Bergart

Bergarter deles vanligvis inn i tre hovedtyper: magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter. I Norge er bergarter viktige for geologi, grunnfjell, løsmasser, fundamentering og vurdering av grunnforhold på en tomt.

Bergarter er byggesteinene i jordskorpen. De danner fjell, knauser, berggrunn og grunnfjell, men brytes også ned over tid og blir til løsmasser som sand, grus, leire og morene.

For byggeprosjekter er bergart mer enn et geologisk begrep. Bergartstype, sprekkesystemer, forvitring og dybde til fjell kan påvirke fundamentering, sprengning, stabilitet, drenering og behov for geoteknisk vurdering.

Hva er en bergart?

En bergart er et naturlig fast materiale som består av mineraler. Noen bergarter består nesten bare av ett mineral, mens andre består av flere mineraler blandet sammen.

Granitt består for eksempel vanligvis av kvarts, feltspat og glimmer. Kalkstein består ofte hovedsakelig av kalsitt. Kvartsitt består i stor grad av kvarts.

Bergarter kan være harde og massive, skifrige og lagdelte, lyse eller mørke, grovkornede eller finkornede. Utseendet forteller ofte noe om hvordan bergarten ble dannet.

Kort sagt: En bergart er fast fjellmateriale med en bestemt mineralblanding, struktur og geologisk opprinnelse.

Forskjellen på mineraler og bergarter

Mineraler og bergarter er ikke det samme.

Et mineral er et naturlig stoff med bestemt kjemisk sammensetning og krystallstruktur. Kvarts, feltspat, glimmer, kalsitt, olivin og pyroksen er eksempler på mineraler.

En bergart er satt sammen av ett eller flere mineraler. Bergarten er selve fjellmaterialet, mens mineralene er byggesteinene i bergarten.

Man kan si det enkelt: Mineraler er ingrediensene, mens bergarten er den ferdige blandingen.

Denne forskjellen er viktig i geologi. Når man beskriver en bergart, vurderer man både hvilke mineraler den består av, hvordan mineralene ligger, og hvordan bergarten er dannet.

De tre hovedtypene bergarter

Bergarter deles vanligvis inn i tre hovedtyper: magmatiske bergarter, sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.

Magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter dannes når magma eller lava størkner. De kan dannes dypt nede i jordskorpen eller på jordoverflaten etter vulkansk aktivitet.

Eksempler på magmatiske bergarter er granitt, gabbro, basalt, syenitt, diabas, larvikitt og rhombeporfyr.

Magmatiske bergarter er ofte harde og krystallinske. I geoteknisk sammenheng kan de gi gode fundamenteringsforhold når fjellet er friskt og lite oppsprukket, men sprekker, ganger og forvitring kan likevel være avgjørende.

Sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter dannes av avsetninger. Sand, leire, grus, kalkslam eller organisk materiale avsettes i lag, presses sammen og blir etter hvert til fast bergart.

Eksempler på sedimentære bergarter er sandstein, kalkstein, leirskifer, konglomerat og alunskifer.

Sedimentære bergarter har ofte lagdeling og kan inneholde fossiler. I byggesaker kan slike bergarter være viktige fordi lagdeling, skifrighet, forvitring og vannføring kan påvirke stabilitet og drenering.

Metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter dannes når eldre bergarter omdannes av trykk, temperatur og deformasjon uten å smelte helt.

Eksempler på metamorfe bergarter er gneis, marmor, kvartsitt, glimmerskifer, fyllitt og amfibolitt.

Metamorfe bergarter er svært vanlige i Norge. Mange av dem er sterke, men foliasjon, bånding og skifrighet kan gi svakhetsplan som må vurderes ved fundamentering, skjæringer og sprengning.

Bergartenes kretsløp

Bergartenes kretsløp beskriver hvordan bergarter kan omdannes fra én hovedtype til en annen over geologisk tid.

Magma kan størkne og bli til en magmatisk bergart. Når bergarten forvitrer og brytes ned, kan materialet transporteres og avsettes som sedimenter. Over tid kan sedimentene presses og sementeres til sedimentære bergarter.

Dersom bergarten senere utsettes for høyt trykk og høy temperatur, kan den omdannes til en metamorf bergart. Hvis bergarten smelter helt, kan den igjen bli til magma.

Slik henger kretsløpet sammen: magma blir til magmatisk bergart, bergarten brytes ned til sedimenter, sedimentene blir til sedimentær bergart, og bergarten kan senere omdannes til metamorf bergart. Ved oppsmelting kan materialet igjen bli til magma.

Kretsløpet har ingen egentlig start eller slutt. Det foregår over millioner til hundrevis av millioner år.

Vanlige bergarter i Norge

Norge har stor variasjon av bergarter. Det skyldes en lang geologisk historie med fjellkjededannelse, istider, vulkansk aktivitet, havavsetninger og omdanning av eldre bergarter.

Vanlige bergarter i Norge er blant annet gneis, granitt, glimmerskifer, fyllitt, kvartsitt, marmor, sandstein, kalkstein, basalt, gabbro, larvikitt og rhombeporfyr.

Gneis er en av de vanligste bergartene i norsk grunnfjell. Den er en metamorf bergart med tydelig bånding og finnes i store deler av Norge.

Granitt er en hard, grovkornet magmatisk bergart som er vanlig i mange deler av landet. Den kan være et godt fundamenteringsgrunnlag når den er frisk og lite oppsprukket.

Skifer, fyllitt og glimmerskifer finnes mange steder, særlig i områder som har vært påvirket av fjellkjededannelse. Slike bergarter kan ha tydelige spalteplan.

Larvikitt er en kjent norsk magmatisk bergart fra Larvik-området. Den brukes mye som naturstein og fasadestein.

Rhombeporfyr og syenitt er karakteristiske for Oslofeltet. Sandstein og kalkstein finnes blant annet i sedimentære bergartsområder, og marmor finnes flere steder der kalkstein er omdannet.

Bergarter og grunnfjell

Grunnfjell er den gamle, faste berggrunnen som ligger under yngre bergarter og løsmasser. I Norge består grunnfjellet ofte av svært gamle magmatiske og metamorfe bergarter, særlig gneis og granittiske bergarter.

Over grunnfjellet ligger det mange steder løsmasser som leire, sand, grus, torv og morene. Disse løsmassene er i stor grad formet av istider og prosesser som hører til kvartærgeologi.

For en tomt er det viktig å vite både hva slags berggrunn som finnes, og hvilke løsmasser som ligger over. Fast fjell kan ligge rett under terrenget, men det kan også ligge mange meter under leire, fyllmasser eller morene.

Hva kan vi bruke bergarter til?

Bergarter brukes til byggematerialer, industri, naturstein, pukk, tilslag, tunneler, fundamentering og råstoffutvinning.

Granitt, gneis og gabbro brukes ofte til pukk og tilslag. Skifer kan brukes som takstein, heller og fasadekledning. Larvikitt og granitt brukes som naturstein. Kalkstein brukes blant annet i sement- og kalkproduksjon.

Bergarter kan også inneholde malm og andre mineralressurser. I tillegg fungerer berggrunnen som reservoar for grunnvann, olje og gass enkelte steder.

I byggesammenheng er den viktigste bruken ofte som byggegrunn. Fast fjell kan gi svært gode fundamenteringsforhold, men bare dersom bergarten, sprekkene og forvitringen er vurdert riktig.

Bergartskart og bergarter på tomten

Berggrunnskart kan gi en indikasjon på hvilke bergarter som finnes i et område. Slike kart er nyttige for å forstå hovedtrekkene i geologien.

Samtidig viser kartene ikke alltid detaljene som er avgjørende på en konkret tomt. De sier ikke nødvendigvis hvor dypt det er til fjell, hvor oppsprukket berggrunnen er, hvordan sprekkene står, eller hvordan lokale fyllmasser og løsmasser varierer.

Derfor kan berggrunnskart være et godt første steg, men ikke alltid tilstrekkelig dokumentasjon for byggesak, fundamentering eller stabilitetsvurdering.

Ved behov kan grunnundersøkelser eller en geologisk rapport avklare lokale forhold bedre.

Bergarter i geoteknisk sammenheng

I geoteknikk er bergartstype viktig fordi bergarter ikke oppfører seg likt.

Noen bergarter er massive og sterke. Andre er skifrige, oppsprukne eller forvitrede. Noen leder vann langs sprekker og lagflater. Andre har svakhetssoner som kan styre stabiliteten i en skjæring eller byggegrop.

Ved bygging på fjell må man ofte vurdere bergartstype og styrke, sprekkesystemer og svakhetssoner, foliasjon, lagdeling eller skifrighet, forvitring og vannføring, dybde til fjell under løsmasser, og stabilitet i bergskjæringer og skråninger.

Dette henger tett sammen med grunnforhold, fundamentering, sprengning og sikring. I noen saker kan kommunen kreve dokumentasjon fra fagkyndig, særlig dersom tiltaket berører bratt terreng, skjæringer, ustabile masser eller usikre grunnforhold.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en bergart?

En bergart er naturlig fast fjellmateriale som består av ett eller flere mineraler. Bergarter danner jordskorpen og deles vanligvis inn i magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter.

Hva er forskjellen på mineral og bergart?

Et mineral er et naturlig stoff med bestemt kjemisk sammensetning, som kvarts eller feltspat. En bergart består av ett eller flere mineraler. Mineraler er byggesteinene; bergarten er selve fjellmaterialet.

Hvilke tre hovedtyper bergarter finnes?

De tre hovedtypene er magmatiske bergarter, sedimentære bergarter og metamorfe bergarter. De dannes på ulike måter: ved størkning av magma, ved avsetning av sedimenter eller ved omdanning av eldre bergarter.

Hva er bergartenes kretsløp?

Bergartenes kretsløp beskriver hvordan bergarter kan endres over tid. Magmatiske bergarter kan brytes ned til sedimenter, sedimenter kan bli sedimentære bergarter, og eldre bergarter kan omdannes til metamorfe bergarter.

Hva er vanlige bergarter i Norge?

Vanlige bergarter i Norge er gneis, granitt, glimmerskifer, fyllitt, kvartsitt, marmor, sandstein, kalkstein, gabbro, basalt, larvikitt og rhombeporfyr.

Hvilken bergart er vanligst i Norge?

Gneis er en av de vanligste bergartene i norsk grunnfjell. Granitt, glimmerskifer, fyllitt og kvartsitt er også svært utbredt.

Hva er forskjellen på berggrunn og løsmasser?

Berggrunn er fast fjell. Løsmasser er løst materiale som ligger over berggrunnen, for eksempel leire, sand, grus, torv og morene.

Hvor kan jeg se bergarter på kart?

Berggrunnskart kan vise hvilke bergarter som finnes i et område. Kartene gir en indikasjon, men lokale forhold på en tomt kan avvike. Dybde til fjell, sprekker, forvitring og løsmasser må ofte vurderes mer konkret.

Hva er bergart på engelsk?

Bergart heter vanligvis rock på engelsk. I faglig sammenheng brukes også rock type eller lithology.

Hva er bergart synonym?

Vanlige synonymer eller nærliggende ord er stein, fjellart, steinart og litologi. Litologi er den faglige betegnelsen for bergartstype og bergartsbeskrivelse.

Hvorfor er bergarter viktige i geoteknikk?

Bergarter påvirker fundamentering, stabilitet, sprengning, vannføring og sikring av skjæringer. Bergartstype, sprekker, svakhetssoner og forvitring kan være avgjørende for hvordan et tiltak bør prosjekteres.

Har du fjell eller usikre grunnforhold på tomten?

Dersom prosjektet ditt berører fjell, løsmasser, skråninger eller usikre grunnforhold, kan en faglig vurdering avklare hva slags berggrunn og masser som finnes på tomten.

Geotekniker AS bistår med vurderinger der grunnforhold, fjell, løsmasser og terreng må dokumenteres faglig. Les også mer om geoteknikk, grunnundersøkelser, geologisk rapport og geoteknisk vurdering.

Kontakt Geotekniker AS for geoteknisk vurdering