Klimapåslag og klimafaktor – nedbør, flom og overvann

Klimapåslag og klimafaktor er to uttrykk for samme justering: et prosentvis tillegg eller en multiplikator som legges på dagens dimensjonerende nedbør eller flom for å ta høyde for klimaendringene i anleggets levetid

Hvilket nivå som gjelder, avhenger av om det er nedbør eller flom som beregnes, av varighet og gjentaksintervall, og av hva som er fastsatt lokalt. Artikkelen forklarer begrepene, de anbefalte nivåene fra Norsk klimaservicesenter og NVE, og hva TEK17 krever i byggesak.

Hva er klimapåslag?

Klimapåslag er et prosentvis tillegg på en historisk basert dimensjonerende verdi, typisk nedbørintensitet eller flomvannføring, som skal ta høyde for forventet klimautvikling fram mot slutten av århundret. Nedbørstatistikk og flomfrekvensanalyser beskriver klimaet som har vært. Bygg, kulverter, fordrøyningsanlegg og flomsikring skal fungere i mange tiår, og klimapåslaget flytter dimensjoneringsgrunnlaget fra fortidens klima til det klimaet anlegget skal tåle.

Påslaget for nedbør og påslaget for flom er to forskjellige størrelser. De bygger på ulike framskrivninger, gjelder ulike beregninger og kan ikke brukes om hverandre.

Bilde øverst: Haglbyge i mai 2026 i Oslo. Kortvarige, intense byger som denne er grunnen til at dimensjonerende nedbør for små felt klimajusteres med de høyeste påslagene.

Hva er klimafaktor?

Klimafaktor er den samme justeringen uttrykt som multiplikator. Et klimapåslag på 40 % tilsvarer klimafaktor 1,4, og 50 % tilsvarer 1,5. I overvannsberegninger multipliseres dimensjonerende nedbørintensitet fra IVF-kurven med klimafaktoren, og ordet brukes derfor mest om nedbør, mens «klimapåslag» brukes om både nedbør og flom.

Omregningen er triviell. Det faglige spørsmålet er hvilken faktor som gjelder, og det avhenger av nedbørens varighet, gjentaksintervallet, hvilken framskrivningsperiode og hvilket utslippsscenario som legges til grunn, hvor i landet anlegget ligger, og hvilken referanseperiode statistikken representerer. Klimafaktoren er med andre ord ikke én fast størrelse, og den må holdes adskilt fra avrenningskoeffisienter og sikkerhetsfaktorer, som ivaretar andre forhold.

Klimapåslag for nedbør og overvann

Norsk klimaservicesenter (KSS) anbefaler i rapport 5/2019 klimapåslag for korttidsnedbør fram mot 2071–2100, differensiert etter varighet, gjentaksintervall og om området har lave eller høye nedbørverdier i dag. For regn med varighet inntil én time anbefales 40 % ved gjentaksintervall under 50 år og 50 % ved 50 år eller mer, uavhengig av hvor i landet anlegget ligger. For lengre varigheter er anbefalingene lavere, ned mot 20–30 % for døgnnedbør i nedbørrike strøk.

Konsekvensen i byggesak er tydeligere enn mange er klar over. TEK17 § 15-8 krever dimensjonering for klimajustert 100-års nedbør, og små utbyggingsområder har kort konsentrasjonstid og dermed korte dimensjonerende varigheter. For slike anlegg peker KSS’ differensierte anbefaling på 50 %, altså klimafaktor 1,5. Forskriften krever klimajustering, ikke en bestemt faktor. Den eldre generelle anbefalingen om 40 % for nedbør kortere enn tre timer, som fortsatt står i de fylkesvise klimaprofilene, stemmer med KSS’ verdi for tre timers varighet ved 50 års gjentaksintervall. Klimafaktor 1,4 er derfor godt innarbeidet, men for de korteste varighetene og 100-års gjentaksintervall ligger den under den oppdaterte anbefalingen, og valget bør begrunnes i beregningen.

Mange kommuner har fastsatt 1,4 eller 1,5 i egen overvannsveileder eller VA-norm. TEK17 § 15-8 åpner for annet dimensjoneringsgrunnlag der det er bestemt i arealplan; en teknisk norm overstyrer ikke forskriften i seg selv. Kommunale planbestemmelser og normer må derfor undersøkes ved valg av klimafaktor, og eventuelle lokale krav vurderes opp mot TEK17 og KSS’ anbefalinger før beregningen settes opp.

Påslaget er definert relativt til en referanseperiode; KSS sammenligner perioden 2071–2100 med 1971–2000. IVF-statistikk som bygger på nyere måleserier har allerede noe av klimaendringen i seg, og det er én av grunnene til at påslaget bør behandles som en anbefalt størrelsesorden, ikke et eksakt tall.

Klimapåslag for flom – hva anbefaler NVE?

For flomberegninger i vassdrag gjelder NVEs anbefalinger, ikke KSS’ nedbørpåslag. NVE opererer med tre nivåer for forventet endring i flomvannføring: 0 % der flommene ventes å avta eller holde seg uendret, typisk snøsmelteflommer i innlandet, 20 % der flommene ventes å øke, og 40 % der økningen ventes å bli stor. NVEs temakart for klimapåslag gir anbefalt nivå for hver elvestrekning med nedbørfelt over 5 km², basert på høyt utslippsscenario og flere klimamodeller.

For små nedbørfelt er anbefalingen i praksis 40 %. Felt under 10 km² får 40 % uansett, og for felt mellom 10 og 100 km² avgjøres valget mellom 20 og 40 % av hvor raskt feltet reagerer på nedbør. Regnflommer i små, bratte felt er nettopp de flommene som ventes å øke mest. Disse nivåene gjelder flomberegninger i vassdrag; for overvann på urbane flater er klimapåslag på nedbøren utgangspunktet, uansett hvor lite feltet er. Veileder for flomberegninger 1/2025 beskriver hvordan påslaget inngår i flomestimatet, og en flomfarevurdering må bruke nivået som gjelder for den aktuelle strekningen, ikke et generelt tall. Hvordan klimaendringene påvirker flomfaren mer generelt, er beskrevet i artikkelen om flom og klimaendringer.

Nedbør eller vannføring – hvor legges påslaget?

I overvannsberegninger legges klimafaktoren på nedbøren som går inn i beregningen. I flomberegninger legger NVE påslaget på det ferdig beregnede flomestimatet, altså på vannføringen, etter at frekvensanalysen eller modellberegningen er gjort og usikkerheten vurdert. Skal flommen rutes gjennom et magasin, legges påslaget normalt på tilløpsflommen før rutingen.

Skillet er ikke formalisme. Sammenhengen mellom nedbør og avrenning er ikke lineær: infiltrasjon, snøsmelting, grunnvann, magasinering i feltet og hydrauliske begrensninger gjør at 40 % mer nedbør ikke gir 40 % mer vannføring. Legges et nedbørpåslag inn i en flommodell, blir resultatet noe annet enn det NVE-anbefalingen beskriver. I sammensatte felt kan det være behov for hydrologisk modellering for å vurdere hva klimaendringen faktisk gjør med avrenningen.

Klimafaktor i byggesak – TEK17 § 15-8 og § 7-2

TEK17 § 15-8 første ledd, i kraft fra 1. januar 2024, krever at løsninger for infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann samlet dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall, så langt ikke annet er bestemt i arealplan. Klimajusteringen er dermed et forskriftskrav, ikke en anbefaling, og den gjelder summen av tiltakene. Ett enkelt fordrøyningsmagasin trenger ikke ta hele hendelsen alene; en overvannsplan viser hvordan infiltrasjon, fordrøyning og sikre flomveier sammen håndterer det klimajusterte regnet.

Sikkerhet mot flom fra vassdrag reguleres av TEK17 § 7-2, med egne gjentaksintervall og NVEs flompåslag. En byggesak som berører både overvann og vassdrag krever derfor to forskjellige klimajusteringer, dokumentert hver for seg.

Hvorfor gir feil klimafaktor feil dimensjonering?

Klimapåslaget slår rett inn i dimensjonerende vannmengde, fordrøyningsvolum, kulvertdimensjon og flomvannstand. For lavt påslag undervurderer belastningen anlegget skal tåle. Feil anvendt påslag, som nedbørpåslag i en flomberegning eller en kommunal faktor brukt utenfor kommunen den gjelder for, gir et grunnlag verken kommunen eller uavhengig kontroll kan etterprøve. Klimapåslaget er heller ikke en buffer som dekker annen usikkerhet; det skal vurderes sammen med usikkerheten i nedbørdata, feltparametere og metode, ikke i stedet for den.

Hva kan Geotekniker AS bistå med?

Geotekniker AS utfører overvannsberegning og flomfarevurdering der klimapåslaget velges og dokumenteres etter gjeldende anbefalinger fra KSS og NVE og etter kravene i den aktuelle kommunen. Vi leverer dimensjonerende nedbør og avrenning til byggesak, flomberegninger med anbefalt klimapåslag for den aktuelle elvestrekningen, og hydrologisk modellering der enkle metoder ikke strekker til. Vi vurderer ikke klimafaktor løsrevet fra beregningen den skal inngå i, og vi prosjekterer ikke VA-anlegget; vi leverer det hydrologiske grunnlaget prosjekterende og kommunen trenger. Geotekniker AS bistår i hele Norge.

Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger overvannsberegning, flomberegning eller dokumentasjon av klimajustert dimensjoneringsgrunnlag i ditt prosjekt.

Ofte stilte spørsmål om klimapåslag og klimafaktor

Hva er forskjellen på klimapåslag og klimafaktor?

Klimapåslag angis i prosent, klimafaktor som multiplikator. 40 % tilsvarer 1,4 og 50 % tilsvarer 1,5. Begrepene beskriver samme justering, men klimafaktor brukes i praksis mest om nedbør.

Er klimafaktor 1,4 alltid riktig for overvann?

Nei. TEK17 krever klimajustering, ikke en bestemt faktor. KSS’ differensierte anbefaling gir 50 % for regn inntil én time ved gjentaksintervall på 50 år eller mer, mens den eldre generelle anbefalingen om 40 % under tre timer fortsatt er mye brukt. Valget bør begrunnes, og lokale krav må undersøkes.

Hvilket klimapåslag anbefaler NVE for flom?

NVE bruker 0, 20 eller 40 % på beregnet flomvannføring i vassdrag, avhengig av elvestrekningens forventede endring. Nivået for den aktuelle strekningen hentes fra NVEs temakart for klimapåslag. Små felt under 10 km² får 40 %.

Skal klimapåslaget legges på nedbøren eller på vannføringen?

I overvannsberegninger på nedbøren som går inn i beregningen. I flomberegninger for vassdrag på det ferdige flomestimatet, altså vannføringen, og ved ruting på tilløpsflommen. Et nedbørpåslag i en flommodell gir ikke samme resultat som NVEs flompåslag.

Krever TEK17 klimapåslag i byggesak?

Ja. TEK17 § 15-8 krever at overvannsløsningene samlet dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall, så langt ikke annet er bestemt i arealplan. Klimajusteringen er et forskriftskrav fra 1. januar 2024.

Kan kommunen fastsette en annen klimafaktor enn KSS anbefaler?

Kommunen kan fastsette annet dimensjoneringsgrunnlag i arealplan, og mange har klimafaktor i overvannsveileder eller VA-norm. En teknisk norm overstyrer ikke TEK17 i seg selv, men lokale krav må undersøkes og vurderes opp mot forskriften og KSS’ anbefalinger før beregningen settes opp.

Kilder