Klassifisering av erosjon handler om å vurdere hvor aktiv, tydelig og stabilitetsmessig relevant erosjonen er. I geotekniske vurderinger er det ofte ikke nok å skrive at det finnes erosjon. Det må også vurderes om erosjonen er kraftig, moderat, begrenset eller fraværende.
Dette er relevant ved K1-tiltak nær vassdrag, K3- og K4-saker, flomvurderinger, byggesaker nær bekk eller elv og vurderinger av områdestabilitet i leire- og kvikkleireområder.
Hva betyr klassifisering av erosjon?
Klassifisering av erosjon betyr at erosjonen beskrives etter grad og betydning.
I praksis vurderes det om vannet graver aktivt i terrenget, om skråningsfoten undergraves, om det finnes ferske utglidninger, om masser er blottlagt, og om utviklingen kan påvirke lokal stabilitet, flomfare eller sikkerhet for tiltaket.
Du kan lese mer om hovedbegrepet i artikkelen om erosjon. Denne artikkelen handler spesielt om erosjonsgrad og hvordan erosjon vurderes i geotekniske saker.
Referansegrunnlag
Klassifisering av erosjon er omtalt i NVE Ekstern rapport 9/2020 – Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred.
Rapporten beskriver en metode for oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred. I slike vurderinger inngår erosjon som et forhold som kan påvirke stabilitet og faregrad.
For byggesaker og geotekniske vurderinger er poenget ikke å kopiere en tabell ukritisk, men å forstå observasjonene: Graver vannet i skråningsfoten? Finnes det leire eller sprøbruddmateriale? Er det ferske utglidninger? Kan erosjonen utvikle seg videre?
Når bør erosjon vurderes?
Erosjon bør vurderes når tiltaket, vurderingen eller byggesaken ligger nær bekk, elv, ravine, skråning, flomvei eller annet vassdragspåvirket terreng.
Dette kan være aktuelt ved:
- K1-tiltak nær bekk, elv, ravine eller skråning
- K3- og K4-saker der erosjon kan påvirke områdestabilitet
- flomvurderinger nær vassdrag
- byggesaker der kommunen ber om dokumentasjon av sikker byggegrunn
- tiltak nær erosjonsutsatt bekkekant eller elvekant
- vurdering av lokalstabilitet
- vurdering av kvikkleire, marin leire eller sprøbruddmateriale
I enkle saker kan erosjon omtales kort. I mer krevende saker må erosjonsgrad vurderes mer systematisk, særlig der erosjon kan påvirke skråningsfot, løsmasser eller sikkerheten for bygg og tiltak.
Erosjonsgrad i geoteknisk vurdering
Erosjon kan grovt beskrives som kraftig erosjon, noe erosjon, lite erosjon eller ingen erosjon.
Tabellen under er en forenklet faglig framstilling. Den må alltid vurderes sammen med terreng, grunnforhold, vannføring, massetype og konsekvens for tiltaket.
| Erosjonsgrad | Typiske kjennetegn | Geoteknisk betydning |
|---|---|---|
| Kraftig erosjon | Tydelig undergraving, ferske utglidninger, større erosjonssår, blottlagte masser eller rask endring i bekkekant | Kan ha stor betydning for stabilitet og bør vurderes nøye |
| Noe erosjon | Lokale erosjonssår, mindre utglidninger, graving i yttersving eller synlig tap av masser | Kan utvikle seg videre og være relevant for tiltak nær vassdrag |
| Lite erosjon | Små erosjonsspor, begrenset partikkelerosjon eller svak påvirkning fra vann | Må vurderes sammen med massetype, terreng og avstand til tiltak |
| Ingen erosjon | Ingen tydelige tegn til aktiv erosjon på vurderingstidspunktet | Reduserer erosjonsbekymringen, men utelukker ikke andre geotekniske forhold |
Tabellen er en forenklet forklaring. Den erstatter ikke befaring, feltvurdering, grunnundersøkelser eller geoteknisk prosjektering der saken krever dokumentert sikkerhet.
Kraftig erosjon
Kraftig erosjon betyr at vannet tydelig graver i terrenget.
Dette kan vises som undergraving av skråningsfot, ferske utglidninger, større erosjonssår, blottlagte jordmasser, skjeve trær eller rask endring i bekkekant eller elvekant.
Kraftig erosjon bør vurderes alvorlig, særlig der det finnes leire, silt, marin leire eller kvikkleire. I slike saker kan erosjon være relevant for kvikkleirerapport, lokalstabilitet og områdestabilitet.
Noe erosjon
Noe erosjon betyr at det finnes tydelige tegn til erosjon, men at omfanget er mer begrenset enn ved kraftig erosjon.
Det kan være mindre erosjonssår, graving i yttersving, blottlagte røtter, lokale overflateglidninger eller tegn til at vannet gradvis tar med seg masser.
Noe erosjon kan fortsatt være viktig. Dersom erosjonen skjer nederst i en skråning, nær bygg, nær fyllmasser eller i et område med leire, kan utviklingen over tid få betydning for stabiliteten.
Lite erosjon
Lite erosjon betyr at erosjonstegnene er svake eller begrensede.
Det kan være små spor etter vann, noe partikkelerosjon eller begrenset påvirkning i en bekkekant. Dette er ofte mindre alvorlig enn kraftig eller aktiv erosjon, men må fortsatt vurderes i sammenheng med terreng og grunnforhold.
Lite erosjon i en høy leireskråning kan være mer relevant enn tilsvarende erosjon i en lav og stabil gruskant. Derfor kan erosjonsgrad ikke vurderes løsrevet fra massetype, høydeforskjell, vannføring og avstand til bygg eller tiltak.
Ingen erosjon
Ingen erosjon betyr at det ikke er synlige tegn til aktiv erosjon på vurderingstidspunktet.
Det kan skyldes at området er stabilt, at vannføringen er liten, at skråningsfoten er naturlig beskyttet, eller at erosjon ikke pågår der vurderingen gjøres.
Ingen synlig erosjon betyr likevel ikke automatisk at området er uten geoteknisk risiko. Andre forhold kan fortsatt være viktige, for eksempel kvikkleire, høydeforskjeller, tidligere skred, fyllmasser, grunnvann eller planlagte terrenginngrep.
Erosjon ved K1-tiltak
Erosjon kan være relevant også ved K1-tiltak.
Selv mindre tiltak kan ligge nær bekk, elv, ravine, skråning eller erosjonsutsatt kant. Da må det vurderes om erosjon kan påvirke lokal stabilitet, avstand til skråningsfot eller sikker byggegrunn.
Det betyr ikke at alle K1-saker krever omfattende erosjonsutredning. Men erosjon bør ikke overses dersom tiltaket ligger nær vassdrag eller i terreng der vann kan grave i løsmasser.
Erosjon i K3- og K4-saker
I K3- og K4-saker kan erosjon få større betydning.
Dersom erosjon skjer i foten av en skråning, langs en ravine eller i et område med kvikkleire eller sprøbruddmateriale, kan erosjonen være relevant for faregrad, stabilitet og behov for sikringstiltak.
I slike saker bør erosjon vurderes sammen med terrenghøyder, grunnforhold, løsneområde, utløpsområde, vannføring og utvikling over tid.
Ved kontroll av eksisterende utredninger kan erosjonsvurderingen være et viktig punkt i kontroll av områdestabilitet i K3 og K4.
Erosjon i flomvurderinger nær vassdrag
Alle flomvurderinger nær vassdrag bør også vurdere erosjon.
En flomvurdering handler ikke bare om vannstand og oversvømmelse. Der vann kan grave i løsmasser, bekkekant, elvekant eller skråningsfot, kan erosjon påvirke sikkerheten for bygg, terreng, støttemurer og andre konstruksjoner.
Dette er særlig relevant der bygg ligger nær bekk eller elv, skråningsfot kan undergraves, flom kan øke vannhastighet og erosjonskraft, eller kommunen ber om dokumentasjon av sikkerhet mot flom og erosjon.
I slike saker bør erosjon vurderes sammen med sikkerhet mot flom, vannveier, grunnforhold og lokal stabilitet.
Erosjonsgrad ved bekk og elv
Klassifisering av erosjon er særlig relevant langs bekk og elv.
En liten bekk kan over tid grave i foten av en skråning. Ved flom, styrtregn eller endret overvannshåndtering kan erosjonen øke. Det kan påvirke både lokal stabilitet og byggesaker nær bekk, elv eller ravine.
For praktiske tomte- og byggesaker kan du lese mer i artikkelen om erosjon langs bekk og elv.
Når bør erosjon vurderes av geotekniker?
Erosjon bør vurderes nærmere dersom den skjer nær bygg, vei, støttemur, fylling, skråning, vassdrag eller planlagt tiltak.
Det samme gjelder dersom området ligger under marin grense, i nærheten av kvikkleireområder, i en ravine eller langs bekk og elv med tegn til aktiv undergraving.
Geotekniker AS kan vurdere om erosjonen er lokal og begrenset, eller om den bør sees i sammenheng med geoteknisk vurdering, kvikkleire, områdestabilitet, flomvurdering eller kontroll av områdestabilitet i K3 og K4.
Send gjerne adresse, gbnr, bilder, situasjonsplan, kommunalt brev eller en kort beskrivelse av erosjonen. Da kan riktig neste steg og dokumentasjonsnivå vurderes.
FAQ
Hva er erosjonsgrad?
Erosjonsgrad er en faglig vurdering av hvor tydelig, aktiv og stabilitetsmessig relevant erosjonen er. Den kan for eksempel beskrives som kraftig, noe, lite eller ingen erosjon.
Hva betyr kraftig erosjon?
Kraftig erosjon betyr at vann tydelig graver i terrenget, for eksempel ved undergraving, aktive utglidninger, blottlagte masser eller raske endringer i bekkekant eller skråning.
Må erosjon vurderes i K1-tiltak?
Erosjon bør vurderes i K1-tiltak dersom tiltaket ligger nær bekk, elv, ravine, skråning eller erosjonsutsatt kant. Vurderingen kan være enkel, men erosjon bør ikke overses.
Må erosjon vurderes i K3- og K4-saker?
Ja, erosjon kan være viktig i K3- og K4-saker, særlig der erosjon påvirker skråningsfot, raviner, kvikkleireområder eller vurdering av områdestabilitet.
Må erosjon vurderes i flomvurderinger?
Ja, ved flomvurderinger nær vassdrag bør erosjon vurderes. Flom handler ikke bare om vannstand, men også om vannets evne til å grave i løsmasser, skråningsfot og elvekant.
Hvorfor er erosjon viktig i kvikkleireområder?
Erosjon kan grave bort støtte i skråningsfoten. I områder med kvikkleire eller sprøbruddmateriale kan dette påvirke stabiliteten og være relevant for områdestabilitet.
Er lite erosjon ufarlig?
Ikke nødvendigvis. Lite erosjon er ofte mindre alvorlig enn kraftig erosjon, men må vurderes sammen med grunnforhold, terreng, vannføring og avstand til bygg eller tiltak.