Mudring i sjø og vassdrag – regler, kostnader og geoteknisk risiko

Selve arbeidet utføres av entreprenører, men det er grunnforholdene som avgjør om det kan gjøres trygt. Her forklarer vi hva mudring er, hvilke regler og tillatelser som gjelder, hva som driver kostnadene – og når mudring krever en geoteknisk vurdering av stabilitet og setninger.

Hva er mudring?

Mudring er fjerning av sedimenter og løsmasser fra bunnen av sjø, havn, elv eller innsjø, vanligvis for å øke vanndybden, fjerne forurensede masser eller forbedre grunnen før bygging i strandsonen. Massene som tas opp kalles mudringsmasser, og hva som skal skje med dem er ofte en like stor del av saken som selve gravingen.

I praksis skiller vi mellom fire formål. Vedlikeholdsmudring holder farleder, havnebassenger og småbåthavner åpne der sedimenter stadig legger seg på nytt. Utdyping er mudring til et nytt og dypere bunnivå, typisk for større fartøy ved en kai eller for å gi flytebrygger nok vann ved fjære sjø. Tiltaksmudring fjerner forurensede sedimenter, slik det er gjort i flere havner og i deler av Oslofjorden. Og geoteknisk mudring er fjerning av bløt leire eller silt under en planlagt molo eller utfylling i sjø, altså en masseutskifting under vann, slik at fyllingen kan stå på fastere grunn.

Mudring i vassdrag – gårdsdammer, innsjøer, elveløp og bekkeutløp som er fylt opp av slam og sand – følger de samme geotekniske prinsippene, men med eget regelverk for ferskvann i tillegg til forurensningsregelverket.

Mudring av sjøbunn – metoder og hvor massene tar veien

De vanligste metodene er grabbmudring med gravemaskin eller grabb fra lekter, sugemudring der massene pumpes opp som en slurry, og mudring fra land med langarmet gravemaskin fra kai, brygge eller strand. Grabb og bakgraver passer for leire, sand og stein i begrensede volumer. Sugemudring brukes for finkornede masser og store volumer. Der sjøbunnen er berg, må det sprenges under vann før massene kan tas opp – da er det bergforholdene, og ikke løsmassene, som styrer prosjektet.

Metodevalget har geoteknisk betydning. Grabbmudring gir en ujevn bunn med lokale groper og bratte kanter mot urørt bunn. Sugemudring kan trekke ut mer enn planlagt i løse masser og undergrave kanten av det mudrede området. Begge deler endrer geometrien til den undersjøiske skråningen, og det er geometrien stabiliteten avhenger av.

Mudringsmassene kan leveres til godkjent mottak på land eller håndteres gjennom andre godkjente disponeringsløsninger, blant annet sjødeponi, strandkantdeponi eller bruk i en utfylling. Valget avhenger av massenes forurensningsgrad, miljørisikoen og hvilke tillatelser som gis. Det er dette som gjør at prøvetaking av sedimentene kommer tidlig i en mudringssak.

Når påvirker mudring stabiliteten?

Sjøbunnen i norske fjorder, viker og havnebassenger består ofte av marin leire og silt som er avsatt etter siste istid. Under marin grense kan slik leire være sensitiv eller være kvikkleire. Oppå den ligger gjerne gamle fyllinger av stein, bygningsrester og masser fra tidligere utdypinger. Kombinasjonen av bløt leire i bunnen og tung fylling på land er den geotekniske situasjonen mudring oftest treffer.

En undersjøisk skråning står fordi massene ved foten holder igjen massene ovenfor. Mudring fjerner nettopp disse massene. Skråningen blir brattere og høyere, og motholdet forsvinner. I fast sand og grus tåler bunnen mye, men i bløt leire kan sikkerheten mot utglidning falle under det som er akseptabelt, uten at noe er synlig fra overflaten. Mudring endrer dessuten spenningsforholdene i sjøbunnen. Både stabiliteten under utførelsen og stabiliteten etter avsluttet mudring må derfor vurderes, og i bløt leire kan poretrykksutviklingen og tidsavhengige forhold påvirke sikkerheten lenge etter at arbeidet er ferdig.

I sensitiv leire og kvikkleire er risikoen av et annet slag. Et initialskred i sjøen kan forplante seg bakover inn på land som et retrogressivt skred, og trekke med seg kai, bygninger og veg. Det er derfor områdestabilitet må vurderes når mudring planlegges i eller nær en kvikkleiresone. Ved mudring som kan påvirke områdestabiliteten, må det dokumenteres at tiltaket oppfyller sikkerhetskravene i NVEs kvikkleireveileder 1/2019. Kravene avhenger blant annet av tiltakets karakter, grunnforholdene og hvilke konsekvenser et skred kan få, og NVE understreker at skred som starter i sjøen kan berøre landarealer.

Løst lagret sand og silt gir et tredje problem. Der kan mudring utløse flyteskred, der massene mister fastheten og renner ut som en væske. Slike skred kan ta med seg store volumer langt utover det mudrede området, og skal vurderes der forholdene tilsier det, på linje med kvikkleireskred.

Planlegger du mudring nær kai, brygge, fylling eller en undersjøisk skråning? En geoteknisk vurdering avklarer behovet for undersøkelser og dokumentasjon før tiltaket gjennomføres. Ta kontakt med Geotekniker AS.

Mudring ved kai, brygge og molo

En kai er prosjektert for et bestemt bunnivå foran kaifronten, ofte kalt dimensjonerende eller tillatt mudringsdybde. Mudres det dypere enn dette, endres forutsetningene konstruksjonen ble regnet for. En spuntvegg mister passivt jordtrykk på sjøsiden og får større fri høyde, peler får lengre fri lengde og mindre sidestøtte, og fyllingen bak kaia kan begynne å bevege seg. Det siste viser seg som setninger og sprekker i kaidekket, skjeve bryggefundamenter og setningsskader på bygg som står på fyllingen. Skadene kan komme en tid etter mudringen, og sammenhengen blir sjelden dokumentert før noen spør.

Skal du mudre ved en eksisterende kai eller brygge, bør derfor to ting avklares først: hvilket bunnivå konstruksjonen er prosjektert for, og om det finnes tegninger eller en geoteknisk rapport fra byggingen. Mangler dokumentasjon, må kaiens kapasitet vurderes på nytt før mudringsdybden fastsettes.

Ved moloer og fyllinger er problemstillingen omvendt. Der brukes mudring som grunnforsterkning – de bløteste massene fjernes før det fylles tilbake med sprengstein. Det krever at man vet hvor dypt den bløte leira går, og at mudringsgropa ikke står åpen lenger enn skråningene tåler. Mudring like ved foten av en eksisterende molo eller fylling kan derimot undergrave den, på samme måte som erosjon gjør det over tid.

I småbåthavner med flytebrygger er mudring ofte beskjeden i volum, men mudres det inntil moringer, pelefester eller en eldre steinfylling, gjelder de samme spørsmålene i mindre skala.

Mudring fra land og fra fartøy – to regelverk

Forurensningsregelverket skiller etter hvor det mudres fra. Forurensningsforskriften kapittel 22 gjelder mudring og dumping fra fartøy i sjø og vassdrag, og setter et generelt forbud mot både mudring og dumping. Statsforvalteren kan gi tillatelse etter søknad. Mudring fra land og utfylling i sjø reguleres ikke av kapittel 22, men vurderes direkte etter forurensningsloven, og vil i de fleste tilfeller også kreve tillatelse fra Statsforvalteren. I praksis bruker statsforvalterne samme søknadsskjema for mudring, dumping og utfylling, og saken behandles samlet.

Søknaden må beskrive sedimentene. Omfanget av dokumentasjon avgjøres av Statsforvalteren ut fra tiltakets størrelse og områdets historikk, men i de fleste saker betyr det prøvetaking av sjøbunnen i området som skal mudres, analyse for miljøgifter som tungmetaller, PAH, PCB og TBT, og klassifisering etter Miljødirektoratets grenseverdier. Statsforvalterne forutsetter at prøvetaking og vurdering av sedimenter utføres av personell med miljøfaglig kompetanse. Resultatet avgjør hvordan massene kan disponeres, og det er ofte resultatet som avgjør om prosjektet lar seg gjennomføre innenfor budsjettet. Hvordan en slik undersøkelse er bygd opp på land, kan du lese om under miljøteknisk grunnundersøkelse og tilstandsklasser for forurenset grunn. I sjø gjelder egne grenseverdier for sediment, men prinsippet er det samme.

Forskriften har ikke noe eget unntak for små tiltak. Også en liten utdyping ved egen brygge skal i utgangspunktet avklares med Statsforvalteren, som har egen veiledning for private og små tiltak i sjøbunn.

Regler, søknadsplikt og tillatelser – hvem må si ja

En mudringssak går sjelden til bare én myndighet. Statsforvalteren vurderer forurensning. Kommunen vurderer om mudringen krever søknad etter plan- og bygningsloven, blant annet som vesentlig terrenginngrep etter § 20-1 bokstav k. Planstatus og eventuelle begrensninger i strandsonen må også avklares – mudring kan kreve dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet selv når tiltaket ikke er byggesøknadspliktig. Ligger området i en faresone for kvikkleireskred, kan kommunen kreve geoteknisk dokumentasjon etter TEK17 § 7-3 på samme måte som for et byggetiltak på land. Mer om byggesaksdelen finner du under byggetillatelse og terrengendring.

Etter havne- og farvannsloven § 14 krever tiltak som kan påvirke sikkerhet eller ferdsel i farvannet egen tillatelse – fra kommunen i kommunens sjøområde og fra Kystverket i hoved- og biled. Marine kulturminner er vernet etter kulturminneloven, og sjøfartsmuseene uttaler seg der det kan ligge skipsfunn eldre enn 100 år. Mudring i gytebekker, ålegressenger og andre viktige naturområder vurderes etter naturmangfoldloven, og mange statsforvaltere tillater derfor ikke mudring i perioden 15. mai til 15. september.

I ferskvann kommer eget regelverk i tillegg. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag krever tillatelse for tiltak som kan påvirke fiskens levevilkår, med Statsforvalteren som myndighet i noen saker og fylkeskommunen i andre, og vannressursloven § 8 kan utløse konsesjonsplikt hos NVE. Søknadsbehandlingen er gebyrbelagt, og tiden fra søknad til tillatelse må tas med i framdriftsplanen.

Reglene for mudring er altså ikke én regel, men et sett av tillatelser som må være på plass før entreprenøren kan starte. Sedimentprøver og kunnskap om grunnforholdene bør normalt foreligge før søknadene sendes, fordi det er disse opplysningene myndighetene vurderer.

Hva koster mudring?

Prisen på mudring oppgis vanligvis per kubikkmeter, men kubikkmeterprisen sier lite alene. Det som avgjør kostnaden er volumet, metoden og riggen, hvor massene skal, og hvor mye forarbeid tillatelsene krever.

Mobilisering av lekter og maskiner er en fast kostnad som gjør små jobber dyre per kubikkmeter. Mudring fra land er ofte rimeligere der det er mulig. Forurensede masser som må leveres til mottak kan koste mer enn selve mudringen, og er den posten som oftest sprenger budsjettet. Transport, deponiavgift, sesongbegrensninger, undervannssprengning og krav om overvåking under arbeidet kommer i tillegg. På toppen ligger undersøkelser og søknader: sedimentprøver, batymetri, geoteknisk vurdering og gebyrer.

Den geotekniske vurderingen avgjør hvor dypt og bratt det kan mudres, og dermed hvor stort volumet blir. Hva en geoteknisk vurdering koster, har vi beskrevet under geoteknisk vurdering – pris og geoteknisk undersøkelse – pris. Selve mudringsprisen får du fra entreprenører som arbeider i sjø.

Grunnundersøkelser før mudring

Grunnlaget for en forsvarlig mudring er kunnskap om hva sjøbunnen består av og hvordan den er formet. Det første er batymetri – kartlegging av bunnen med ekkolodd – som viser helning, marbakke og eksisterende groper. Det andre er sedimentenes tykkelse og lagdeling. Det tredje er løsmassenes styrke, som bestemmes med CPTU og prøvetaking fra lekter eller flåte, og med laboratorieforsøk på udrenert skjærstyrke og sensitivitet. Der det er fylling på land bak mudringsområdet, må undersøkelsene i sjø ses sammen med grunnundersøkelser på land, fordi en glideflate kan gå gjennom begge.

Resultatene brukes til å vurdere om mudringen kan gjennomføres uten uakseptabel risiko for utglidning eller skade på nærliggende konstruksjoner, og til å fastsette hvilken dybde og helning som er forsvarlig. Dersom stabiliteten ikke er tilfredsstillende, må løsning og utførelsesrekkefølge prosjekteres på grunnlag av de stedlige forholdene. Omfanget tilpasses tiltaket: en liten utdyping ved en brygge på fast sandbunn trenger lite, en utdyping foran en kai på bløt leire i en kvikkleiresone trenger et fullt program. Hvordan vi gjennomfører slike undersøkelser, kan du lese om under geoteknisk undersøkelse.

Når trenger du geoteknisk rådgivning ved mudring?

Ikke all mudring krever en geotekniker. Vedlikeholdsmudring til samme bunnivå som før, i fast sand og uten konstruksjoner i nærheten, er sjelden et stabilitetsproblem. Vurderingen bør derimot gjøres før du mudrer dypere enn tidligere bunnivå, før du mudrer inntil kai, spunt, peler, molo, fylling eller bygg, når området ligger under marin grense med marin leire eller kjent kvikkleire, når den undersjøiske skråningen allerede er bratt, når mudringen er en masseutskifting under planlagt molo eller fylling, når kommunen eller Statsforvalteren ber om stabilitetsdokumentasjon, og når det tidligere har oppstått setninger eller sprekker etter mudring i området.

Geotekniker AS leverer den geotekniske delen av en mudringssak: vurdering av stabilitet og setninger, geoteknisk rapport til søknaden, grunnundersøkelser i strandsonen, fastsetting av forsvarlig mudringsdybde og skråningshelning, geoteknisk prosjektering av motfylling og utførelsesrekkefølge, og uavhengig kontroll der det kreves. Vi utfører ikke selve mudringen, og miljøfaglig kartlegging av sedimentene avklares i hvert prosjekt. En nettside kan ikke erstatte en vurdering av din sjøbunn, men den kan fortelle deg når vurderingen bør gjøres – og det er før tillatelsen søkes, ikke etter at kaia har begynt å sette seg. Send oss en melding, så avklarer vi hva saken din trenger.

Ofte stilte spørsmål om mudring

Hva er mudring?

Mudring er fjerning av sedimenter og løsmasser fra bunnen av sjø, havn, elv eller innsjø, for å øke vanndybden, fjerne forurensede masser eller forbedre grunnen før bygging. Massene som tas opp kalles mudringsmasser.

Er mudring søknadspliktig?

Som hovedregel ja. Mudring fra fartøy er forbudt uten tillatelse fra Statsforvalteren etter forurensningsforskriften kapittel 22, og mudring fra land krever i de fleste tilfeller tillatelse etter forurensningsloven. Kommunen vurderer om tiltaket krever søknad eller dispensasjon etter plan- og bygningsloven, og tillatelse etter havne- og farvannsloven kommer i tillegg. Det finnes ikke noe generelt unntak for små tiltak.

Kan jeg mudre selv ved egen brygge?

Enkel mudring med gravemaskin fra land ved en privat brygge er praktisk mulig, men den er ikke fritatt fra regelverket. Statsforvalteren har egen veiledning for private og små tiltak i sjøbunn. Sjekk med kommunen og Statsforvalteren før du starter, og vær oppmerksom på at bløt leire under brygga kan gli ut når massene foran fjernes.

Hva er forskjellen på mudring og dumping?

Mudring er å ta opp masser fra bunnen. Dumping er å legge masser ut på bunnen igjen, for eksempel på et sjødeponi. Begge deler er regulert i forurensningsforskriften kapittel 22, og begge krever tillatelse. Forurensede mudringsmasser kan leveres til godkjent mottak på land eller, under bestemte forutsetninger og med egen tillatelse, legges i sjødeponi eller strandkantdeponi der de sikres mot spredning.

Kan mudring gi setningsskader på kai eller nabotomt?

Ja. Når masser fjernes foran en kai eller ved foten av en fylling, mister konstruksjonen og fyllingen mothold. Det kan gi utglidning, setninger og sprekker i kaidekke, brygger og bygg på fyllingen bak, også en tid etter at mudringen er avsluttet. Mudring dypere enn kaia er prosjektert for, bør alltid vurderes geoteknisk først.

Hva koster mudring per kubikkmeter?

Prisen varierer sterkt med metode, volum, mobilisering og særlig med hvordan massene må disponeres. Små jobber blir dyre per kubikkmeter fordi riggkostnaden er fast. Innhent pris fra entreprenører i sjø, og regn med undersøkelser, søknader og gebyrer i tillegg.

Hvordan vet jeg om sjøbunnen består av kvikkleire?

Ligger området under marin grense, kan sjøbunnen bestå av marin leire som kan være kvikk. NVEs faresonekart viser kjente kvikkleiresoner, men sjøbunnen er ofte ikke kartlagt. Sikker kunnskap får du bare gjennom grunnundersøkelser med prøvetaking og laboratorieforsøk.

Faglige referanser

• Forurensningsforskriften kapittel 22 – Mudring og dumping i sjø og vassdrag (gjeldende versjon), med Miljødirektoratets kommentarer
• Forurensningsloven §§ 7 og 11
• Miljødirektoratet: Mudre, dumpe og utfylling i sjø og vassdrag; veileder M-350 Håndtering av sedimenter; M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota
• Statsforvalteren: Veiledning om private og små tiltak i sjøbunn (mudre, dumpe og utfylling)
• Havne- og farvannsloven § 14
• Plan- og bygningsloven §§ 1-8 og 20-1, byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3
• NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred
• Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag, vannressursloven § 8, kulturminneloven § 14, naturmangfoldloven
• NS-EN 1997-1 (Eurokode 7)