I Norge brukes vannmagasiner særlig til vannkraftproduksjon, men de har også betydning for vannforsyning, hydrologisk balanse og flomforhold. Magasinvolum, reguleringshøyde, tilsig og kapasitet til å holde tilbake vann er sentrale forhold ved hydrologiske undersøkelser, flomberegninger og vurderinger av damanlegg.
Hva er et vannmagasin?
Et vannmagasin er en innsjø eller et kunstig vannreservoar som brukes til å lagre vann. Vannet kan holdes tilbake i perioder med stort tilsig og benyttes senere når behovet oppstår.
I Norge er vannmagasiner særlig knyttet til vannkraftproduksjon. Ved å regulere vannstanden kan kraftprodusenter lagre vann fra perioder med mye nedbør og snøsmelting og utnytte det til kraftproduksjon på andre tidspunkter.
Et vannmagasin kan etableres ved oppdemming av en naturlig innsjø, bygging av en dam i et vassdrag eller sammenkobling av flere innsjøer og vannveier.
Fra et hydrologisk perspektiv fungerer magasinet som et lagringsledd mellom tilførselen av vann fra nedbørfeltet og vannføringen videre nedover i vassdraget.
Magasinets virkning avhenger blant annet av størrelse, vannstand, reguleringsmuligheter og hvordan vannet føres inn og ut.
Bildet øverst: Feltobservasjon – Alnaelva, Oslo, oktober 2026. Bildet dokumenterer kraftig vannstrømning og turbulens i Alnaelva under høstens store nedbørsmengder. Vannets hastighet og strømningsmønster påvirkes av elveløpets geometri, fallforhold og lokale hindringer. Observasjonen illustrerer betydningen av å vurdere vannføring, hydrauliske forhold og flomforløp i sammenheng. Dette er sentrale prinsipper også ved hydrologiske analyser av vannmagasiner, der samspillet mellom tilsig, lagringskapasitet og avløp har betydning for flomdemping og vannføring nedstrøms. Foto: Alnaelva, Oslo, oktober 2026.
Vannmagasin og reguleringsmagasin – hva er forskjellen?
Begrepene vannmagasin og reguleringsmagasin brukes ofte om hverandre, men reguleringsmagasin er en mer presis fagbetegnelse når vannstanden reguleres innenfor bestemte grenser.
I NVEs retningslinjer beskrives reguleringsmagasiner som vannmagasiner der vannstanden reguleres mellom konsesjonsgitte høyder.
Et reguleringsmagasin gir mulighet til å lagre og tappe vann innenfor fastsatte rammer. Hvor mye vann som kan lagres og disponeres, avhenger blant annet av reguleringshøyden og magasinets geometri.
Det finnes også inntaksmagasiner med begrenset lagringskapasitet. Disse kan ha som hovedfunksjon å sikre tilstrekkelig vannstand ved et kraftverksinntak, uten å gi samme mulighet for langtidslagring som et stort reguleringsmagasin.
Forskjellen har betydning både for kraftproduksjon og for vurderingen av hvordan magasinet påvirker vannføring og flom.
Vannmagasiner i Norge
Norge har et omfattende system av vannmagasiner som utnytter store høydeforskjeller, betydelig nedbør og sesongmessige variasjoner i tilsiget.
Ifølge NVE er omtrent 1 100 innsjøer regulert til kraftproduksjon. Magasinene gjør det mulig å lagre vann fra nedbør og snøsmelting og utnytte vannressursene over lengre tidsperioder.
Vannmagasinene varierer betydelig i størrelse og funksjon. Noen er små inntaksmagasiner med begrenset regulering, mens andre er store sesongmagasiner eller flerårsmagasiner som kan lagre vann over flere år.
Mange norske vannkraftsystemer omfatter flere magasiner, overføringstunneler og kraftverk som er hydraulisk sammenkoblet. Vann som tappes fra ett magasin, kan dermed inngå som tilførsel til et annet magasin lenger ned i systemet.
Denne sammenhengen er viktig ved vurdering av regulering og vassdragets samlede vannressurser. En hydrologisk balanse beskriver forholdet mellom tilførsel, lagring og avløp av vann og er et sentralt utgangspunkt for vurdering av magasinets funksjon.
Hva er et reservoar?
Et reservoar er et lager eller magasin for vann eller andre væsker. Innen hydrologi brukes begrepet om et vannreservoar som lagrer vann til blant annet vannkraftproduksjon, vannforsyning og vanning. I Norge benyttes vanligvis betegnelsen vannmagasin om slike anlegg.
Et reservoar kan være en naturlig innsjø eller et kunstig anlagt magasin. Et regulert vannreservoar kan holde tilbake vann i perioder med høy vannføring og slippe det ut senere. Reservoarets kapasitet og regulering kan ha betydning for flomdemping, vannstand og vannføring nedstrøms.
Ved hydrologiske vurderinger er det særlig relevant å undersøke reservoarets lagringskapasitet, tilsig, tapping og tilgjengelig magasinvolum. Se også fyllingsgrad i vannmagasin og hydrologisk balanse for sammenhengen mellom nedbør, tilsig, lagring og avrenning.
Norges største vannmagasin – Blåsjø
Blåsjø er Norges største vannkraftmagasin målt etter energiinnhold og er en del av Ulla-Førre-systemet i Sør-Norge.
Magasinet har en lagringskapasitet på omtrent 7,8 TWh og fungerer som et flerårsmagasin. Det betyr at vann kan lagres fra nedbørrike perioder og brukes over flere år.
Blåsjø illustrerer hvordan store vannmagasiner kan bidra til å utjevne sesongvariasjoner i vanntilgangen og gi fleksibilitet i kraftproduksjonen.
Ved sammenligning av de største vannmagasinene er det viktig å skille mellom magasinvolum målt i kubikkmeter og energilagringskapasitet målt i TWh.
Et magasin med større vannvolum har ikke nødvendigvis større energikapasitet, ettersom fallhøyden og kraftverkssystemet også har betydning.
Magasinvolum, magasinkapasitet og reguleringsgrad
Magasinvolum beskriver hvor mye vann et magasin rommer. I forbindelse med vannkraftregulering er det særlig det regulerbare magasinvolumet som er interessant.
Dette er vannvolumet som kan lagres og disponeres mellom høyeste og laveste regulerte vannstand.
Volumet oppgis vanligvis i kubikkmeter (m³) eller millioner kubikkmeter (mill. m³).
Magasinkapasitet kan også beskrives som energiinnhold, gjerne i GWh eller TWh. I slike beregninger har både vannvolumet og energien som kan utnyttes i nedenforliggende kraftverk betydning.
Magasinandel og reguleringsgrad er nært beslektede begreper som beskriver lagringskapasiteten i forhold til tilsiget. Ved vurdering av et kraftverk kan også oppstrøms reguleringsmagasiner inngå. Forholdstallene sier noe om reguleringsmulighetene, men må defineres og vurderes i sammenheng med det aktuelle vassdragssystemet.
Størrelsen på magasinet alene er ikke tilstrekkelig for å beskrive reguleringsmulighetene. Også vannveier, tappemuligheter, restriksjoner og magasinets plassering i vassdraget har betydning.
Hvor stor del av kapasiteten som til enhver tid er utnyttet, beskrives gjennom fyllingsgrad i vannmagasin. NVE publiserer egen statistikk over fyllingsgraden i norske kraftmagasiner.
Høyeste og laveste regulerte vannstand – HRV og LRV
Reguleringsmagasiner har normalt fastsatte grenser for hvor høyt og lavt vannstanden kan reguleres under ordinær drift.
Høyeste regulerte vannstand (HRV) er den øvre reguleringsgrensen, mens laveste regulerte vannstand (LRV) er den nedre reguleringsgrensen.
Forskjellen mellom HRV og LRV kalles reguleringshøyden.
Vannstandene angis som kotehøyder i et definert høydesystem. Det er viktig at målinger, beregninger og eksisterende dokumentasjon benytter samme høydereferanse.
Ved eldre damanlegg kan konsesjonshøydene være oppgitt i et annet høydesystem enn dagens NN2000. Eventuelle forskjeller må avklares før vannstandene sammenlignes. Dette er nærmere forklart i artikkelen om kotehøyde og høydereferanser.
HRV må ikke forveksles med maksimal flomvannstand (MFV). Under en flom kan vannstanden stige over HRV dersom tilførselen av vann overstiger kapasiteten til flomavledningen ved den aktuelle vannstanden.
Dette skillet er særlig viktig ved flomberegninger og sikkerhetsvurderinger av dammer.
Ved analyser av reguleringsmagasiner må det også skilles mellom reguleringsgrenser, observert vannstand og beregnet flomvannstand.
Magasinkurve – sammenhengen mellom vannstand og magasinvolum
En magasinkurve, også kalt volumkurve, viser sammenhengen mellom vannstanden og vannvolumet i et magasin.
Kurven gjør det mulig å bestemme hvor stor vannmengde som tilsvarer en bestemt vannstand, og hvordan magasinvolumet endres når vannstanden stiger eller synker.
Forholdet er normalt ikke lineært. Magasinets form, bunnforhold og utbredelse ved forskjellige høydenivåer påvirker hvor mye volumet endres.
En magasinkurve kan etableres på grunnlag av oppmålinger, dybdedata, terrengmodeller og annen relevant kartlegging.
Etter NVEs retningslinje for registrering av vannstand i reguleringsmagasiner fra 12. februar 2024 skal det foreligge en magasinkurve for reguleringsmagasiner med vassdragskonsesjon som omfattes av retningslinjen. Regulanten er ansvarlig for at kurven utarbeides.
Magasinkurven er et sentralt grunnlag ved beregning av tilsig, endringer i lagret vannvolum og magasinets respons under flom.
Den må ikke forveksles med en vannføringskurve, som beskriver sammenhengen mellom vannstand og vannføring ved et målepunkt.
Ved vurdering av eldre magasiner kan kvaliteten på eksisterende magasinkurver være en viktig usikkerhetsfaktor. Endringer i magasinets geometri, sedimentasjon eller mangelfulle oppmålingsdata kan påvirke beregnet magasinvolum.
Tilsig og avløp fra vannmagasiner
Tilsiget til et vannmagasin er vannmengden som tilføres magasinet fra nedbørfeltet og eventuelle overføringer.
Tilsiget påvirkes blant annet av nedbør, snøsmelting, grunnvannsavrenning og hydrologiske forhold i oppstrøms områder.
Avløpet fra magasinet kan bestå av vann som føres gjennom kraftverk, tappes gjennom luker eller andre avløpsorganer, eller passerer via flomløp og overløp.
Når tilførselen av vann er større enn avløpet, vil magasinvolumet normalt øke. Når avløpet er større enn tilførselen, reduseres det lagrede volumet.
Både tilsig og avløp beskrives gjennom vannføring, vanligvis angitt i kubikkmeter per sekund (m³/s).
I større regulerte vassdrag kan vannoverføringer mellom nedbørfelt og kraftverksdrift gjøre vannbalansen mer sammensatt.
Ved hydrologiske undersøkelser kan det derfor være nødvendig å sammenstille vannstandsmålinger, magasinkurver, driftsvannføringer og registrerte overføringer for å rekonstruere det faktiske tilsiget.
Dersom det ikke finnes tilstrekkelige måledata, kan hydrologisk modellering benyttes til å beregne tilsig og undersøke hvordan nedbør, snøsmelting og andre forhold påvirker vannmengdene.
Valg av beregningsmetode avhenger av nedbørfeltets størrelse, tilgjengelige data og hvilken problemstilling analysen skal besvare.
Hvordan påvirker vannmagasiner flom?
Vannmagasiner kan påvirke både størrelsen, varigheten og tidspunktet for flomtoppen nedstrøms.
Når et magasin har ledig kapasitet, kan en del av vannmengden som tilføres under en flom, lagres midlertidig. Dette kan redusere og forsinke maksimal vannføring videre nedover i vassdraget.
Effekten avhenger imidlertid av magasinstørrelse, startvannstand, flomvolum, flomforløp og kapasiteten til magasinets avløpsorganer.
Et magasin som allerede ligger nær HRV, kan ha begrenset mulighet til å holde tilbake ytterligere vann. Ved store eller langvarige flommer kan også den tilgjengelige kapasiteten bli brukt opp.
NVE har undersøkt hvordan reguleringer og forskjellige startvannstander påvirker flomforholdene. Undersøkelsene viser at ledig magasinkapasitet generelt kan redusere flommer, men at effekten blir mindre når flomstørrelsen øker.
Det betyr at en vassdragsregulering ikke automatisk gir tilstrekkelig flomsikkerhet for områder nedstrøms.
Ved utbygging langs regulerte vassdrag kan det derfor være nødvendig å dokumentere flomfare med utgangspunkt i både reguleringsforhold, lokale vannføringsbidrag og hydrauliske forhold.
Flomberegning og magasinruting i regulerte vassdrag
Ved flomberegninger for regulerte vassdrag er det nødvendig å vurdere hvordan magasinene påvirker flomforløpet.
Vannmengden som strømmer inn i et magasin under flom, omtales som tilløpsflom. Vannmengden som strømmer videre ut av magasinet, omtales som avløpsflom.
Disse flomforløpene kan være forskjellige både i størrelse og tidspunkt for kulminasjon.
For å beregne hvordan flommen endres gjennom magasinet, benyttes magasinruting.
Magasinruting beskriver sammenhengen mellom tilløpsflom, endring i lagret vannvolum, magasinvannstand og avløpsflom.
Beregningene bygger blant annet på magasinets volumkurve, kapasiteten til flomløp og andre avløpsorganer, startvannstand og flommens tidsforløp.
For et vassdrag med flere magasiner kan beregningene bli mer sammensatte, fordi flomforløp fra oppstrøms magasiner kombineres med lokale flombidrag og eventuelle overføringer.
NVE beskriver metodene for ruting i Veileder for flomberegninger 1/2025, som også omtaler forutsetninger og usikkerhet ved hydrologiske beregninger.
En generell flomberegning fastsetter blant annet flomvannføring for valgte gjentaksintervaller. Når beregningen gjelder et damanlegg underlagt damsikkerhetsforskriften, gjelder egne krav til flomberegning, kompetanse, kontroll og dokumentasjon.
Hydrologiske undersøkelser og vannstandsmålinger ved vannmagasiner
Hydrologiske undersøkelser ved vannmagasiner kan omfatte registrering og analyse av vannstand, tilsig, avløp og andre forhold som påvirker magasinets vannbalanse.
For reguleringsmagasiner med vassdragskonsesjon har NVE egne retningslinjer for registrering av magasinvannstand.
Retningslinjene beskriver blant annet måleutstyr, registreringsmetoder, kontrollrutiner, datakvalitet og rapportering.
Målingene må ha tilstrekkelig kvalitet til å kunne benyttes for det aktuelle formålet. Dette er særlig viktig når data inngår i flomberegninger, analyser av magasinvolum eller dokumentasjon av vassdragsanlegg.
Det kan være behov for å kontrollere om eksisterende målinger er representative for magasinet, om høydereferansene er riktige, og om magasinkurven samsvarer med dagens forhold.
For større regulerte vassdrag kan det også være nødvendig å vurdere sammenhengen mellom flere magasiner, kraftverk og vannoverføringer.
Slike vurderinger krever hydrologisk kompetanse og tilstrekkelig kjennskap til anleggets oppbygning og driftsforhold.
Vannmagasin, damanlegg og hydrologisk dokumentasjon
Vannmagasiner er ofte en sentral del av et damanlegg eller et større vannkraftsystem.
Ved etablering, ombygging, rehabilitering eller sikkerhetsvurdering av slike anlegg kan det være nødvendig å dokumentere magasinets hydrologiske og hydrauliske egenskaper.
Aktuelle problemstillinger kan være vurdering av magasinvolum og vannstand, tilløps- og avløpsflommer, flomdemping, kapasitet til flomavledning eller kvaliteten på eksisterende hydrologiske data.
Omfanget av dokumentasjonen avhenger av anleggets egenskaper og formålet med undersøkelsen.
For dammer som omfattes av damsikkerhetsforskriften, gjelder særskilte krav til flomberegninger og hydrauliske analyser. Det kan være behov for NVE-godkjent fagansvarlig innen fagområde IV – flomhydrologi og fagområde V – hydraulikk og flomavledning.
Disse kravene og de aktuelle faglige leveransene er nærmere beskrevet under damsikkerhet og flomberegninger for damanlegg.
En hydrologisk vurdering bør munne ut i dokumentasjon som tydelig beskriver datagrunnlag, forutsetninger, resultater og usikkerhet. Leveransen kan være et avgrenset fagnotat eller en mer omfattende hydrologisk rapport.
Hydrologisk bistand ved vannmagasiner og regulerte vassdrag
Geotekniker AS bistår kraftselskaper, dameiere, kommuner, vannverk og andre tiltakshavere med hydrologiske vurderinger knyttet til vannmagasiner og regulerte vassdrag.
Oppdrag kan omfatte vurdering av eksisterende hydrologisk dokumentasjon, flomberegninger, analyser av tilsig og avløp, magasinruting eller hydrauliske vurderinger ved damanlegg.
Vi kan knytte til oss spesialisert hydrologisk kompetanse og NVE-godkjent fagansvarlig innen fagområde IV – flomhydrologi og fagområde V – hydraulikk og flomavledning, når oppdragets karakter krever dette.
Arbeidet avgrenses etter anleggets størrelse, tilgjengelig datagrunnlag og hvilke forhold som skal dokumenteres.
Trenger du en hydrologisk vurdering av et vannmagasin eller et regulert vassdrag? Kontakt Geotekniker AS med informasjon om anlegget og problemstillingen. Vi vurderer nødvendig fagkompetanse, beregningsgrunnlag og omfang før tilbud gis.
Ofte stilte spørsmål om vannmagasin
Hva er et vannmagasin?
Et vannmagasin er en innsjø eller et kunstig reservoar som brukes til å lagre vann. I Norge benyttes vannmagasiner særlig til vannkraftproduksjon, der vannstanden kan reguleres for å tilpasse produksjonen til varierende tilsig og behov.
Hva er forskjellen på et vannmagasin og en demning?
Et vannmagasin er selve vannreservoaret, mens en demning eller dam er en konstruksjon som holder tilbake eller regulerer vannet. Et vannmagasin kan være dannet ved oppdemming av en naturlig innsjø eller et vassdrag.
Hva er Norges største vannmagasin?
Blåsjø er Norges største vannkraftmagasin målt i energiinnhold, med en lagringskapasitet på omtrent 7,8 TWh. Hvilket magasin som er størst, avhenger av om man sammenligner energikapasitet, vannvolum eller overflateareal.
Hva betyr HRV og LRV i et vannmagasin?
HRV betyr høyeste regulerte vannstand, mens LRV betyr laveste regulerte vannstand. Disse angir de fastsatte grensene for ordinær regulering av magasinet. Forskjellen mellom dem er reguleringshøyden.
Kan et vannmagasin redusere flom?
Ja. Et vannmagasin kan redusere og forsinke flomtoppen dersom det har tilstrekkelig kapasitet til å holde tilbake vann. Effekten avhenger blant annet av magasinvolum, startvannstand, flommens størrelse og avløpskapasiteten. Flomdempingen må vurderes for det konkrete vassdraget.
Hva er fyllingsgrad i et vannmagasin?
Fyllingsgrad beskriver hvor stor del av magasinkapasiteten som er fylt. NVE publiserer statistikk over magasinfyllingen i norske kraftmagasiner. Den nasjonale statistikken beregnes med utgangspunkt i magasinenes energiinnhold, og er ikke et enkelt gjennomsnitt av vannvolumet i samtlige magasiner.
Kilder
- NVE – Retningslinje for registrering av vannstand i reguleringsmagasiner (2024)
- NVE – Veileder for flomberegninger 1/2025
- NVE – Veileder om flomberegninger for dammer
- NVE – Om magasinstatistikken
- Statkraft – Statkraft med milliardinvestering i Ulla-Førre (2024)
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.