Borehull – kart, dybde og informasjon om grunnforhold

Borehull brukes til å undersøke løsmasser, berggrunn og grunnvannsforhold.

Informasjon fra borehull kan være avgjørende ved planlegging av bygg, veier, jernbane, fundamentering og andre anleggstiltak. Men hva forteller egentlig et borehull, hvor finner man registrerte borehull på kart, og når er det nødvendig med nye grunnundersøkelser?

I Norge finnes det betydelige mengder informasjon fra tidligere boringer. Gjennom offentlige databaser er det mulig å finne eksisterende borehull, undersøkelsesresultater og geotekniske rapporter. Opplysningene kan gi et verdifullt utgangspunkt for nye prosjekter, men må vurderes opp mot lokale grunnforhold og det aktuelle tiltaket. Geotekniker AS bistår med vurdering av eksisterende boredata og behovet for supplerende undersøkelser.

Hva er et borehull?

Et borehull er et hull som etableres i jord, løsmasser eller berg for å undersøke eller utnytte forholdene under terrengoverflaten. Borehull kan brukes til sonderinger, prøvetaking, geologiske undersøkelser, grunnvannsmålinger, vannforsyning og uttak av grunnvarme. Formålet avgjør blant annet boremetode, diameter, dybde og hvilke målinger som gjennomføres.

Innen geoteknikk benyttes også begrepet borpunkt, som betegner stedet hvor en grunnundersøkelse er utført. Et borpunkt kan eksempelvis representere en totalsondering, trykksondering eller prøvetaking. Ikke alle slike undersøkelser etterlater et permanent, åpent borehull. Ved grunnundersøkelser benyttes normalt informasjon fra flere undersøkelsespunkter for å danne et samlet bilde av grunnens oppbygning og egenskaper.

Et enkelt borehull kan gi mye informasjon, men beskriver først og fremst forholdene ved undersøkelsespunktet. Grunnforholdene kan variere betydelig over korte avstander, særlig i områder med vekslende løsmasser, fyllmasser eller ujevn bergoverflate.

Hva kan et borehull fortelle om grunnforholdene?

Borehull kan bidra til å avklare hvilke jord- og bergarter som finnes under terrenget, hvordan løsmassene er lagdelt, og hvor dypt det er til berg. Avhengig av undersøkelsesmetoden kan det også innhentes informasjon om jordlagenes motstand, styrkeegenskaper, deformasjonsegenskaper og grunnvanns- eller poretrykksforhold.

Ved geotekniske undersøkelser er totalsondering en utbredt metode. Resultatene gir informasjon om sonderingsmotstand og boreforløp, og kan indikere variasjoner i løsmassene og bergnivå. Andre metoder, som trykksondering (CPTU), prøvetaking og laboratorieundersøkelser, kan være nødvendige for å dokumentere materialegenskapene som skal benyttes i beregninger.

Det er viktig å skille mellom registrerte måledata og den faglige tolkningen av dataene. En sonderingskurve er ikke i seg selv en fullstendig beskrivelse av grunnforholdene. Undersøkelsesmetode, kvalitet, geologisk sammenheng og eventuelle supplerende resultater må vurderes samlet.

Ulike typer borehull

Borehull benyttes innen flere fagområder, men formålene og dokumentasjonskravene varierer. Det er derfor viktig å skille mellom geotekniske undersøkelsesboringer, borehull i berg, vannbrønner og energibrønner.

Geotekniske borehull

Geotekniske borehull brukes til å undersøke forhold som kan påvirke stabilitet, setninger, bæreevne og fundamentering. Dette er aktuelt ved bygg, industriprosjekter, samferdselsanlegg, kaier, støttekonstruksjoner og terrenginngrep. Undersøkelsene planlegges ut fra de geotekniske problemstillingene som skal avklares, ikke bare ut fra ønsket boredybde.

En borplan viser normalt hvor grunnundersøkelsene skal utføres og hvilke metoder som planlegges. Plassering og omfang har stor betydning for hvor representative resultatene blir. En hensiktsmessig fordeling av undersøkelsespunkter kan være viktigere enn å utføre et stort antall boringer uten tilstrekkelig faglig begrunnelse.

Borehull i berg

Borehull i berg benyttes blant annet til kartlegging av bergdybde, bergkvalitet, oppsprekking og svakhetssoner. Ved behov kan det utføres kjerneboring eller spesialiserte geofysiske undersøkelser. Slik informasjon er særlig aktuell for tunneler, bergskjæringer, fjellanlegg og konstruksjoner som fundamenteres på berg.

Ved større eller mer kompliserte anlegg kan boredata inngå i en geologisk undersøkelse, hvor resultatene vurderes sammen med berggrunnskartlegging, feltobservasjoner og øvrig geologisk informasjon. Boredata kan dermed være en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved planlegging av tiltak i berg.

Borehull for grunnvann og drikkevann

Borehull for vannforsyning etableres for å hente ut grunnvann fra løsmasser eller berggrunn. Vannmengden avhenger blant annet av vanngivende lag eller sprekker, lokale geologiske forhold og tilgjengelig grunnvann. Et dypt borehull er ikke nødvendigvis ensbetydende med stor vannkapasitet eller god vannkvalitet.

Kartlegging av grunnvannsressurser, vurdering av vannuttak og påvirkning på omkringliggende grunnvannsforhold hører inn under hydrogeologi. Selv om opplysninger fra vannbrønner kan være nyttige i geotekniske prosjekter, erstatter de normalt ikke målrettede geotekniske undersøkelser.

Energibrønner og grunnvarme

En energibrønn brukes til varmeutveksling med grunnen, gjerne i tilknytning til bergvarmepumper eller anlegg for varme og kjøling. Slike borehull kan ha betydelig dybde, men dimensjoneres ut fra andre forutsetninger enn geotekniske undersøkelsesboringer.

Informasjon fra energibrønner kan i enkelte tilfeller være relevant ved vurdering av bergdybde og geologiske forhold. Derimot gir et registrert energiborehull ikke nødvendigvis tilstrekkelig informasjon om løsmassenes mekaniske egenskaper.

Borehull på kart – hvor finner du registrerte borehull?

Det finnes flere offentlige karttjenester som viser registrerte borehull i Norge. For geotekniske undersøkelser er NADAG den viktigste nasjonale databasen, mens GRANADA inneholder informasjon om blant annet vannbrønner og energibrønner. Begge forvaltes av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

NADAG – kart over geotekniske borehull

NADAG – Nasjonal database for grunnundersøkelser inneholder opplysninger fra geotekniske grunnundersøkelser. Karttjenesten viser blant annet registrerte undersøkelsesområder og borepunkter, og kan gi tilgang til datarapporter, sonderingsresultater og andre digitale måledata.

I kartet kan borepunkter fremkomme som egne punkter, mens undersøkelsesprosjekter vises som avgrensede områder. Et prosjektområde representerer imidlertid ikke nødvendigvis hele det faktiske undersøkelsesområdet. Mengden informasjon varierer også mellom prosjektene. Noen registreringer inneholder komplette digitale datasett, mens andre hovedsakelig har rapporter eller opplysninger om hvor undersøkelser tidligere er utført.

NADAG er særlig nyttig når man ønsker å undersøke eksisterende grunnforhold før kjøp av tomt, planlegging av nye bygg eller prosjektering av større anlegg. Tidligere boredata kan bidra til å identifisere mulige utfordringer og danne et grunnlag for å planlegge nye undersøkelser.

GRANADA – kart over vannbrønner og energibrønner

GRANADA – Nasjonal grunnvannsdatabase inneholder registrerte grunnvannsbrønner, energibrønner og opplysninger fra grunnvannsundersøkelser. Registreringene kan blant annet vise brønntype, boredybde, dybde til berg og opplysninger om grunnvannsforhold.

Informasjon fra GRANADA kan være relevant ved innledende kartlegging av et område, særlig dersom det mangler geotekniske boringer. Registrerte brønner kan eksempelvis gi indikasjoner på variasjoner i dybden til berg. Slike opplysninger må likevel vurderes med forsiktighet, ettersom brønnboring normalt er utført for andre formål enn geoteknisk prosjektering.

Hvor pålitelige er borehull som finnes på kart?

Registrerte borehull er nyttige informasjonskilder, men kartdatabasene er ikke komplette oversikter over alle undersøkelser som noen gang er utført. Eldre boredata kan mangle, og kvaliteten på registreringene varierer. At det ikke finnes borehull på kartet, betyr derfor ikke at området aldri er undersøkt.

Ved bruk av eksisterende data bør man vurdere undersøkelsesmetode, geografisk plassering, høydegrunnlag, datakvalitet, alder og relevans for det aktuelle prosjektet. En boring på nabotomten kan være informativ, men ikke nødvendigvis representativ for hele eiendommen.

Et registrert borehull dokumenterer forholdene ved undersøkelsespunktet – ikke automatisk sikker byggegrunn i hele området.

Hvor dypt må et borehull være?

Dybden på et borehull avhenger av formålet med undersøkelsen og hvilke grunnforhold som skal avklares. For geotekniske prosjekter finnes det ingen generell boredybde som er tilstrekkelig i alle situasjoner.

Ved enkelte tiltak er det viktig å dokumentere dybden til berg. I andre tilfeller må løsmasser undersøkes til større dybde for å vurdere stabilitet, setninger eller mulige svakhetssoner. Et større bygg, en dyp byggegrop eller en skråning med mulig stabilitetsproblematikk kan ha helt andre undersøkelsesbehov enn et mindre fundamenteringsarbeid.

Det er også vesentlig å skille mellom total boredybde og dybde til berg. Et borehull kan fortsette ned i berg etter at berg er påvist, mens en sondering i andre tilfeller kan stoppe uten sikker bergpåvisning. Stor sonderingsmotstand kan skyldes faste løsmasser eller blokk og må ikke uten videre tolkes som berg.

Behovet for boredybde vurderes derfor som en del av planleggingen av grunnboring, hvor undersøkelsene tilpasses tiltaket og de geotekniske forholdene som skal dokumenteres.

Borehull i leire og kvikkleire – hva kan undersøkelsene avdekke?

Borehull i leirholdige områder kan gi viktig informasjon om løsmassenes lagdeling, tykkelse og egenskaper. Sonderinger kan indikere områder med bløte eller sensitive masser, men resultatene må vurderes sammen med relevant prøvetaking og laboratoriedokumentasjon.

Ved mistanke om kvikkleire er dette særlig viktig. Det er ikke tilstrekkelig å identifisere et leirlag eller observere lav sonderingsmotstand for å fastslå at massene er kvikke. Klassifisering krever relevante undersøkelser av materialets egenskaper, og en vurdering av mulig skredfare omfatter langt mer enn selve borpunktet.

Et enkelt borehull kan heller ikke dokumentere områdestabiliteten. Ved vurdering av større skråninger eller mulige løsne- og utløpsområder må blant annet terrengforhold, lagdeling, poretrykk og relevante bruddmekanismer inngå i den geotekniske vurderingen. Dette er særlig aktuelt ved tiltak i områder med marine avsetninger og eksisterende faresoner.

Borehull, grunnvannstand og poretrykk

Borehull kan brukes til å etablere målepunkter for grunnvann og poretrykk. Slike målinger kan være avgjørende ved vurdering av stabilitet, byggegrop, grunnvannssenkning og fundamentering, fordi vanntrykket i løsmassene påvirker de effektive spenningene og dermed jordens mekaniske oppførsel.

Det er viktig å skille mellom vannstand observert i et borehull og representative poretrykksforhold i grunnen. I lagdelte masser kan trykkforholdene variere med dybden, og observasjoner under selve boringen kan være påvirket av undersøkelsesarbeidet. En faglig vurdering av poretrykk kan derfor kreve egne målinger og vurdering av hvordan grunnvannsforholdene varierer over tid.

Borehullsgeofysikk – geofysiske undersøkelser i borehull

Borehullsgeofysikk omfatter målemetoder som benyttes inne i borehull for å undersøke fysiske egenskaper i omkringliggende jord eller berg. Metodene kan bidra til å kartlegge variasjoner i berggrunnen, oppsprekking, mulige svakhetssoner og andre forhold som ikke nødvendigvis kan avklares gjennom vanlig boring.

Ved større berganlegg eller prosjekter med kompliserte geologiske forhold kan borehullslogging være et nyttig supplement til øvrige undersøkelser. Resultatene er imidlertid avhengige av valgt metode, borehullets utforming og lokale forhold. Geofysiske målinger må tolkes sammen med relevant geologisk og geoteknisk informasjon og kan ikke uten videre erstatte prøvetaking eller andre nødvendige undersøkelser.

Borehull på land og i sjø

Geotekniske borehull kan utføres både på land og fra flytende arbeidsplattformer. Ved boring i sjø kan undersøkelsene være knyttet til kaianlegg, havner, bruer, utfyllinger og andre konstruksjoner hvor det er nødvendig å dokumentere grunnforholdene under vann.

Boring fra flåte eller lekter har andre tekniske utfordringer enn boring fra stabil grunn på land. Plattformen og boreutstyret kan bevege seg i flere retninger som følge av bølger, strøm og andre påvirkninger. Dette kan gjøre det mer krevende å oppnå og dokumentere standardiserte boreforhold, og må tas hensyn til ved vurdering av undersøkelsesresultatene.

Slike arbeider er likevel en etablert del av geoteknisk praksis. Det avgjørende er at undersøkelsesmetodene, utførelsesforholdene og datakvaliteten blir vurdert med tilstrekkelig faglig skjønn, og at eventuelle begrensninger dokumenteres.

Fra borehullsdata til geoteknisk rapport

Resultater fra borehull dokumenteres normalt gjennom borplaner, sonderingsdiagrammer, prøvebeskrivelser, laboratorieresultater og geotekniske datarapporter. Dokumentasjonen viser hvilke undersøkelser som er utført, hvor de er utført, og hvilke resultater som foreligger.

Det er et vesentlig skille mellom en geoteknisk datarapport og en prosjekteringsrettet geoteknisk vurdering. Datarapporten presenterer i hovedsak grunnundersøkelsene, mens videre geoteknisk vurdering og prosjektering innebærer faglig tolkning av dataene opp mot prosjektets problemstillinger, laster, sikkerhetskrav og konstruksjonsforutsetninger.

En eksisterende datarapport er derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumentasjon for et nytt byggeprosjekt. Ved behov kan det utføres en vurdering av eksisterende geoteknisk rapport for å avklare om undersøkelsene er relevante, om det finnes vesentlige usikkerheter, og om ytterligere dokumentasjon er nødvendig.

Kan eksisterende borehull brukes i nye prosjekter?

Eksisterende boredata kan redusere behovet for nye grunnundersøkelser dersom informasjonen har tilstrekkelig kvalitet og er relevant for det planlagte tiltaket. Dette kan være særlig aktuelt på eiendommer hvor det tidligere er utført geotekniske undersøkelser, eller hvor det finnes omfattende dokumentasjon fra nærliggende anleggsprosjekter.

Det er likevel ikke gitt at tidligere undersøkelser kan benyttes direkte. Et nytt bygg kan ha andre fundamenteringslaster, andre konstruksjonsløsninger eller medføre terrenginngrep som ikke var vurdert i det opprinnelige prosjektet. Grunnforholdene kan også variere mellom registrerte borepunkter.

Ved større eller kompliserte tiltak kan det være hensiktsmessig å vurdere eksisterende dokumentasjon før nye boringer bestilles. På den måten kan undersøkelsesomfanget tilpasses det man allerede vet, samtidig som vesentlige usikkerheter identifiseres. Dette kan gi et bedre grunnlag for valg av fundamentering og annen geoteknisk prosjektering.

Innmeldingsplikt for borehull og geotekniske grunnundersøkelser

Fra 1. januar 2025 gjelder lovpålagt innmelding av geotekniske grunnundersøkelser i Norge. Kravene følger av plan- og bygningsloven § 2-4 og forskrift om pliktig innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger.

For geotekniske grunnundersøkelser innebærer dette at komplette undersøkelsesdata, stedfestede borehull, digitale måledata og tilhørende datarapporter skal leveres til NADAG etter gjeldende krav. Foretaket som har gjennomført undersøkelsen, er ansvarlig for innmeldingen. Når underleverandører benyttes, ligger ansvaret hos hovedforetaket slik forskriften angir.

NGU opplyser per oktober 2026 at den nye innmeldingsløsningen for komplette geotekniske data kan benyttes fra 1. oktober 2026. Overgangsfristen for innmelding av undersøkelser utført fra og med 2025 er 1. januar 2027. For ordinær innmelding gjelder forskriftens hovedregel om innmelding snarest og senest innen tre måneder etter ferdig utarbeidet undersøkelse. Se NGUs oppdaterte veiledning om innmeldingsplikt for krav og overgangsordninger.

Vannbrønner og energibrønner omfattes av en annen oppgaveplikt knyttet til Nasjonal grunnvannsdatabase. Dette må ikke forveksles med innmelding av geotekniske grunnundersøkelser til NADAG.

Borehull pris – hva påvirker kostnadene?

Prisen for boring avhenger av formål, boredybde, grunnforhold, undersøkelsesmetode, tilkomst og behovet for dokumentasjon. Det er stor forskjell mellom kostnadene for en geoteknisk sondering, en vannbrønn og en energibrønn, selv om alle kan omtales som borehull.

For geotekniske prosjekter påvirkes kostnadene blant annet av antall undersøkelsespunkter, nødvendige sonderingsmetoder, prøvetaking, laboratorieundersøkelser og krav til datarapportering. Vanskelige adkomstforhold, arbeid i bratt terreng og undersøkelser fra flåte eller lekter kan medføre andre kostnadsforutsetninger enn vanlig boring på land.

Et begrenset undersøkelsesomfang gir ikke nødvendigvis den laveste totalkostnaden. Dersom viktige grunnforhold ikke blir avklart, kan det bli behov for supplerende undersøkelser eller endringer senere i prosjektet. Les mer om pris på geoteknisk undersøkelse og forhold som påvirker kostnadene.

Når er det behov for nye borehull?

Behovet for nye borehull oppstår gjerne når eksisterende informasjon ikke er tilstrekkelig til å dokumentere grunnforholdene for et planlagt tiltak. Det kan være aktuelt ved nybygg, større tilbygg, industri- og næringsbygg, samferdselsanlegg, kaier, støttekonstruksjoner og andre bygge- eller anleggsarbeider.

Nye undersøkelser kan også være nødvendige dersom kommunen stiller krav om dokumentasjon, det foreligger usikkerhet om dybde til berg, eller eksisterende data tyder på utfordrende løsmasser eller stabilitetsforhold. Omfanget må vurderes ut fra tiltakets kompleksitet og hvilke forhold som er avgjørende for sikker prosjektering.

Det sentrale er ikke hvor mange borehull som utføres, men om undersøkelsene gir et tilstrekkelig og pålitelig grunnlag for beslutningene som skal tas.

Geotekniker AS – vurdering av borehull og grunnundersøkelser

Geotekniker AS bistår byggherrer, entreprenører, eiendomsutviklere og rådgivende foretak med geotekniske vurderinger. Vi kan gjennomgå eksisterende boredata og geotekniske datarapporter, vurdere behovet for supplerende undersøkelser og bidra til planlegging og faglig oppfølging av grunnundersøkelser i samarbeid med aktuelle feltleverandører.

En tidlig faglig vurdering kan bidra til å avklare om tilgjengelige boredata er relevante og tilstrekkelige, eller om nye undersøkelser er nødvendige. Dette kan redusere usikkerheten ved videre prosjektering og bidra til at undersøkelsesressursene brukes der de gir størst verdi.

Har du eksisterende boredata, eller trenger prosjektet nye grunnundersøkelser? Vi kan bistå med å vurdere dokumentasjonen og behovet for videre undersøkelser. Les mer om geoteknisk undersøkelse, eller kontakt Geotekniker AS for å diskutere prosjektet.

Ofte stilte spørsmål om borehull

Hvor finner jeg borehull på kart?

Geotekniske borehull og grunnundersøkelser kan finnes i NGUs NADAG-database. For vannbrønner og energibrønner benyttes GRANADA. Kartene inneholder registrerte undersøkelser, men dekker ikke nødvendigvis alle boringer som tidligere er utført.

Hva er forskjellen mellom borehull og borpunkt?

Et borehull er et fysisk hull etablert ved boring, mens et borpunkt angir plasseringen av en undersøkelse. I geoteknikk benyttes borpunkt også for sonderinger som ikke etterlater et permanent, åpent borehull.

Hvor dypt er et borehull?

Dybden varierer med undersøkelsens formål og grunnforholdene. Geotekniske borehull dimensjoneres ut fra hvilke jordlag, bergforhold eller geotekniske problemstillinger som må undersøkes. Dybde til berg og total boredybde er ikke nødvendigvis det samme.

Kan borehull vise om det finnes kvikkleire?

Boredata kan gi indikasjoner på leirlag og materialegenskaper, men sikker identifikasjon av kvikkleire krever relevante prøver og undersøkelser. Et enkelt borehull kan heller ikke alene dokumentere områdestabilitet.

Kan man bruke borehull fra nabotomten?

Ja, eksisterende boredata kan være relevante, men må vurderes opp mot avstand, lokale grunnforhold, datakvalitet og det planlagte tiltaket. Supplerende undersøkelser kan fortsatt være nødvendige.

Hvor mye koster et borehull?

Kostnadene avhenger blant annet av boredybde, metode, tilkomst og dokumentasjonsbehov. For geotekniske undersøkelser vurderes normalt det samlede undersøkelsesomfanget, ikke bare antall meter boring.

Må alle borehull registreres?

Det gjelder innmeldingsplikt for geotekniske grunnundersøkelser utført fra og med 1. januar 2025. Brønnboring for vannforsyning og energi har en egen registreringsordning. Hvilke krav som gjelder, avhenger av borehullets formål og det aktuelle regelverket.

Er et borehull tilstrekkelig for å dokumentere sikker byggegrunn?

Ikke nødvendigvis. Et borehull gir informasjon fra et bestemt undersøkelsespunkt. Dokumentasjon av sikker byggegrunn kan kreve flere undersøkelser, faglig tolkning og geotekniske beregninger, avhengig av tiltakets karakter og grunnforholdene.

Kilder