Arealbruk, jorddybde, eksponering, spredningsfare og planlagt tiltak må vurderes sammen.
Hva er tilstandsklasser for forurenset grunn?
Tilstandsklasser for forurenset grunn er et system for å sammenligne konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige stoffer i jord. Analyseresultater fra jordprøver plasseres i tilstandsklasse 1, 2, 3, 4 eller 5.
Klassene brukes til å vurdere hva som kan aksepteres som gjenværende forurensning ved forskjellig arealbruk. De er særlig relevante når det skal bygges, graves eller gjennomføres opprydding på en eiendom med kjent eller mulig forurenset grunn.
Tilstandsklassen gir ikke alene svaret på om massene kan bli liggende, gjenbrukes på eiendommen eller må leveres til godkjent mottak. Det må også vurderes:
- hvordan området brukes i dag og skal brukes i framtiden
- om prøven representerer toppjord eller dypereliggende jord
- hvilke stoffer som er påvist
- hvor forurensningen ligger og hvor omfattende den er
- hvordan mennesker kan bli eksponert
- om stoffene kan spres med vann, støv eller masseflytting
- hvilke grave- og byggearbeider som er planlagt
Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn
Tilstandsklassesystemet bygger på en forenklet vurdering av risiko for menneskers helse. Det er utarbeidet klasser for 21 helse- og miljøfarlige stoffer, og konsentrasjonene oppgis normalt i milligram per kilogram tørrstoff, mg/kg TS.
Systemet er knyttet direkte til arealbruken. En bolig, skole eller barnehage vurderes strengere enn et industriområde fordi mennesker kan oppholde seg der oftere, komme i kontakt med jord og støv og bli eksponert over lengre tid.
Helsehensynet regnes som ivaretatt når konsentrasjonene ikke overskrider klassen som kan aksepteres for den aktuelle arealbruken og jorddybden. Det betyr ikke at all annen risiko er avklart.
Spredning gjennom grunnvann, porevann, overvann, drenslag, grøfter, støv eller masseflytting må vurderes særskilt. Risiko for terrestriske økosystemer er heller ikke ivaretatt gjennom det helsebaserte tilstandsklassesystemet.
Tilstandsklasse 1, 2, 3, 4 og 5
Tilstandsklassene beskriver stigende konsentrasjoner av det aktuelle stoffet:
| Tilstandsklasse | Beskrivelse |
|---|---|
| Klasse 1 | Meget god tilstand. Øvre grense styres normalt av stoffets normverdi. |
| Klasse 2 | God tilstand |
| Klasse 3 | Moderat tilstand |
| Klasse 4 | Dårlig tilstand |
| Klasse 5 | Svært dårlig tilstand |
En høyere klasse betyr høyere konsentrasjon, men ikke nødvendigvis at massene automatisk må fjernes. Hva som kan aksepteres, avhenger av arealbruk, dybde, eksponering, spredningsfare og planlagt tiltak.
Ved tilstandsklasse 4 eller høyere skal risiko for spredning alltid vurderes. Ved særlig sårbare resipienter kan det også være nødvendig å vurdere spredning ved tilstandsklasse 3.
En jordprøve kan ha flere tilstandsklasser
Tilstandsklassen bestemmes for hvert stoff som analyseres. Den samme jordprøven kan eksempelvis være i klasse 2 for bly, klasse 3 for kobber og klasse 4 for enkelte PAH-forbindelser.
Et område får derfor ikke nødvendigvis én entydig klasse. Resultatene må tolkes stoff for stoff, prøvepunkt for prøvepunkt og dybde for dybde. Ved praktisk massehåndtering vil det ofte være det dimensjonerende stoffet og den høyeste relevante klassen som styrer behovet for videre vurdering.
Enkeltprøver må heller ikke brukes ukritisk til å klassifisere store områder. Forurensning i fyllmasser kan variere betydelig over korte avstander og mellom forskjellige dybder.
Tilstandsklasser og arealbruk
Hvilke tilstandsklasser som kan aksepteres, avhenger av hvordan området brukes. Boliger, skoler og barnehager vurderes strengere enn kontor-, industri- og trafikkarealer.
Arealbruken følger normalt areal- og reguleringsplanen eller kommunens planlagte framtidige bruk. Dersom regulert og faktisk bruk ikke samsvarer, skal den mest følsomme bruken legges til grunn. Mer følsom arealbruk på naboeiendommer kan også få betydning.
Hovedprinsippene i Miljødirektoratets gjeldende veiledning er:
| Arealbruk | Toppjord, mindre enn 1 meter | Dypereliggende jord, mer enn 1 meter |
|---|---|---|
| Bolig, skole, barnehage og park | Klasse 1–2 | Klasse 1–3. Klasse 4 kan vurderes dersom en risikovurdering viser at dette er akseptabelt. |
| Sentrum, kontor og forretning | Klasse 1–3 | Klasse 1–3. Klasse 4 eller 5 kan i enkelte tilfeller aksepteres etter risikovurdering. |
| Industri- og trafikkarealer | Klasse 1–3. Klasse 4 kan vurderes dersom spredningsrisikoen er akseptabel. | Klasse 1–3. Klasse 4 eller 5 kan i enkelte tilfeller aksepteres etter risikovurdering. |
Tabellen er en forenklet oversikt. Gjeldende kriterier må kontrolleres før klassene brukes i rapporter, byggesaker eller beslutninger om massehåndtering.
Toppjord og dypereliggende jord
Tilstandsklassesystemet skiller mellom toppjord og dypereliggende jord fordi muligheten for eksponering normalt er størst nær terrengoverflaten.
Toppjord er i denne sammenhengen jord ned til én meters dybde. Mennesker kan komme i kontakt med jorden gjennom lek, opphold, hagearbeid, støv eller direkte hudkontakt.
Dypereliggende jord ligger mer enn én meter under terreng. Høyere tilstandsklasser kan i enkelte tilfeller aksepteres fordi direkte eksponering er mindre. Planlagt kjeller, ledningsanlegg, fundamentering eller senere terrengendringer kan likevel gjøre massene tilgjengelige og endre eksponeringsbildet.
Skillet på én meter må derfor ikke brukes mekanisk. Planlagt terrengnivå og framtidige gravearbeider må inngå i vurderingen.
Tilstandsklasser ved bolig, skole og barnehage
Boliger, skoler, barnehager, lekeplasser, gårdsplasser, parker og grøntområder regnes som følsom arealbruk. I toppjord aksepteres normalt tilstandsklasse 1 og 2.
I dypereliggende jord kan klasse 1–3 normalt aksepteres. Klasse 4 kan vurderes dersom en stedsspesifikk risikovurdering viser at forholdene er akseptable.
Tilstandsklassene ivaretar ikke jord som skal brukes til dyrking av grønnsaker eller annen matproduksjon. Slik jord må vurderes etter relevante særkrav.
Tilstandsklasser ved kontor, forretning og sentrum
På sentrumsområder, kontor- og forretningseiendommer kan klasse 1–3 normalt aksepteres i toppjord og dypereliggende jord.
I dypereliggende jord kan klasse 4 vurderes dersom risikoen for spredning er akseptabel. Klasse 5 krever en nærmere vurdering av både helse og spredning.
Kategorien kan blant annet omfatte sentrumsformål, kjøpesentre, forretninger, tjenesteyting, parkeringsplasser og deler av kollektivnettet.
Tilstandsklasser ved industri- og trafikkarealer
Industri- og trafikkarealer omfatter blant annet industri, lager, bensinstasjoner, hovedveier, jernbane, lufthavn og havneanlegg på land.
Klasse 1–3 kan normalt aksepteres. Klasse 4 kan vurderes dersom spredningsrisikoen er akseptabel. I dypereliggende jord kan klasse 5 i enkelte tilfeller aksepteres dersom en stedsspesifikk vurdering viser at risikoen for både helse og spredning er akseptabel.
At en eiendom brukes til industri, betyr ikke at enhver forurensning kan bli liggende. Stoffene kan fortsatt spres gjennom grunnvann, overvann, støv, grøfter, drenslag, ledningstraseer eller massetransport.
Forskjellen mellom normverdier og tilstandsklasser
Normverdier for forurenset grunn brukes som en innledende grense for å vurdere om jord inneholder konsentrasjoner over nivået som normalt regnes som rent. Normverdien danner vanligvis øvre grense for tilstandsklasse 1.
Tilstandsklasse 2–5 beskriver høyere konsentrasjoner og brukes til å vurdere hva som kan aksepteres ved forskjellig arealbruk og jorddybde.
Overskridelse av en normverdi betyr derfor ikke automatisk at alle massene må fjernes. Det betyr at forurensningen må kartlegges og vurderes nærmere.
Miljøteknisk grunnundersøkelse og prøvetaking
Tilstandsklasser fastsettes på grunnlag av kjemiske analyser av jordprøver. En miljøteknisk grunnundersøkelse kan omfatte:
- gjennomgang av tidligere virksomhet og historiske kilder
- identifisering av mulige forurensningskilder
- utarbeidelse av prøvetakingsplan
- prøvetaking fra relevante steder og dybder
- kjemiske laboratorieanalyser
- klassifisering og faglig tolkning av resultatene
Antall prøvepunkter, prøvedybder og analyseparametere må tilpasses eiendommens størrelse, tidligere bruk, planlagt graving og forventet forurensning. Noen få tilfeldige prøver gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av hele eiendommen.
En miljøgeolog kan vurdere hvilke stoffer det er relevant å analysere for, og hva resultatene betyr for den konkrete eiendommen.
Tilstandsklasser ved graving og bygging
Ved graving og bygging må tilstandsklassene kobles til en praktisk plan for massehåndtering. Masser fra forskjellige dybder og delområder kan ha ulike egenskaper og forurensningsnivåer og bør ikke blandes uten at konsekvensene er vurdert.
Graving kan også åpne nye spredningsveier. En byggegrop, VA-grøft eller drensgrøft kan påvirke grunnvann, føre til vanninntrengning eller flytte forurensning mellom jordlag.
Ved masseutskifting må det avklares hvilke masser som kan bli liggende, hvilke som eventuelt kan omdisponeres på eiendommen, og hvilke som må leveres til godkjent mottak.
Tilstandsklasse avgjør ikke mottak eller gjenbruk
Tilstandsklassen beskriver forurensningsnivået i jord, men er ikke alene en avfallsklassifisering eller godkjenning for disponering.
Et mottak kan ha egne tillatelser og mottakskriterier. Massene kan også kreve ytterligere analyser før mottaket kan avgjøre om de kan tas imot. Muligheten for gjenbruk på tiltaksområdet må vurderes særskilt og kan være avhengig av kommunens godkjenning av en tiltaksplan.
Tilstandsklassene kan heller ikke brukes som begrunnelse for å tilføre forurensede masser til et område som tidligere ikke hadde denne forurensningen.
Risikovurdering og tiltaksplan
Dersom påvist forurensning ikke uten videre kan aksepteres, kan det være nødvendig med en stedsspesifikk risikovurdering av forurenset grunn.
Risikovurderingen ser på sammenhengen mellom:
- forurensningskilden
- mulige sprednings- og eksponeringsveier
- mennesker, miljø eller resipienter som kan bli påvirket
En risikovurdering kan dokumentere at masser i en høyere klasse kan bli liggende. Den kan også vise at massene må fjernes, tildekkes, avskjæres eller følges opp på annen måte.
Ved bygge- og gravearbeider kan kommunen kreve en tiltaksplan for forurenset grunn. Tiltaksplanen beskriver blant annet graving, sortering, mellomlagring, disponering, transport, kontroll og sluttdokumentasjon.
Arealbruk som ikke dekkes av tilstandsklassene
Tilstandsklassesystemet dekker ikke alle arealer eller alle typer risiko. Det omfatter blant annet ikke:
- dyrkingsjord og jord til matproduksjon
- skog og utmark
- landskaps-, natur- og friluftsområder
- fritidsbebyggelse
- verneområder
- stoffer som ikke inngår i tilstandsklassesystemet
For slike arealer eller stoffer kan det være nødvendig med en stedsspesifikk risikovurdering.
Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn
Miljødirektoratet opplyser at normverdier og tilstandsklasser er under oppdatering. Inntil nye verdier foreligger, gjelder dagens normverdier i forskrift og tilstandsklassene omtalt i TA-2553/2009.
Konsentrasjonsgrenser og veiledning kan bli endret. Før tilstandsklassene brukes i en miljøteknisk rapport, risikovurdering, tiltaksplan eller byggesak, bør man derfor kontrollere Miljødirektoratets gjeldende veileder for forurenset grunn.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan bistå med vurdering av eiendomshistorikk, mulig forurensning, prøvetakingsbehov, jordprøver, analyseresultater og tilstandsklasser.
Vi kan også vurdere behovet for miljøteknisk grunnundersøkelse, risikovurdering og tiltaksplan før graving eller bygging. Miljøforhold bør ses sammen med grunnforholdene når forurensningen kan påvirkes av grunnvann, fyllmasser, grøfter, drenering eller terrenginngrep.
Kort oppsummert
Tilstandsklasse 1–5 beskriver graden av forurensning i jord. Hvilken klasse som kan aksepteres, avhenger av arealbruk, jorddybde, eksponering, spredningsfare og planlagt tiltak.
Klassifiseringen må bygge på representative jordprøver og laboratorieanalyser. En høy tilstandsklasse betyr ikke automatisk at alle massene må fjernes, men kan utløse behov for risikovurdering, tiltaksplan og kontrollert massehåndtering.
Send inn saken for vurdering
Har kommunen bedt om dokumentasjon av forurenset grunn, eller er det påvist forurensning i jordprøver? Send oss analyseresultater, situasjonsplan, kommunens krav og en kort beskrivelse av tiltaket via kontakt oss.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr tilstandsklasse 1?
Tilstandsklasse 1 beskriver meget god tilstand. Øvre grense styres normalt av normverdien for det aktuelle stoffet.
Hva betyr tilstandsklasse 5?
Tilstandsklasse 5 beskriver svært dårlig tilstand og høye konsentrasjoner. Om massene kan bli liggende eller må håndteres, krever en konkret vurdering av helse, spredning, arealbruk og planlagt tiltak.
Kan tilstandsklasse 3 aksepteres i et boligområde?
Klasse 3 kan normalt aksepteres i dypereliggende jord, men ikke i toppjord på boligområder. Den konkrete saken må vurderes mot gjeldende veiledning og lokale forhold.
Må masser i tilstandsklasse 4 fjernes?
Ikke nødvendigvis. Klasse 4 kan i enkelte tilfeller bli liggende dersom arealbruken og en stedsspesifikk risikovurdering viser at dette er akseptabelt.
Er normverdi og tilstandsklasse det samme?
Nei. Normverdien danner normalt øvre grense for tilstandsklasse 1. Tilstandsklasse 2–5 beskriver høyere konsentrasjoner og brukes sammen med arealbruk og dybde.
Kan tilstandsklassene brukes for dyrkingsjord?
Nei. Jord til dyrking og matproduksjon er ikke ivaretatt gjennom tilstandsklassesystemet og må vurderes etter relevante særkrav.
Bestemmer tilstandsklassen hvor massene kan leveres?
Nei. Mottaket må vurdere massene mot sin egen tillatelse og sine mottakskriterier. Det kan være nødvendig med flere analyser enn dem som ble brukt til å fastsette tilstandsklassen.
Kilder og faglige rammer
Artikkelen bygger på Miljødirektoratets veileder for forurenset grunn og systemet for helsebaserte tilstandsklasser beskrevet i TA-2553/2009. Gjeldende forskrifter, normverdier og myndighetsveiledning må alltid kontrolleres i den enkelte saken.