Hva er en ravine?

I Norge brukes begrepet særlig om små daler, bekkefar og forsenkninger som er skåret ned i leire, silt og andre marine avsetninger etter siste istid.

Raviner er et kjent trekk i det norske landskapet, særlig på Østlandet, Romerike og i Trøndelag. De kan se ut som skogkledde daler i et ellers flatt jordbrukslandskap, men geoteknisk er de mer enn landskap. Bratte skråninger, aktiv erosjon og marin leire kan påvirke stabiliteten i grunnen.

Det betyr at raviner kan være viktige i byggesaker, særlig der man skal bygge, grave, fylle opp, planere eller endre vannveier i nærheten av bratt leirterreng.

Store norske leksikon beskriver ravine som en nedskjæring med bratte sider i løsmasseavsetninger, formet av rennende vann: ravine hos Store norske leksikon.

Ravine definisjon

En ravine er en erosjonsform i løsmasser. Vann har over tid gravd seg ned i jord, leire, silt, sand eller andre avsetninger og dannet en smal dal eller renne med bratte sider.

Kort definert:

Ravine = en bratt, smal dal i løsmasser, dannet ved erosjon fra rennende vann.

Et viktig skille er mellom ravine og gjel. Et gjel er vanligvis skåret ned i fast fjell. En ravine er dannet i løsmasser. I Norge handler raviner ofte om marine leiravsetninger under marin grense.

Les mer om løsmasser her: hva er løsmasser.

Hvordan dannes raviner?

Ravinedannelse starter ofte med en liten bekk, et lavpunkt i terrenget eller overflatevann som finner et fast løp. Når vannet renner samme vei over lang tid, graver det seg gradvis ned i løsmassene.

Etter hvert blir bekkeløpet dypere, sidene brattere og ravinen mer markert. Erosjonen kan også arbeide bakover i terrenget, slik at ravinen vokser inn i landskapet. Dette kalles regressiv erosjon.

Raviner dannes særlig der flere forhold virker sammen:

• løsmasser som lett kan eroderes
• leire, silt eller sandige avsetninger
• terrengfall mot bekk, elv eller lavpunkt
• overvann som samles i faste løp
• erosjon i bekkebunn eller ravinebunn
• tidligere havbunn som er hevet opp etter siste istid

Sammenhengen med kvartærgeologien er avgjørende. Etter siste istid lå store deler av Østlandet og Trøndelag under havnivå. Leire og silt ble avsatt på havbunnen. Da landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende på tørt land. Senere begynte bekker og overflatevann å grave raviner i dem.

Les mer om bakgrunnen her: hva er kvartærgeologi og hva er marin leire.

Hva er et ravinelandskap?

Et ravinelandskap er et område med mange raviner, bekkedaler og bratte skråninger i løsmasser. Slike landskap får ofte et oppskåret preg, der grønne, skogkledde daler skjærer seg ned i jordbrukslandskapet.

Ravinelandskap er viktige av tre grunner.

For det første forteller de geologisk historie. De viser hvordan landheving, marine avsetninger, bekker og erosjon har formet landskapet etter siste istid.

For det andre kan de ha høy naturverdi. Raviner kan fungere som grønne korridorer med vegetasjon, fuktige bekkeløp og leveområder for arter i ellers åpne jordbruksområder.

For det tredje er de viktige i arealplanlegging. Bebyggelse, veger, jordbruk og teknisk infrastruktur ligger mange steder tett på bratt leirterreng. Da kan raviner få betydning for byggegrunn, stabilitet, erosjon og overvann.

Store norske leksikon peker på at ravinelandskap tidligere var vanlige rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden, men at store deler er endret eller ødelagt av bakkeplanering, vegbygging og utbygging: ravine hos Store norske leksikon.

Ravinene på Gardermoen

Ravinene på Gardermoen er et kjent eksempel på ravinelandskap i Norge. Området inngår i Romerike landskapsvernområde, og Ullensaker kommune beskriver ravinene som sjeldent godt bevart: Ravinene på Gardermoen.

Romerike viser godt hvordan kvartærgeologi, leire, bekker og landheving henger sammen. Mange steder i regionen ligger bebyggelse, veger, jordbruk og tekniske anlegg nær raviner og marine leiravsetninger.

I slike områder er det sjelden nok å se på kart alene. Terrengform, høydeforskjell, skråningshelning, erosjon, grunnforhold og avstand til ravinekant må vurderes konkret.

Raviner og marin leire

Raviner og marin leire henger ofte tett sammen. Marin leire er leire som ble avsatt i havet etter siste istid, før landhevingen gjorde tidligere havbunn til tørt land.

Dette er geoteknisk viktig fordi marin leire kan ha svært ulike egenskaper. Noen steder er leiren fast og lite problematisk. Andre steder kan den være bløt, sensitiv, setningsutsatt eller kvikk.

En ravine betyr ikke automatisk at det finnes kvikkleire. Men raviner i leireterreng er et tydelig signal om at grunnforholdene bør vurderes før inngrep i terrenget. Det gjelder særlig ved bygging, fylling, graving, planering, støttemurer, VA-anlegg og endring av drenering eller overvann.

NGU beskriver at marin leire finnes under marin grense, og at marin leire stedvis kan inneholde kvikkleire: NGU om marin leire og kvikkleire.

Les mer her: hva er kvikkleire og kvikkleirekart.

Raviner og skredfare

Raviner er geoteknisk viktige fordi de ofte kombinerer tre forhold som påvirker stabiliteten: høydeforskjell, bratt skråning og erosjon i foten.

Når vann graver i bunnen av en ravine, kan det fjerne støtte fra skråningen over. Denne støtten kalles ofte fotpunktstøtte. Når foten av skråningen svekkes, kan stabilitetsmarginen bli lavere. I leireterreng kan dette over tid gi økt risiko for utglidninger og skred.

Tre forhold er særlig sentrale i vurdering av ravineskråninger:

Høyde. Jo høyere ravineskråningen er, desto større krefter virker nedover i jordmassene.

Helning. Jo brattere skråningen er, desto lavere kan stabilitetsmarginen være.

Erosjon i foten. Aktiv erosjon i bekk, ravinebunn eller skråningsfot kan redusere stabiliteten fordi masser fjernes der skråningen trenger støtte.

Forenklet sagt: jo høyere ravinen er, jo brattere sidene er, og jo mer erosjon som pågår i foten, desto større er sannsynligheten for redusert stabilitet.

Dette betyr ikke at alle raviner er farlige. Mange raviner står stabilt i lang tid. Men i områder med marin leire eller mulig kvikkleire bør raviner tas alvorlig, særlig før terrenginngrep.

Det er spesielt viktig å unngå å legge fyllmasser nær ravineskråninger, grave i foten av skråninger eller lede mer vann ned i ravinen uten faglig vurdering. Slike inngrep kan svekke en skråning som tidligere har hatt tilstrekkelig stabilitet.

Les mer om faglige vurderinger her: skredfare og geoteknisk vurdering.

Kan man bygge nær en ravine?

Ja, det kan være mulig å bygge nær en ravine. Men det må vurderes konkret.

Avstanden til ravinen er bare én del av vurderingen. Like viktig er grunnforholdene, høydeforskjellen, skråningshelningen, erosjon i bunnen, vannforholdene og hva tiltaket faktisk innebærer.

Kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon dersom en tomt ligger i eller nær bratt terreng, raviner, marin leire eller mulig kvikkleireområde. Dette kan være aktuelt ved:

• boligbygging
• tilbygg
• garasje
• fylling
• graving
• planering
• støttemur
• veg eller adkomst
• VA-anlegg
• endring av overvann eller drenering

En geoteknisk vurdering kan avklare om tiltaket er enkelt, om det trengs grunnundersøkelser, eller om det må utføres stabilitetsberegninger.

Les mer her: geoteknisk undersøkelse og geoteknisk rapport.

Når bør en ravine vurderes av geotekniker?

En ravine bør vurderes av geotekniker når tiltaket ligger nær bratt leirterreng, bekk, erosjonssone eller mulig kvikkleireområde.

Det er særlig aktuelt dersom:

• tomten grenser mot en ravineskråning
• tiltaket ligger nær ravinekant
• det skal fylles opp, graves ut eller planeres
• det er bekk eller synlig erosjon i bunnen av ravinen
• kommunen ber om dokumentasjon av sikker byggegrunn
• området ligger under marin grense
• kart viser marin leire eller mulig kvikkleire
• tiltaket kan påvirke overvann eller dreneringsveier

En tidlig vurdering kan spare tid i byggesaken. Ofte kan det raskt avklares om saken kan løses med et notat, eller om det trengs grunnundersøkelser og mer omfattende prosjektering.

Les mer om tjenesten her: geoteknisk prosjektering.

Kort oppsummert

En ravine er en bratt nedskjæring i løsmasser, dannet av rennende vann. I Norge finnes raviner særlig i leireterreng under marin grense, blant annet på Østlandet, Romerike og i Trøndelag.

Raviner er viktige fordi de både forteller geologisk historie og kan påvirke stabiliteten i grunnen. Høyde, skråningshelning og erosjon i foten er særlig viktige forhold. I områder med marin leire eller mulig kvikkleire bør raviner vurderes før bygging, graving, fylling eller planering.

Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, raviner, leireterreng, kvikkleire og stabilitet i byggesaker.

Kontakt Geotekniker AS

FAQ om raviner

Hva er en ravine?

En ravine er en bratt nedskjæring i løsmasser, dannet av rennende vann over tid. I Norge brukes ordet særlig om små daler og bekkefar som er skåret ned i leire, silt eller andre marine avsetninger.

Er raviner farlige?

Raviner er ikke farlige i seg selv, men de kan være geoteknisk viktige. Høyde, bratt skråning, marin leire og aktiv erosjon i foten kan redusere stabiliteten og øke risikoen for utglidninger eller skred.

Kan man bygge nær en ravine?

Ja, men det må vurderes konkret. Avstand til ravinen, skråningshøyde, helning, grunnforhold, erosjon og planlagt tiltak avgjør om det trengs geoteknisk dokumentasjon, grunnundersøkelser eller stabilitetsberegninger.

Hva er forskjellen på ravine og gjel?

En ravine er vanligvis dannet i løsmasser, som leire, silt eller sand. Et gjel er derimot skåret ned i fast fjell. I Norge er raviner ofte knyttet til marine leiravsetninger under marin grense.

Hvor finnes raviner i Norge?

Raviner finnes særlig i områder med marine avsetninger etter siste istid, blant annet på Østlandet, Romerike, rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Ravinene på Gardermoen er et kjent eksempel på et godt bevart ravinelandskap.