Hva er Raet?

Det er en stor endemorene som ble dannet da brefronten stanset opp eller rykket fram under kuldeperioden yngre dryas. Raet kan følges rundt store deler av Skandinavia og er særlig kjent fra Østfold, Vestfold, Telemark og Agder.

Raet er ikke én lokal haug eller én enkel grusrygg. Det er en lang sone av løsmasser som markerer en tidligere posisjon for iskanten. I landskapet kan Raet opptre som morenerygger, rullesteinstrender, strandvoller, sand- og grusavsetninger og marine israndavsetninger. Noen steder ligger Raet tydelig på land. Andre steder fortsetter det under sjøen eller ligger skjult under yngre avsetninger.

Store norske leksikon beskriver Raet som store morene- og israndavsetninger fra yngre dryas, kjent blant annet fra Jomfruland, Mølen, Vestfold, Moss, Sarpsborg og Halden. Les mer hos Store norske leksikon om Raet.

Hva betyr Raet?

Ordet ra betyr en lang rygg av løsmasser. I dag brukes begrepet særlig om den store endemorenen Raet. Navnet henger sammen med norrønt rǫð, som betyr rad eller rekke. Det passer godt med hvordan Raet ligger i landskapet: som en lang, sammenhengende rygg eller sone av istidsavsetninger.

Raet er derfor en nøkkel til å forstå norsk kvartærgeologi. Det viser hvordan is, hav, breelver, bølger og landheving sammen formet store deler av Sør-Norges landskap etter siste istid.

Hvordan ble Raet dannet?

For omtrent 12 000 til 12 500 år siden hadde innlandsisen smeltet så mye tilbake at deler av brefronten lå innenfor dagens norske kyst. Denne fasen kalles ofte Ra-tid.

Før Ra-tid hadde brefronten trukket seg tilbake i allerød-perioden. Da kuldeperioden yngre dryas satte inn, ble klimaet kaldere igjen, og breen rykket fram eller stanset opp. Materiale som allerede lå foran breen, sammen med eldre morenemateriale, ble revet løs, fraktet i breens såle og skjøvet fram til Ra-posisjonen.

Brefronten ble stående omtrent 300 år. I løpet av denne tiden ble store israndavsetninger bygget opp. Raet består derfor ikke bare av én type masse. Avsetningene har ofte veksling mellom usortert morenemateriale og mer sortert, vanntransportert breelvmateriale.

Dette forklarer hvorfor Raet kan gi svært varierende grunnforhold. Innenfor samme israndtrinn kan man finne stein, grus, sand, silt, leire, lagdelte masser og grovere strandavsetninger.

Raet som endemorene

Raet er et av de mest kjente norske eksemplene på en endemorene. En endemorene dannes foran brefronten og blir stående igjen som en rygg i terrenget når breen senere smelter tilbake.

Vanlige endemorener kan være lokale rygger foran en bre. Raet er større. Det er et regionalt israndtrinn som kan følges over store avstander. Langs kysten har tilsvarende israndtrinn ulike navn, blant annet Herdla-trinnet på Vestlandet, Tautra-trinnet ved Trondheimsfjorden og Tromsø-Lyngen-trinnet i Troms.

Se også Store norske leksikon om endemorene.

Hvor ligger Raet?

Raet er særlig tydelig rundt Oslofjorden. På vestsiden går det gjennom områder som Jomfruland, Mølen, Larvik, Vestfold og Horten. På østsiden går det gjennom Østfold, blant annet ved Moss, Sarpsborg og Halden.

Mot sørvest kan Raet følges videre langs kysten. I Agder er deler av Raet vernet gjennom Raet nasjonalpark. Mot øst fortsetter tilsvarende israndavsetninger inn i Sverige, Finland og Russland.

Det betyr at Raet ikke er ett enkelt punkt på kartet. Det er en lang geologisk sone. Noen steder er den tydelig som rygg i terrenget. Andre steder ligger den under vann, under jordbruksland, under bebyggelse eller som mindre synlige løsmasser.

Raet i Østfold og Oslofjorden

Raet i Østfold er en del av den store israndavsetningen på østsiden av Oslofjorden. Ved Moss og videre mot Sarpsborg og Halden kan Ra-avsetningene sees som en tydelig del av landskapet og løsmassebildet.

Innover i Oslofjorden finnes også flere yngre israndtrinn som ble dannet under stans i isens tilbaketrekning. Noen er tydelige, som Ås- og Ski-trinnene og Akertrinnet. Andre danner bare et bølget landskap og kan være dekket av leire.

Mye av oppbyggingen skjedde under havnivå. Derfor kan israndavsetninger i Oslofjordområdet bestå av vekslende lag med morene, breelvmateriale og marine sedimenter. Lenger ut i fjorden ble ishavsleire avsatt samtidig.

Raet, havnivå og strandavsetninger

Raet ble mange steder dannet under havnivå. Ved Jomfruland og Larvik er Ra-ryggen beskrevet som dannet omtrent 100 meter under havets overflate. Først for litt over 4 000 år siden kom deler av ryggen opp i havets overflate.

Det betyr at det gikk mer enn 8 000 år fra moreneryggen ble dannet til den ble påvirket direkte av bølger i strandsonen. Etter hvert som landet hevet seg, ble leire og finstoff vasket bort fra toppen og sidene av ryggen. Sand, grus og rullestein ble liggende igjen som strandavsetninger.

Dette forklarer hvorfor steder som Mølen og Jomfruland har karakteristiske rullesteinstrender. Jomfruland er en del av Ra-avsetningen utenfor Kragerø, og er et godt eksempel på hvordan israndavsetning, landheving og bølgepåvirkning virker sammen.

Raet og jordbruk

Raet har også påvirket bosetting og jordbruk. De sandige strandavsetningene på og ved israndtrinnene var ofte lettere å dyrke enn de tunge leirene rundt. Derfor ligger mange gamle gårder på slike sandige avsetninger.

Dette er et godt eksempel på hvordan geologi ikke bare handler om fortiden. Istid, havnivå, landheving og løsmasser har påvirket hvor mennesker har bosatt seg, hvor jordbruk ble etablert, og hvordan landskapet brukes i dag.

Hva består Raet av?

Raet består av israndavsetninger. Materialet varierer mye fra sted til sted. Noen deler består av usortert morene med stein, grus, sand, silt og leire. Andre deler er mer sortert av breelver, bølger og hav.

Der havet har vasket ut finstoff, kan rullestein og grovere materiale bli liggende igjen. I mer beskyttede områder kan sand og finere masser dominere. Derfor kan to steder på Raet ha helt ulike grunnforhold.

For byggesaker er dette viktig: navnet Raet sier noe om geologisk opprinnelse, men ikke nok om byggegrunnen på en konkret tomt.

Raet nasjonalpark

Raet nasjonalpark ligger i Agder og omfatter kyst- og sjøområder i Arendal, Grimstad og Tvedestrand. Nasjonalparken er oppkalt etter Raet, fordi moreneavsetningen er et sentralt geologisk trekk i området.

Her er geologien synlig i form av rullesteinstrender, strandvoller, sanddyner, skjærgård og kvartærgeologiske former etter isens bevegelser. Offisiell informasjon finnes hos Raet nasjonalpark.

Denne artikkelen handler først og fremst om det geologiske Raet. Raet nasjonalpark handler ofte om tur, kart, grenser og verneverdier, mens Raet som geologisk fenomen handler om israndavsetninger, løsmasser og landskapsutvikling.

Raet og byggegrunn

Raet kan være relevant for byggegrunn fordi avsetningene varierer i sammensetning, lagdeling, fasthet og drenering. I noen områder kan massene være grove, faste og godt drenerende. I andre områder kan det finnes finstoff, lagdeling, marine avsetninger, grunnvann eller overgang til leire.

For geoteknikk er det derfor ikke nok å si at grunnen ligger på Raet. Det viktige er hva massene faktisk består av på tomten, hvor tykke lagene er, hvordan vann beveger seg, og hvordan tiltaket påvirker terreng og stabilitet.

Ved bygging, graving, fylling, støttemur, vei eller større terrenginngrep kan det være behov for geoteknisk vurdering.

Raet, berggrunn og løsmasser

Raet er en løsmasseformasjon, ikke en bergart. Det betyr at Raet ligger oppå berggrunnen og består av materiale som is, breelver, hav og bølger har flyttet og avsatt.

Berggrunnen forteller hva det faste underlaget består av. Raet forteller en yngre historie: hvordan istiden og isavsmeltingen formet jorddekket over berggrunnen.

I mange saker må både berggrunn og løsmasser vurderes. Det gjelder særlig der tiltak berører skråninger, skjæringer, fundamentering, infiltrasjon, flomveier eller erosjonsutsatte områder.

Når bør Raet vurderes faglig?

Raet bør vurderes faglig når et tiltak ligger på eller nær tydelige israndavsetninger, rullesteinsrygger, sand- og grusavsetninger, strandvoller eller områder med varierende løsmasser.

Dette kan være aktuelt ved nybygg, terrenginngrep, støttemur, vei, VA-grøft, infiltrasjonsløsning, overvannshåndtering eller tiltak nær strandsonen.

I mange saker holder det med kartanalyse og faglig vurdering. I mer krevende saker kan det være behov for befaring, grunnundersøkelser eller geoteknisk prosjektering. En geolog eller geotekniker kan vurdere om kartgrunnlaget er tilstrekkelig, eller om saken krever mer dokumentasjon.

Kort oppsummert

Raet er en stor endemorene og israndavsetning fra slutten av siste istid. Den ble dannet i Ra-tid, da brefronten stanset opp eller rykket fram under kuldeperioden yngre dryas.

Raet består av vekslende morenemateriale, breelvmateriale og senere strandavsetninger. Mange steder ble avsetningene dannet under havnivå og senere bearbeidet av bølger og landheving.

For byggesaker er Raet relevant fordi slike avsetninger kan gi varierende grunnforhold. Sand, grus, stein, silt, leire, lagdeling, grunnvann og terreng må vurderes konkret.

Skal du bygge eller gjøre terrenginngrep i et område med usikre løsmasser?
Kontakt Geotekniker AS for en faglig vurdering av grunnforholdene.

FAQ om Raet

Hva er Raet?

Raet er en stor endemorene og israndavsetning fra slutten av siste istid. Den viser hvor brefronten lå under Ra-tid.

Hvordan ble Raet dannet?

Raet ble dannet da brefronten stanset opp eller rykket fram under yngre dryas. Isen skjøv og avsatte morenemateriale, samtidig som breelver la igjen sortert sand og grus.

Hvor gammelt er Raet?

Raet ble dannet for omtrent 12 000 til 12 500 år siden. Ulike beskrivelser bruker litt ulike tall, avhengig av område og dateringsgrunnlag.

Hvor ligger Raet?

Raet er særlig kjent fra Østfold, Vestfold, Telemark og Agder. Kjente steder er blant annet Jomfruland, Mølen, Larvik, Moss, Sarpsborg og Halden.

Hva er forskjellen på Raet og Raet nasjonalpark?

Raet er den geologiske israndavsetningen. Raet nasjonalpark er et verneområde i Agder som har fått navn etter denne geologiske formasjonen.

Består Raet av fjell?

Nei. Raet består av løsmasser, ikke fast fjell. Massene kan være morene, sand, grus, stein, silt, leire og strandavsetninger.

Hvorfor er Raet relevant for byggegrunn?

Raet kan gi svært varierende grunnforhold. Noen steder består massene av grov grus og stein, andre steder av sand, silt, leire eller lagdelte avsetninger. Derfor bør grunnforhold vurderes konkret ved bygging og terrenginngrep.

Eksterne fagkilder

Store norske leksikon: Raet
Store norske leksikon: ra
Store norske leksikon: endemorene
Raet nasjonalpark: Raet nasjonalpark
Norske jordarter