Prøvegrop og sjakting – undersøkelse av grunnforhold

Ved prøvegraving kan man se lagdelingen i grunnen, kontrollere fyllmasser, vurdere vanninnsig og ta prøver av aktuelle jordlag.

Prøvegrop brukes særlig når man trenger informasjon om de øvre delene av grunnen. Metoden kan brukes alene i enkle tilfeller eller som supplement til boring, sondering og andre grunnundersøkelser.

Hva er en prøvegrop?

En prøvegrop graves normalt med gravemaskin slik at jordlagene blir synlige. Dette gir mulighet til å observere massene direkte i stedet for bare å tolke dem fra kart, sonderinger eller andre indirekte undersøkelser.

Metoden omtales også som prøvegraving eller prøvesjakt. Begrepene brukes noe ulikt, men hensikten er i hovedsak den samme: å få direkte informasjon om hvilke masser som finnes i grunnen.

I denne artikkelen brukes sjakting om graving av sjakt eller prøvegrop for undersøkelse av grunnforhold. Begrepet «sjakt» brukes også om andre konstruksjoner og arbeider innen bygg og anlegg, men disse betydningene behandles ikke her.

Hva kan en prøvegrop vise?

En prøvegrop kan vise hvordan jordlagene varierer med dybden og om grunnen består av naturlige løsmasser eller tidligere oppfylte masser.

Det kan for eksempel være mulig å skille mellom leire, silt, sand, grus, stein, organiske masser og fyllmasser. Dersom det finnes torv eller andre organiske jordlag nær overflaten, kan dette også bli tydelig ved prøvegraving.

Prøvegrop kan dessuten være nyttig dersom man ønsker å kontrollere overgangen mellom ulike masser eller undersøke om faste masser eller berg ligger relativt grunt. Dersom hovedformålet er å bestemme dybde til fjell over et større område, vil andre undersøkelsesmetoder ofte være mer hensiktsmessige.

Når brukes prøvegraving?

Prøvegraving kan være aktuelt før fundamentering, terrengarbeider, støttemurer, masseutskifting og andre tiltak der egenskapene til de øvre jordlagene har betydning.

Metoden kan også være nyttig dersom det er usikkerhet om tidligere oppfylling på tomten. Direkte observasjon kan da vise om fyllingen er homogen eller om den består av varierende masser.

Ved planlagt masseutskifting kan prøvegraving blant annet bidra til å kartlegge omtrent hvor tykke de uegnede massene er og hvilke masser som ligger under.

Hvor mye informasjon som er nødvendig, avhenger av tiltaket. En prøvegrop som gir tilstrekkelig informasjon for et lite tiltak, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumentasjon for et større eller mer geoteknisk krevende prosjekt.

Prøvegrop eller grunnboring?

Prøvegrop gir først og fremst direkte informasjon om de massene som kan graves frem på en praktisk og sikker måte.

Grunnboring og sondering brukes når det er behov for å undersøke grunnen i større dybde eller få informasjon som ikke kan bestemmes bare ved visuell inspeksjon.

Metodene er derfor ikke nødvendigvis alternativer til hverandre. I mange prosjekter kan prøvegraving brukes for å undersøke de øvre jordlagene, mens geotekniske boringer brukes for å kartlegge dypere lag.

Hvilken metode som er mest hensiktsmessig, vurderes ut fra tiltaket og hvilken dokumentasjon som er nødvendig.

Jordprøver fra prøvegrop

En fordel med en åpen prøvegrop er at prøver kan tas direkte fra et bestemt jordlag.

Prøven kan gi grunnlag for nærmere bestemmelse av jordarten eller laboratorieundersøkelser dersom dette er nødvendig. Mer omfattende informasjon om prøvetaking og ulike typer geotekniske grunnprøver behandles separat.

Ved behov kan prøver blant annet analyseres med hensyn til jordens sammensetning. Kornfordeling er én av undersøkelsene som kan brukes for å beskrive fordelingen mellom ulike kornstørrelser i en jordprøve.

Kan man se grunnvann i en prøvegrop?

Dersom vann strømmer inn i prøvegropen, kan dette gi nyttig informasjon om vannforholdene på stedet.

Et observert vannivå i en åpen grop er likevel ikke nødvendigvis representativt for et stabilt grunnvannsnivå. Vannforholdene kan variere med årstid, nedbør, jordlag og lokale dreneringsforhold.

Hvis grunnvann eller poretrykk er viktig for prosjekteringen, kreves normalt mer systematisk måling av grunnvannstand og poretrykk.

Fordeler og begrensninger ved prøvegrop

Den største fordelen med prøvegraving er at massene kan observeres direkte. Man kan se lagdeling, fyllmasser, organiske jordlag og lokale variasjoner som ellers kan være vanskelige å oppdage.

Samtidig er undersøkelsesdybden begrenset. Grunnvann, ustabile gravesider, tilgjengelig plass, kabler og ledninger samt kapasiteten til gravemaskinen kan begrense hvor og hvor dypt det kan graves.

Prøvegrop bør derfor brukes der metoden faktisk kan besvare de aktuelle geotekniske spørsmålene. Dersom grunnforholdene i større dybde er avgjørende, vil boring eller sondering normalt være nødvendig.

Sikkerhet ved sjakting og prøvegraving

En prøvegrop er en utgraving, og gravesidene kan være ustabile. Risikoen avhenger blant annet av jordarten, dybden, vannforholdene og utformingen av utgravingen.

Det må også avklares om det finnes kabler, rør eller andre installasjoner i grunnen før arbeidet starter.

Denne artikkelen omhandler prøvegrop som undersøkelsesmetode og ikke prosjektering eller sikring av grøfter. Temaer knyttet til graving av grøft, grøfteplan og grøftekasse behandles derfor separat.

Fra prøvegrop til geoteknisk vurdering

Observasjonene fra en prøvegrop vurderes normalt sammen med annen tilgjengelig informasjon om tomten. Dette kan være terreng, kvartærgeologiske forhold, tidligere undersøkelser, planlagt konstruksjon og belastningen som skal overføres til grunnen.

På denne måten kan prøvegraving inngå som én del av grunnlaget for en geoteknisk vurdering eller prosjektering.

Dersom prosjektet krever mer omfattende dokumentasjon av grunnforholdene, kan det være nødvendig med ytterligere undersøkelser. Geoteknisk undersøkelse er tjenestesiden for vurdering og gjennomføring av nødvendige grunnundersøkelser.

Ofte stilte spørsmål om prøvegrop og sjakting

Hva er en prøvegrop?

En prøvegrop er en åpen utgraving som graves for å undersøke jordlag og grunnforhold direkte. Metoden gjør det mulig å se massene og eventuelt ta prøver fra bestemte jordlag.

Er prøvegrop og prøvegraving det samme?

Prøvegraving beskriver selve undersøkelsesmetoden, mens prøvegrop er gropen som graves. I praksis brukes begrepene ofte om samme type undersøkelse.

Hva er en prøvesjakt?

Prøvesjakt er en annen betegnelse på en sjakt som graves for å undersøke grunnen. Avhengig av form og formål kan begrepene prøvesjakt og prøvegrop brukes om hverandre.

Hvor dypt graves en prøvegrop?

Det finnes ingen fast standarddybde som gjelder for alle prøvegrop. Dybden bestemmes av hva man ønsker å undersøke, lokale grunnforhold, tilgjengelig utstyr og sikkerheten ved gravingen.

Kan prøvegrop erstatte grunnboring?

I enkelte enkle undersøkelser kan prøvegraving gi tilstrekkelig informasjon om de øvre jordlagene. Dersom det er nødvendig å undersøke dypere grunnforhold eller dokumentere geotekniske egenskaper i dybden, kan grunnboring eller sondering være nødvendig.

Kan man ta jordprøver fra en prøvegrop?

Ja. Prøvegrop gir direkte tilgang til jordlagene og kan derfor være godt egnet for prøvetaking. Hvilke prøver og analyser som er nødvendige, avhenger av hva som skal vurderes.

Kan en prøvegrop vise grunnvann?

Vanninnsig kan gi en indikasjon på vannforholdene, men et observert vannivå i prøvegropen er ikke nødvendigvis representativt for det permanente grunnvannsnivået. Dersom grunnvannsnivået er viktig for prosjektet, bør det måles med egnede metoder.

Når bør geotekniker vurdere prøvegropen?

Dersom informasjonen fra prøvegropen skal brukes til fundamentering, geoteknisk prosjektering eller dokumentasjon i en byggesak, bør det på forhånd vurderes hva som må observeres og dokumenteres. Det gjør det lettere å velge riktig undersøkelsesmetode og omfang.