Filterlag – funksjon, filterkriterier, tykkelse og dimensjonering

Et filterlag er et lag av sand, grus eller pukk som hindrer at finstoff vaskes ut av grunnen, samtidig som vann får passere

Filterlag inngår i steinplastring, erosjonssikring, drensgrøfter, motfyllinger og fyllingsdammer, og dimensjoneres ut fra kornfordelingen i grunnen og i filtermaterialet. Artikkelen forklarer hvordan et filterlag virker, hvilke filterkriterier NVE legger til grunn, hvor tykt laget bør være, og når geotekstil kan erstatte et mineralsk filter.

Hva er et filterlag?

Et filterlag er et lag av graderte mineralske masser – vanligvis sand, grus eller pukk – som legges mellom to materialer med svært forskjellig kornstørrelse, for eksempel mellom finkornig undergrunn og grov stein. Laget skal holde tilbake jordpartiklene fra det fine materialet og samtidig slippe vann gjennom, slik at det verken oppstår utvasking eller oppstuving av vann.

Filterlaget har dermed to oppgaver som må oppfylles samtidig. Den ene er filtrering: partikler fra grunnen skal ikke kunne vandre inn i eller gjennom laget. Den andre er drenering: vann skal kunne strømme gjennom laget uten at det bygges opp vanntrykk bak eller under konstruksjonen. Når begge funksjonene ivaretas i ett og samme lag, brukes ofte betegnelsen drens- og filterlag.

Filterfunksjonen kan også løses med geotekstil eller fiberduk. Et mineralsk filterlag og en filterduk har imidlertid ulike egenskaper, og valget må gjøres ut fra grunnforhold, vannmengde og hva konstruksjonen skal tåle. Forskjellen er beskrevet nærmere nedenfor.

Hvorfor trengs et filterlag?

Når vann strømmer gjennom løsmasser, kan det rive med seg de minste partiklene. Ligger silt eller finsand direkte mot grov stein, er hulrommene mellom steinene mange ganger større enn partiklene, og finstoffet kan transporteres inn i og gjennom steinlaget. Over tid kan dette gi materialtap, hulrom under sikringslaget og til slutt deformasjoner eller setninger.

Slik partikkeltransport inne i en konstruksjon kalles indre erosjon og har samme grunnleggende mekanisme som erosjon på overflaten: vann løsner og flytter jordpartikler. Forskjellen er at prosessen skjer skjult, og at den ofte først oppdages når sikringslaget har sunket eller en fylling har begynt å deformeres. Et riktig dimensjonert filterlag begrenser partikkeltransporten i overgangen mellom fint og grovt materiale.

Filterlaget må slippe gjennom vann

Et filter som holder tilbake partikler, men samtidig stenger for vannet, løser ett problem og skaper et annet. Dersom filtermaterialet har for lav hydraulisk konduktivitet, kan vann hope seg opp bak eller under laget, og vanntrykket i grunnen øker. Hvor lett vann strømmer gjennom et materiale, avhenger av kornfordeling, porestruktur, finstoffinnhold og komprimering, og beskrives ofte gjennom permeabiliteten til massene.

Et godt filterlag skal derfor være fint nok til å holde tilbake partiklene i grunnen og samtidig grovt nok til å lede bort vannet. Filterkriteriene nedenfor er et verktøy for å finne et materiale som oppfyller begge funksjonene.

Hvor brukes filterlag?

Filterlag brukes der fine og grove masser møtes og vannstrømning kan føre til uønsket partikkeltransport. Et vanlig eksempel er erosjonssikring med stein langs bekker og elver, der et filterlag legges mellom plastringssteinen og den naturlige grunnen.

Filterlag inngår også i motfyllinger og terrengavlastning i kvikkleireområder, i drensgrøfter og rundt drensrør, under fyllinger og konstruksjoner, i fyllingsdammer der filtersoner beskytter tetningskjernen, og i vegbygging, der filter- og separasjonslag hindrer at undergrunnen blander seg med forsterkningslaget. Ved stikkrenner og kulverter må både omfyllingen og eventuell erosjonssikring ved inn- og utløp vurderes med tanke på filterfunksjon.

NVE beskriver drens- og filterlag som en del av aktuelle dreneringstiltak og motfyllinger i kvikkleireområder, og som en nødvendig del av steinplastring. Prinsippene er de samme i flere bruksområder, men lagtykkelse, gradering og antall lag varierer med konstruksjonen.

Oppbygning – overgang mellom ulike kornstørrelser

Filterlaget skaper en kontrollert overgang mellom grunnen og det grove materialet. En typisk oppbygning under steinplastring består av den eksisterende undergrunnen av sand, silt eller leire nederst, ett eller flere filterlag med tilpasset kornfordeling over, og et ytre lag av større stein som tar erosjonsbelastningen øverst.

Hvor mange filterlag som trengs, avhenger av hvor stort spranget i kornstørrelse er. NVE angir at ett filterlag ofte er tilstrekkelig når grunnen er grov, mens finere grunn av silt eller sand kan kreve et grovt filterlag over et finere. Ved svært finkornet eller bløt grunn, for eksempel siltig leire, kan det i tillegg være aktuelt å forsterke underlaget med geotekstil.

Filterkriteriene må da kontrolleres mellom hvert par av tilstøtende lag – mellom grunn og fint filter, mellom fint og grovt filter, og mellom grovt filter og sikringsstein.

Filterkriterier – hva betyr d15, d50 og d85?

Filterkriterier er forholdstall mellom karakteristiske kornstørrelser i to materialer som ligger inntil hverandre. Kornstørrelsene leses av kornfordelingskurven, som bestemmes ved sikteanalyse og eventuelt sedimentasjonsanalyse av prøver fra grunnen og fra de planlagte filtermassene.

Betegnelsen d15 er kornstørrelsen ved 15 masseprosent gjennomgang, d50 ved 50 prosent gjennomgang og d85 ved 85 prosent gjennomgang. I filterberegninger brukes indeksen F for filtermaterialet og G for grunnmaterialet. Dermed er d15,F kornstørrelsen ved 15 prosent gjennomgang i filteret, mens d85,G er kornstørrelsen ved 85 prosent gjennomgang i grunnen.

Forholdstallene gir en praktisk kontroll av både partikkeltilbakeholdelse og vanngjennomgang. De beskriver forholdet mellom kornfordelingskurvene, men er ikke en direkte måling av poreåpningene i filteret. Hele korngraderingen må derfor vurderes, ikke bare enkelte punkter på kurvene.

Filterkriterium mot utvasking

For drens- og filterlag mot grunnen angir NVE i Sikringshåndboka følgende filterkrav:

d15,F / d85,G ≤ 5 og d50,F / d50,G ≤ 25

Det første kravet begrenser hvor grovt filteret kan være i forhold til grunnmaterialets karakteristiske kornstørrelse d85, og bidrar til å hindre utvasking. Det andre begrenser spranget i median kornstørrelse mellom materialene. Kriteriene må kontrolleres samlet.

Når en motfylling består av stein, skal overgangen mellom filterlaget (F) og motfyllingsmassene (M) også kontrolleres. NVE angir permeabilitetskravet d15,M / d15,F ≥ 5 og filterkravene d15,M / d85,F ≤ 5 og d50,M / d50,F ≤ 25. Prinsippet er at hvert lag skal holde tilbake partikler fra det finere laget under, samtidig som vann kan passere videre. Kravene gjelder den aktuelle drens- og filteroppbygningen som beskrives i NVEs veiledning.

Kriteriene er hentet fra NVEs Sikringshåndbok, modul K0.306 om dreneringstiltak i kvikkleireområder, som igjen bygger på Vassdragshåndboka. De gjelder innenfor de forutsetningene modulen beskriver og er ikke universelle regler for alle filterkonstruksjoner. For fyllingsdammer, vegbygging og andre konstruksjoner finnes egne regelverk med delvis andre grenseverdier.

Permeabilitetskriterium

Filtermaterialet må samtidig være betydelig mer vanngjennomtrengelig enn grunnen. NVE angir følgende permeabilitetskrav for drens- og filterlag:

d15,F / d15,G ≥ 5

Kravet er ment å bidra til at filteret ikke blir en flaskehals for vannstrømmen. Det er et kornfordelingsbasert kriterium: det sier noe om forholdet mellom materialene, ikke om den faktiske vannføringskapasiteten i laget. Hvor mye vann som faktisk kan passere, avhenger av filterets hydrauliske konduktivitet, lagets tykkelse og tverrsnitt og den hydrauliske gradienten, slik Darcys lov beskriver.

I konstruksjoner der drenslaget skal lede bort betydelige vannmengder, må derfor kapasiteten vurderes særskilt og ikke bare kriteriet.

Indre stabilitet og finstoffinnhold i filteret

Et filter må også være stabilt i seg selv. Dersom filtermaterialet er så vidt gradert at de fine kornene i filteret kan vandre gjennom de grove kornene i samme lag, kan filteret miste funksjonen over tid. NVE viser til Vassdragshåndboka og oppgir d60,F / d10,F < 10 som et kriterium for lavt til middels graderte filtermaterialer. For svært ensgraderte materialer (d60 / d10 < 1,5) henvises det til egne kriterier. Et enkelt graderingstall erstatter ikke en full vurdering av filterets indre stabilitet.

I tillegg omtaler NVE krav fra Statens vegvesens håndbøker. For filtermasser under erosjonssikring gjengir NVE en grense på maksimalt 5 prosent i siltfraksjonen fra håndbok N200. For en gruspute i tverrskrånende terreng viser NVE til håndbok V221, der minst halvparten av filtermaterialet bør være grovere enn 2 mm.

Dette er krav og anbefalinger knyttet til bestemte bruksområder, og gjeldende prosjekteringsgrunnlag må kontrolleres. For mye finstoff kan redusere vanngjennomgangen og føre til tilslamming selv om enkelte filterkriterier er oppfylt.

Eksempel på kontroll av filterkriterier

Anta at et sandmateriale i grunnen har d15,G = 0,10 mm, d50,G = 0,40 mm og d85,G = 0,80 mm, og at det planlagte filtermaterialet har d15,F = 0,60 mm og d50,F = 2,00 mm.

Permeabilitetskriteriet gir 0,60 / 0,10 = 6, som er større enn 5 og dermed oppfylt. Filterkriteriet mot utvasking gir 0,60 / 0,80 = 0,75, som er godt under grensen på 5. Det supplerende kriteriet gir 2,00 / 0,40 = 5, som er under 25.

Alle tre kriteriene er oppfylt i dette forenklede eksemplet. Det betyr ikke at materialet automatisk er egnet. Hele kornfordelingskurven, filterets indre stabilitet, finstoffinnhold, faktisk vanngjennomgang, lagtykkelse og konstruksjonens funksjon må vurderes samlet før materialet velges.

Filtergrus, filtersand og filterpukk

Filterlag kan bygges av forskjellige mineralske masser, og betegnelsene filtergrus, filtersand og filterpukk sier bare hvilken hovedfraksjon materialet har – ikke om det faktisk oppfyller filterkriteriene mot de aktuelle massene.

Filtergrus er grus med en kornfordeling tilpasset filterfunksjonen, og brukes i drens- og filterlag under fyllinger, motfyllinger og erosjonssikringer. NVE beskriver drens- og filterlaget som typisk bygget av naturgrus eller sand. Egnetheten bestemmes av hele kornfordelingen og forholdet til massene rundt, ikke av den nominelle fraksjonen alene.

Filtersand er aktuelt når filteret skal ligge direkte mot finkornige jordarter som silt eller leire, eller som det fineste trinnet i et filter med flere lag. Sanden må være tilpasset både grunnen under og filterlaget over. Filtersand i geoteknisk forstand må ikke forveksles med sandfilter for rensing av drikkevann eller bassengvann, som dimensjoneres etter andre forutsetninger.

Filterpukk og sprengstein kan brukes som filtermateriale når graderingen tilfredsstiller kravene mot tilstøtende lag. NVE nevner naturgrus, usortert elvemasse og pukk som mulige filtermaterialer under plastring, og angir at samfengte steinmasser med tilpasset gradering kan fungere som både filter- og justeringslag.

Vanlig grov dreneringspukk har god vanngjennomgang, men er ikke uten videre egnet som filter direkte mot silt eller finsand. Er hulrommene for store, kan finstoff vandre inn i pukklaget. Et lag pukk over finkornige masser kan derfor ikke forutsettes å fungere som filter før kriteriene er kontrollert.

Filterlag med flere lag

Når forskjellen mellom grunnmaterialet og sikringslaget er stor, kan ikke ett enkelt filter nødvendigvis oppfylle kriteriene i begge retninger. Løsningen kan være et trinnvis filter, der et finere lag legges nærmest undergrunnen og grovere lag følger utover mot sikringssteinen. Filterkriteriene kontrolleres da for hvert par av tilstøtende lag, og hvert lag må i tillegg være indre stabilt.

Et slikt lagvis oppbygd filter krever at lagene kan legges ut uten å blandes, og at hvert lag får tilstrekkelig tykkelse til å være sammenhengende. I praksis blir antall lag en avveining mellom filterteknisk sikkerhet, tilgjengelige masser og hva som er gjennomførbart på anlegget.

Filterlag eller filterduk – hva er forskjellen?

Et mineralsk filterlag består av graderte løsmasser, mens en filterduk er en geotekstil med definerte poreåpninger og hydrauliske egenskaper. Begge kan filtrere, men de er ikke uten videre utskiftbare.

Mineralske filterlag er hensiktsmessige når konstruksjonen skal lede bort betydelige vannmengder, når det er behov for en gradert overgang mellom masser, og når filteret inngår i større fyllinger og erosjonssikringer der duk kan skades av store steiner og anleggstrafikk. Filteret må ha egnet kornfordeling og beholde funksjonen gjennom hele konstruksjonens levetid.

Geotekstil er et alternativ der det er behov for tydelig separasjon mellom masser og forholdene ellers ligger til rette for en dukløsning. NVE skriver at geotekstil kan brukes som filter dersom den har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet, og at den som regel er best egnet der det forventes lite grunnvannstilsig og det er behov for tydelig separasjon av massetyper.

NVE påpeker samtidig at utvaskede partikler kan tilslamme duken, slik at poretrykk gradvis bygges opp på innsiden av filteret. Ved valg av filterduk må derfor karakteristisk poreåpning (for eksempel O90), vanngjennomgang, mekanisk robusthet under utlegging, risiko for tilslamming og kornfordelingen i massene mot duken vurderes.

Bruksklasse eller tykkelse alene dokumenterer ikke filterfunksjonen. Under plastring på bløt grunn med silt eller leire angir NVE at duken må være en filterduk eller drensduk med tilstrekkelig vanngjennomgang, og at den må tåle anleggstrafikk og steinlegging.

I mange konstruksjoner kombineres løsningene: geotekstil legges mot den finkornige grunnen, og et mineralsk filter- og justeringslag legges over duken før sikringssteinen.

Filterlag under steinplastring og erosjonssikring

Ved erosjonssikring med store steiner kan vann strømme gjennom åpningene i plastringen og påvirke massene under. Legges steinene rett på finkornige løsmasser, kan sand og silt vaskes ut gjennom hulrommene, slik at sikringslaget mister understøttelse og synker eller deformeres.

NVE slår fast at filterlag er nødvendig mellom plastringsstein og underlag, og at sammensetningen av filterlaget må bestemmes ut fra grunnmassene.

I sin utførelsesveiledning for plastring anbefaler NVE et filterlag på om lag 0,5 m av knuste masser med kornstørrelser 30–300 mm og jevn fordeling av fraksjonene. Dette er en veiledende utførelsesløsning, ikke en universell filtergradering. Filterlaget må også legges ut under vann der plastringen går under vannspeilet, og hulrommene i plastringssteinen må være så små at filtersteinen ikke vaskes ut – noe som er særlig viktig der vannhastigheten er stor. I bratte elver med høy vannhastighet er det ofte nødvendig med grovere filtermasser enn i rolige vassdrag.

Ved prosjektering av erosjonssikring langs bekker og elver må filteroppbygningen vurderes sammen med steinstørrelse, vannhastighet, elveerosjon i bunn og sider, fundamentering av sikringsfoten og stabiliteten i undergrunnen.

NVE henviser til veileder 4/2009 om dimensjonering av erosjonssikringer av stein for beregning av porevolum, indre stabilitet og tykkelse på filterlaget. Lagtykkelse og gradering må fastsettes for hvert enkelt tiltak og kan ikke overføres direkte til alle typer erosjonssikring.

Filterlag ved erosjonssikring av skråninger

I skråninger må filterlaget ses i sammenheng med helning, drenering, vannveier og stabiliteten i massene. Særlig i fyllingsskråninger kan vann som strømmer gjennom løse masser, føre til utvasking av finstoff ved skråningsfoten, der vannet kommer ut.

Ved erosjonssikring av skråning må filterlagets funksjon derfor vurderes sammen med behovet for overflatebeskyttelse, drenering og sikring av skråningsfoten, og i bratte skråninger også sammen med skråningsstabiliteten som helhet.

Filterlag ved drenering og drensrør

Ved drenering brukes filtermaterialer for å hindre at finstoff transporteres inn i drensmassene og reduserer vannføringsevnen. Typiske bruksområder er drensgrøfter, fyllingsfot, drenerende lag under konstruksjoner og tiltak for å kontrollere grunnvann. NVE angir at omfyllingsmassene i lukkede grøfter normalt består av sand, grus eller pukk.

Drensrør kan leveres med filter, for eksempel filterstrømpe rundt røret. Hensikten er å redusere risikoen for at finstoff trenger inn gjennom rørets åpninger. Et filter rundt røret erstatter likevel ikke behovet for riktig omfyllingsmasse eller filtrering mot den omkringliggende jorden.

Ved drenering rundt bygg og konstruksjoner må hele oppbygningen vurderes, inkludert massene rundt røret, filterfunksjon, vanntransport og utslippsforhold.

Drenerende lag kan miste funksjonen på to måter. Enten transporteres finstoff fra undergrunnen gradvis inn i porene i drenslaget, slik at vanngjennomgangen reduseres, eller så tilslammes selve filteret og mister hydraulisk kapasitet. Begge prosessene kan føre til at vann samler seg bak eller under konstruksjonen. Riktig filterdimensjonering skal begrense begge.

Filterlag, poretrykk og stabilitet

Mangelfull drenering kan føre til at vanntrykket i grunnen øker. Høyere poretrykk reduserer effektivspenningene og dermed den mobiliserbare skjærmotstanden i friksjonsmaterialer og andre jordarter der styrken avhenger av effektivspenningen. Denne sammenhengen inngår i vurderinger av drenert skjærstyrke.

Et filterlag som tetter seg, kan derfor forverre stabiliteten i en konstruksjon som i utgangspunktet var dimensjonert med fungerende drenering.

I en stabilitetsberegning er antakelsen om poretrykk ofte avgjørende for resultatet, og filterlagets hydrauliske funksjon kan være en forutsetning for at antakelsen holder over tid. Der konstruksjonen er følsom for dette, bør poretrykket følges opp med måling av grunnvannstand og poretrykk.

Filterlag ved motfylling og i kvikkleireområder

Drens- og filterlag er spesielt viktige der vannforholdene påvirker stabiliteten i skråninger og fyllinger. Ved motfylling og terrengavlastning kan et kombinert drens- og filterlag legges mellom undergrunnen og fyllingsmassene for å lede grunnvann ut av konstruksjonen og hindre partikkeltransport mellom grunn og fylling.

NVE angir at en motfylling av stein krever et tykkere og grovere filterlag enn en motfylling av leire, og at det kan være aktuelt med drenerende lag også inne i fyllingen.

I områder med kvikkleire og andre sensitive leirer er dette særlig viktig, fordi terrenginngrep, endringer i poretrykk og erosjon kan påvirke stabilitetsforholdene i hele skråningen.

Et filterlag er likevel ikke et selvstendig tiltak som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred. Tiltak som kan påvirke skråningsstabiliteten, krever en vurdering av områdestabilitet, og filterlaget kan inngå som én av flere komponenter i en samlet løsning for å stabilisere kvikkleire.

Utlegging av filterlag og motfyllinger må dessuten planlegges slik at graving, mellomlagring og midlertidige belastninger i anleggsfasen ikke forverrer stabiliteten.

Hvor tykt skal et filterlag være?

Det finnes ikke én filterlagtykkelse som gjelder for alle konstruksjoner.

Som veiledende verdier angir NVE at drens- og filterlag vanligvis er 15–40 cm tykke, at maksimal steinstørrelse i laget ikke bør overstige halvparten av lagtykkelsen, og at et kombinert drens- og filterlag for vertikaldren skal være minst 50 cm etter den omtalte løsningen. Under plastring av stor stein anbefales også minst 50 cm.

Nødvendig tykkelse avhenger av materialets største kornstørrelse og gradering, undergrunnens egenskaper, filterlagets funksjon, vannstrømning og erosjonsbelastning, størrelsen på overliggende stein, utleggingsmetode og toleranser, og risikoen for at materialene blandes under utlegging.

Et filterlag som er for tynt, kan bli ujevnt fordelt og miste kontinuiteten, og grove steiner kan trenge gjennom laget slik at filterfunksjonen svekkes lokalt. Lagtykkelsen må derfor fastsettes ut fra den aktuelle konstruksjonen og det prosjekteringsgrunnlaget som gjelder for den.

Vanlige feil ved filterlag

En vanlig feil er for grovt filtermateriale. Har filteret for store hulrom i forhold til grunnmaterialet, kan finstoff vaskes ut, med indre erosjon, hulrom og redusert understøttelse av overliggende masser som resultat.

Den motsatte feilen – for tett filtermateriale eller for høyt finstoffinnhold – kan gi oppstuving av vann og forhøyet poretrykk, noe som kan være kritisk i skråninger, fyllinger og konstruksjoner som er avhengige av fungerende drenering.

Feil filterduk er en tredje utfordring. En geotekstil med for små poreåpninger eller for lav hydraulisk kapasitet kan tilslammes, mens en duk med for store åpninger kan holde for dårlig på partiklene. En annen feil er at filteret mangler helt, fordi grov stein eller pukk legges direkte på finkornig jord i den tro at det drenerer.

Direkte kontakt mellom finkornig jord og grove steinmasser kan medføre utvasking dersom filterkriteriene ikke er oppfylt, og krever da et mellomliggende filterlag eller egnet geotekstil.

Endelig kan selv et korrekt dimensjonert filter miste funksjonen gjennom mangelfull utførelse: materialene blandes under utlegging, laget blir ujevnt eller for tynt, eller geotekstilen skades av stein og anleggstrafikk. Kvalitetssikring av utførelsen er derfor like viktig som dimensjoneringen.

Slik prosjekteres og kontrolleres filterlag

Prosjektering av filterlag krever en samlet vurdering av materialegenskaper, vannforhold og konstruksjonens funksjon. Arbeidet starter med kartlegging av grunnforholdene, der jordarter, lagdeling og eventuelle svakhetssoner identifiseres, og fortsetter med kornfordelingsanalyser som gir de karakteristiske kornstørrelsene for både undergrunnen og de planlagte filtermassene.

På dette grunnlaget kontrolleres filterkriteriene, behovet for flere filterlag avklares, og de hydrauliske forholdene vurderes – vanngjennomgang, poretrykk og aktuelle dreneringsveier.

Deretter velges filtermasser eller geotekstil med dokumenterte egenskaper, og lagtykkelse og utførelse fastsettes slik at filteret kan legges ut uten vesentlig sammenblanding, skade eller brudd i kontinuiteten.

Til slutt beskrives materialkrav, kontrollmetoder og toleranser i prosjekteringsdokumentene, slik at utførelseskontrollen kan dokumentere at det som ble bygget, er det som ble prosjektert.

Ved krevende grunnforhold kan geotekniske grunnundersøkelser være nødvendige for å dokumentere lagdeling og egenskaper. Resultatene brukes som grunnlag for valg av filtermateriale, vurdering av dreneringsfunksjon og eventuelle stabilitetsberegninger.

Ofte stilte spørsmål om filterlag

Hva er forskjellen på filterlag og drenslag?

Et filterlag skal primært holde tilbake jordpartikler samtidig som vann passerer. Et drenslag skal lede vann bort. Et kombinert drens- og filterlag ivaretar begge funksjonene og brukes blant annet i motfyllinger og ved erosjonssikring.

Hva er et filterkriterium?

Et filterkriterium er et forholdstall mellom karakteristiske kornstørrelser i to tilstøtende materialer, for eksempel d15 i filteret delt på d85 i grunnen. Kriteriene brukes til å vurdere om filteret kan holde tilbake finstoff og samtidig slippe gjennom tilstrekkelig vann.

Hvilke filterkriterier bruker NVE?

For aktuelle drens- og filterlag angir NVE permeabilitetskravet d15,F / d15,G ≥ 5 og filterkravene d15,F / d85,G ≤ 5 og d50,F / d50,G ≤ 25. NVE omtaler også d60,F / d10,F < 10 som et mål for indre stabilitet ved lavt til middels graderte masser. Kriteriene må brukes innenfor sine forutsetninger.

Hvor tykt bør et filterlag være?

NVE angir 15–40 cm som vanlig tykkelse på aktuelle drens- og filterlag, minst 50 cm for kombinert drens- og filterlag ved vertikaldren og minst 50 cm under plastring av stor stein. Største steinstørrelse i laget bør ikke overstige halve lagtykkelsen. Tykkelsen må alltid fastsettes for den aktuelle konstruksjonen.

Kan pukk brukes som filterlag?

Ja, dersom graderingen er egnet for massene rundt. Grov pukk er ikke automatisk et tilfredsstillende filter mot finere jordarter som silt eller finsand, fordi hulrommene kan være for store til å holde finstoffet tilbake.

Er filtergrus det samme som dreneringsgrus?

Ikke nødvendigvis. Dreneringsgrus velges ofte ut fra vanngjennomgang, mens filtergrus også må oppfylle kravene til tilbakeholdelse av jordpartikler mot de massene den ligger inntil.

Kan filterduk erstatte filtergrus?

I enkelte konstruksjoner kan geotekstil erstatte eller supplere et mineralsk filterlag, særlig der det forventes lite grunnvannstilsig og det er behov for tydelig separasjon. Ved betydelig vanntransport, store steiner eller tung anleggstrafikk kan et mineralsk filterlag være mer robust. Valget må bygge på vannforhold, filteregenskaper, robusthet og risiko for tilslamming.

Må det være filterlag under steinplastring?

Ja. NVE beskriver filterlag som nødvendig mellom plastringsstein og underlaget for å hindre utvasking av finere masser. I sin utførelsesveiledning anbefaler NVE om lag 0,5 m filterlag av knuste masser med kornstørrelser 30–300 mm. Den konkrete oppbygningen må likevel dimensjoneres for stedet.

Hva skjer hvis filterkriteriene ikke er oppfylt?

Enten kan finstoff transporteres ut av grunnen og inn i det grove laget, med hulrom og setninger som resultat, eller så kan filteret bli for tett slik at vann stuves opp med forhøyet poretrykk. Konsekvensene avhenger av grunnmaterialet, vannforholdene og konstruksjonens funksjon.

Når bør et filterlag dimensjoneres av geotekniker?

En geoteknisk vurdering er særlig aktuell ved større fyllinger, erosjonssikring langs vassdrag, kompliserte dreneringsforhold, sensitive jordarter som kvikkleire og tiltak der svikt i filterlaget kan påvirke stabiliteten.

Filterlag som del av geoteknisk prosjektering

Et filterlag kan være en forholdsvis liten del av en konstruksjon, men svikt i filterfunksjonen kan få betydning for hele sikringstiltaket. Funksjonen må derfor vurderes sammen med grunnforhold, vanntransport, erosjon og stabilitet, og ikke som et isolert materialvalg.

Geotekniker AS arbeider med geotekniske vurderinger og prosjektering der samspillet mellom jordmasser, vann og konstruksjoner har betydning for sikkerheten. Ved behov for vurdering av filteroppbygning i forbindelse med fyllinger, skråninger, erosjonssikring, drenering eller stabiliseringstiltak kan vi bistå med dimensjonering og dokumentasjon.

Les mer om geoteknisk prosjektering, eller ta kontakt for en vurdering av prosjektet ditt.

Kilder