Massene består gjerne av en uregelmessig blanding av stein, grus, sand og finstoff og danner ofte hauger og rygger i terrenget. Ablasjonsmorene kalles også avsmeltingsmorene eller avsmeltningsmorene og er vanligvis løsere lagret enn bunnmorene. For bygge- og anleggsprosjekter kan dette ha betydning for bæreevne, setninger, drenering og stabilitet.
Hva er ablasjonsmorene?
Ablasjonsmorene er en type morene som dannes av løsmateriale som lå på eller inne i en isbre. Når isen smelter, blir materialet liggende igjen på terrenget, uten den kraftige sammenpressingen som ofte kjennetegner morene avsatt under en aktiv bre.
Begrepet ablasjon betyr tap av ismasse gjennom blant annet smelting og sublimasjon. I kvartærgeologien brukes ablasjonsmorene om moreneavsetninger som er knyttet til nedsmeltingen av en bre.
Ablasjonsmorene kjennetegnes ofte av uregelmessige hauger, rygger og forsenkninger i terrenget, og et varierende innhold av stein, grus, sand, silt og eventuelt leire. Materialet er vanligvis løsere lagret enn bunnmorene, og smeltevann kan ha gitt lokale partier med sortering og lagdeling.
Materialegenskaper og lagtykkelse kan derfor endre seg betydelig over korte avstander.
Ablasjonsmorene er én av flere morenetyper. Andre typer er blant annet bunnmorene, endemorene og sidemorene.
Ablasjonsmorene ligger ofte over bunnmorene eller andre løsmasser. Grunnforholdene kan dermed forandre seg vesentlig med dybden, selv om terrengoverflaten virker ensartet.
Bilde øverst: Dødislandskap ved Ljøgodttjernet, Ullensaker – NGUs løsmassekart, november 2026. Kartet viser flere registrerte store dødisgroper i området rundt Ljøgodttjernet og Raknehaugen. Forsenkningene er dannet ved at rester av innlandsisen ble begravd i løsmasser og senere smeltet bort. Området illustrerer hvordan avsmelting av stagnerende is har formet terrenget på Romerike. Dødisgroper er viktige kvartærgeologiske spor, men dokumenterer ikke alene at omkringliggende masser består av ablasjonsmorene. Ved geotekniske vurderinger må avsetningstype, lagdeling og grunnforhold undersøkes særskilt. Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU), løsmassekart. Kartutsnitt fra Hovin/Sand i Ullensaker.
Hvordan dannes ablasjonsmorene?
Ablasjonsmorene dannes når materiale som er transportert på eller inne i en isbre, blir frigjort under avsmeltingen.
Gjennom breens levetid kan stein og løsmasser havne på breoverflaten gjennom frostsprengning og skred fra dalsidene. Materiale fra underlaget kan også bli tatt opp av isen og transportert videre.
Når isen smelter, mister materialet understøttelsen og blir liggende igjen på underlaget.
I faglitteraturen skilles det blant annet mellom flytemorene, der løsmaterialet sklir på breoverflaten og avsettes ved brefronten, og ablasjons-utsmeltingsmorene, der materiale frigjøres og avsettes under breens nedsmelting.
Hvordan avsetningen blir seende ut, styres særlig av isens avsmeltingsforløp, mengden løsmateriale og påvirkningen fra smeltevann.
Resultatet kan bli en moreneavsetning med svært uregelmessig intern oppbygning.
Stagnerende is, dødis og dødislandskap
Når ismasser i en bre stagnerer og ikke lenger beveger seg som en aktiv del av breen, omtales de gjerne som dødis.
Avsmeltingen skjer ofte ujevnt. Stein og grus som lå på isoverflaten, kan falle ned i sprekker og forsenkninger og samles i lokale hauger og rygger.
Resultatet kan bli et kupert dødislandskap uten tydelig sammenheng mellom ryggformene og den tidligere brebevegelsen. Enkelte rygger av ablasjonsmorene kan bli opptil omkring 20 meter høye.
Hvis større isklumper blir liggende begravd under sand, grus eller morenemateriale, kan de senere smelte bort og etterlate dødisgroper.
Et dødislandskap kan derfor inneholde flere avsetningstyper tett inntil hverandre. Enkelte ryggformer kan minne om en morenerygg, selv om dannelsesmåten og den indre oppbygningen kan være forskjellig.
For geotekniske vurderinger er dette viktig fordi den uregelmessige dannelseshistorien kan gi store lokale forskjeller i lagdeling og materialegenskaper.
En terrengform alene er likevel ikke tilstrekkelig til å fastslå at det finnes ablasjonsmorene.
Smeltevannets rolle
Smeltevann kan vaske bort finere partikler fra morenematerialet og omfordele sand og grus.
Deler av ablasjonsmorenen kan derfor få en viss sortering og lagdeling, mens andre partier fortsatt består av en dårlig sortert blanding av mange kornstørrelser.
Lokale vannstrømmer kan danne sand- og gruslag eller linser inne i morenematerialet.
Dette kan påvirke hvordan vann beveger seg gjennom avsetningen, og hvordan massene reagerer på belastning.
To nærliggende partier med ablasjonsmorene kan dermed ha vesentlig forskjellige geotekniske og hydrauliske egenskaper.
Avsmeltingsmorene
Avsmeltingsmorene er et annet navn på ablasjonsmorene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) benytter også skrivemåten avsmeltningsmorene.
I NGUs klassifisering er avsetningstypen registrert som løsmassetype 14, med betegnelsen «Avsmeltningsmorene (Ablasjonsmorene)».
I faglitteraturen forekommer også betegnelsen nedsmeltingsmorene.
Navnene beskriver hvordan materialet ble avsatt under breens nedsmelting, ikke en bestemt kornstørrelse eller lagringstetthet.
Avsmeltingsmorene kan derfor inneholde alt fra finstoff til store steinblokker. Materialet er gjerne delvis påvirket av smeltevann og mindre kompakt enn morene som er presset sammen under en aktiv bre.
NGU beskriver avsmeltningsmorene som løst lagret, delvis sortert morenemateriale som ofte forekommer i uregelmessige hauger og rygger etter passiv isnedsmelting.
Avsmeltingsmorene må derfor skilles fra andre moreneavsetninger som er dannet under større trykk og direkte mekanisk påvirkning fra breen.
Forskjellen mellom ablasjonsmorene og bunnmorene
Ablasjonsmorene og bunnmorene er begge moreneavsetninger, men dannes under ulike forhold. Forskjellene kan ha praktisk betydning for byggegrunn og anleggsarbeider.
Bunnmorene er transportert og avsatt ved bunnen av en isbre. Materialet kan ha vært utsatt for betydelig trykk og mekanisk bearbeiding og er derfor ofte hardt sammenpakket.
Ablasjonsmorene dannes under nedsmeltingen av isen og er vanligvis løsere lagret.
De viktigste forskjellene gjelder dannelsesmåte, lagringstetthet, sortering og terrengform.
Bunnmorene er ofte relativt kompakt og dårlig sortert, mens ablasjonsmorene kan ha lokale partier med sortert sand og grus som følge av smeltevannspåvirkning.
I terrenget opptrer ablasjonsmorene gjerne i uregelmessige hauger og rygger, mens bunnmorene også kan danne mer sammenhengende dekker.
Ved fundamentering er det derfor ikke tilstrekkelig å vite at en tomt ligger på morene. Massenes faktiske sammensetning, lagringstetthet, tykkelse og vannforhold må vurderes.
Ablasjonsmorene og breelvavsetninger
Ablasjonsmorene kan inneholde sand- og gruslag som er bearbeidet av smeltevann. Slike partier kan være vanskelige å skille fra en breelvavsetning.
Forskjellen ligger i transport- og avsetningsmåten.
I ablasjonsmorene er materialet hovedsakelig transportert av isen og avsatt under nedsmeltingen.
Breelvavsetninger er derimot transportert og sortert av smeltevann før avsetning. De har derfor vanligvis tydeligere sortering og lagdeling.
Der dødis har smeltet bort, kan begge avsetningstypene forekomme innenfor et begrenset område.
Sand, grus og stein kan ligge i uregelmessige lag og linser, med overganger til dårlig sorterte morenemasser.
Dette kan påvirke både vanntransport, bæreevne og deformasjonsegenskaper.
Kornfordeling, lagringstetthet og lagdeling
Ablasjonsmorene har ofte en sammensatt kornfordeling, fra store steinblokker til fine jordpartikler.
Sammensetningen avhenger blant annet av hvilke bergarter og løsmasser breen har transportert, og hvordan materialet ble påvirket under avsmeltingen.
En analyse av kornfordeling kan beskrive andelen av ulike kornstørrelser i prøvetatt materiale.
For ablasjonsmorene er det likevel ikke alltid tilstrekkelig å undersøke én enkelt prøve.
Dersom massene varierer mye mellom punktene, kan enkeltstående jordprøver gi et lite representativt bilde av avsetningen som helhet.
Lagringstettheten kan også variere. Enkelte partier kan være faste og steinrike, mens andre er løst lagret og mer setningsutsatte.
I tillegg kan det forekomme lokale sand- og gruslag, steinrike soner og partier med høyt finstoffinnhold.
Lagene kan være usammenhengende eller endre tykkelse raskt. Dette gjør det krevende å forutsi grunnforholdene mellom undersøkelsespunkter.
Ablasjonsmorene som byggegrunn
Ablasjonsmorene kan være egnet som byggegrunn, men egenskapene må vurderes ut fra de lokale forholdene.
Fast lagret morenejord gir mange steder gode fundamenteringsforhold.
Den geotekniske utfordringen med ablasjonsmorene ligger først og fremst i variasjonen i lagringstetthet, kornfordeling og lagdeling.
For et byggverk kan dette påvirke bæreevne, setninger og valg av fundamenteringsløsning.
Det kan også være nødvendig å vurdere hvilke masser som ligger under ablasjonsmorenen.
Et tilsynelatende godt fundamenteringslag ved terrengoverflaten gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig informasjon om forholdene i dybden.
Bæreevne og fundamentering
Morene med høy lagringstetthet og gunstig sammensetning kan gi gode fundamenteringsforhold.
Dersom ablasjonsmorenen er løst lagret eller inneholder svake, finkornige partier, kan belastning fra fundamenter gi større deformasjoner enn forventet.
Store steinblokker skaper egne utfordringer.
Ved sonderboring kan stopp mot en stor blokk feiltolkes som berg dersom sonderingsresultatet ikke vurderes kritisk.
Blokkinnhold kan også vanskeliggjøre graving, boring og peling.
Ved vurdering av fundamentering må det derfor avklares hvilke materialer som finnes i fundamenteringsnivået, og hvilke masser som ligger under.
Setninger og differansesetninger
Ujevne grunnforhold kan føre til ulik deformasjon under forskjellige deler av et bygg.
Dette er særlig aktuelt dersom én del av fundamenteringen ligger på fast morene eller berg, mens en annen del ligger på løsere avsetninger.
Slike forskjeller kan føre til differansesetninger, som ofte er mer skadelige for en konstruksjon enn jevne setninger.
Risikoen for setninger i grunnen må derfor vurderes ut fra både massenes kompressibilitet og variasjonene i grunnforholdene under det planlagte bygget.
Det er særlig viktig å undersøke overganger mellom ulike materialtyper og områder med betydelige forskjeller i løsmassemektighet.
Graving og anleggsarbeider
Ablasjonsmorene kan gi utfordringer ved utgraving.
Store steinblokker kan kreve tilpassede gravemetoder, mens blokkinnholdet ved masseutskifting kan påvirke både fremdrift og massehåndtering.
Sandige og grusige partier kan være vanskelige å holde stabile i åpne graveskråninger.
Finkornige partier kan på sin side bli vannømfintlige ved nedbør og oppbløting.
Siltrike masser kan også være telefarlige, med betydning for frostbeskyttelse og fundamentering.
Ved graving i skrånende terreng må skråningsstabilitet vurderes i sammenheng med massenes egenskaper, grunnvann, skråningsgeometri og belastninger i nærheten.
Vann, drenering og grunnvann i ablasjonsmorene
Vannforholdene i ablasjonsmorene kan være sammensatte.
Sandige og grusige partier kan ha relativt høy permeabilitet, mens soner med mye silt eller leire normalt gir større motstand mot vanntransport.
Dersom grovere lag ligger over mer finkornige masser, kan vann hope seg opp lokalt.
Vannforholdene kan dermed variere både horisontalt og vertikalt i avsetningen.
Dette er særlig relevant ved vurdering av dreneringsbehov og mulige vannførende lag rundt byggegroper og fundamenter.
Infiltrasjon av overvann
Ablasjonsmorene kan enkelte steder ha bedre infiltrasjonsevne enn tett bunnmorene, særlig der materialet er grovkornet og delvis utvasket.
Det betyr likevel ikke at alle områder med ablasjonsmorene egner seg for infiltrasjon av overvann.
Infiltrasjonsevnen avhenger blant annet av finstoffinnhold, lagringstetthet, lagdeling, vannmetning og underliggende masser.
Ved planlegging av infiltrasjon må disse forholdene vurderes lokalt.
En grovkornet overflate er ikke nødvendigvis representativ for massene lenger ned i grunnen.
Grunnvann og stabilitet
Grunnvann påvirker poretrykk, effektive spenninger og stabilitet i løsmasser.
Der ablasjonsmorene ligger i skrånende terreng, kan lokale vannførende lag og utstrømningsområder få betydning for stabiliteten.
Vannforholdene kan også påvirke graveskråninger og anleggsgjennomføring.
Selv om morenemasser ofte oppfattes som relativt stabile, må vannforholdene vurderes sammen med terreng, lagdeling og belastning.
Hvordan kartlegges ablasjonsmorene?
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger morene og andre løsmasser ut fra geologisk opprinnelse og terrengformer.
Avsmeltningsmorene er en egen løsmassetype i denne klassifiseringen.
Et løsmassekart kan derfor gi en første indikasjon på om ablasjonsmorene forekommer i et område.
Kartet kan imidlertid ikke alene fastslå massenes lagringstetthet, tykkelse eller egnethet som byggegrunn.
Kartleggingen bygger på kvartærgeologi, der terrengformer og geologisk dannelseshistorie vurderes.
Denne informasjonen kan suppleres med feltobservasjoner, prøvegroper og geotekniske undersøkelser.
Fra geologisk kart til geoteknisk dokumentasjon
Geologisk kartlegging kan gi kunnskap om hvordan avsetningen er dannet.
Ved prosjektering av byggverk må det i tillegg vurderes hvordan massene faktisk oppfører seg under belastning.
Aktuelle grunnundersøkelser kan omfatte sonderinger, prøvetaking og laboratorieundersøkelser.
Undersøkelsesomfanget må tilpasses tiltakets størrelse, kompleksitet og usikkerheten i grunnforholdene.
En geologisk klassifisering som ablasjonsmorene er dermed et nyttig utgangspunkt, men erstatter ikke dokumentasjon av geotekniske egenskaper.
Når er geoteknisk vurdering nødvendig?
En geoteknisk vurdering kan være nødvendig når et planlagt tiltak skal fundamenteres i ablasjonsmorene, særlig dersom avsetningen er uensartet eller ligger i skrånende terreng.
Dette kan gjelde ved oppføring av bygg, etablering av støttemurer, gravearbeider, masseutskifting og større terrengendringer.
Det sentrale er å avklare om massene er fast eller løst lagret, om det finnes svake lag under morenen, og hvordan vannforholdene påvirker tiltaket.
Ikke alle tiltak krever omfattende grunnundersøkelser. I enkelte saker kan eksisterende informasjon og en innledende faglig vurdering være tilstrekkelig.
Dersom usikkerheten er større, kan ytterligere undersøkelser være nødvendige for å dokumentere forsvarlig fundamentering og stabilitet.
Geotekniker AS bistår med geoteknisk rapport og vurdering ved bygge- og anleggsprosjekter der grunnforholdene må avklares.
Kontakt oss for en vurdering av grunnforholdene på din tomt.
Oppsummering
Ablasjonsmorene er en morenetype som dannes når løsmateriale fra breoverflaten eller breens indre blir avsatt under avsmelting.
Avsetningene kjennetegnes ofte av uregelmessige hauger og rygger, variabel kornfordeling og løsere lagring enn i typisk bunnmorene.
For bygge- og anleggsarbeider er det særlig viktig å undersøke forskjeller i lagringstetthet, lagdeling, drenering og eventuelle underliggende jordlag.
Ablasjonsmorene er ikke nødvendigvis dårlig byggegrunn, men den uregelmessige dannelsesmåten gjør at lokale undersøkelser kan være viktige for å fastslå grunnens faktiske egenskaper.
Ofte stilte spørsmål om ablasjonsmorene
Hva er ablasjonsmorene?
Ablasjonsmorene er løsmateriale som lå på eller inne i en isbre, og som ble avsatt da isen smeltet bort. Avsetningen består gjerne av en blanding av ulike kornstørrelser og er vanligvis løsere lagret enn bunnmorene.
Hvordan dannes ablasjonsmorene?
Ablasjonsmorene dannes når isbreer smelter og frigjør materiale fra breoverflaten eller breens indre. Materialet avsettes gjerne i uregelmessige hauger og rygger, særlig ved nedsmelting av stagnerende is.
Er avsmeltingsmorene det samme som ablasjonsmorene?
Ja. Avsmeltingsmorene og ablasjonsmorene beskriver samme morenetype. NGU bruker også skrivemåten avsmeltningsmorene, og i faglitteraturen forekommer betegnelsen nedsmeltingsmorene.
Hva er forskjellen mellom ablasjonsmorene og bunnmorene?
Bunnmorene avsettes under en isbre og er ofte hardt sammenpakket. Ablasjonsmorene avsettes under avsmeltingen og er vanligvis løsere lagret og mer uregelmessig fordelt.
Er ablasjonsmorene god byggegrunn?
Ablasjonsmorene kan være god byggegrunn dersom massene har tilstrekkelig fasthet og gunstig sammensetning. Fordi egenskapene kan variere over korte avstander, må dette vurderes ut fra lokale grunnforhold og belastningen fra det planlagte tiltaket.
Kan ablasjonsmorene inneholde sorterte masser?
Ja. Smeltevann kan vaske ut finstoff og omfordele sand og grus, slik at ablasjonsmorene får lokale partier med sortering og lagdeling.
Hva er en dødisgrop?
En dødisgrop er en forsenkning i terrenget som dannes når en begravd isklump smelter bort og overliggende eller omkringliggende masser synker sammen. Dødisgroper kan forekomme i dødislandskap med ablasjonsmorene og andre avsetninger.
Hvordan finner jeg ut om en tomt ligger på ablasjonsmorene?
NGUs løsmassekart viser avsmeltningsmorene som egen løsmassetype og kan gi en første indikasjon. Massenes faktiske fasthet og egnethet som byggegrunn må vurderes ut fra lokale undersøkelser og tilgjengelig geoteknisk dokumentasjon.
Kilder
- NGU / Geonorge – klassifisering av løsmasser: Definisjon av avsmeltningsmorene (ablasjonsmorene), løsmassetype 14.
- NGU – Løsmassekart: Nasjonal karttjeneste for løsmasser.
- Store norske leksikon – ablasjonsmorene: Definisjon, dannelsesmåte og alternative betegnelser.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.