Denne siden forklarer hva en borplan er, og hvordan en undersøkelsesplan bør tilpasses formålet med boringene. Skal du vurdere behovet for selve feltarbeidet, boringene, omfanget av undersøkelsen eller dokumentasjon til byggesak, bør du gå til hovedsiden om geotekniske grunnundersøkelser. For en bredere forklaring av undersøkelsestypen kan du også lese om geoteknisk undersøkelse.
En borplan er en faglig plan for grunnboring. Den viser hvor det skal bores, hvilke metoder som skal brukes, hvor dypt det skal undersøkes og hva boringene skal dokumentere.
En god borplan handler ikke bare om å plassere borepunkter på en tomt. Den må prosjekteres med tanke på formålet med undersøkelsen, mulig kvikkleire, områdestabilitet, fremtidig geoteknisk prosjektering, prøvetaking, laboratorieforsøk, grunnvann, poretrykk, eventuell overvåking og praktisk gjennomføring med borerigg.
Hva er en borplan?
En borplan er en undersøkelsesplan for hvordan grunnforholdene skal undersøkes før bygging, graving, fylling, fundamentering, støttemur, VA-anlegg, terrengendring eller andre tiltak.
Borplanen kan blant annet vise:
- hvor borepunktene skal plasseres
- hvilke boremetoder som skal brukes
- forventet boredybde
- om det skal bores til berg
- om det skal tas prøver
- om det bør utføres totalsondering
- om det bør utføres CPTU
- om det bør installeres poretrykksmålere eller annen overvåking
- hvilke geotekniske laboratorieundersøkelser som kan bli aktuelle
- hvordan adkomst for borerigg skal løses
- hva grunnundersøkelsen skal dokumentere
Målet er ikke bare å bore “noen hull”. Målet er å skaffe riktige data for vurdering, dokumentasjon, kontroll og prosjektering.
Borplan er ikke det samme som grunnundersøkelsen
Borplanen er planen for undersøkelsen. Selve feltarbeidet, boringene, metodene, datainnsamlingen og rapporteringen hører inn under geotekniske grunnundersøkelser.
Dette skillet er viktig.
En borplan kan forklare hvor og hvordan det bør undersøkes, men den erstatter ikke:
- vurdering av behovet for grunnundersøkelser
- gjennomføring av boring og feltarbeid
- tolkning av resultater
- laboratorieundersøkelser
- geoteknisk rapport
- prosjektering eller kontroll
Borplanen bør derfor ses som en del av undersøkelsesopplegget, ikke som en selvstendig erstatning for grunnundersøkelser.
Borplan må prosjekteres ut fra formålet
En borplan må utarbeides med tanke på hva resultatene skal brukes til.
Formålet kan for eksempel være:
- å finne dybde til fjell
- å vurdere fundamentering og bæreevne
- å avklare setninger i grunnen
- å undersøke bløt grunn
- å vurdere fyllmasser
- å dokumentere graving, fylling eller terrengendring
- å vurdere graveskråning
- å avklare mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale
- å skaffe grunnlag for stabilitetsberegning
- å lage dokumentasjon til byggesak eller kommune
Derfor bør borplanen normalt prosjekteres av geotekniker eller geoteknisk ingeniør. Feil metode, feil plassering eller for få undersøkelser kan gi et datagrunnlag som ikke svarer på det saken faktisk krever.
Borplan og områdestabilitet
Ved vurdering av områdestabilitet holder det ikke alltid å undersøke bare selve tomten.
I områder under marin grense kan det finnes marin leire, kvikkleire eller sprøbruddmateriale også utenfor registrerte faresoner. Relevante skråninger, raviner, terrengformer, bekker, fyllinger, erosjon og kritiske snitt kan ligge utenfor tiltaksområdet.
Borplanen må derfor vurderes ut fra hele området som kan påvirke sikkerheten.
Dette kan bety at borepunkter må plasseres:
- utenfor tomtegrensen
- i eller nær skråninger
- langs terrengprofiler
- ved bekker eller erosjonsutsatte områder
- der kritiske glideflater kan utvikles
- der lagdeling og leiremektighet må avklares
- der resultater trengs for områdestabilitet og ikke bare lokal fundamentering
I slike saker må undersøkelsesopplegget tilpasses NVE-veiledning, kommunens krav og den konkrete geotekniske problemstillingen. En borplan for kvikkleirerapport er derfor ofte mer omfattende enn en borplan for enkel påvisning av berg.
Se også NVE veileder 1/2019 om sikkerhet mot kvikkleireskred.
Hva bør en borplan vise?
En god borplan bør forklare hvorfor hvert borepunkt er valgt.
| Tema | Hvorfor det er viktig |
|---|---|
| Borepunkter | Viser hvor grunnen skal undersøkes |
| Boredybde | Avklarer hvor langt ned undersøkelsen bør gå |
| Metodevalg | Må tilpasses formålet med undersøkelsen |
| Bergnivå | Viktig for fundamentering, peler og masseberegning |
| Lagdeling | Viser fyllmasser, leire, silt, sand, morene eller berg |
| CPTU | Gir grunnlag for tolkning av lagdeling, styrke og poretrykksrespons |
| Prøvetaking | Gir materiale til laboratorieundersøkelser |
| Poretrykk | Kan være avgjørende for stabilitet, utgraving og prosjektering |
| Grunnvann | Påvirker graving, stabilitet, setninger og poretrykk |
| Overvåking | Kan være aktuelt der utvikling over tid må følges |
| Adkomst | Borerigg må komme trygt til borepunktene |
Borplanen bør henge sammen med problemstillingen i saken. En borplan for enkel bestemmelse av bergnivå er ikke det samme som en borplan for kvikkleirevurdering, stabilitetsberegning eller geoteknisk prosjektering.
Metodevalg: nåtid og fremtid
Borplanen bør ikke bare dekke dagens spørsmål. Den bør også ta høyde for hva prosjektet kan trenge senere.
Dersom resultatene skal brukes til geoteknisk prosjektering, bør borplanen legge til rette for:
- tilstrekkelig parametergrunnlag
- riktig kombinasjon av CPTU og prøvetaking
- laboratorieforsøk som passer problemstillingen
- vurdering av grunnvann og poretrykk
- behov for fremtidig overvåking
- mulighet for supplerende undersøkelser ved usikkerhet
For eksempel bør CPTU og prøvetaking koordineres slik at laboratorieresultater kan brukes til å tolke og kontrollere feltdata. Dersom det kan bli aktuelt med spesialforsøk på lab, må prøvetakingsmetode, prøvekvalitet, dybde og plassering vurderes allerede når borplanen lages.
Borplan, CPTU og prøvetaking
CPTU kan gi viktig informasjon om lagdeling, spissmotstand, sidefriksjon og poretrykksrespons. Men CPTU alene er ikke alltid nok.
I mange saker må CPTU kombineres med:
- totalsondering
- prøvetaking
- geotekniske laboratorieundersøkelser
- poretrykksmåling
- vurdering av grunnvann
- geologisk forståelse av området
Dette er særlig viktig der det kan være kvikkleire, sprøbruddmateriale, bløt leire, artesisk trykk eller komplisert lagdeling.
Borplanen bør derfor ikke bare beskrive hvor det skal bores, men også hvordan dataene skal kunne brukes videre i rapport, parameterfastsettelse og prosjektering.
Borplan og laboratorieforsøk
Laboratorieforsøk bør tenkes inn allerede når borplanen utarbeides.
Dersom prøvene skal brukes til vurdering av styrke, deformasjon, setninger eller stabilitet, må prøvetakingen planlegges slik at prøvekvalitet, dybde og plassering passer til formålet. I noen prosjekter kan det være behov for spesialforsøk, for eksempel der det skal tolkes styrkeparametere, vurderes sensitiv leire eller utføres mer avansert prosjektering.
Dette betyr at borplanen bør samordne:
- feltmetoder
- prøvetaking
- CPTU
- laboratorieforsøk
- parameterfastsettelse
- videre prosjektering
Hvis prøvetakingen ikke planlegges riktig, kan resultatene bli for svake til å brukes i den geotekniske vurderingen. Da kan prosjektet måtte suppleres med nye undersøkelser.
Artesisk trykk, kvikkleire og krevende grunnforhold
I noen områder kan grunnforholdene gjøre boring mer krevende.
Det kan for eksempel være risiko for:
- artesisk trykk
- høyt poretrykk
- kvikkleire
- sprøbruddmateriale
- bløte leirlag
- sand- eller siltlag med vanntrykk
- lagdeling som gir utfordringer ved prøvetaking
- boretekniske problemer i fyllmasser eller blokkholdige masser
Slike forhold må vurderes før boring. Valg av metode, rekkefølge, dybder og eventuell installasjon av piezometer eller andre måleinstrumenter bør tilpasses den geologiske og geotekniske situasjonen.
Geoteknisk borerigg eller brønnboringsrigg?
Ved geotekniske grunnundersøkelser bør det normalt brukes geoteknisk borerigg og ikke ordinær brønnboringsrigg.
Årsaken er at geoteknisk boring skal gi mer enn et hull i bakken. Under geoteknisk boring registreres informasjon som kan være viktig for vurdering av grunnforhold, for eksempel:
- lagdeling
- boremotstand
- dybde til berg
- variasjon i masser
- mektighet av løsmasselag
- indikasjoner på bløte eller faste lag
- grunnlag for videre tolkning
En brønnboringsrigg kan være nyttig til sitt formål, men gir normalt ikke samme geotekniske datagrunnlag. Dersom målet er geoteknisk dokumentasjon, kan mye verdifull informasjon gå tapt dersom undersøkelsen ikke utføres med riktig utstyr og metode.
For enkel bestemmelse av bergnivå på en tomt kan det i noen tilfeller være tilstrekkelig med enklere undersøkelser. Men dersom resultatene skal brukes til geoteknisk vurdering, stabilitet, prosjektering eller byggesaksdokumentasjon, bør undersøkelsen planlegges faglig.
Borplan og dialog under boring
En borplan er ikke alltid ferdig når boreriggen starter.
Under boring kan det dukke opp forhold som ikke var kjent på forhånd:
- berg ligger dypere enn forventet
- massene er bløtere enn antatt
- prøvetaking mislykkes
- lagdeling avviker fra kart og forventninger
- poretrykk eller vannforhold gir utfordringer
- adkomst gjør enkelte punkter vanskelig
- det oppstår behov for å flytte, forlenge eller supplere borepunkter
Derfor bør geotekniker være i tett dialog med borfører under feltarbeidet. Borplanen må kunne justeres faglig når resultatene tilsier det.
Borplan og uavhengig kontroll
I prosjekter med uavhengig kontroll bør borplanen avklares tidlig med kontrollerende foretak der dette er relevant.
Dette er viktig fordi grunnundersøkelsene danner grunnlaget for vurdering, parameterfastsettelse, beregninger og videre geoteknisk prosjektering. Dersom prosjekterende og uavhengig kontrollerende senere er uenige om omfang, metodevalg, borepunkter, prøvetaking eller dokumentasjonsnivå, kan prosjektet bli satt betydelig tilbake.
I verste fall kan mangelfull eller feil innrettet borplan føre til at:
- grunnundersøkelsene ikke godtas som tilstrekkelige
- det må utføres supplerende boringer
- CPTU og prøvetaking ikke dekker behovet for parameterfastsettelse
- laboratorieforsøkene ikke gir nødvendig grunnlag
- stabilitetsberegninger eller prosjektering må revideres
- kontrollprosessen stopper opp
- fremdrift og kostnader påvirkes vesentlig
Derfor bør borplanen ikke bare vurderes som en praktisk feltplan. Den bør også sees som en del av kvalitetssikringen i prosjektet, særlig der det er krav til kontroll, krevende grunnforhold, kvikkleire, områdestabilitet eller høyere tiltaksklasse i geoteknikk.
Risiko ved boring uten geoteknisk bistand
Erfaring viser at enkelte prosjekter bestiller grunnboring uten tilstrekkelig geoteknisk bistand.
Det kan føre til at:
- borepunktene plasseres feil
- boringene avsluttes for tidlig
- CPTU og prøvetaking ikke koordineres
- nødvendige laboratorieforsøk ikke kan utføres
- områdestabilitet ikke blir tilstrekkelig belyst
- dataene ikke kan brukes til prosjektering
- kommunen eller kontrollør etterspør mer dokumentasjon
- det må bestilles supplerende grunnundersøkelser senere
Supplerende undersøkelser kan bli både dyrere og mer tidkrevende enn å planlegge riktig fra starten. I saker der kommunen har stilt krav til geoteknisk utredning, bør borplanen derfor vurderes før feltarbeidet bestilles.
Borplan, boreplan og boreprogram
Begrepene brukes litt ulikt.
I geoteknikk brukes ofte borplan om planen for geoteknisk boring. Noen bruker også ordene boreplan, borprogram eller boreprogram.
I byggesaker handler dette vanligvis om en plan for:
- geoteknisk boring
- borepunkter
- sonderinger
- prøvetaking
- dybde til berg
- dokumentasjon av grunnforhold
Ordet boreprogram kan også brukes i andre bransjer, for eksempel offshore, energibrønner eller fjellboring. I geoteknisk sammenheng bør begrepet derfor knyttes tydelig til grunnboring og geotekniske grunnundersøkelser.
Borplan og geoteknisk rapport
Borplanen er starten på datagrunnlaget. Resultatene fra grunnboring brukes senere i vurdering, rapport eller prosjektering.
En geoteknisk rapport kan bygge på:
- sonderinger
- prøver
- laboratorieforsøk
- registrert bergnivå
- grunnvann og poretrykk
- vurdering av lagdeling og løsmasser
- beregninger eller prosjekteringsforutsetninger
Dersom borplanen er for svak, kan grunnundersøkelsen gi for lite informasjon. Da kan det bli behov for supplerende boring senere.
I større saker kan resultatene også danne grunnlag for geoteknisk notat, prosjekteringsnotat, stabilitetsberegninger, kontroll eller videre vurdering av tiltak i kvikkleireområder.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan vurdere behov for borplan og undersøkelsesopplegg som del av et geoteknisk prosjekt. For selve hovedtjenesten, se geotekniske grunnundersøkelser.
Vi kan blant annet hjelpe med:
- vurdering av kommunalt krav
- prosjektering av borplan
- vurdering av borepunkter og metoder
- vurdering av behov for CPTU, prøvetaking og poretrykksmåling
- vurdering av områdestabilitet og behov for undersøkelser utenfor tomten
- koordinering mot laboratorieforsøk
- dialog med grunnborer under feltarbeid
- vurdering av borplan mot uavhengig kontrollerende der dette er relevant
- vurdering av resultater etter boring
- geoteknisk rapport eller notat
- videre prosjektering ved behov
Send gjerne inn adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonskart, tegninger, kommunalt brev og en kort beskrivelse av tiltaket via kontakt oss.
Ofte stilte spørsmål om borplan
Hva er en borplan?
En borplan er en faglig plan for hvor, hvordan og hvorfor det skal bores ved geotekniske grunnundersøkelser. Den viser normalt borepunkter, metoder, dybder og formålet med undersøkelsen.
Er borplan det samme som boreprogram?
I geoteknisk sammenheng brukes ordene ofte om omtrent det samme. Borplan er vanlig når man beskriver plan for grunnboring i byggesaker. Boreprogram kan også brukes i andre bransjer, for eksempel offshore eller brønnboring.
Hvem bør lage borplan?
Borplan bør normalt utarbeides eller vurderes av geotekniker eller geoteknisk ingeniør. Planen må tilpasses tiltaket, grunnforholdene, dokumentasjonskravet og hva resultatene skal brukes til.
Er borplan det samme som geoteknisk grunnundersøkelse?
Nei. Borplanen er planen for hvordan grunnundersøkelsen bør legges opp. Selve feltarbeidet, boringene, metodene og dokumentasjonen er en del av geotekniske grunnundersøkelser.
Må borplanen også dekke områder utenfor tomten?
Ja, i noen saker. Ved områdestabilitet, kvikkleire eller sprøbruddmateriale kan relevante skråninger, raviner, bekker og kritiske snitt ligge utenfor selve tomten.
Bør borplan avklares med uavhengig kontrollerende?
Ja, i prosjekter der det er krav om uavhengig kontroll, kan det være viktig å avklare undersøkelsesopplegget tidlig. Uenighet om borepunkter, metoder, prøvetaking eller dokumentasjonsnivå kan føre til supplerende grunnundersøkelser, forsinkelser og økte kostnader.
Kan man bruke brønnboringsrigg til geoteknisk undersøkelse?
Normalt bør geotekniske grunnundersøkelser utføres med geoteknisk borerigg. Brønnboring gir vanligvis ikke samme type geoteknisk datagrunnlag om lagdeling, motstand, løsmasser og grunnforhold.
Hvorfor må CPTU og prøvetaking koordineres?
CPTU-data må ofte tolkes sammen med prøver og laboratorieforsøk. Dersom prøvetaking og CPTU ikke planlegges sammen, kan datagrunnlaget bli svakere for parameterfastsettelse og geoteknisk prosjektering.
Kan borplanen endres under boring?
Ja. Dersom boring viser andre grunnforhold enn forventet, kan det være nødvendig å justere borplanen, bore dypere, flytte punkter eller supplere med andre metoder.