Leire eller silt som svever i vann og gjør det grumsete, er vanlige eksempler i naturen. Partiklene kan holde seg svevende lenge, men kan synke til bunnen når forholdene ligger til rette for sedimentering.
Ordet brukes også om midlertidig fratredelse fra en stilling og om flytende legemidler som inneholder faste partikler. Denne artikkelen handler om suspensjon i kjemi, geologi og vassdrag: hva som holder partikler svevende, hvorfor elvevann blir grumsete under flom, hvordan suspendert materiale måles, og hva fenomenet betyr for erosjon og grunnforhold.
Hva er en suspensjon?
En suspensjon består av minst to komponenter: en væske og faste partikler som er fordelt i væsken. Partiklene er ikke kjemisk oppløst, men finnes som selvstendige, små korn. Væsken kalles gjerne dispersjonsmiddelet, og partiklene den dispergerte fasen.
Fordi blandingen inneholder to ulike faser, regnes en suspensjon som en heterogen blanding. Den kan likevel se helt jevn ut med det blotte øye når partiklene er små nok og fordelt gjennom hele væskevolumet.
Et glass vann tilsatt fin jord viser prinsippet. Når vannet røres om, fordeles jordpartiklene i væsken. Sandkorn synker vanligvis raskt når omrøringen stopper, mens silt og særlig svært fine leirpartikler kan holde vannet grumsete betydelig lenger. Hvor raskt partiklene synker, avhenger blant annet av størrelse, form, tetthet og vannets egenskaper.
Det samme skjer i naturen når rennende vann kommer i kontakt med løsmasser. Finkornede sedimenter kan rives løs og bli suspendert i vannet, som får en brunlig eller grålig farge. I vassdragsfaget brukes blant annet uttrykkene suspendert materiale og suspendert stoff om slike partikler.
Bilde øverst: Feltobservasjon – Modum, april 2025: Bildet viser et bekkeløp med grått, kraftig grumsete vann og synlige ansamlinger av finkornet materiale langs kantene. Vannets utseende er forenlig med leire- og siltpartikler i suspensjon, der finstoff holdes svevende i vannmassene. Når vannhastigheten avtar, kan partiklene sedimentere og danne avsetninger. Observasjonen illustrerer sammenhengen mellom suspensjon, sedimenttransport og erosjonsprosesser i norske bekker. Partiklenes sammensetning og opprinnelse kan imidlertid ikke fastslås ut fra bildet alene.
Suspensjon i kjemi – partikkelstørrelse og grensen mot kolloid
I kjemien skilles suspensjoner og kolloider blant annet etter partikkelstørrelse. Store norske leksikon beskriver en suspensjon som en væske med finfordelt fast stoff der partiklene er større enn 1 mikrometer (µm), altså en tusendels millimeter.
Partiklene er store nok til å kunne observeres i et vanlig lysmikroskop. De kan ofte skilles fra væsken ved filtrering og vil under egnede forhold sedimentere dersom de har større tetthet enn væsken. Bunnfallet kalles et sediment.
En blanding med svært små partikler kan klassifiseres som en kolloid, nærmere bestemt en dispersjonskolloid. Slike partikler kan holde seg fordelt i væsken over lang tid, blant annet på grunn av termisk bevegelse og elektriske overflatekrefter. De kan også passere gjennom vanlig filterpapir.
I geologi og hydrologi brukes uttrykket suspendert materiale imidlertid om partikler som transporteres svevende i vannet, også når materialet inneholder svært fine leirpartikler med kolloidale egenskaper.
Begrepene har dermed noe forskjellig praktisk avgrensning i kjemi og vassdragsfag, uten at det endrer hovedprinsippet: partiklene er faste og ikke oppløst i væsken.
Eksempler på suspensjoner
Suspensjoner finnes både i hverdagen og i naturen.
Leire i vann er et klassisk eksempel. De små leirpartiklene fordeles i vannet og kan holde seg svevende lenge. Silt i vann gjør også vannet uklart, mens fin sand vanligvis trenger mer omrøring eller strømning for å forbli suspendert.
Mudder og slam kan bestå av vann, mineralpartikler og organisk materiale. Breslam, det finmalte steinmelet som breer produserer, gir mange breelver og bresjøer en karakteristisk grålig eller turkis farge. Maling med faste pigmentpartikler kan også være en suspensjon.
Mange flytende legemidler formuleres som suspensjoner. Når en medisin skal ristes før bruk, kan det skyldes at virkestoffet er fordelt som faste partikler som sedimenterer når flasken står stille.
I bygg og anlegg forekommer suspensjoner blant annet i borevæske, vaskevann fra betong- og steinarbeid og avrenning fra byggegroper og anleggsområder.
Et vanlig naturfenomen er grumsete elvevann etter kraftig nedbør. Vannet kan da inneholde finfordelte jordpartikler fra terrenget, elvebunnen eller elvebreddene.
Suspensjon, oppløsning og emulsjon – hva er forskjellen?
Suspensjon, oppløsning og emulsjon beskriver forskjellige typer blandinger.
I en suspensjon er faste partikler fordelt i en væske uten å være oppløst. Silt i vann er et typisk eksempel. Partiklene utgjør fortsatt en egen fast fase og kan under egnede forhold skilles fra væsken ved sedimentering eller filtrering.
I en oppløsning, også kalt løsning, er stoffet fordelt på molekyl- eller ionenivå. Når salt løses i vann, fordeles saltets ioner i væsken. Blandingen er homogen, og det oppløste saltet kan ikke fjernes ved vanlig partikkelfiltrering.
I en emulsjon er små dråper av én væske fordelt i en annen væske som den ikke er fullstendig blandbar med. Olje i vann etter kraftig omrøring er et eksempel. Majones er en mer stabil emulsjon.
Den viktigste forskjellen mellom suspensjon og oppløsning er altså at partiklene i suspensjonen fortsatt finnes som en egen fast fase. Sand i vann forblir sandkorn, mens salt som løses i vann, fordeles som ioner.
Hva holder partikler svevende i vann?
Om en partikkel holder seg svevende, avhenger av samspillet mellom tyngdekraft, motstand fra væsken og vannets bevegelse.
Tyngdekraften fører til at partikler med større tetthet enn vann har en tendens til å synke. Vannets viskositet og motstanden mot partikkelbevegelsen påvirker hvor raskt dette skjer.
I rennende vann kan turbulens motvirke sedimentering ved å blande partiklene gjennom vannmassene. For svært små partikler kan også termisk bevegelse og elektriske overflatekrefter ha stor betydning.
Partikkelstørrelse, tetthet og form er derfor viktige egenskaper når man skal forstå hvor lenge faste partikler kan forbli i suspensjon.
Partikkelstørrelse og synkehastighet
Små partikler synker vanligvis langsommere enn større partikler av samme materiale.
For svært små, tilnærmet kuleformede partikler ved lavt partikkel-Reynoldstall kan synkehastigheten beskrives ved Stokes’ lov. Her øker synkehastigheten med kvadratet av partikkeldiameteren, forutsatt at lovens betingelser er oppfylt.
En fordobling av diameteren kan dermed gi omtrent fire ganger større synkehastighet.
Som et forenklet regneeksempel kan en mineralpartikkel på rundt 2 µm bruke flere døgn på å synke én meter i stille vann, mens en partikkel på 20 µm kan bruke under en time. Større sandpartikler synker normalt betydelig raskere.
Dette er idealiserte overslag for enkeltpartikler i vann, ikke generelle sedimenteringstider i naturlige vassdrag.
Leire består av svært små mineralpartikler med kornstørrelse mindre enn 0,002 mm. Leirpartikler kan derfor forbli fordelt i vannet lenge etter at omrøringen har stoppet.
Silt har større korn, fra 0,002 til 0,063 mm, men er fortsatt finkornet nok til at rennende vann lett kan transportere det.
Sand synker normalt raskere, men ved tilstrekkelig sterk strømning kan også finsand holdes svevende.
Tettheten har også betydning. Vanlige mineralkorn har en partikkeltetthet på omtrent 2,6–2,7 g/cm³. Organiske partikler kan ha lavere tetthet og dermed en annen synkeadferd.
Flate partikler, som mange leirmineraler, kan dessuten få større strømningsmotstand enn mer kuleformede korn.
Turbulens og vannbevegelse
I elver og bekker er turbulens en viktig mekanisme for å holde partikler i suspensjon.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beskriver suspensjonstransport som transport av finfordelte partikler av finsand, silt og leire som holdes svevende av turbulente strømninger forårsaket av vannets bevegelse.
Turbulente virvler blander vannmassene og kan transportere partikler oppover i vannsøylen samtidig som partiklene har en tendens til å synke.
Når vannføringen øker, kan også turbulensen og vannhastigheten øke. Strømmen kan da rive løs og transportere mer materiale, avhengig av elveløpets geometri og sedimenttilgang.
Når strømmen blir roligere, for eksempel i en innsjø, bakevje eller et område med lav vannhastighet, kan en større andel av partiklene sedimentere.
Grovere partikler avsettes ofte først, mens finere partikler kan transporteres videre.
Flokkulering – hvorfor leirpartikler klumper seg sammen
Svært små partikler, særlig leirmineraler, har elektrisk ladede overflater som påvirker hvordan de opptrer i vann.
Avhengig av vannets kjemiske sammensetning kan partiklene frastøte hverandre eller danne større aggregater. Når partikler samler seg i slike aggregater, kalles prosessen flokkulering.
Saltinnhold og ionetyper kan påvirke de elektriske kreftene mellom leirpartikler. Økt saltkonsentrasjon kan under bestemte forhold fremme flokkulering ved å redusere den elektrostatiske frastøtningen.
Når flere små partikler danner en større flokk, kan sedimenteringshastigheten øke. Det er én av grunnene til at finstoff kan oppføre seg forskjellig i ferskvann, brakkvann og sjøvann.
Mekanismen har også en forbindelse til norske grunnforhold.
Marin leire ble avsatt i saltvann etter siste istid, ofte med en åpen kornstruktur. Når salt senere vaskes ut av porevannet, kan kreftene mellom partiklene endres.
I sensitive leirer kan dette bidra til at materialet får svært lav omrørt skjærfasthet. Utvasking av salt er derfor en sentral del av forklaringen på hvordan kvikkleire oppstår i enkelte områder under marin grense.
Det er imidlertid ikke slik at all marin leire blir kvikkleire når saltinnholdet reduseres. Mineralogi, avsetningshistorie, porevannskjemi og andre forhold har også betydning.
Flokkulering brukes dessuten i vannbehandling, der kjemikalier kan tilsettes for å få små partikler til å samle seg i større flokker som lettere kan fjernes.
Suspensjon i elver og bekker
I elver og bekker oppstår suspensjoner når vannmassene tar opp løse, finkornede partikler.
Materialet kan komme fra erosjon i elvebunnen, fra jorderosjon og overflateavrenning i nedbørfeltet, eller fra utgraving av elvebredder og skråninger.
Elveerosjon kan være en betydelig kilde til suspendert materiale i områder med finkornede løsmasser.
NVE beskriver tre hovedformer for materialtransport i vassdrag: bunntransport, suspensjonstransport og transport av oppløste stoffer.
Bunntransport omfatter grovere partikler som beveger seg langs elvebunnen. Suspensjonstransport omfatter partikler som holdes svevende av strømningen. Oppløste stoffer transporteres på molekyl- eller ionenivå og skiller seg dermed fra den partikulære transporten.
Hvor mye suspendert materiale vannet inneholder, varierer med vannføring, tilgang på løsmasser, vegetasjonsdekke og lokale grunnforhold.
Grumsete vann betyr ikke i seg selv at vannet er kjemisk forurenset. Partiklene kan ha helt naturlig opprinnelse, selv om de også kan transportere stoffer som er bundet til sedimentene.
Hvor er suspensjonstransporten størst i Norge?
Mengden suspendert materiale varierer sterkt mellom norske vassdrag.
To typer vassdrag kan ha særlig stor transport av finstoff: breelver, der breerosjon produserer finmalt steinmateriale, og elver i leir- og siltområder der erosjon, ravinedannelse og skred tilfører sedimenter.
NVE presenterer måleresultater fra norske vassdrag i rapport 16/2024, Målestasjoner for sedimenttransport i norske vassdrag.
Rapporten viser store forskjeller i gjennomsnittlig minerogen suspensjonstransport, uttrykt i tonn per kvadratkilometer nedbørfelt per år.
I Gråelva ved Stjørdal er det rapportert omtrent 589 tonn/km² per år for perioden 1992–2022. I Nigardsbreelva er middelverdien omtrent 237 tonn/km² per år for perioden 1969–2022.
For Leira ved Kråkfoss på Romerike er verdien omtrent 67 tonn/km² per år for perioden 1990–2022, mens Gudbrandsdalslågen ved Harpefoss har omtrent 5,2 tonn/km² per år for perioden 1996–2022.
Verdiene er middelverdier fra måleserier med ulik lengde og datadekning, og er derfor først og fremst illustrasjoner av forskjellene mellom vassdragene.
I leirvassdrag kan høy partikkeltransport blant annet skyldes erosjon i raviner og langs elvebredder. I brevassdrag skyldes mye av finstoffet erosjon under breen og utvasking av breavsetninger.
En breelv og en leirbekk på Østlandet kan dermed ha svært forskjellige sedimentkilder og transportforhold.
For vurdering av grunnforhold nær vassdrag gir slike forskjeller viktig bakgrunnskunnskap om erosjonsaktivitet og sedimenttilførsel.
Hvorfor blir elvevann brunt under flom?
Under flom kan vannføring og vannhastighet øke, og den hydrauliske skjærspenningen mot elvebunn og bredder kan bli større.
Når den erosive påvirkningen øker, kan vannet rive løs og transportere mer jordmateriale enn ved normal vannføring.
I elver som renner gjennom leir- og siltområder, kan dette gi en tydelig brungrå farge.
Brunfarget elvevann skyldes imidlertid ikke alltid suspenderte mineralpartikler. Oppløste organiske stoffer, særlig humusforbindelser, kan også gi vannet en gulbrun farge uten at det nødvendigvis inneholder store mengder sedimenter.
Det er derfor viktig å skille mellom vannets farge, turbiditet og konsentrasjonen av suspendert materiale.
Sedimentkonsentrasjonen følger heller ikke alltid vannføringen direkte. I enkelte flommer kan konsentrasjonen være særlig høy tidlig i hendelsen, mens den i andre tilfeller kan øke senere når erosjonen tiltar eller nye sedimentkilder aktiveres.
Fargen alene dokumenterer verken erosjonsomfang, forurensning eller stabilitetsforholdene på et bestemt sted.
Suspensjon og sedimenttransport
Suspensjon beskriver tilstanden der faste partikler er fordelt i vannet.
Når partiklene fraktes med strømmen, kalles prosessen suspensjonstransport. Dette er én av transportformene som inngår i den samlede sedimenttransporten i et vassdrag.
Ved suspensjonstransport er leire, silt og finsand vanlige materialer. Grovere partikler kan rulle, gli eller hoppe langs elvebunnen som bunntransport.
Grensen mellom transportformene er ikke absolutt. Det samme sandkornet kan bevege seg langs bunnen ved én vannføring og være suspendert ved en annen.
I fagterminologien brukes også uttrykkene suspendert last og svevelast. NVE skiller mellom suspendert last, som er svevende partikler med tilknytning til lokalt bunnmateriale, og svevelast, som betegner fine svevende partikler uten slik lokal tilknytning.
Begge kan inngå i den partikkeltransporten som foregår i vannmassene.
Hva skjer når en suspensjon sedimenterer?
Sedimentering betyr at partikler synker gjennom væsken og kan danne et bunnfall.
Når vannet blir roligere, kan tyngdekraften føre til at en større andel av partiklene avsettes. Under sammenlignbare forhold sedimenterer grovere partikler ofte raskere enn finere partikler.
Innsjøer kan derfor fungere som sedimentasjonsfeller. Vann som passerer gjennom en innsjø, kan miste en betydelig andel av det suspenderte materialet før det renner videre.
I naturen kan sedimentering bidra til dannelsen av elveavsetninger langs elveløp, flomavsetninger på elvesletter og deltaer der elver munner ut i innsjøer eller havområder.
Over tid kan slike prosesser bygge opp løsmasser og geologiske lag.
Selve prosessen der transportert materiale blir liggende igjen, er nærmere beskrevet i artikkelen om avsetning.
Hvordan måles suspendert materiale i vann?
Mengden suspendert materiale kan undersøkes ved å ta vannprøver og måle partikkelinnholdet.
En vanlig metode er å filtrere et kjent volum vann og bestemme massen av det tørkede materialet som holdes tilbake på filteret.
Resultatet oppgis vanligvis som konsentrasjon av suspendert stoff i milligram per liter (mg/L).
NVE beskriver i rapport 16/2024 hvordan automatiske prøvetakere brukes ved målestasjoner for sedimenttransport. Vannprøvene filtreres, og innholdet av mineralsk og organisk materiale bestemmes ved veiing og laboratoriebehandling.
Ved å kombinere sedimentkonsentrasjonen med vannføringen over tid kan man beregne mengden suspendert materiale som transporteres gjennom et elvetverrsnitt.
Hva er turbiditet?
Turbiditet beskriver hvor uklart vannet er, basert på hvordan lys spres av partikler i vannet.
Turbiditet måles med et turbidimeter og kan oppgis i enheter som NTU eller FNU, avhengig av målemetoden.
Slike målinger kan gjennomføres kontinuerlig og gi informasjon om raske variasjoner i vannets uklarhet, blant annet under flom eller anleggsarbeid.
Turbiditet er imidlertid ikke det samme som sedimentkonsentrasjon.
Sammenhengen mellom turbiditet og suspendert stoff påvirkes blant annet av partiklenes størrelse, form, sammensetning og optiske egenskaper.
For å beregne sedimentkonsentrasjon fra turbiditetsmålinger kan det derfor være nødvendig med kalibrering mot vannprøver fra det aktuelle vassdraget.
NVE beskriver bruk av turbiditetsmålinger ved stasjoner der det er påvist en tilstrekkelig sammenheng mellom turbiditet og sedimentkonsentrasjon.
Suspensjon i geotekniske undersøkelser
Suspensjoner er også relevante i geotekniske laboratorieundersøkelser.
Kornfordelingen i jord beskriver hvor stor andel av materialet som tilhører forskjellige kornstørrelser.
Grovere jordfraksjoner kan undersøkes ved sikting. For svært finkornede materialer, særlig silt og leire, brukes også sedimentasjonsbaserte metoder.
Ved slike analyser fordeles jordpartiklene i en væske, og man undersøker sedimenteringsforløpet. Resultatene kan benyttes til å bestemme kornstørrelsesfordelingen, basert på metodens forutsetninger og korreksjoner.
Hydrometeranalyse og pipetteanalyse er eksempler på metoder som bygger på sedimentering av partikler i suspensjon.
Metodene inngår blant undersøkelsene som kan være aktuelle ved geotekniske laboratorieundersøkelser av jordprøver.
Ved enkelte metoder for grunnboring brukes dessuten bentonitt blandet med vann som borevæske.
Bentonitt kan danne en suspensjon med egenskaper som bidrar til å stabilisere borehullet og transportere borekaks ved sirkulasjon.
Suspendert stoff ved anleggsarbeid og tiltak i vassdrag
Ved bygge- og anleggsarbeider kan blottlagte jordmasser være utsatt for erosjon ved nedbør og overflateavrenning.
Når jordpartikler løsner og føres med vannet, kan anleggsvann få et høyt innhold av suspendert stoff.
Partikkelrikt vann kan påvirke vannmiljøet nedstrøms. Finstoff kan blant annet bidra til nedslamming av bunnområder, redusert lysgjennomgang og påvirkning av leveområder for fisk og bunndyr.
Krav til håndtering og utslipp av anleggsvann avhenger av de konkrete forholdene og eventuelle tillatelser. I enkelte prosjekter kan det stilles krav til partikkelkonsentrasjon, turbiditet eller rensetiltak før vannet slippes til resipienten.
Også arbeid direkte i vann kan føre til partikkelspredning.
Ved mudring og utfylling i sjø kan bunnsedimenter virvles opp, slik at finstoff transporteres med vannstrømmen.
Partikkelspredning og turbiditet kan derfor inngå i undersøkelser, tillatelser og overvåking ved slike arbeider og andre tiltak i vassdrag.
Hvorfor er suspensjon viktig i geoteknikk?
Suspensjon er relevant i geoteknikk fordi vann kan løsne, transportere og omfordele jordpartikler.
Ved vurdering av grunnforhold nær vassdrag er det viktig å forstå hvordan finstoff påvirkes av vannbevegelse, og hvordan erosjons- og avsetningsprosesser kan utvikle seg over tid.
Ved erosjon langs bekk og elv kan borttransport av jordmasser redusere støtten ved foten av en skråning.
I enkelte leir- og siltområder kan dette påvirke skråningsstabiliteten og bidra til utvikling av ustabile grunnforhold.
Det er likevel viktig å skille mellom observasjon av suspendert materiale og en geoteknisk stabilitetsvurdering.
Grumsete vann alene dokumenterer verken erosjonens omfang eller skråningens sikkerhet.
Vedvarende grumsete vann ved lav vannføring, ferske erosjonssår langs elvebredden, sprekker i terrenget eller synlige utglidninger kan derimot være forhold som gir grunn til nærmere undersøkelser.
En geoteknisk vurdering må bygge på lokale grunnforhold, terrenggeometri, vannpåvirkning og relevante observasjoner.
Ofte stilte spørsmål om suspensjon
Hva betyr suspensjon?
Suspensjon betyr at små, faste partikler er fordelt i en væske uten å være oppløst. Leire eller silt i vann er vanlige eksempler. Ordet brukes også i arbeidsrett og om legemidler, men i kjemi og geologi handler begrepet om faste partikler fordelt i en væske.
Hva er en suspensjon i kjemi?
I kjemi er en suspensjon en heterogen blanding av faste partikler og væske. Store norske leksikon bruker en partikkelstørrelse større enn omtrent 1 mikrometer som avgrensning mot kolloider. Partiklene kan under egnede forhold skilles fra væsken ved sedimentering eller filtrering.
Hva er forskjellen på suspensjon og kolloid?
Forskjellen ligger blant annet i partikkelstørrelsen og hvordan partiklene oppfører seg i væsken. Suspensjoner har normalt større partikler, mens kolloider inneholder svært små partikler som kan holde seg fordelt over lang tid. I hydrologi brukes begrepet suspendert materiale også om svært fine partikler med kolloidale egenskaper.
Er sand og vann en suspensjon?
Ja, når sandpartiklene er fordelt og holdes svevende i vannet ved omrøring eller strømning. Når vannet blir stille, synker sanden vanligvis relativt raskt til bunnen.
Er leire i vann en suspensjon?
Ja. I geologisk og hydrologisk sammenheng regnes leirpartikler i vann som suspendert materiale. Svært fine leirpartikler kan også ha kolloidale egenskaper etter kjemisk klassifikasjon.
Hva er forskjellen på suspensjon og oppløsning?
I en suspensjon finnes stoffet som faste partikler fordelt i væsken. I en oppløsning er stoffet fordelt på molekyl- eller ionenivå, slik som salt i vann. Partikler i suspensjon kan ofte filtreres bort, mens oppløste ioner passerer gjennom vanlige partikkelfiltre.
Hva er forskjellen på suspensjon og emulsjon?
En suspensjon inneholder faste partikler fordelt i en væske. En emulsjon inneholder dråper av én væske fordelt i en annen væske, slik som olje i vann eller majones.
Er melk en suspensjon?
Vanlig melk regnes først og fremst som en emulsjon og et kolloidalt system, ikke en vanlig suspensjon av større faste partikler. Melk med uoppløst sjokoladepulver som synker til bunnen, kan derimot inneholde en suspensjon.
Hva er suspensjonstransport?
Suspensjonstransport er transport av partikler som holdes svevende i rennende vann. Leire, silt og finsand er vanlige materialer som transporteres på denne måten.
Hva menes med suspendert stoff?
Suspendert stoff er partikulært materiale som finnes fordelt i vannet uten å være oppløst. Begrepet brukes blant annet ved vannkvalitetsundersøkelser, sedimentmålinger og kontroll av anleggsvann. Konsentrasjonen oppgis vanligvis i milligram per liter.
Hva er turbiditet?
Turbiditet er et mål på hvor uklart vannet er, basert på hvordan lys spres av partikler. Turbiditet kan brukes til å følge variasjoner i partikkelinnhold, men er ikke en direkte måling av konsentrasjonen av suspendert stoff.
Hvorfor synker noen partikler raskere enn andre?
Synkehastigheten påvirkes blant annet av partikkelstørrelse, tetthet, form og væskens egenskaper. Større og tyngre partikler synker vanligvis raskere enn mindre partikler av tilsvarende materiale.
Hvorfor er brevann grønt eller grått?
Breelver kan inneholde store mengder finmalt steinmateriale, ofte kalt breslam. Partiklene sprer og absorberer lys på en måte som kan gi vannet en grålig, grønnlig eller turkis farge. Fargen påvirkes også av lysforhold og vannets øvrige egenskaper.
Betyr grumsete vann at det er fare for skred?
Ikke nødvendigvis. Grumsete vann kan skyldes naturlig transport av finstoff. Dersom grumset vann opptrer sammen med aktiv erosjon, sprekker, utglidninger eller andre tegn på ustabile grunnforhold, kan det være behov for en nærmere geoteknisk vurdering.
Geoteknisk vurdering ved erosjon og vannpåvirkning
Suspensjon er et naturlig fenomen i mange vassdrag. Ved bygge- og anleggsarbeider nær bekker, elver eller erosjonsutsatte skråninger kan det imidlertid være viktig å vurdere hvordan vannet påvirker jordmassene over tid, og om erosjon kan få betydning for stabiliteten.
Geotekniker AS utfører geotekniske vurderinger av grunnforhold, erosjon og stabilitet, samt flomvurderinger for tiltak nær vassdrag.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du trenger en faglig vurdering av tomten eller prosjektet ditt.
Kilder
- Store norske leksikon – Suspensjon (kjemi)
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) – Sedimenttransport
- NVE rapport 16/2024 – Målestasjoner for sedimenttransport i norske vassdrag
- NVE Sikringshåndboka – Begrepsliste
- Miljødirektoratet – Utredning om suspendert stoff og organisk materiale i vann
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.