I byggesaker handler dette ofte om å avklare om grunnen kan være forurenset, om det trengs prøvetaking, og hvordan funn skal vurderes før tiltaket gjennomføres.
Hva gjør en miljøgeolog?
En miljøgeolog arbeider med miljøforhold i grunnen. Det kan gjelde forurenset jord, fyllmasser, grunnvann, tidligere industriområder, gamle tankanlegg, verksteder, deponier, avfall, olje, asfalt, slagg eller eiendommer der tidligere bruk kan ha påvirket grunnen.
I praksis kan en miljøgeolog bidra med å vurdere historikk, kartgrunnlag, grunnforhold, prøvetaking, analyseresultater og risiko for spredning. I byggesaker er målet ofte å avklare om det finnes forurenset grunn, om masser må håndteres særskilt, og om kommunen trenger mer dokumentasjon før graving eller bygging.
Dersom saken gjelder prøvetaking, laboratorieanalyse og dokumentasjon før graving, er riktig tjeneste ofte miljøteknisk grunnundersøkelse.
Miljøgeologi
Miljøgeologi handler om samspillet mellom geologi, grunnforhold, vann og miljøpåvirkning. Faget brukes for å forstå hvordan forurensning kan ligge i jord, spre seg i løsmasser, følge grunnvann eller påvirkes av graving, overvann og massehåndtering.
Miljøgeologi er særlig relevant der det finnes fyllmasser, tidligere industri, eldre bebyggelse, ukjent massehistorikk, gamle oljeutskillere, tidligere tankanlegg, avfallsrester, asfalt, slagg, betongrester eller andre tegn på mulig forurensning.
I slike saker er det sjelden nok å se på én jordprøve isolert. Prøveresultater må vurderes sammen med grunnforhold, løsmasser, grunnvann, overvannshåndtering, terreng, arealbruk og det planlagte tiltaket.
Miljøgeologiske undersøkelser
Miljøgeologiske undersøkelser brukes ofte som et praktisk begrep når grunn, fyllmasser, grunnvann eller tidligere arealbruk må vurderes med tanke på mulig forurensning.
I byggesaker handler dette som regel om miljøteknisk grunnundersøkelse, prøvetaking, laboratorieanalyse og vurdering av om grunnen kan være forurenset. Undersøkelsen kan være aktuell før graving, bygging, kjeller, VA-grøft, støttemur, terrengendring, byggegrop, masseutskifting eller annen håndtering av jordmasser.
Dersom formålet er å dokumentere forurenset grunn før graving eller bygging, er miljøteknisk grunnundersøkelse normalt den mest presise inngangen. Miljøgeologiske undersøkelser kan da inngå som en del av vurderingen, men dokumentasjonen må tilpasses kravene i saken.
Miljøgeolog i byggesak
En miljøgeolog kan være relevant i byggesak når kommunen, ansvarlig søker eller tiltakshaver må avklare om grunnen er forurenset før tiltaket kan gjennomføres.
Dette kan gjelde både små og store tiltak. Eksempler er tilbygg, boligprosjekter, næringsbygg, graving for ledninger, kjellerutgraving, støttemur, masseutskifting eller bygging på eiendommer med ukjent historikk.
Hvis analyser viser forurensning over normverdier for forurenset grunn, må funnene vurderes videre. Da kan det være behov for risikovurdering av forurenset grunn eller tiltaksplan for forurenset grunn.
Miljøgeolog og forurenset grunn
Forurenset grunn kan skyldes mange ulike kilder. Det kan være tidligere industri, verksteddrift, oljeforurensning, brann, fyllmasser, gamle rør, maling, asfalt, avfall eller masser som er tilført eiendommen over tid.
En miljøgeologisk vurdering bør derfor se på både mulig kilde, hvor forurensningen kan ligge, og hvordan planlagt tiltak kan påvirke situasjonen.
Det kan være viktig å vurdere om tidligere arealbruk tilsier behov for prøvetaking, om analyseresultater overstiger normverdier, om forurensning kan spres med grunnvann eller overvann, om masser kan bli liggende, gjenbrukes eller må leveres til godkjent mottak, og om kommunen kan kreve tiltaksplan før graving.
Miljøgeolog, grunnvann og spredning
Grunnvann og vannveier kan være viktige i miljøgeologiske vurderinger. Forurensning kan i noen tilfeller spres med grunnvann, porevann, overvann, drensgrøfter, VA-grøfter, fyllmasser eller andre foretrukne spredningsveier i grunnen.
Dette er særlig relevant dersom eiendommen ligger nær bekk, vassdrag, sjø, våtmark, drikkevannsinteresser eller områder der vann kan ledes videre til naboeiendommer.
I slike saker bør miljøgeologisk vurdering ofte ses sammen med grunnvann, overvannshåndtering, risikovurdering av forurenset grunn og planlagt graving.
Miljøgeolog eller geotekniker?
Miljøgeolog og geotekniker kan arbeide med samme eiendom, men vurderer ofte ulike problemstillinger.
Miljøgeologen ser typisk på forurensning, historikk, spredning, grunnvann og miljømessig risiko. Geoteknikeren vurderer blant annet styrke, bæreevne, setninger, stabilitet, fundamentering, skråninger og hvordan grunnen tåler belastning.
I mange byggesaker henger dette sammen. En byggegrop kan for eksempel berøre både forurensede masser, grunnvann, overvann, stabilitet og behov for geoteknisk dokumentasjon.
Derfor kan det være nyttig å vurdere miljøgeologi og geoteknikk samlet når tiltaket både berører masser og stiller krav til trygg byggegrunn.
Når bør miljøgeolog kontaktes?
Miljøgeolog bør vurderes dersom eiendommen har ukjent historikk, gamle fyllmasser, tidligere næringsvirksomhet, verksted, bensinstasjon, tankanlegg, industri, brannhistorikk, deponi, avfall eller mistanke om forurensede masser.
Det samme gjelder dersom kommunen ber om dokumentasjon før graving, eller dersom tiltaket medfører at masser skal graves opp, flyttes, mellomlagres, kjøres bort eller gjenbrukes.
I slike saker bør miljøgeologisk vurdering ikke vente til anleggsarbeidet er i gang. Tidlig avklaring kan redusere risiko for stopp i byggesaken, feil massehåndtering, uforutsette kostnader og behov for hastetiltak.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan bistå med miljøgeologiske og miljøtekniske vurderinger i saker som gjelder forurenset grunn, graving, bygging, prøvetaking og dokumentasjon til kommunen.
Vi kan blant annet bidra med vurdering av om det er behov for miljøteknisk grunnundersøkelse, tolkning av analyseresultater, vurdering av normverdier, risikovurdering, tiltaksplan og samordning med geotekniske forhold som grunnvann, fyllmasser, byggegrop og masseutskifting.
I saker der både miljø og geoteknikk er relevant, kan vi vurdere hvordan forurenset grunn henger sammen med byggegrop, masseutskifting, terrengendring, grunnvann og dokumentasjonskrav.
Send inn saken
Har kommunen bedt om dokumentasjon, eller er du usikker på om eiendommen kan ha forurenset grunn?
Send oss gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, kommunalt brev, situasjonsplan, eventuelle analyseresultater og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om saken bør håndteres som miljøteknisk grunnundersøkelse, risikovurdering, tiltaksplan eller annen faglig dokumentasjon.
Kort oppsummert
En miljøgeolog vurderer miljøforhold i grunnen, særlig forurenset jord, fyllmasser, grunnvann, spredning og risiko ved graving eller bygging.
Miljøgeologi handler om hvordan geologi, grunnforhold, vann og forurensning henger sammen. Miljøgeologiske undersøkelser brukes ofte som praktisk begrep for undersøkelser av grunn, fyllmasser, grunnvann og mulig forurensning.
I byggesaker er den konkrete tjenesten ofte miljøteknisk grunnundersøkelse, eventuelt med videre risikovurdering eller tiltaksplan dersom forurensning påvises.
FAQ om miljøgeolog
Hva er en miljøgeolog?
En miljøgeolog er en fagperson som vurderer miljøforhold i grunnen, blant annet forurenset jord, fyllmasser, grunnvann, spredning og risiko ved graving og bygging.
Hva er miljøgeologi?
Miljøgeologi handler om hvordan geologi, løsmasser, grunnvann og menneskelig påvirkning henger sammen. I byggesaker brukes faget ofte ved vurdering av forurenset grunn og massehåndtering.
Hva er miljøgeologiske undersøkelser?
Miljøgeologiske undersøkelser er undersøkelser av grunn, fyllmasser, grunnvann eller tidligere arealbruk for å vurdere mulig forurensning. I byggesaker gjennomføres dette ofte som miljøteknisk grunnundersøkelse.
Når trenger man miljøgeolog?
Miljøgeolog kan være aktuelt når det er mistanke om forurenset grunn, eldre fyllmasser, tidligere industri, olje, avfall, ukjent massehistorikk eller kommunalt krav om dokumentasjon før graving eller bygging.
Er miljøgeolog det samme som geotekniker?
Nei. Miljøgeolog vurderer miljøforhold og mulig forurensning i grunnen. Geotekniker vurderer blant annet bæreevne, setninger, stabilitet og fundamentering. I mange byggesaker kan begge fagområder være relevante.
Hva er forskjellen på miljøgeolog og miljøteknisk grunnundersøkelse?
Miljøgeolog beskriver ofte fagpersonen eller fagområdet. Miljøteknisk grunnundersøkelse er selve undersøkelsen med prøvetaking, analyser og vurdering av forurenset grunn.