gjør prøvetakingen mer treffsikker. Uten historisk vurdering kan man ta prøver på feil sted, feil dybde eller med feil analysepakke.
Gamle deponier, deponigass og tette leirelag
Ved gamle deponier, tidligere fyllplasser og områder med ukjente deponimasser kan prøvetaking være mer krevende enn i en vanlig forurenset-grunn-sak. Det kan være risiko for deponigass, poreluft, sigevann og uønsket spredning.
Gamle deponier kan inneholde organisk avfall som danner gass. Gass kan bevege seg gjennom permeable masser, ledningsgrøfter, fyllinger, sprekker og tekniske installasjoner.
En viktig problemstilling er at gamle deponier noen ganger er dekket av tette masser, for eksempel leire eller andre dekkmasser. Slike lag kan i noen tilfeller begrense gassutslipp eller spredning fra underliggende deponimasser.
Hvis man ukritisk punkterer et tett overliggende leirelag, kan man lage en ny transportvei for gass, poreluft, sigevann eller forurensning. Derfor bør metode, dybde, plassering, HMS og behov for gassmålinger vurderes før feltarbeidet starter.
Ved gamle deponier bør prøvetaking og gravearbeid bygge på en konseptuell forståelse av området, ikke bare et tilfeldig prøveopplegg.
Prøvetaking av forurenset grunn
Prøvetaking er ofte den viktigste delen av en miljøteknisk grunnundersøkelse. Prøvene tas fra jord, fyllmasser eller andre masser som kan være påvirket av tidligere aktivitet på eiendommen.
Prøvetakingen bør planlegges ut fra historisk bruk, hvor det skal graves, gravedybde, mulige forurensningskilder, massetype, krav fra kommunen og om massene skal ligge igjen, gjenbrukes eller kjøres bort.
Ved mistanke om gamle deponier, ukjente fyllinger eller overliggende tette leirelag bør prøvetakingen planlegges ekstra nøye, slik at feltarbeidet ikke skaper nye transportveier for gass, sigevann eller forurensning.
Prøvene sendes normalt til laboratorium for analyse. Resultatene vurderes mot normverdier, tilstandsklasser og planlagt arealbruk. Først etter analyseresultatene kan man vurdere om massene er rene, forurensede eller krever særskilt håndtering.
Les mer om hva fyllmasser er dersom eiendommen består av eldre eller ukjente fyllmasser.
Miljøteknisk rapport
Resultatet av en miljøteknisk grunnundersøkelse samles normalt i en miljøteknisk rapport eller et faglig notat. Rapporten bør forklare hva som er undersøkt, hva som er funnet, og hva resultatene betyr for tiltaket.
En miljøteknisk rapport kan inneholde historisk kartlegging, beskrivelse av tiltaket, prøvetakingsplan, prøvepunkter, laboratorieresultater, vurdering mot normverdier og tilstandsklasser, samt anbefaling om massehåndtering, tiltaksplan eller videre oppfølging.
I noen saker er et kort faglig notat nok. I andre saker kreves mer omfattende rapport, tiltaksplan og sluttrapport. Det avgjørende er ikke dokumentnavnet, men om dokumentasjonen svarer på kravet i saken.
Risikovurdering av forurenset grunn
Når analyseresultatene foreligger, må funnene vurderes opp mot planlagt bruk av eiendommen. En risikovurdering handler om hva forurensningen betyr i praksis.
Det er forskjell på bolig, barnehage, næring, vei, teknisk anlegg og grøntareal. Akseptabelt forurensningsnivå kan variere med arealbruk, dybde, eksponering, massetype og om massene blir liggende tilgjengelig.
En risikovurdering kan avklare om forurensningen utgjør helsefare, om masser kan bli liggende, om de kan gjenbrukes, om de må fjernes, om grunnvann kan påvirkes, og om det er behov for tiltaksplan.
Ved mistanke om påvirkning på vann eller strømning i grunnen kan temaet også ha sammenheng med grunnvann.
Tiltaksplan for forurenset grunn
Dersom det påvises forurenset grunn over relevante grenseverdier, kan det være behov for en tiltaksplan. Tiltaksplanen beskriver hvordan arbeidene skal gjennomføres for å hindre spredning, sikre riktig massehåndtering og dokumentere at tiltaket utføres forsvarlig.
En tiltaksplan kan beskrive hva som er påvist, hvilke områder og dybder som er berørt, hvordan massene skal graves opp, sorteres, mellomlagres, gjenbrukes eller leveres til godkjent mottak.
Tiltaksplanen må være praktisk nok til at entreprenør kan følge den, og tydelig nok til at kommunen kan vurdere om tiltaket er forsvarlig.
For bredere informasjon om tiltaksplan, kart, veileder og massehåndtering, se forurenset grunn.
Tilstandsklasser og normverdier
Resultater fra prøvetaking vurderes ofte mot normverdier og helsebaserte tilstandsklasser. Dette brukes for å vurdere hvor forurenset massene er, og hvilken arealbruk massene kan være egnet for.
Tilstandsklasser og normverdier gir et felles vurderingsgrunnlag, men de avgjør ikke alene hva som skal gjøres. Resultatene må vurderes sammen med planlagt arealbruk, dybde, eksponering, massehåndtering, spredningsrisiko og kommunens krav.
Derfor er det ikke nok å bare lese av en tabell. Resultatene må settes inn i riktig byggesaks- og tiltaksforståelse.
Massehåndtering etter miljøteknisk grunnundersøkelse
Et viktig formål med miljøteknisk grunnundersøkelse er å avklare hvordan masser skal håndteres. Dette gjelder særlig når det skal graves, kjøres bort masser eller gjøres masseutskifting.
Massehåndtering kan handle om å skille rene og forurensede masser, vurdere gjenbruk, avklare levering til godkjent mottak, hindre blanding av masser og dokumentere mengder og leveranser.
Ved større terrenginngrep kan massehåndtering også ha sammenheng med terrengendring, byggegrop og geoteknikk, skråninger, stabilitet og fundamentering.
Forskjellen på geoteknisk og miljøteknisk grunnundersøkelse
Geoteknisk og miljøteknisk grunnundersøkelse handler begge om grunnen, men de svarer på ulike spørsmål.
En geoteknisk undersøkelse vurderer bæreevne, setninger, stabilitet, løsmasser, dybde til berg, fundamentering og graveforhold.
En miljøteknisk grunnundersøkelse vurderer om grunnen er forurenset, hvilke stoffer som finnes i massene, om massene kan bli liggende, hvordan de skal håndteres, og om det er behov for tiltaksplan eller sluttrapport.
I mange byggesaker kan begge deler være relevante. Les mer om geoteknisk undersøkelse dersom prosjektet også krever vurdering av stabilitet, bæreevne eller fundamentering.
Miljøteknisk og geologisk vurdering
I enkelte saker er det ikke bare forurensning som må vurderes. Eiendommen kan også ha berg, fyllmasser, eldre deponimasser, løsmasser eller grunnvann som påvirker hvordan tiltaket bør gjennomføres.
Da kan miljøteknisk grunnundersøkelse ses i sammenheng med geologisk undersøkelse eller geoteknisk vurdering. Dette er særlig relevant der massenes opprinnelse, berggrunn, grunnvann eller tidligere terrenginngrep kan ha betydning for saken.
Når bør behovet avklares?
Behovet bør avklares tidlig hvis eiendommen har ukjent historikk, ligger i et eldre byområde, består av fyllmasser, eller dersom kommunen har stilt spørsmål om forurenset grunn.
Det er særlig viktig å avklare behovet før gravearbeid starter, masser kjøres bort, entreprenør priser arbeidene, byggesøknad sendes inn eller igangsettingstillatelse søkes.
Tidlig avklaring kan redusere risiko for stopp i arbeidene, feil massehåndtering og unødvendige ekstrakostnader.
Dersom saken gjelder privat graving eller mindre tiltak på egen eiendom, kan du også lese mer om graving på egen tomt.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan bistå med faglig vurdering av om det er behov for miljøteknisk grunnundersøkelse, prøvetaking eller videre dokumentasjon i byggesak.
Dette kan omfatte gjennomgang av kommunale krav, vurdering av historisk bruk, mistanke om forurenset grunn, prøvetakingsbehov, analyseresultater, behov for tiltaksplan og samordning med geotekniske problemstillinger.
Dersom saken også gjelder stabilitet, fundamentering, fyllmasser, grunnvann eller terrenginngrep, kan dette vurderes sammen med relevante geotekniske forhold. Se også geoteknisk rapport og vurdering.
Send inn saken for vurdering
Har kommunen bedt om dokumentasjon for forurenset grunn, eller er du usikker på om det trengs miljøteknisk grunnundersøkelse?
Send oss gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, kommunalt brev, situasjonsplan, tegninger, bilder og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere riktig dokumentasjonsnivå og om det bør gjennomføres prøvetaking eller videre dokumentasjon.
Målet er å avklare dette tidlig, slik at graving, bygging og massehåndtering kan planlegges på en tryggere måte.
Ofte stilte spørsmål om miljøteknisk grunnundersøkelse
Hva er miljøteknisk grunnundersøkelse?
Miljøteknisk grunnundersøkelse er en undersøkelse av jord, fyllmasser og eventuelt grunnvann for å avklare om grunnen er forurenset.
Når trenger man miljøteknisk grunnundersøkelse?
Det kan være nødvendig ved mistanke om forurenset grunn, tidligere industriell bruk, eldre fyllmasser, ukjent tomtehistorikk eller krav fra kommunen.
Er miljøteknisk grunnundersøkelse det samme som geoteknisk undersøkelse?
Nei. En geoteknisk undersøkelse vurderer stabilitet, bæreevne og setninger. En miljøteknisk grunnundersøkelse vurderer forurensning og massehåndtering.
Hva er forskjellen på forurenset grunn og miljøteknisk grunnundersøkelse?
Forurenset grunn er selve forholdet i massene. Miljøteknisk grunnundersøkelse er undersøkelsen som kartlegger og dokumenterer forholdet.
Hva koster en miljøteknisk grunnundersøkelse?
Kostnaden avhenger av tomtens størrelse, historikk, antall prøver, analyseomfang, tilgjengelighet og dokumentasjonskrav.
Hva skjer hvis det påvises forurenset grunn?
Da må resultatene vurderes opp mot planlagt arealbruk og tiltak. Det kan bli behov for tiltaksplan, særskilt massehåndtering, mottak, gjenbruksvurdering eller sluttrapport.
Kan man bygge på forurenset grunn?
Ja, i mange tilfeller, men det krever riktig dokumentasjon og håndtering. Det avgjørende er type forurensning, nivå, dybde, arealbruk og gjennomføring.
Må kommunen godkjenne arbeid i forurenset grunn?
I mange saker må kommunen vurdere dokumentasjonen før arbeidene kan gjennomføres. Ved krav om tiltaksplan må denne normalt behandles før graving starter.
Kan forurenset grunn vurderes uten prøvetaking?
Noen ganger kan en innledende vurdering vise lav risiko. Ved reell mistanke er fysisk prøvetaking og laboratorieanalyse ofte nødvendig.
Hvorfor kan prøvetaking være krevende ved gamle deponier?
Ved gamle deponier kan det være risiko for deponigass, poreluft, sigevann og tette overliggende dekkmasser. Da må metode, dybde og plassering vurderes nøye før feltarbeid.
Faglige rammer
Miljøteknisk grunnundersøkelse og arbeid i forurenset grunn må vurderes i lys av relevant regelverk, kommunale krav og faglige veiledere. Aktuelle offentlige kilder er blant annet Miljødirektoratets veiledning om forurenset grunn og forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.