De to hovedtypene er jordfyllingsdam og steinfyllingsdam. Stabiliteten avhenger av fyllingsmassenes egenskaper, dammens geometri, poretrykk og drenering, mens feil i tetning eller filtersoner kan føre til lekkasje, indre erosjon og i verste fall dambrudd. Sikkerheten reguleres av damsikkerhetsforskriften, med NVE som myndighet.
Fyllingsdammer benyttes blant annet ved vannkraftanlegg, reguleringsmagasiner og vannforsyningsanlegg. I dagligtale omtales dammer ofte som demninger.
Hva er en fyllingsdam?
En fyllingsdam er en oppdemningskonstruksjon som hovedsakelig består av oppfylte og komprimerte jord- eller steinmasser.
Massene legges ut lagvis og komprimeres, med skråninger mot magasinet på oppstrøms side og mot terrenget nedstrøms. Dammen har vanligvis en bred damfot og en smalere damkrone, slik at belastningene overføres gjennom fyllingen og ned i fundamentet.
I motsetning til en betongdam er det først og fremst fyllingsmassenes egenvekt, skjærstyrke og geometriske utforming som sikrer stabiliteten.
Dammen inngår ofte i et større vannkraft- eller reguleringsanlegg, der vannmagasinet og reguleringen av vannstanden påvirker både belastningene og driftsforholdene.
Jordfyllingsdam og steinfyllingsdam – hva er forskjellen?
Fyllingsdammer deles inn etter hvilket materiale som dominerer fyllingen.
En jordfyllingsdam består hovedsakelig av jordmaterialer som leire, silt, sand eller grus. Tetningen kan ivaretas av en tett kjerne eller av selve fyllingsmaterialet.
En steinfyllingsdam består hovedsakelig av sprengstein. Tetningen kan utføres med morenekjerne, asfaltbetong, betongdekke eller andre egnede løsninger.
Etter NVEs veileder betegnes en dam som steinfyllingsdam når mer enn 50 prosent av damvolumet består av sprengstein. Når mer enn 50 prosent av fyllingsmassen består av leire, silt, sand eller grus, betegnes den som jordfyllings- eller grusfyllingsdam.
Begge damtypene krever vurdering av stabilitet, setninger og vanngjennomstrømning. Materialvalget og tetningssystemet påvirker imidlertid hvilke bruddmekanismer som er mest relevante.
Hvordan er en fyllingsdam bygget opp?
En fyllingsdam består ofte av flere materialsoner med forskjellige funksjoner. Hensikten er å kombinere vanntetthet, mekanisk stabilitet og kontrollert drenering.
De viktigste sonene er tetningskjernen, filtersonene, støttefyllingen og skråningsvernet.
Tetningskjerne
Tetningskjernen begrenser vannstrømningen gjennom dammen. Den bygges ofte av egnet morene med lav hydraulisk konduktivitet og plasseres sentralt eller noe forskjøvet mot oppstrøms side.
Kjernen må være forbundet med et egnet tetningssystem i fundamentet, slik at vann ikke får uønskede strømningsveier under eller rundt tetningen.
Materialvalget avhenger blant annet av finstoffinnhold, plastisitet, komprimeringsegenskaper og tilgjengelige masser. Morene og morenematerialenes egenskaper er derfor sentrale ved vurdering av tetningsmasser.
En tetningskjerne er normalt ikke fullstendig vanntett. Den skal redusere gjennomstrømningen til et akseptabelt nivå, mens øvrige soner skal håndtere vann som likevel passerer.
Filtersoner og overgangssoner
Filtersonene etableres mellom tetningskjernen og grovere fyllingsmaterialer.
De skal hindre at finstoff fra kjernen transporteres ut med strømmende vann, samtidig som vannet kan passere uten at det bygges opp uønsket poretrykk.
Dette krever en kornfordeling som både ivaretar tilbakeholdelse av partikler og tilstrekkelig vanngjennomtrengelighet. Kornfordeling og graderingskurver er derfor viktige ved valg og kontroll av filtermaterialer.
Et feil dimensjonert filter kan føre til partikkeltransport, tetting eller indre erosjon.
Filtersonene kan utgjøre en forholdsvis liten del av damvolumet, men er en kritisk del av konstruksjonens sikkerhetssystem.
Støttefylling
Støttefyllingen gir dammen mekanisk stabilitet og består gjerne av sprengstein, grus eller andre egnede friksjonsmaterialer.
Materialenes skjærstyrke, tyngdetetthet, komprimeringsgrad og dreneringsevne påvirker stabiliteten.
En støttefylling av stein kan ha høy skjærstyrke og god dreneringsevne, forutsatt egnet kornfordeling, riktig utførelse og at deformasjoner og setninger holdes innenfor akseptable grenser.
Damkrone, skråningsvern og damtå
Damkronen er den øverste delen av dammen. Høyden og utformingen må blant annet ta hensyn til magasinvannstand, flomvannstand, bølgeoppskylling og forventede deformasjoner.
Oppstrøms skråning beskyttes mot erosjon fra bølger og is.
Nedstrøms skråning kan ha steinplastring som skal bidra til å motstå erosjon ved unormale vannbelastninger. Også damtåa, den nederste delen av nedstrøms skråning, har stor betydning for stabilitet og erosjonsmotstand.
Hvilke krefter virker på en fyllingsdam?
En fyllingsdam påvirkes av flere belastninger samtidig. De viktigste omfatter egenvekt, vanntrykk, poretrykk og krefter som oppstår ved vannstrømning gjennom dam og fundament.
Egenvekten bidrar til stabiliteten, men gir samtidig skjærspenninger i skråningene og belastning på fundamentet. Økt fyllingshøyde medfører normalt større spenninger og kan gi større deformasjoner.
Vannet i magasinet utøver hydrostatisk trykk mot oppstrøms side. For ferskvann øker trykket med omtrent 10 kPa per meter vanndybde.
Trykkfordelingen og belastningen på en fyllingsdam må likevel vurderes ut fra dammens geometri, materialer og vanngjennomstrømning. Dammen oppfører seg ikke som en massiv betongvegg.
Vann strømmer også gjennom dammen og fundamentet som følge av forskjeller i hydraulisk potensial. Strømningen gir hydrauliske gradienter som påvirker poretrykk og partikkelstabilitet.
Høye gradienter kan øke risikoen for partikkeltransport og indre erosjon, særlig dersom filtersonene ikke fungerer tilfredsstillende.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å beregne vanntrykket mot oppstrøms side. Vannets bevegelse gjennom konstruksjonen og fundamentet må også vurderes.
Poretrykk og effektivspenning i fyllingsmassene
Poretrykk er vanntrykket i hulrommene mellom jordpartiklene.
Når poretrykket øker uten tilsvarende økning i totalspenningen, reduseres den effektive spenningen i massene. Dette kan redusere skjærmotstanden langs mulige glideflater.
For en fyllingsdam har poretrykksfordelingen betydning både for skråningsstabiliteten og for strømning gjennom dammen og fundamentet.
Poretrykket påvirkes blant annet av magasinvannstanden, materialenes permeabilitet, dreneringsforholdene og hvor raskt belastningene endres.
Kontroll med poretrykksutviklingen er derfor viktig for å dokumentere stabiliteten.
Glidesikkerhet og skråningsstabilitet i fyllingsdammer
Glidesikkerhet i en fyllingsdam beskriver motstanden mot at en del av dammen eller fundamentet glir ut langs en mulig bruddflate.
En utglidning kan oppstå i oppstrøms eller nedstrøms skråning. Det kan også utvikles dypere bruddflater gjennom fyllingen og ned i fundamentet.
Ved geotekniske stabilitetsanalyser vurderes blant annet damhøyde og skråningsgeometri, materialenes friksjonsvinkel og øvrige skjærstyrkeparametere, tyngdetetthet, komprimeringsgrad, poretrykk, grunnforhold og aktuelle lastkombinasjoner.
Sikkerheten uttrykkes ofte ved en sikkerhetsfaktor, som beskriver forholdet mellom tilgjengelig skjærmotstand og mobilisert skjærspenning langs en mulig bruddflate.
En sikkerhetsfaktor større enn 1 innebærer at beregnet motstand overstiger belastningen i den analyserte situasjonen. Dette dokumenterer imidlertid ikke alene at myndighetskravene er oppfylt.
De generelle prinsippene er nærmere beskrevet i artikkelen om skråningsstabilitet og stabilitetsberegninger.
For fyllingsdammer må beregningsmetode, materialparametere og akseptkriterier tilpasses damsikkerhetsforskriften og den aktuelle dimensjoneringssituasjonen.
Vannstand, første oppfylling og hurtig nedtapping
Magasinvannstanden påvirker stabiliteten forskjellig avhengig av hvor raskt den endres.
Ved første oppfylling øker vanntrykket på oppstrøms side, samtidig som poretrykket utvikler seg inne i dammen. Mindre permeable soner kan reagere langsommere enn selve vannstandsendringen, og midlertidige poretrykksforhold må vurderes særskilt.
Når magasinet har hatt tilnærmet stabil vannstand over tilstrekkelig tid, nærmer strømning og poretrykk seg en stasjonær tilstand.
Stabiliteten må kontrolleres for relevante vannstander og lastkombinasjoner, inkludert dimensjonerende flomforhold.
Hurtig nedtapping kan være en kritisk situasjon for oppstrøms skråning.
Når magasinet tappes raskt, reduseres den stabiliserende virkningen fra vannet utenfor skråningen. Samtidig kan poretrykket inne i mindre permeable masser forbli høyt en periode.
Dette kan gi redusert effektivspenning og lavere stabilitet, særlig i finstoffholdige materialer.
En fyllingsdam må derfor ikke bare kontrolleres ved høyeste vannstand. Også overgangen mellom forskjellige vannstander kan være dimensjonerende.
Slike situasjoner må ses i sammenheng med vannstand og endringer i vannivå og materialenes dreneringsegenskaper.
Lekkasje, indre erosjon og piping i fyllingsdammer
En viss vannstrømning gjennom en fyllingsdam kan være forventet. Det avgjørende er at lekkasjen er kontrollert, og at vannet ikke transporterer bort materialer som er nødvendige for dammens sikkerhet.
Indre erosjon oppstår når strømmende vann løsner og transporterer partikler inne i dammen eller fundamentet.
Prosessen kan utvikle seg gradvis og skape sammenhengende lekkasjeveier, hulrom og tap av tetnings- eller støttefunksjon.
Piping betegner en form for indre erosjon der en erosjonskanal utvikler seg gjennom materialene.
Risikofaktorer omfatter blant annet mangelfulle eller feilgraderte filtersoner, sprekker i tetningskjernen, uheldige materialoverganger, dårlig komprimering, differansesetninger og konsentrert lekkasje langs rør eller konstruksjoner.
Også erosjonsutsatte masser i fundamentet kan føre til svikt.
Økende lekkasjevannføring, særlig kombinert med partikkeltransport eller grumsete vann, kan være et tegn på at forholdene må undersøkes nærmere.
Lekkasjekontroll handler derfor ikke bare om hvor mye vann som passerer, men også om utviklingen over tid og om vannet transporterer partikler.
Fundamentering av fyllingsdam på berg og løsmasser
Fundamentet må kunne overføre belastningene fra dammen og samtidig ha tilfredsstillende forhold mot lekkasje, erosjon og deformasjoner.
Ved fundamentering på berg må blant annet oppsprekking, svakhetssoner, forvitring og vanngjennomstrømning vurderes. Injeksjon eller andre tetningstiltak kan være aktuelle for å begrense lekkasje gjennom berget.
Ved fundamentering på løsmasser må bæreevne, skjærstyrke og setninger dokumenteres.
Særlig viktige forhold er svake eller kompressible jordlag, høye hydrauliske gradienter i fundamentet, fare for utvasking av finstoff, differansesetninger og mulige dype glideflater.
En dam fundamentert på berg kan derfor ha andre utfordringer enn en dam som står på sand, silt eller leire.
Prosjekteringen må bygge på representative geotekniske grunnundersøkelser og en dokumentert geoteknisk modell av grunnforholdene.
Flom, overtopping og erosjonssikring av fyllingsdammer
Overtopping innebærer at vann renner over damkronen.
Dette kan være særlig kritisk for fyllingsdammer fordi vannstrømmen kan erodere fyllingsmaterialene på nedstrøms side.
Dersom erosjonen utvikler seg, kan dammens geometri og stabilitet endres raskt. I alvorlige tilfeller kan erosjonen utvikle seg til dambrudd.
Fyllingsdammer er derfor normalt avhengige av at flomvann avledes gjennom et tilstrekkelig dimensjonert flomløp. Eventuell overtopping må inngå i en dokumentert sikkerhetsvurdering og kan ikke forutsettes ufarlig.
NVE har gjennom forskning undersøkt hvordan nedstrøms steinplastring og damtå påvirker motstanden mot erosjon ved store vannbelastninger.
Forskning utført ved NTNU har blant annet belyst sammenhengen mellom overtoppingsvannføring, forskyvninger i steinplastringen, belastninger ved damtåa og vanngjennomstrømning i støttefyllingen.
Ved dimensjonering av erosjonssikring og steinplastring må vannføring, vannhastighet, steinstørrelse, skråningsgeometri og filteroppbygging vurderes samlet.
Steinplastring kan bidra til økt erosjonsmotstand, men erstatter ikke krav til tilstrekkelig flomavledning.
Hvilke krav stiller NVE til fyllingsdammer?
Sikkerheten ved norske damanlegg reguleres gjennom forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg, også kalt damsikkerhetsforskriften.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet for regelverket.
NVEs veileder for fyllingsdammer, nr. 4/2012, utdyper kravene i damsikkerhetsforskriften §§ 5-10 og 6-1.
Veilederen omhandler blant annet laster og dimensjonering, geoteknisk stabilitet, sikkerhetsfaktorer, poretrykk, vanngjennomstrømning, filterkriterier, tetningssystem, støttefylling, fundament, skråningsvern, fribord samt utførelse og kontroll.
Veilederen gjelder dammer i konsekvensklasse 1–4. NVE anbefaler også at den benyttes for anlegg i konsekvensklasse 0, med samme prosjekteringsstandard som for konsekvensklasse 1.
NVE har publisert rettelser og tilleggsnotater til veilederen, blant annet om sikkerhetsfaktor og stabilitet for dammer med oppstrøms tetning. I mars 2024 ble tillegget om forvaltningspraksis for lave fyllingsdammer i konsekvensklasse 3 og 4 revidert.
Kravene avhenger av dammens konsekvensklasse og dimensjoneringssituasjonen.
Det er samtidig viktig å skille mellom stabilitetskrav, hydraulisk kapasitet og konsekvensene av et mulig dambrudd.
En dam kan ha tilfredsstillende beregnet skråningsstabilitet uten at det dermed er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot flom og erosjon.
De overordnede kravene til konsekvensklasser, kontroll og ansvar er nærmere forklart i artikkelen om damsikkerhet og NVEs krav til damanlegg.
Kontroll, overvåking og vedlikehold av fyllingsdammer
Fyllingsdammer kan endre egenskaper over tid gjennom setninger, deformasjoner, erosjon og endrede lekkasjeforhold.
Overvåking er derfor viktig for å oppdage utvikling som kan påvirke sikkerheten.
Aktuelle kontrollparametere omfatter setninger og horisontale deformasjoner, endringer i damkronens høyde, lekkasjemengder og eventuelt partikkelinnhold, poretrykk i dam og fundament samt skader på skråningsvern og damtå.
Sprekker, lokale utglidninger og andre unormale deformasjoner kan også være relevante observasjoner.
Måleresultatene må vurderes over tid og i sammenheng med blant annet magasinvannstand, nedbør og årstidsvariasjoner.
En enkelt måleverdi er ikke alltid tilstrekkelig til å fastslå om en endring er kritisk. Utviklingstrender og sammenhenger mellom måleparametere gir et bedre grunnlag for vurdering.
Hvordan kan et dambrudd i en fyllingsdam utvikle seg?
Et brudd i en fyllingsdam kan utvikle seg gjennom indre erosjon, overtopping med erosjon av nedstrøms skråning, ustabilitet i fyllingen eller svikt i fundamentet.
Et mulig bruddforløp er at erosjon gradvis fjerner materiale slik at en åpning dannes. Når vann strømmer gjennom åpningen, kan erosjonen akselerere.
Hvor raskt bruddet utvikler seg, avhenger blant annet av materialer, geometri, vannstand og magasinvolum.
En stabilitetsberegning beskriver dammens motstand mot bestemte bruddmekanismer.
Hvordan vannet strømmer ut og forplanter seg nedstrøms ved et hypotetisk brudd, analyseres derimot gjennom dambruddsberegning med dambruddsbølger og dambruddskart.
Når er det behov for geoteknisk rådgiver?
Geotekniske vurderinger kan være aktuelle både ved nye fyllingsdammer og ved endringer eller undersøkelser av eksisterende anlegg.
Behovet kan blant annet oppstå ved uvanlige deformasjoner, økt lekkasje, endrede magasinforhold eller mistanke om svakheter i fundamentet.
En geoteknisk vurdering kan omfatte stabilitetsanalyser, gjennomgang av grunnundersøkelser, poretrykksvurderinger og dokumentasjon av aktuelle bruddmekanismer.
For damanlegg må dette ses i sammenheng med hydrologiske beregninger, hydraulisk kapasitet og kravene etter damsikkerhetsforskriften.
Geotekniker AS bistår med flomberegninger og hydrauliske vurderinger for damanlegg, med NVE-godkjent fagansvarlig innen fagområde IV (flomhydrologi) og V (hydraulikk og flomavledning) for alle konsekvensklasser. Vi bistår også med relevante geotekniske vurderinger innenfor vår kompetanse.
Prosjektering, kontroll og revurdering som omfattes av særskilte kompetansekrav, må utføres med nødvendig fagkompetanse og godkjenning for de aktuelle fagområdene.
Har dere behov for flomberegning, hydraulisk vurdering eller geoteknisk dokumentasjon knyttet til et damanlegg?
Kontakt Geotekniker AS for en faglig avklaring av prosjektet.
Ofte stilte spørsmål om fyllingsdammer
Hva er forskjellen på en fyllingsdam og en betongdam?
En fyllingsdam består hovedsakelig av komprimerte jord- eller steinmasser, der egenvekt, skjærstyrke og geometri bidrar til stabiliteten. En betongdam består hovedsakelig av betong og overfører belastningene gjennom en konstruktiv virkemåte som avhenger av damtypen.
Er en demning det samme som en dam?
I praksis brukes begrepene ofte om hverandre. «Demning» er vanlig i dagligtale, mens «dam» er fagbegrepet som brukes i damsikkerhetsforskriften og NVEs regelverk. En fyllingsdam er dermed en type demning bygget av jord- eller steinmasser.
Hva er en tetningskjerne i en fyllingsdam?
En tetningskjerne er en sone med lav vanngjennomtrengelighet som begrenser lekkasje gjennom dammen. Den består ofte av egnet morene og kombineres med filtersoner og drenerende støttefylling.
Hva betyr glidesikkerhet i en fyllingsdam?
Glidesikkerhet beskriver motstanden mot utglidning langs mulige bruddflater i dammen eller fundamentet. Sikkerheten vurderes ut fra blant annet materialenes skjærstyrke, dammens geometri, poretrykk og belastningsforhold.
Kan en fyllingsdam lekke vann uten å være skadet?
Ja. En begrenset og kontrollert vanngjennomstrømning kan være forventet. Økende lekkasje, partikkeltransport eller grumsete vann kan derimot indikere forhold som krever nærmere undersøkelse.
Hvorfor er hurtig nedtapping kritisk for fyllingsdammer?
Når magasinvannstanden senkes raskt, kan den stabiliserende virkningen fra vannet mot oppstrøms skråning reduseres før poretrykket inne i dammen har rukket å avta. Dette kan redusere skråningens stabilitet.
Kan en fyllingsdam bli ødelagt av flom?
Ja. Dersom vann strømmer ukontrollert over damkronen, kan fyllingsmaterialene eroderes. I alvorlige tilfeller kan dette utvikle seg til dambrudd. Tilstrekkelig flomavledning og erosjonssikkerhet er derfor avgjørende.
Kilder
- NVE – Veileder for fyllingsdammer, nr. 4/2012. Med rettelser og tilleggsnotater om dimensjonering, geoteknisk stabilitet, poretrykk, filtersoner og utførelse.
- NVE – Regelverk for damsikkerhet. Oversikt over damsikkerhetsforskriften og tilhørende veiledere.
- NVE – Forskning om fyllingsdammer. Forskning om nedstrøms plastring, damtå, erosjon og overtopping.
- NVE – FoU-rapport om bruddforløp i fyllingsdammer. Publisert februar 2025, om bruddutvikling ved overtopping.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.