Avsetningene kan bestå av leire, silt, sand, grus, stein og blokk, avhengig av hvordan materialet er transportert og under hvilke forhold det er avsatt.
I Norge har avsetninger fra istidene, elver og tidligere havområder formet store deler av landskapet. Prosessene forklarer hvorfor vi finner sand og grus i enkelte dalfører, leire i tidligere fjordområder og morenemateriale over store deler av landet.
Avsetningenes opprinnelse er også viktig i geoteknikk. Hvordan massene er dannet, sortert og lagdelt, kan ha stor betydning for grunnens bæreevne, stabilitet, drenering og setningsegenskaper.
Hva er avsetning?
Avsetning betyr at materiale legges igjen eller samles opp på et sted gjennom en naturlig prosess. I geologi brukes begrepet særlig om opphopning av jord- og bergmateriale etter transport, men avsetninger kan også dannes gjennom kjemiske og biologiske prosesser.
Når en elv transporterer sand og grus, kan materialet avsettes der strømforholdene ikke lenger tillater videre transport. På tilsvarende måte kan isbreer etterlate morenemateriale, mens finkornige partikler kan synke til bunnen av innsjøer og fjorder.
Det er viktig å skille mellom selve avsetningsprosessen og materialet som blir liggende igjen.
- Avsetning: Prosessen der materiale avsettes, eller en forekomst som er dannet på denne måten.
- Sedimenter: Materialet som avsettes eller inngår i sedimentære prosesser.
- Sedimentasjon: Prosessen der sedimenter avsettes og akkumuleres.
- Løsmasser: Løst jord- og bergmateriale som ikke utgjør fast berggrunn.
Begrepene er nært beslektet, men beskriver forskjellige sider av den geologiske utviklingen. Les mer om materialenes opprinnelse og egenskaper i artikkelen om sedimenter, og om løsmasser som byggegrunn.
Bilde øverst: Feltobservasjon – Storjord. Bildet fra en evje i Storjord-området viser sand- og grusmateriale langs vannkanten, der lokale strømforhold kan påvirke erosjon, sedimenttransport og avsetning. I områder med redusert vannhastighet kan sedimenter akkumuleres og danne elveavsetninger med varierende kornstørrelse og lagdeling. Slike forhold er relevante ved geotekniske vurderinger, fordi sedimentenes sammensetning og avsetningshistorie kan påvirke byggegrunnens egenskaper. Foto: Geotekniker AS, Storjord.
Hva er sedimentasjon, og hvordan skiller det seg fra avsetning?
Sedimentasjon er prosessen der sedimenter avsettes og akkumuleres. Begrepet brukes ofte om oppbygging av sedimentlag i elver, innsjøer, fjorder og havområder, men sedimentasjon kan også foregå i andre avsetningsmiljøer.
I rennende vann kan sedimentasjon oppstå når strømforholdene endres slik at partikler blir liggende igjen. Sand og grus kan avsettes langs elvebunnen, mens finere sedimenter kan transporteres videre og synke gjennom vannmassene.
Sedimentasjon kan danne lag med forskjellig kornstørrelse og sammensetning. Endringer i sedimenttilførsel, vannføring og lokale strømforhold påvirker hvordan disse lagene utvikles.
Avsetning og sedimentasjon er i stor grad overlappende begreper. Avsetning brukes imidlertid også om selve forekomsten som er dannet, eksempelvis en moreneavsetning eller elveavsetning.
Begrepet avsetning brukes dessuten bredt om materiale som blir liggende igjen gjennom forskjellige geologiske prosesser, mens sedimentasjon ofte brukes når man beskriver selve akkumuleringen av sedimenter.
Hvordan oppstår avsetning i naturen?
Avsetning oppstår når materiale blir liggende igjen etter transport, eller når materiale tilføres et område raskere enn det fjernes.
Prosessen kan foregå gjennom én enkelt hendelse, som et skred eller en stor flom, eller gradvis gjennom hundrevis eller tusenvis av år.
Ved transport i rennende vann er strømforholdene avgjørende. Når vannets evne til å transportere partikler reduseres, kan sedimenter avsettes på elvebunnen, langs elvebredden eller i et utløpsområde.
Partiklenes størrelse, form og tetthet påvirker hvordan de transporteres og avsettes. Grovt materiale krever vanligvis kraftigere strømforhold for å holdes i bevegelse enn finere materiale.
Avsetning er likevel ikke bare et resultat av lav vannhastighet. Turbulens, vanndybde, bunnforhold, sedimenttilførsel og lokale strømningsmønstre påvirker hvor materialet blir liggende.
En elv kan derfor erodere i én del av elveløpet samtidig som den avsetter sedimenter et annet sted. Dette er en del av samspillet mellom erosjon, transport og avsetning.
Avsetning i geografi – hvordan formes landskapet?
I geografi beskriver avsetning en av de naturlige prosessene som bygger opp og endrer jordoverflaten.
Materiale kan først løsnes gjennom erosjon eller forvitring, deretter transporteres og til slutt avsettes i et nytt område. Over tid kan dette skape nye terrengformer og endre eksisterende landskap.
Typiske landskapsformer dannet ved avsetning er elvesletter, deltaer, sandbanker, strandvoller, morenerygger og forskjellige vifteformede avsetninger.
Avsetninger kan også fylle igjen forsenkninger, heve elvebunner og endre hvordan vannet strømmer gjennom et område.
Prosessene er ikke begrenset til tidligere geologiske perioder. Avsetning pågår fortsatt i norske elver, innsjøer, fjorder og kystområder.
Et område som i dag fremstår som en flat elveslette, kan være dannet gjennom gjentatte perioder med erosjon, transport og avsetning.
Erosjon, sedimenttransport og avsetning – hva er forskjellen?
Erosjon, transport og avsetning er tre sammenhengende prosesser, men de har forskjellige funksjoner i landskapets utvikling.
Erosjon innebærer at jord- og bergmateriale løsnes og fjernes fra et område.
Transport beskriver hvordan materialet flyttes videre, for eksempel langs bunnen av en elv eller som svevende partikler i vannmassene.
Avsetning skjer når materialet blir liggende igjen.
Et eksempel er en elv som graver i en yttersving og transporterer løsmasser nedstrøms. Materialet kan deretter avsettes i en innersving, på en elveslette eller ved elvens utløp.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beskriver erosjon, transport og sedimentasjon som naturlige prosesser i vassdrag.
Transportert materiale kan også eroderes på nytt senere. En avsetning er derfor ikke nødvendigvis permanent, og elveløp kan endre form over tid.
Dette er særlig viktig ved flom, der store vannføringer både kan mobilisere gamle avsetninger og bygge opp nye.
Hvordan materialet beveger seg med vannstrømmen, er nærmere forklart i artikkelen om sedimenttransport.
Fluvial avsetning – materiale fra elver og bekker
Fluvial avsetning er materiale som er transportert og avsatt av rennende vann i elver og bekker.
Avsetningene består ofte av sand og grus, men kan også inneholde silt, leire, stein og blokk. Sammensetningen avhenger blant annet av sedimenttilgangen og vannets transportevne.
Elveavsetninger finnes blant annet i dalbunner, elvesletter, tidligere elveløp, elveterrasser og utløpsområder.
I meandrerende elver kan avsetning i innersvinger og erosjon i yttersvinger bidra til at elveløpet gradvis flytter seg sideveis.
Forskjellige avsetningsmiljøer kan gi store lokale variasjoner i byggegrunnen. Sandige partier kan ligge inntil finkornige sedimenter, og eldre elveløp kan være fylt igjen med andre masser enn omgivelsene.
Denne typen geologiske forekomster beskrives nærmere i artikkelen om elveavsetning.
Avsetning under flom
Under flom kan elver transportere større mengder sedimenter enn under normale vannføringsforhold.
Når vannet strømmer ut over elvesletter eller inn i områder med roligere strømforhold, kan deler av materialet bli avsatt.
Gjentatte flomhendelser kan bygge opp lag med forskjellig kornstørrelse og sammensetning. Sand kan eksempelvis avsettes relativt nær elveløpet, mens finere partikler kan føres lenger utover elvesletten før de avsettes.
Et område kan dermed inneholde eldre flomlag, sandige sedimenter og finkornige avsetninger fra perioder med roligere vannforhold.
Slike lag kan være viktige ved vurdering av grunnforhold, erosjonsfare og tidligere flomaktivitet.
Se også artikkelen om flomavsetning, som går nærmere inn på hvordan flom transporterer og avsetter materiale.
Delta og deltaslette – avsetning ved elveutløp
Et delta dannes når en elv fører sedimenter ut i en innsjø, fjord eller et havområde, og deler av materialet blir avsatt ved utløpet.
Grovere sedimenter kan avsettes nær utløpet, mens finere partikler ofte transporteres videre og avsettes i roligere vann.
Etter hvert som sedimentene bygger seg opp, kan deltaet vokse utover i vannområdet. Avsetningene kan utvikle tydelig lagdeling, med forskjellige kornstørrelser og skråstilte lag.
En deltaslette er den relativt flate, øvre delen av et delta. Her kan elveløp forgrene seg, flytte seg og avsette nye sedimenter over eldre avsetninger.
Deltaavsetninger kan ha en sammensatt lagfølge. Grovkornige sedimenter kan ligge over finkornige masser som tidligere ble avsatt i dypere vann.
I geoteknisk sammenheng kan dette være viktig fordi underliggende silt- og leirlag kan ha andre styrke- og setningsegenskaper enn sanden og grusen nær terrengoverflaten.
Les mer om dannelsen, oppbygningen og de forskjellige landskapsformene i artikkelen om delta.
Avsetninger fra isbreer og breelver
Isbreer har vært avgjørende for dannelsen av mange norske løsmasser. Under istidene eroderte, transporterte og avsatte isen store mengder jord- og bergmateriale.
Det er viktig å skille mellom materiale som er avsatt direkte av isbreen, og materiale som er transportert og avsatt av smeltevann.
Moreneavsetninger
Når isbreer avsetter materiale direkte, kan det dannes morene.
Morenemateriale har ofte en blanding av forskjellige kornstørrelser, fra leire og silt til sand, grus, stein og blokk.
Materialet er vanligvis dårlig sortert sammenlignet med mange vannavsatte sedimenter, men både sammensetning, fasthet og intern oppbygning kan variere betydelig.
Morene kan forekomme som dekker over berggrunnen eller som større landformer, eksempelvis morenerygger som Raet.
Moreneavsetningenes sammensetning og dannelsesmåte er nærmere beskrevet i artikkelen om morene.
Breelvavsetninger
Smeltevann fra isbreene kunne samle seg i breelver, som transporterte store mengder sand, grus og stein.
Når vannets transportevne reduseres, kan materialet avsettes og danne blant annet sand- og grusflater, terrasser, eskere og deltaer.
Breelvavsetninger er ofte sorterte og lagdelte, men kan inneholde betydelige variasjoner i kornstørrelse og lagoppbygning.
Slike avsetninger er utbredt i Norge og kan ha stor betydning for både grunnvannsforekomster og byggegrunn.
De karakteristiske egenskapene og landformene er nærmere beskrevet under breelvavsetning.
Marin avsetning – løsmasser fra tidligere havområder
Marin avsetning er løsmasser som er avsatt i et marint miljø, for eksempel på havbunnen eller i en fjord.
I Norge ble store områder oversvømt av havet da innlandsisen trakk seg tilbake etter siste istid. Landet var da fortsatt nedpresset av den tidligere isbelastningen.
Sedimenter ble avsatt i disse hav- og fjordområdene. Etter hvert førte landhevingen til at mange avsetninger ble liggende over dagens havnivå.
Marine avsetninger kan bestå av leire, silt, sand og grus. I rolige og dypere vannområder er finkornige sedimenter ofte dominerende, mens grunnere og mer strøm- eller bølgepåvirkede miljøer kan gi grovere avsetninger.
Det er viktig å skille mellom forskjellige marine avsetningsmiljøer. Finkornige hav- og fjordavsetninger kan ha helt andre geotekniske egenskaper enn sandige og grusige strandavsetninger.
Marin avsetning og marin grense
Marin grense markerer det høyeste nivået havet nådde i et område etter siste istid.
Under denne grensen kan det finnes marine sedimenter, men det betyr ikke at alle løsmasser i området er marine.
Senere prosesser kan ha avsatt elvemateriale, breelvmateriale eller andre løsmasser over tidligere havavsetninger.
NGU påpeker at marin leire kan finnes både oppe i dagen og under andre løsmassetyper.
Dette er en viktig begrensning ved bruk av geologiske kart i byggeprosjekter. Et øvre lag med sand eller grus utelukker ikke leire i dybden.
For å forstå hvor slike avsetninger kan forekomme, er det nyttig å kjenne til marin grense og hvordan denne varierer geografisk.
Marin avsetning og kvikkleire
Marine leiravsetninger kan under bestemte geologiske og geokjemiske forhold utvikle sprøbruddegenskaper, herunder kvikkleire.
Utviklingen kan blant annet være knyttet til endringer i porevannets kjemiske sammensetning etter at marine leiravsetninger er blitt liggende på land.
Det betyr ikke at marin leire automatisk er kvikkleire, eller at et område med marine avsetninger nødvendigvis har utilstrekkelig stabilitet.
Forekomst, utbredelse og egenskaper må vurderes ut fra lokale forhold og relevante undersøkelser.
Ved bygging eller terrenginngrep i områder med mulighet for marine leiravsetninger kan det være nødvendig å undersøke om tiltaket påvirker lokal stabilitet eller områdestabilitet.
Les mer om sammenhengen mellom marine sedimenter og marin leire.
Marine hav- og fjordavsetninger må heller ikke forveksles med marin strandavsetning, som er materiale bearbeidet og avsatt av bølger og strøm langs tidligere strandsoner.
Avsetning i innsjøer og fjorder
I innsjøer og fjorder kan sedimenter avsettes når partikler synker gjennom vannmassene og samles på bunnen.
Finkornige sedimenter kan avsettes over store områder med rolige strømningsforhold. I nærheten av tilløpselver kan sedimentene være grovere og mer varierte.
Sedimenttilførselen kan også endre seg med årstidene. Flom, snøsmelting og andre hendelser kan føre til perioder med særlig høy tilførsel av partikler.
Dette kan danne lag som skiller seg fra sedimentene som avsettes under mer normale forhold.
I enkelte innsjøer kan det også dannes organisk rike avsetninger gjennom akkumulering av organisk materiale og fine sedimentpartikler.
Slike materialer kan ha høyt vanninnhold og betydelig kompressibilitet, noe som kan være relevant ved fundamentering og utfylling.
Avsetninger på innsjø- og fjordbunner kan dermed gi informasjon om tidligere miljøforhold samtidig som de utgjør en del av dagens grunnforhold.
Avsetning fra vind og tyngdekraft
Vann og is er ikke de eneste prosessene som danner avsetninger.
Vind kan transportere og avsette sand og finere sedimenter. Når vindens transportevne reduseres, kan materialet akkumuleres og danne blant annet sanddyner og vindavsatte sedimentdekker.
Tyngdekraften kan også føre til at materiale beveger seg nedover skråninger og blir liggende igjen ved skråningsfoten eller lenger ned i terrenget.
Steinsprang, jordskred og andre massebevegelser kan dermed danne avsetninger med svært forskjellig sammensetning og oppbygning.
Skredavsetninger kan være usorterte og uregelmessige, og de kan inneholde både grove blokker og finkornig materiale.
Slike avsetninger kan ha stor variasjon i mektighet, fasthet og dreneringsegenskaper.
En avsetnings geologiske opprinnelse gir derfor verdifull informasjon om hvilke variasjoner som kan forventes i grunnen.
Kornstørrelse, sortering og lagdeling i avsetninger
Avsetninger kan ha svært forskjellige egenskaper selv om de er dannet innenfor samme geografiske område.
Kornstørrelse, sortering og lagdeling er sentrale forhold ved beskrivelse og vurdering av sedimentære løsmasser.
Kornstørrelse beskriver størrelsen på partiklene i materialet. Leire, silt, sand og grus representerer forskjellige kornstørrelsesfraksjoner.
Sortering beskriver hvor ensartet kornstørrelsesfordelingen er. Et godt sortert materiale har et relativt begrenset spekter av partikkelstørrelser, mens et dårlig sortert materiale kan inneholde både fine og grove partikler.
Lagdeling oppstår når sedimenter med forskjellig sammensetning eller dannelseshistorie avsettes over hverandre.
Et område kan for eksempel ha sandige elveavsetninger over finkornige marine sedimenter, med morenemateriale eller berggrunn under.
En slik lagfølge kan ha andre geotekniske egenskaper enn en jevn og sammenhengende sandavsetning.
Samtidig er det ikke mulig å fastslå materialets bæreevne eller stabilitet bare ut fra hvilken avsetningstype som er kartlagt. Forhold som densitet, vanninnhold, konsistens, skjærstyrke og poretrykk må også vurderes.
Materialets sammensetning kan blant annet beskrives gjennom kornfordeling, mens en jordprofil kan illustrere hvordan forskjellige jordlag opptrer over hverandre.
Hva betyr avsetninger for grunnforhold og geoteknikk?
Geologiske avsetninger har stor betydning ved bygging, graving, fundamentering og vurdering av naturfare.
Avsetningstypen gir en første indikasjon på hvordan løsmassene er dannet og hvilke materialer som kan forekomme, men den beskriver ikke nødvendigvis de faktiske geotekniske egenskapene.
Sand- og grusavsetninger kan ha relativt høy hydraulisk ledningsevne. Dette kan være gunstig for drenering og infiltrasjon, men kan også føre til betydelig vanninnstrømning ved graving under grunnvannstanden.
Finkornige avsetninger kan ha lavere permeabilitet og være mer kompressible. Bløt leire kan være utsatt for betydelige setninger ved økt belastning.
I lagdelte avsetninger kan vannførende sand- eller siltsjikt ligge mellom mindre permeable leirlag. Slike forhold kan gi sammensatte grunnvanns- og poretrykksforhold.
Ved byggearbeider kan dette påvirke stabiliteten i byggegropen, behovet for grunnvannskontroll og risikoen for uønskede deformasjoner.
En viktig geoteknisk utfordring er at avsetninger ofte varierer både horisontalt og vertikalt. Grunnforhold som er dokumentert på én del av en tomt, er derfor ikke nødvendigvis representative for hele området.
Avsetninger i skråninger
I skrånende terreng kan lagfølgen og avsetningenes utbredelse være avgjørende for stabiliteten.
Et lag med lav skjærstyrke kan påvirke en mulig bruddmekanisme selv om laget bare utgjør en begrenset del av den samlede løsmassetykkelsen.
Erosjon langs en elv eller bekk kan dessuten fjerne masser ved skråningsfoten og endre stabilitetsforholdene.
Derfor må vurdering av skråningsstabilitet bygge på en tilstrekkelig forståelse av både geologi, terreng og geotekniske materialegenskaper.
Avsetninger og setninger
Setninger avhenger blant annet av materialenes kompressibilitet, belastningshistorie, lagtykkelse, dreneringsforhold og påført belastning.
To tomter med samme kartlagte avsetningstype kan derfor ha svært forskjellige setningsegenskaper.
En sandavsetning over bløt leire kan for eksempel gi et annet setningsforløp enn en sandavsetning over fast morene eller berg.
Setningsforløpet kan også påvirkes av grunnvannsforholdene og hvordan poretrykket utvikler seg etter at grunnen belastes.
Det er derfor viktig å undersøke forholdene i dybden og ikke bare vurdere massene ved terrengoverflaten.
Avsetninger i NGUs løsmassekart
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger løsmasser og klassifiserer dem blant annet etter hvordan de er dannet.
I NGUs kvartærgeologiske kart skilles det mellom for eksempel morenemateriale, breelvavsetninger, elve- og bekkeavsetninger, hav- og fjordavsetninger, strandavsetninger og skredmateriale.
Klassifiseringen bygger på en geologisk tolkning av dannelsesprosessene.
Kartene kan derfor gi verdifull informasjon om tidligere isutbredelse, havnivå, elveprosesser og andre forhold som har formet landskapet.
Samtidig er kartene generaliserte. De viser ikke nødvendigvis alle lokale variasjoner, og kartlagt løsmassetype ved overflaten beskriver ikke hele lagfølgen i dybden.
Et kart som viser en elveavsetning, utelukker for eksempel ikke underliggende marine sedimenter.
Kartinformasjonen må derfor vurderes i sammenheng med terreng, eksisterende grunnundersøkelser, nærliggende observasjoner og det aktuelle tiltaket.
Les mer om hvordan løsmassekart brukes, og hvilke begrensninger kartgrunnlaget har ved vurdering av byggegrunn.
Når bør avsetninger undersøkes før bygging?
Det kan være nødvendig å undersøke avsetningene nærmere når et planlagt tiltak kan påvirkes av usikre grunnforhold.
Dette kan blant annet gjelde der det er mistanke om:
- Bløte eller setningsømfintlige masser.
- Store variasjoner i lagfølgen.
- Marine leiravsetninger.
- Krevende grunnvannsforhold.
- Erosjon eller ustabile skråninger.
- Betydelige fyllinger, skjæringer eller fundamentlaster.
Behovet avhenger av tiltakets størrelse og karakter, eksisterende dokumentasjon og hvilke konsekvenser grunnforholdene kan få.
En geoteknisk vurdering kan omfatte gjennomgang av tilgjengelige kart og tidligere undersøkelser, tolkning av løsmassenes oppbygning og vurdering av behovet for supplerende undersøkelser.
Ved behov kan grunnundersøkelser med boringer, prøvetaking og laboratorieanalyser brukes til å dokumentere materialegenskaper og etablere en representativ geoteknisk modell.
Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, geotekniske problemstillinger og dokumentasjon for byggesaker og anleggsprosjekter. Ta gjerne kontakt for å avklare behovet for geoteknisk bistand.
Dersom du planlegger tiltak på en tomt med usikre løsmasser, kan en geoteknisk rapport og vurdering bidra til å avklare grunnforholdene og behovet for videre undersøkelser.
Ofte stilte spørsmål om avsetning
Hva betyr avsetning i geografi?
Avsetning er en prosess der materiale som har vært transportert av blant annet vann, is eller vind, blir liggende igjen. Prosessen kan danne elvesletter, deltaer, sandbanker, morenerygger og andre landskapsformer.
Hva er forskjellen på erosjon og avsetning?
Erosjon innebærer at materiale løsnes og fjernes fra et område, mens avsetning innebærer at materiale blir liggende igjen. Begge prosessene kan foregå samtidig i forskjellige deler av et vassdrag.
Hva er forskjellen på avsetning og sedimentasjon?
Begrepene er i stor grad overlappende. Sedimentasjon beskriver akkumulering av sedimenter, mens avsetning også brukes om selve forekomsten som dannes, eksempelvis en elveavsetning eller moreneavsetning.
Hva er fluvial avsetning?
Fluvial avsetning er løsmasser som er transportert og avsatt av rennende vann i elver og bekker. Materialet består ofte av sand og grus, men andre kornstørrelser kan også forekomme.
Hva er marin avsetning?
Marin avsetning er materiale som er avsatt i hav eller fjord. I Norge finnes mange slike avsetninger på land fordi tidligere havbunn er løftet opp etter siste istid. Marine avsetninger kan blant annet bestå av leire, silt, sand og grus.
Hva er forskjellen på sedimenter og avsetninger?
Sedimenter er materialet som inngår i sedimentære prosesser. Avsetning beskriver selve prosessen der materialet blir liggende igjen, men ordet brukes også om forekomsten som dannes.
Hva er forskjellen på morene og elveavsetning?
Morene er materiale som er avsatt direkte av en isbre, mens elveavsetninger er materiale som er transportert og avsatt av rennende vann. Morene er ofte dårlig sortert, mens elveavsetninger gjerne er tydeligere sortert og lagdelt.
Kan avsetninger påvirke stabiliteten til en byggetomt?
Ja. Avsetningenes lagdeling, kornstørrelse, fasthet og vannforhold kan påvirke bæreevne, setninger og stabilitet. Det er likevel de faktiske grunnforholdene, ikke bare den geologiske betegnelsen, som må legges til grunn for en geoteknisk vurdering.
Kilder
- Norges geologiske undersøkelse (NGU) – Om løsmasser. Om løsmassenes dannelse, istidshistorien og forskjellige avsetningstyper.
- NGU – Marin grense og mulighet for marin leire. Om marine avsetninger og mulighet for marin leire under andre kartlagte løsmasser.
- NVE – Erosjon og sedimenttransport. Om naturlige erosjons- og avsetningsprosesser i norske vassdrag.
- NVE – Erosjonsprosesser. Om erosjon og sedimentasjon i forskjellige deler av elveløp.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.