Byggherrens ansvar for geoteknikk og gravearbeid

Kjent risiko skal beskrives i tilbudsgrunnlaget, mens restrisiko som krever prosjektspesifikke tiltak, skal inngå i SHA-planen.

Geoteknisk risiko oppstår ikke først når gravemaskinen møter bløt leire, vann eller uventede fyllmasser. Risikoen formes allerede gjennom valg av plassering, gravedybde, sikringsmetode, entrepriseform og fremdrift.

Byggherrens viktigste oppgave er derfor å sørge for at grunnforholdene blir avklart tidlig nok til at farlige løsninger kan endres før arbeidene starter.

To regelverk med forskjellig formål

Geoteknikk i et byggeprosjekt følger to regelverksspor som må ses i sammenheng.

Byggherreforskriften skal beskytte arbeidstakerne under planlegging og utførelse. Byggherren skal kartlegge prosjektspesifikk risiko, beskrive kjent restrisiko i tilbudsgrunnlaget og sørge for en SHA-plan med konkrete tiltak. Ansvaret kan ikke fjernes ved bare å overføre oppgaver til entreprenøren. (arbeidstilsynet.no)

Plan- og bygningsloven og TEK17 stiller samtidig krav til byggegrunnen, det ferdige byggverket og sikkerheten i alle faser. Plan- og bygningsloven § 28-1 krever sikker byggegrunn, mens TEK17 krever at graving, fylling og andre terrenginngrep ikke utsetter byggegrunn eller omkringliggende terreng for fare.

En SHA-plan erstatter derfor ikke geoteknisk prosjektering. En geoteknisk rapport eller vurdering erstatter heller ikke SHA-planen.

Under marin grense finnes ingen trygg standarddybde

Kravet om graveplan ved graving dypere enn 1,25 meter er et krav i arbeidsmiljøregelverket. Det er ikke en grense for når graving er geoteknisk trygg, og det må ikke tolkes som at grunnere graving kan gjennomføres uten vurdering.

Ved tiltak under marin grense må det undersøkes om det kan foreligge fare for kvikkleireskred, også utenfor allerede kartlagte faresoner. Det skal dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås både under utførelsen og i ferdig situasjon.

Dette betyr at også en grunn grøft, utgraving, fylling eller terrengendring kan være kritisk dersom tiltaket ligger i eller nær en skråning, ravine, bekk, mulig marin leire eller et mulig utløpsområde. Gravedybden må vurderes sammen med terreng, grunnforhold, belastning og tiltakets plassering.

Les mer om områdestabilitet og kvikkleire og hva som må vurderes i anleggsfasen i kvikkleireområder.

Grunnforholdene må avklares før anbudet

Før konkurransegrunnlaget utarbeides, bør byggherren vite nok om grunnen til at risiko og nødvendige sikringstiltak kan beskrives.

Det må blant annet avklares hvilke løsmasser som finnes, om det kan forekomme kvikkleire eller sprøbruddmateriale, hvordan terrenget påvirker stabiliteten, hvor grunnvannet står, og om arbeidene kan påvirke nabobygg, veier, ledninger eller støttekonstruksjoner.

Eksisterende opplysninger kan være nyttige, men kart og eldre rapporter gir ikke alltid tilstrekkelig informasjon om forholdene akkurat der det skal graves. Det kan derfor være behov for nye grunnundersøkelser i byggegroper, grøftetraseer, fundamentområder og kritiske terrengprofiler.

Mulig forurensning må vurderes separat. Tidligere bensinstasjoner, verksteder, industri, deponier og ukjente fyllmasser kan utløse behov for en miljøteknisk grunnundersøkelse før massene graves opp.

Kjent geoteknisk risiko skal kunne prises

Dersom byggherren kjenner til bløte masser, høyt grunnvann, mulig kvikkleire eller behov for avstivning, må dette beskrives tydelig i tilbudsgrunnlaget.

Generelle formuleringer som «entreprenøren har ansvar for sikker graving» er ikke tilstrekkelige når prosjektet allerede har identifisert konkrete risikoforhold.

Ved en utførelsesentreprise bør prosjekterte tiltak som spunt, grøftekasse, trinnvis utgraving, slakere graveskråninger, vannhåndtering eller grunnforsterkning være beskrevet slik at de kan prises. I en totalentreprise må risikoen og nødvendige funksjonskrav fremgå tydelig av ytelsesbeskrivelsen.

Ellers kan entreprenørene prise forskjellige løsninger og forskjellige sikkerhetsnivåer. Resultatet kan bli dårligere sikring – ikke en reell besparelse.

Byggherren skal også gi tilstrekkelig tid til undersøkelser, geoteknisk prosjektering, kontroll, sikring og håndtering av avvik. En presset fremdriftsplan kan i seg selv øke risikoen.

Geoteknisk rapport, SHA-plan og graveplan

Den geotekniske rapporten beskriver grunnforholdene, beregningene og løsningene som må legges til grunn for arbeidet. Den kan blant annet angi tillatte graveskråninger, behov for spunt, belastningsbegrensninger, gravefaser og krav til oppfølging.

SHA-planen beskriver hvordan gjenværende prosjektspesifikk risiko skal håndteres for å beskytte arbeidstakerne.

En grøfteplan eller graveplan beskriver den konkrete gjennomføringen av gravearbeidet. Arbeidstilsynets krav om skriftlig plan ved graving dypere enn 1,25 meter gjelder uavhengig av om det allerede foreligger en SHA-plan. Planen kan blant annet vise profiler, avstivning, plassering av gravemasser og sikker arbeidsrekkefølge.

Men igjen: 1,25 meter er en dokumentasjonsterskel, ikke en geoteknisk sikkerhetsgrense.

Ved mulig marin leire må behovet for geoteknisk vurdering bestemmes av grunnforholdene og stabiliteten – ikke bare av gravedybden.

Endringer skal tilbake til geoteknikeren

En rapport utarbeidet for én løsning gjelder ikke automatisk dersom prosjektet endres.

Geotekniker bør konsulteres på nytt dersom det endres gravedybde, terrengnivå, fundamentering, plassering av bygg, sikringsmetode, utførelsesrekkefølge eller belastning nær gravekanten.

Det samme gjelder dersom faktiske grunnforhold avviker fra rapporten. Nye fyllmasser, bløtere leire, vanninnsig eller høyere grunnvann enn forventet kan endre forutsetningene vesentlig.

Ved større eller krevende byggegroper bør varslingsrutiner, stoppkriterier og ansvar for beslutninger avklares før oppstart.

Oppfølging under gravearbeidet

Før arbeidene starter, bør byggherre, entreprenør og geotekniker gjennomgå geoteknisk rapport, SHA-plan, graveplan, sikringsmetode, vannhåndtering og arbeidsrekkefølge sammen.

Under utførelsen må byggherren følge opp at arbeidene gjennomføres etter de prosjekterte forutsetningene. Gravemasser og tunge maskiner må ikke plasseres slik at belastningen på gravekanten øker utover det som er vurdert. Vann må håndteres, og avvik må varsles før arbeidet fortsetter.

Geoteknisk tilsyn kan brukes for å kontrollere om synlige grunnforhold og utførelse samsvarer med prosjekteringen. Tilsynet erstatter ikke entreprenørens egenkontroll eller byggherrens SHA-oppfølging.

Faresignaler som krever stans

Arbeidet skal stanses dersom det oppstår tegn på at grunnen eller sikringen ikke oppfører seg som forutsatt.

Typiske faresignaler er nye eller voksende sprekker, vanninntrengning fra gravesidene, oppkok av vann eller sand fra bunnen, utbuling av gravebunnen, deformasjon i spunt eller grøftekasse og bevegelser i terrenget.

Det må også reageres dersom gravedybden overstiger prosjektert nivå, gravemasser lagres for nær kanten, tunge maskiner belaster graveskråningen eller arbeidene utføres i en annen rekkefølge enn planlagt.

Arbeidet bør ikke fortsette før forholdet er vurdert og nødvendige tiltak er avklart.

Når bør geotekniker involveres?

Geotekniker bør involveres tidlig ved mulig marin leire eller kvikkleire, graving i skrått terreng, dype grøfter, byggegroper, høyt grunnvann, fyllinger, spunt og graving nær eksisterende bygg eller infrastruktur.

Tidlig involvering gjør det mulig å avklare om saken kan håndteres med en kort geoteknisk vurdering, eller om det kreves grunnundersøkelser, stabilitetsberegninger og full prosjektering.

Geotekniker AS bistår med grunnundersøkelser, geoteknisk prosjektering, grøfteplaner, tilsyn og uavhengig kontroll. Selskapet har sentral godkjenning for prosjektering og uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 3.

Ofte stilte spørsmål

Kan det graves inntil 1,25 meter uten geoteknisk vurdering?

Ikke nødvendigvis. Grensen på 1,25 meter gjelder kravet om skriftlig graveplan etter arbeidsmiljøregelverket. Den sier ikke at grunnere graving er geoteknisk trygg.

Under marin grense må tiltakets påvirkning på stabiliteten vurderes ut fra grunnforhold, terreng og plassering – også ved grunnere graving.

Er geoteknisk rapport og SHA-plan det samme?

Nei. Den geotekniske rapporten beskriver grunnforhold og prosjekterte løsninger. SHA-planen beskriver hvordan prosjektspesifikk restrisiko skal håndteres for å beskytte arbeidstakerne.

Når må geotekniker konsulteres på nytt?

Når gravedybde, terreng, belastning, sikringsmetode, fundamentering eller grunnforhold avviker fra forutsetningene i rapporten.

Gjelder byggherreforskriften for privatpersoner?

Byggherreforskriftens byggherreplikter gjelder som hovedregel ikke når byggherren er en privat forbruker. De utførende virksomhetene har likevel egne HMS-plikter, og kravene til sikker byggegrunn etter plan- og bygningsloven og TEK17 gjelder fortsatt.

Trenger prosjektet geoteknisk bistand?

Geotekniker AS bistår byggherrer, entreprenører og prosjekterende med å avklare grunnforhold og geoteknisk risiko før gravearbeidene starter.

Vi kan vurdere om prosjektet trenger en geoteknisk uttalelse, geoteknisk rapport, grunnundersøkelser, prosjektering eller oppfølging under utførelsen.