Jorderosjon – årsaker, konsekvenser og tiltak mot erosjon

I Norge er nedbør, snøsmelting og overflateavrenning sentrale årsaker. Jorderosjon kan føre til tap av matjord, økt transport av fosfor og partikler til vassdrag, skader på grøfter og kulverter og undergraving av skråninger. Når erosjonen påvirker vannveier, tekniske anlegg eller stabiliteten i grunnen, kan det være behov for hydrologiske og geotekniske vurderinger.

Hva er jorderosjon?

Jorderosjon betyr at jord løsner fra bakken og transporteres til et annet sted. Regndråper kan slå løs jordpartikler fra en ubeskyttet overflate, mens vann som strømmer langs terrenget, kan føre partiklene videre. Materialet kan flyttes noen meter innenfor et jordbruksareal eller transporteres gjennom grøfter, bekker og elver.

Begrepet brukes særlig om tap av matjord og andre løsmasser fra jordoverflaten. Prosessen forekommer naturlig, men jordarbeiding, fjerning av vegetasjon, terrenginngrep, drenering og endringer i vannveier kan øke erosjonen betydelig. Det er derfor vanlig å skille mellom naturlig erosjon og erosjon som forsterkes av menneskelig aktivitet.

Jorderosjon er en del av det bredere begrepet erosjon, som også omfatter nedbryting og transport av materiale langs kysten, i berg og under påvirkning av is og bølger. Les mer om hva erosjon er og hvilke erosjonstyper som finnes.

Hvordan oppstår jorderosjon?

Jorderosjon oppstår når vann eller andre ytre krefter løsner og transporterer jordpartikler. Hvor utsatt et område er, avhenger særlig av nedbørintensitet, terrenghelning, jordart, jordstruktur, vegetasjonsdekke og hvordan vannet beveger seg gjennom landskapet.

Kraftig nedbør kan løsne partikler direkte fra jordoverflaten. Vann som ikke infiltrerer i grunnen, strømmer langs terrenget og kan ta med seg løsmasser. Når vannet samles i forsenkninger, grøfter eller andre konsentrerte vannveier, kan erosjonen utvikle seg fra mindre overflateskader til dypere furer og erosjonssår. Snøsmelting på frossen eller vannmettet jord kan gi tilsvarende problemer.

Nedbørmengden alene avgjør ikke erosjonsrisikoen. Et mindre nedbørfelt med bratte skråninger og konsentrert avrenning kan være mer erosjonsutsatt enn et større område med slakere terreng og bedre infiltrasjonsforhold.

Ulike typer jorderosjon

Jorderosjon deles inn etter hvordan jordpartiklene løsner og transporteres. De ulike erosjonsformene kan forekomme samtidig, og erosjon som begynner på jordoverflaten, kan utvikle seg videre i grøfter og naturlige vannløp.

Flateerosjon

Flateerosjon, også kalt tynnsjikterosjon, innebærer at jord fjernes i tynne lag fra større arealer. Erosjonen kan være vanskelig å oppdage fordi den ikke nødvendigvis etterlater tydelige spor. Over tid kan flateerosjon redusere matjordlaget og føre til transport av finstoff, organisk materiale og næringsstoffer mot lavereliggende områder og vassdrag.

Flateerosjon er særlig relevant på jordbruksarealer med begrenset plantedekke, blant annet etter jordarbeiding og i perioder med kraftig nedbør.

Fureerosjon og rilleerosjon

Fureerosjon oppstår når overflatevann samles i mindre strømmer og graver synlige renner i jordoverflaten. Dette kan skje langs plogfårer, kjørespor eller naturlige søkk i terrenget. Gjentatt avrenning kan forsterke erosjonen og utvikle større erosjonssår som påvirker terreng, dreneringsanlegg og omkringliggende arealer.

Drågerosjon

Drågerosjon forekommer i naturlige forsenkninger, kalt dråg, der vann fra et større areal samles. Her kan erosjonen bli betydelig selv om det omkringliggende jordbruksarealet viser få synlige skader. Drågerosjon er nært knyttet til terrengform og avrenningsmønster. Nye grøfter, terrengendringer eller endret drenering kan påvirke hvor vannet konsentreres, og dermed flytte erosjonsbelastningen til andre områder.

Jordtap gjennom drensrør

Jordpartikler kan også transporteres gjennom jordprofilet og videre med drensvannet. Dette kan foregå uten tydelige erosjonsspor på overflaten. NIBIO inkluderer beregnet jordtap gjennom drensrør i flateerosjonskartet for jordtyper som er kartlagt med naturlig dreneringsbehov. Dermed kan erosjonsrisiko ikke alltid vurderes ut fra synlige overflateskader alene.

Erosjon langs bekker og elver

Når rennende vann graver i bunnen eller sidene av bekker og elver, kan jord og andre løsmasser transporteres bort. Dette er en annen erosjonsprosess enn vanlig flateerosjon på jordbruksarealer, men prosessene kan henge sammen gjennom avrenning fra omkringliggende terreng.

Dersom vannet undergraver en skråningsfot, kan erosjonen påvirke stabiliteten i grunnen. Dette behandles nærmere i artikkelen om erosjon langs bekk og elv.

Årsaker til jorderosjon

Omfattende jorderosjon har sjelden én enkelt årsak. Vanligvis oppstår erosjonen gjennom et samspill mellom naturlige forhold, jordegenskaper og menneskelige inngrep.

Nedbør og snøsmelting: Kraftig eller langvarig nedbør kan føre til betydelig overflateavrenning. Snøsmelting på frossen eller vannmettet jord kan også gi store vannmengder og økt erosjonsbelastning.

Terrenghelning: Bratte skråninger kan gi høyere vannhastigheter og større erosjonskrefter. Også slakere terreng kan være utsatt dersom vann fra store arealer samles i bestemte vannveier.

Jordart og jordstruktur: Siltige og finsandige masser kan være særlig erosjonsutsatte. Leirholdige jordarter kan også være utsatt, avhengig av jordstruktur, aggregatstabilitet og vannforhold. Erosjonsmotstanden kan derfor ikke bestemmes ut fra kornstørrelsen alene.

Vegetasjonsdekke: Planter beskytter jordoverflaten mot direkte påvirkning fra regndråper og kan redusere overflateavrenningen. Bar jord, nyanlagte skråninger og jordbruksarealer uten plantedekke kan være mer erosjonsutsatte.

Terrenginngrep og vannavledning: Graving, fylling, jordpakking, drenering og nye grøfter kan endre naturlige vannveier. Dersom vannet konsentreres mot lett eroderbare masser, kan skadene utvikle seg raskt.

Hvor i Norge er jorderosjon mest utbredt?

Jorderosjon forekommer i store deler av Norge, men erosjonsformer og konsekvenser varierer med klima, topografi, jordarter og arealbruk. Det er derfor ikke tilstrekkelig å vurdere erosjonsrisiko ut fra landsdel eller årlig nedbørmengde alene.

Østlandet: Store jordbruksarealer med leirholdige og siltige jordarter kan være utsatt for flateerosjon, drågerosjon og erosjon i grøfter og bekkedaler. I områder med marine leiravsetninger kan erosjon langs vassdrag også ha geoteknisk betydning.

Vestlandet: Store nedbørmengder, bratt terreng og korte avrenningsveier kan føre til konsentrert avrenning og lokal erosjon. Vann som samles i skråninger, grøfter og mindre bekker, kan forårsake utvasking og transport av løsmasser.

Trøndelag: Jordbruksarealer i hellende terreng, ravinelandskap og områder med marine avsetninger kan være utsatt for flere erosjonsformer. Avrenning fra dyrket mark kan også påvirke erosjonsforholdene i bekker og elver.

Også i øvrige deler av landet kan jorderosjon være et lokalt problem. Risikoen må vurderes ut fra faktiske terrengforhold, vannveier, jordtype og arealbruk.

Nedbør, overflateavrenning og jorderosjon

Overflateavrenning er en sentral drivkraft bak vannforårsaket jorderosjon. Når nedbørintensiteten overstiger jordens infiltrasjonsevne, eller grunnen allerede er vannmettet, vil en større del av vannet kunne strømme langs overflaten.

Vann som renner over større arealer, kan føre til flateerosjon. Dersom vannet samles i grøfter, dråg, langs veier eller ved rørutløp, blir erosjonskreftene konsentrert på mindre områder. Resultatet kan være dype erosjonsspor, utvasking rundt tekniske anlegg og skader på skråninger.

Ved terrengendringer og byggeprosjekter kan det derfor være behov for en overvannsvurdering. Dersom vannmengder, avrenningsforhold eller anleggskapasitet må dokumenteres nærmere, kan en overvannsberegning være aktuell.

Hvordan påvirker klimaendringer jorderosjon?

Endringer i nedbørsmønstre, kraftigere nedbørepisoder og endrede forhold for snøsmelting kan påvirke erosjonsrisikoen. Hvor store konsekvensene blir, avhenger blant annet av nedbørfeltet, jordarten, vegetasjonen og hvordan vannet ledes.

Ved planlegging av nye anlegg eller oppgradering av eksisterende løsninger kan det være nødvendig å ta hensyn til framtidige nedbør- og avrenningsforhold. Les mer om klimapåslag og klimafaktor ved hydrologiske beregninger.

Jorderosjon kart – hvordan vurderes erosjonsrisiko?

NIBIO har utviklet erosjonsrisikokart for jordsmonnkartlagte jordbruksarealer i Norge. Kartene brukes blant annet til å identifisere erosjonsutsatte arealer, planlegge erosjonsreduserende tiltak og som del av grunnlaget for miljøtilskudd i jordbruket.

Kartgrunnlaget omfatter flere produkter som viser ulike sider av erosjonsrisikoen:

Karttype	Hva kartet viser
Flateerosjon	Beregnet jordtap fra jordoverflaten, inkludert jordtap gjennom drensrør for aktuelle jordtyper
Drågerosjon – linje	Terrengforsenkninger med risiko for erosjon fra konsentrert overflateavrenning
Drågerosjon – buffer	Soner langs beregnede dråg som brukes til å synliggjøre områder knyttet til drågerosjonsrisiko

Flateerosjonskartet opererer med fire risikoklasser: liten, middels, stor og svært stor erosjonsrisiko. Kartet viser beregnet jordtap under forutsetning om høstpløying og skal ikke tolkes som en direkte måling av faktisk erosjon på den enkelte eiendommen.

Drågerosjonskartene viser hvor i terrenget det kan oppstå erosjon som følge av konsentrert avrenning. De angir ikke hvor store jordmengder som vil bli transportert bort. Kartene bygger på modellering og må ses i sammenheng med lokale forhold.

Se NIBIOs erosjonsrisikokart for nærmere informasjon.

Hva forteller ikke erosjonskartet?

Erosjonsrisikokart gir et viktig planleggingsgrunnlag, men fanger ikke nødvendigvis opp alle lokale forhold. Eksisterende grøfter, kulverter, nyere terrengendringer, skader på dreneringsanlegg og konsentrerte vannveier kan ha stor betydning for den faktiske erosjonsrisikoen.

NIBIOs erosjonsrisikokart er utviklet for jordbruksarealer og dokumenterer ikke geoteknisk stabilitet eller sikker byggegrunn. Dersom erosjon kan påvirke skråningsstabilitet eller utløse skred, må behovet for geoteknisk vurdering avklares. Ved fare for områdeskred må relevante krav i TEK17 og NVEs kvikkleireveileder følges.

Konsekvenser av jorderosjon

Jorderosjon kan ha både landbruksfaglige, miljømessige og tekniske konsekvenser. Omfanget avhenger av hvor erosjonen oppstår, hvilke masser som transporteres, og om vannet påvirker omkringliggende arealer eller konstruksjoner.

Tap av dyrkbar jord

En viktig konsekvens er tap av matjord. Når finstoff og organisk materiale transporteres bort, kan jordens egenskaper og produksjonsevne svekkes. Gjentatt erosjon kan redusere tykkelsen på matjordlaget og føre til at jordmateriale avsettes i søkk, grøfter og andre deler av eiendommen.

Avrenning av næringsstoffer og forurensning

Jordpartikler kan transportere fosfor og andre stoffer til bekker, elver og innsjøer. Dette kan bidra til partikkelbelastning, redusert vannkvalitet og eutrofiering, også omtalt som overgjødsling. Konsekvensene avhenger blant annet av mengden transportert jord, næringsstoffinnholdet og hvor sårbart mottakende vassdrag er.

Skader på grøfter, kulverter og tekniske anlegg

Konsentrert overflateavrenning kan forårsake erosjon rundt drensutløp, stikkrenner, kulverter og andre tekniske anlegg. Dette kan føre til undergraving, tilstopping, redusert kapasitet og terrengskader.

En lokal reparasjon er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dersom den underliggende årsaken er knyttet til vannføring, utløpsforhold eller endrede vannveier. I slike tilfeller bør erosjonsproblemet vurderes i sammenheng med anleggets hydrauliske funksjon.

Ustabile skråninger og økt skredfare

Overflateerosjon betyr ikke automatisk at det foreligger skredfare. Erosjon kan imidlertid bli en geoteknisk problemstilling når vann graver bort masser som gir støtte til en skråning, eller utvikler dype erosjonssår i ustabile løsmasser.

Da kan en geoteknisk vurdering være nødvendig for å avklare stabilitet, behov for grunnundersøkelser og eventuelle sikringstiltak.

Jorderosjon, leire og kvikkleire

Overflateerosjon på dyrket mark er ikke det samme som kvikkleireskred. Avrenning fra jordbruksarealer kan likevel ledes videre til bekker og raviner, der erosjon i skråningsfoten kan få geoteknisk betydning.

I områder med marin leire og kvikkleire kan erosjon langs bekker og elver redusere skråningsstabiliteten. Dersom vannet fjerner masser som støtter skråningen nederst, kan det oppstå lokale utglidninger. Under ugunstige grunnforhold kan slike hendelser bidra til å utløse større skred.

NVE fremhever erosjon langs vassdrag som en viktig utløsende faktor for kvikkleireskred. Erosjonsforhold må derfor inngå i vurderingen av stabilitet og aktuelle sikringstiltak i slike områder.

Les mer om kvikkleire og geoteknisk sikkerhet og klassifisering av erosjon.

Jorderosjon ved bygging og anleggsarbeid

Bygge- og anleggsområder kan være særlig erosjonsutsatte. Når vegetasjon fjernes og løsmasser blottlegges, øker risikoen for utvasking, spesielt der terrenginngrep endrer naturlige vannveier.

Anleggsveier, masselagre, midlertidige grøfter og nye fyllinger kan påvirke hvordan vannet beveger seg gjennom området. Dersom vann ledes mot ubeskyttede skråninger eller fyllmasser, kan det oppstå erosjonsskader både innenfor og utenfor anleggsområdet.

Problemstillingen er aktuell ved etablering av boligfelt, veg- og jernbaneanlegg, industriområder, massehåndteringsområder og VA-anlegg. Erosjon som påvirker bygninger, tekniske konstruksjoner eller naboeiendommer, kan kreve en samlet vurdering av vannveier og grunnforhold.

Ved skråninger og fyllinger kan behovet for erosjonssikring av skråning være en del av prosjektets tekniske vurderinger.

Tiltak mot jorderosjon – hvordan kan erosjon forebygges?

Tiltak mot jorderosjon avhenger av hvor erosjonen forekommer, hvordan vannet beveger seg og hvilke konsekvenser erosjonen kan få. Hovedprinsippene er å beskytte jordoverflaten, redusere uønsket konsentrasjon av vann og sikre områder som utsettes for erosjonsbelastning.

Vegetasjon og beskyttelse av jordoverflaten

Vegetasjon kan redusere erosjonsrisikoen ved å beskytte jordoverflaten mot regndråper og påvirke overflateavrenningen. På jordbruksarealer kan redusert jordarbeiding, overvintring i stubb, grasdekte vannveier og vegetasjonssoner mot vassdrag være aktuelle tiltak.

Vegetasjon kan også inngå ved etablering av nye skråninger. Den er imidlertid ikke nødvendigvis tilstrekkelig dersom vannet strømmer med høy hastighet eller undergraver skråningsfoten.

Drenering og kontroll med overflatevann

Avskjæringsgrøfter, nedløpskummer, stikkrenner og andre hydrotekniske anlegg brukes til å håndtere og lede vann. Feil kapasitet, utilstrekkelige utløpsforhold eller endrede vannveier kan imidlertid føre til nye erosjonsproblemer.

Et tiltak som reduserer erosjonen ett sted, kan samtidig flytte erosjonsbelastningen til et annet område. Tiltak må derfor vurderes i sammenheng med nedbørfelt, terreng, tilrenning og forholdene nedstrøms.

Erosjonssikring ved bekker og vannløp

I bekker, grøfter og elver kan det være behov for tiltak som beskytter utsatte partier mot videre erosjon. Aktuelle løsninger kan omfatte vegetasjonsbaserte tiltak, steinsikring eller kombinasjoner som tilpasses vannføring, grunnforhold og erosjonsbelastning.

Ved erosjonssikring må også hydrauliske forhold, kantvegetasjon, naturmiljø og aktuelle myndighetskrav vurderes. NVE omtaler slike problemstillinger i Sikringshåndboka – erosjonssikring i jordbrukslandskap.

Hydrotekniske anlegg og jorderosjon i landbruket

Hydrotekniske anlegg har stor betydning for hvordan vann håndteres i jordbruksområder. Slike anlegg kan omfatte drenssystemer, avskjæringsgrøfter, nedløpskummer, rørutløp, lukkede bekker og andre løsninger for vanntransport.

Eldre anlegg kan være dimensjonert for andre avrenningsforhold eller ha skader som reduserer kapasiteten. Dette kan bidra til oppstuving, overløp, ukontrollert vanntransport og erosjon. I enkelte tilfeller er det derfor nødvendig å vurdere både tilstanden til anlegget og hvilke vannmengder det skal håndtere.

Ved større eller sammensatte problemstillinger kan det være behov for en flomberegning eller hydraulisk analyse for å dokumentere vannføring, vannstand og strømningsforhold. Omfanget tilpasses tiltakets formål, risiko og tilgjengelig datagrunnlag.

Tilskudd til tiltak mot jorderosjon – SMIL

Det finnes offentlige tilskuddsordninger som kan være relevante for tiltak mot erosjon og avrenning i jordbruket. En av disse er tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, vanligvis omtalt som SMIL.

SMIL-ordningen kan omfatte tiltak som reduserer jordtap og avrenning av næringsstoffer. Hydrotekniske tiltak under SMIL retter seg særlig mot utbedring av skader på eksisterende anlegg utover vanlig vedlikehold, eksempelvis reparasjon av ødelagte kummer og rørutløp, utbedring av avskjæringsgrøfter og tiltak for å håndtere endrede nedbør- og avrenningsforhold.

Ordinær drenering av jordbruksjord omfattes av en egen tilskuddsordning, og tiltakene må avgrenses riktig. Kommunen behandler søknadene og vurderer aktuelle tiltak innenfor gjeldende regler, lokale prioriteringer og tilgjengelige midler.

Se Landbruksdirektoratets informasjon om SMIL. Konkrete spørsmål om tilskuddsrett, søknadsfrister og unntak bør rettes til kommunen.

Hvordan vurderes erosjonsfare faglig?

En faglig erosjonsvurdering skal avklare hva som forårsaker erosjonen, hvordan den kan utvikle seg, og hvilke konsekvenser den kan få. Ved vannrelatert erosjon er sammenhengen mellom nedbørfelt, terreng, vannveier og grunnforhold særlig sentral.

Vurderingen kan bygge på kart- og terrengdata, informasjon om eksisterende hydrotekniske anlegg, historiske terrengendringer, dokumenterte erosjonsskader og mulige konsekvenser for omkringliggende arealer. Der vannføring og kapasitet er avgjørende, kan hydrologiske eller hydrauliske beregninger inngå i dokumentasjonen.

Dersom erosjonen kan påvirke skråningsstabilitet, bygg, veg eller annen infrastruktur, kan det være behov for geoteknisk vurdering. I mer sammensatte saker kan grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger være nødvendige. Omfanget må tilpasses den konkrete problemstillingen og kan ikke avgjøres ut fra én enkelt karttype eller en generell tiltaksløsning.

Dokumentasjon og myndighetskrav ved erosjonstiltak

Behovet for dokumentasjon avhenger av tiltakets art, beliggenhet, grunnforhold og konsekvensene av eventuell erosjon. Ved bygging er særlig plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 kapittel 7 relevante.

TEK17 § 7-1 stiller generelle krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger og omfatter også hvordan tiltak påvirker byggegrunn og tilstøtende terreng. TEK17 § 7-2 femte ledd krever at byggverk plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Der erosjon kan føre til skredfare, er også TEK17 § 7-3 relevant.

I tillegg kan krav til overvannshåndtering, tekniske anlegg og lokale planbestemmelser være aktuelle. Tiltak i eller nær vassdrag kan være omfattet av vannressursloven og annet relevant regelverk. Før fysiske inngrep må det derfor avklares om tiltaket krever tillatelse, konsesjon eller annen myndighetsbehandling.

Geotekniker AS kan bistå med faglig dokumentasjon innen hydrologi og geoteknikk. Spørsmål om dispensasjoner, unntaksbestemmelser og konkrete tillatelser må avklares med ansvarlig myndighet.

Når kan Geotekniker AS bistå med jorderosjon og erosjonsfare?

Geotekniker AS arbeider med geoteknikk, hydrologi, flom og overvann. Vi bistår når jorderosjon eller andre erosjonsprosesser er knyttet til vannveier, terrenginngrep, skråningsstabilitet eller tekniske anlegg.

Aktuelle faglige leveranser omfatter:

• Hydrologiske vurderinger: Nedbørfelt, overflateavrenning, flomvannføring og vannveier.
• Hydrauliske analyser: Vannstander, strømningsforhold og hydrauliske forhold av betydning for erosjon.
• Geotekniske vurderinger: Erosjon i skråninger, leireområder, fyllinger og områder der stabiliteten kan påvirkes.
• Vurdering av erosjonssikring: Behov for sikringstiltak, nærmere undersøkelser, beregninger og prosjekteringsgrunnlag.

Oppdragene kan gjelde kommuner, grunneiere, utbyggere, entreprenører og rådgivende ingeniørfirmaer. Vi kan også levere avgrensede geotekniske og hydrologiske vurderinger som del av større tverrfaglige prosjekter.

Vi tilbyr ikke generell agronomisk rådgivning om dyrkingsmetoder eller jordbruksdrift. Dersom problemstillingen gjelder vannføring, erosjon ved tekniske anlegg eller sikkerhet i grunnen, kan vår geofaglige kompetanse være relevant.

Ofte stilte spørsmål om jorderosjon

Hva er jorderosjon enkelt forklart?

Jorderosjon betyr at jord løsner og transporteres bort, vanligvis av regn og rennende vann. Det kan føre til tap av matjord, erosjonsspor og transport av jordpartikler til grøfter, bekker og elver.

Hva er forskjellen mellom erosjon og jorderosjon?

Erosjon er det generelle begrepet for nedbryting og transport av materiale. Jorderosjon brukes særlig om erosjon av jord og løsmasser på bakken, eksempelvis fra dyrket mark og andre ubeskyttede jordoverflater.

Hva er de vanligste årsakene til jorderosjon?

De viktigste faktorene er nedbør, snøsmelting, overflateavrenning, terrenghelning, jordart og vegetasjonsdekke. Jordarbeiding, graving og endret drenering kan øke erosjonsrisikoen.

Hvorfor er jorderosjon et problem?

Jorderosjon kan føre til tap av dyrkbar jord, økt transport av næringsstoffer og partikler til vassdrag og skader på grøfter og tekniske anlegg. Erosjon langs bekker og skråninger kan også påvirke stabiliteten i grunnen.

Hvordan kan jorderosjon forebygges?

Aktuelle tiltak omfatter vegetasjonsdekke, tilpasset jordarbeiding, håndtering av overflatevann og erosjonssikring. Valg av tiltak avhenger av erosjonens årsak, vannveier og mulige konsekvenser.

Hvor finner jeg kart over jorderosjon?

NIBIO har erosjonsrisikokart for jordsmonnkartlagte jordbruksarealer. Kartene viser beregnet risiko for flateerosjon og hvor drågerosjon kan oppstå, men erstatter ikke lokale vurderinger av vannveier og grunnforhold.

Kan jorderosjon føre til jordskred?

Jorderosjon fører ikke nødvendigvis til jordskred. Dersom erosjon graver bort støttende masser i en skråning, kan stabiliteten reduseres og faren for utglidning øke. Dette er særlig viktig i områder med marine leiravsetninger og kvikkleire.

Hvilken sammenheng har jorderosjon og flom?

Høy vannføring kan øke vannets evne til å løsne og transportere jordpartikler. Erosjonsskader kan derfor bli særlig tydelige etter kraftig nedbør, snøsmelting og flomhendelser.

Kan man få tilskudd til tiltak mot jorderosjon?

Ja, enkelte erosjonsreduserende tiltak kan være aktuelle for tilskudd gjennom SMIL eller andre landbruksordninger. Tilskuddsretten avhenger av tiltaket, eiendommen og gjeldende vilkår. Kommunen behandler søknaden.

Når bør en geotekniker vurdere erosjon?

En geotekniker bør involveres når erosjonen kan påvirke skråningsstabilitet, bygg, veier, fyllinger eller områder med leire og kvikkleire. Undergraving langs bekker og elver kan også kreve geoteknisk vurdering.

Trenger du en vurdering av erosjon, avrenning eller grunnforhold?

Jorderosjon kan bli et betydelig problem der vann samles, terrenget endres eller erosjonen påvirker skråninger og tekniske anlegg. I slike situasjoner er det viktig å avklare årsaken til erosjonen og hvilke konsekvenser den kan få, før aktuelle tiltak vurderes.

Geotekniker AS bistår med hydrologiske og geotekniske vurderinger knyttet til erosjon, overvann, flom og grunnforhold. Vi kan bidra til å avklare nødvendig dokumentasjon og behovet for videre undersøkelser, beregninger eller prosjektering.

Har du erosjon ved en bekk, et dreneringsanlegg, en skråning eller et planlagt tiltak? Send gjerne adresse, bilder, tilgjengelig kartgrunnlag og en kort beskrivelse av problemstillingen.

Kontakt Geotekniker AS for en faglig vurdering.

Faglige kilder

• NIBIO – Erosjonsrisikokart – erosjonsformer, modellgrunnlag og risikoklasser.
• NVE – Sikringshåndboka: Erosjonssikring i jordbrukslandskap – erosjonssikring i bekker og kanaler.
• NVE – Erosjonssikring i kvikkleireområder – stabilitet og prosjekteringshensyn.
• Landbruksdirektoratet – SMIL – tilskudd til erosjonsreduserende og hydrotekniske tiltak.
• DiBK – TEK17 § 7-1 og TEK17 § 7-2 – sikkerhet mot naturpåkjenninger og erosjon.