Krevende grunnforhold – når god grunn likevel er vanskelig å bygge i

Krevende grunnforhold og utfordrende grunnforhold forbindes gjerne med bløt leire, dårlig bæreevne og ustabil byggegrunn

Men grunnarbeider kan være teknisk kompliserte selv når grunnen består av fast morene eller solid berg. Boring, peling, spunting og graving kan medføre uforutsette problemer, selv når grunnen i seg selv har gode egenskaper.

En prosjektert løsning kan være geoteknisk forsvarlig, men likevel vanskelig å gjennomføre med tilgjengelig utstyr, begrenset plass eller en stram fremdriftsplan. Uventede skader kan oppstå som følge av boremetoder, massetap, poretrykksendringer, vibrasjoner og påvirkning på omkringliggende konstruksjoner.

Krevende grunnforhold oppstår når grunnens egenskaper, den tekniske løsningen eller den praktiske gjennomføringen medfører særlige utfordringer eller risiko under grunnarbeidene. Begrepet er ikke en egen jordart eller en formell geoteknisk klassifisering. Det avgjørende er ikke bare hvilken bæreevne grunnen har, men også hvordan tiltaket skal bygges.

Hva menes med krevende og utfordrende grunnforhold?

Det er nyttig å skille mellom tre situasjoner som ofte blandes sammen.

Den første er geoteknisk krevende grunn. Dette kan være bløt leire, sensitive masser, lav bæreevne, høyt poretrykk, komplisert lagdeling eller ustabile skråninger. Slike forhold omtales nærmere i artiklene om dårlige grunnforhold og bløt grunn.

Den andre er teknisk krevende utførelse. Grunnen kan ha gode styrkeegenskaper, men boring, peling, spunting, graving eller fundamentering kan være vanskelig å gjennomføre med den planlagte metoden. Blokkrik morene, skrånende berg og vannførende lag kan skape slike utfordringer.

Den tredje er krevende prosjektforutsetninger. Begrenset plass, tidspress, eksisterende infrastruktur, nabobygg, store maskinlaster og komplisert arbeidsrekkefølge kan øke risikoen, selv når grunnen har tilfredsstillende egenskaper.

Et område med gode grunnforhold kan dermed være et krevende anleggsområde. Omvendt kan et prosjekt med relativt svak grunn gjennomføres kontrollert dersom teknisk løsning, arbeidsmetode og nødvendige sikringstiltak er tilpasset forholdene.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare hvor god grunnen er, men om den planlagte løsningen lar seg bygge med tilfredsstillende sikkerhet.

Bildet øverst: Erfaring fra grunnarbeider i Oslo, 2026: Bildet viser borearbeider i en utgravd byggegrop med synlige steinmasser, løsmasser og vann i arbeidsområdet. Selv om grunnen kan ha tilfredsstillende bæreevne, kan slike arbeidsforhold stille særskilte krav til boreutstyr, utførelsesmetode og praktisk gjennomføring. Vann i byggegropen, varierende masser og begrenset arbeidsplass kan gjøre arbeidet mer komplisert enn det som fremgår av prosjekteringstegningene. Ved slike arbeider er det viktig å vurdere risiko for boreavvik, utilsiktet massetap og påvirkning på omkringliggende grunn. Eksemplet illustrerer at krevende grunnforhold ikke nødvendigvis betyr dårlig byggegrunn, men også kan skyldes utfordringer knyttet til selve utførelsen.

Gode grunnforhold kan gi vanskelig utførelse

God byggegrunn betyr normalt at grunnen har tilfredsstillende bæreevne, stabilitet og deformasjonsegenskaper for det aktuelle tiltaket. Dette betyr ikke nødvendigvis at grunnen er enkel å arbeide i.

Fast lagret morene er et typisk eksempel. Massene kan ha gode styrkeegenskaper, men samtidig inneholde store steiner og blokker som gjør boring og graving vanskelig.

Boreutstyr kan møte høy motstand eller stoppe mot blokker. Peler og spunt kan være vanskelige å installere til planlagt dybde, og det kan oppstå behov for forboring, spesialutstyr eller alternative utførelsesmetoder.

En fundamenteringsløsning som er hensiktsmessig ut fra grunnens bæreevne, kan dermed vise seg vanskelig å etablere med den planlagte metoden.

Berg kan også være utfordrende. Selv om berget har god bæreevne, kan skrånende bergoverflate, oppsprekking, svakhetssoner og trange arbeidsforhold påvirke boring, forankring og fundamentering.

Ved boring kan det oppstå retningsavvik, ustabile borehull og problemer med å oppnå planlagt forankringslengde. Ved pigging og sprengning kan hensynet til nabobygg, fundamenter og installasjoner begrense hvilke metoder som kan benyttes. Slike problemstillinger er også relevante ved sprengning på nabotomt.

Harde og myke masser stiller dessuten forskjellige krav til arbeidsmetodene. Boring i hard morene kan gi stor motstand og redusert fremdrift, mens boring i bløte eller vannførende masser kan medføre risiko for massetap, poretrykksendringer og deformasjoner.

God bæreevne er dermed ikke det samme som god byggbarhet. En løsning må vurderes både ut fra grunnens egenskaper og hvordan arbeidene faktisk skal gjennomføres.

Overganger i grunnforhold – fra faste til bløte masser

Overganger mellom forskjellige grunnforhold kan skape betydelige utfordringer ved bygging og anleggsarbeider.

Et område kan eksempelvis ha grunt berg på den ene siden og stor løsmassemektighet på den andre. Det kan også forekomme brå overganger mellom morene, sand, silt, leire og fyllmasser.

Ved fundamentering kan overgangen mellom berg og løsmasser gi forskjeller i stivhet og deformasjonsegenskaper. Dette kan påvirke valg og dimensjonering av fundamenteringen og medføre risiko for differensielle setninger i grunnen.

Ved boring og peling kan utstyret møte store variasjoner i motstand. Skrånende bergoverflate og blokker kan medføre boreavvik og problemer med installasjonen.

Ved graving kan graveskråninger og sikringstiltak måtte tilpasses ulike jordlag og varierende grunnvannsforhold. Ved veibygging kan forskjeller i undergrunnens egenskaper gi ujevne deformasjoner og behov for særskilte overgangsløsninger.

Slike overgangssoner kan være vanskelige å kartlegge nøyaktig. Enkeltstående sonderinger gir informasjon om forholdene i undersøkelsespunktene, men beskriver ikke nødvendigvis alle variasjonene mellom punktene.

En begrenset overgangssone kan derfor få stor betydning for både prosjekteringen, valg av arbeidsmetode og gjennomføringen.

Boring i krevende grunnforhold – overboring, massetap og poretrykk

Boring benyttes blant annet ved etablering av stagforankringer, stålkjernepeler, bergforankringer og andre grunn- og fundamenteringsarbeider.

Selv om boring ofte er en hensiktsmessig metode, kan boreprosessen påvirke grunnen på flere måter. Dette er særlig viktig ved arbeid nær eksisterende bygninger, infrastruktur og setningsømfintlige masser.

Ved boring med foringsrør har borekronen ofte større diameter enn selve foringsrøret. Borehullet blir dermed større enn rørets ytre diameter. Dette kan være en forutsatt del av boremetoden og er ikke nødvendigvis et utførelsesavvik.

Utfordringen oppstår dersom boreprosessen medfører utilsiktet massetap. Ved bruk av vann eller trykkluft som spylemedium kan finstoff og løsmasser transporteres bort fra området rundt borehullet. Under ugunstige forhold kan dette medføre hulrom, deformasjoner og setninger.

Risikoen avhenger blant annet av boremetode, spyletrykk, spylemedium, jordart, lagdeling, grunnvannsforhold og hvordan borearbeidet gjennomføres.

Det er viktig å skille mellom overboring som følger av borehullets geometri, utilsiktet utspyling og andre mekanismer som påvirker grunnen. Setninger etter borearbeider skyldes ikke nødvendigvis at det er fjernet et større volum masser enn forutsatt.

Boring kan også etablere hydrauliske forbindelser mellom jordlag eller vannførende soner med forskjellige trykknivåer. Dette kan medføre utilsiktet drenering og reduksjon av poretrykk.

I setningsømfintlige masser kan redusert poretrykk føre til økte effektivspenninger og konsolideringssetninger. Under andre forhold kan boreprosessen gi midlertidig poretrykksøkning og omrøring av massene.

En lokal boreoperasjon kan dermed påvirke et større område enn selve borepunktet. Dette har sammenheng med mekanismene som omtales under grunnvannssenkning og setningsskader.

Borestrengen kan dessuten avvike fra planlagt retning dersom den møter blokker, skrånende berg eller andre hindringer. Nær fundamenter, tunneler, kabler og ledninger kan slike avvik få betydelige konsekvenser.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjennom forskningsprosjektene BegrensSkade og REMEDY undersøkt hvordan grunn- og fundamenteringsarbeider kan medføre uønskede deformasjoner og skader.

Forskningen omfatter blant annet boring for peler og stag, erosjon, omrøring, poretrykksendringer, drenering, vibrasjoner og deformasjoner ved byggegropsarbeider. Resultatene understreker betydningen av å vurdere utførelsesmetoden og risikoen for omgivelsene, ikke bare dimensjoneringen av den permanente konstruksjonen.

Peling, spunting og graving – sikkerhet i alle byggefaser

Det er ikke bare boring som kan gi uventede skader.

Ved peling kan installasjonsmetoden medføre massefortrengning, vibrasjoner, poretrykksendringer og deformasjoner i omkringliggende grunn.

Ved spunting kan ramming og vibrering påvirke nærliggende konstruksjoner. Samtidig må spuntveggens stabilitet og deformasjoner vurderes gjennom de aktuelle utgravingsfasene.

Graving endrer spenningsforholdene i grunnen. Problemer kan oppstå dersom midlertidige graveskråninger, avstivning eller belastninger nær gravekanten ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Dette er en sentral problemstilling ved byggegroper, men gjelder også veianlegg, bruer, energianlegg og andre større grunnarbeider.

Ved dype utgravinger og begrenset plass må blant annet sikring av graveskråninger vurderes ut fra grunnforhold, belastninger og planlagt gjennomføring.

En konstruksjon som har tilfredsstillende sikkerhet i ferdig tilstand, er ikke nødvendigvis sikker i alle mellomliggende byggefaser. Den må også kunne bygges med tilfredsstillende sikkerhet underveis.

Mobilkran og grunnforhold – risiko ved støtteben og oppstilling

Grunnforholdene har stor betydning ved oppstilling av mobilkraner og annet tungt anleggsutstyr.

En mobilkran kan påføre store og konsentrerte belastninger gjennom støtteben og underlagsplater. Grunnen må derfor ha tilstrekkelig kapasitet til å tåle belastningene som kan oppstå under løfteoperasjonene.

Selv i faste masser kan lokale svakhetssoner, fyllmasser, grøfter, kummer og hulrom gjøre oppstillingen krevende.

Kranens totale vekt er ikke tilstrekkelig som eneste grunnlag for vurderingen. Støttebensreaksjonene varierer med kranens konfigurasjon, bomstilling, løfteradius og last. Underlaget må derfor vurderes for relevante ugunstige lasttilfeller.

Underlagsplatenes størrelse og stivhet, grunnens bæreevne og deformasjonsegenskaper samt avstanden til skråninger og utgravinger kan ha betydning.

Det må også vurderes om belastningen overføres gjennom fyllmasser, vegoppbygning, betongdekker eller andre konstruksjoner før den når undergrunnen.

Kranteknisk Forenings KTF-standard for mobilkraner omtaler krav til oppstillingsplassens bæreevne og anbefaler bruk av geoteknisk kompetanse ved vurdering av underlaget.

En geoteknisk vurdering av oppstillingsplassen erstatter ikke kranleverandørens anvisninger, løfteplanlegging eller øvrige nødvendige sikkerhetskontroller.

Krevende grunnforhold i veiprosjekter

En veitrasé kan passere gjennom områder med varierende løsmassemektighet, bergskjæringer, fyllinger, skråninger og svakere jordlag.

Selv om store deler av traseen består av faste masser, kan det oppstå utfordringer knyttet til stabilitet av skjæringer og fyllinger, setninger ved overganger mellom forskjellige grunnforhold og midlertidige belastninger fra anleggsmaskiner.

I enkelte områder kan det være behov for grunnforsterkning eller andre tiltak for å sikre tilfredsstillende stabilitet og deformasjonsegenskaper.

Bygging nær eksisterende trafikk og infrastruktur kan være særlig krevende fordi arbeidsområdet er begrenset, samtidig som det stilles krav til fremdrift og tilgjengelighet.

Statens vegvesens N200 Vegbygging omfatter geoteknisk og geologisk prosjektering, underbygning, vegfyllinger, skjæringer, skråninger og relevante byggemetoder.

En høy fylling, dyp skjæring eller komplisert overgang mellom berg og løsmasser kan kreve særskilt arbeidsrekkefølge, midlertidige sikringstiltak og kontroll.

Problemstillingene gjelder både nye veianlegg og ombygging eller utvidelse av eksisterende veier. Mer om fagområdet finnes i artikkelen om Statens vegvesen og geoteknikk.

Tidspress, maskinvalg og arbeidsrekkefølge kan øke risikoen

Krevende grunnarbeider skyldes ikke alltid forhold ved selve grunnen.

En teknisk løsning kan være gjennomførbar, men prosjektets fremdriftsplan, tilgjengelig utstyr eller praktiske begrensninger kan gjøre arbeidet vesentlig mer komplisert.

Et eksempel er når prosjekteringen forutsetter en bestemt arbeidsrekkefølge, mens entreprenøren ønsker å gjennomføre operasjonene i en annen rekkefølge. Dette kan endre belastninger, spenningsforhold eller stabilitetsforutsetninger under utførelsen.

Valg av en annen borerigg, peletype eller installasjonsmetode kan også påvirke vibrasjoner, poretrykk, massetap og behovet for midlertidig sikring.

Den prosjekterte løsningen kan forutsette bestemte egenskaper ved maskiner og utstyr. Entreprenørens tilgjengelige utstyr kan imidlertid ha begrensninger knyttet til rekkevidde, kapasitet, maskinvekt, riggplass eller egnethet for grunnforholdene.

Ved planlegging av grunnarbeider bør derfor den faktiske arbeidsmetoden vurderes opp mot grunnforholdene og de geotekniske forutsetningene.

Endring av maskin eller arbeidsrekkefølge innebærer ikke nødvendigvis at de geotekniske forutsetningene endres. Det avgjørende er om endringen påvirker relevante belastninger, deformasjoner, poretrykk, stabilitet eller andre forhold som er lagt til grunn i prosjekteringen.

Stramme fremdriftsplaner kan også redusere handlingsrommet for supplerende undersøkelser, prøveinstallasjoner, kontrollmålinger og metodejusteringer.

Kort byggetid er ikke problematisk i seg selv. Utfordringen oppstår dersom fremdriften eller arbeidsmetoden ikke er tilpasset de tekniske forutsetningene og nødvendige kontrollaktivitetene.

Uforutsette grunnforhold i totalentreprise – ansvar og NS 8407

Uforutsette grunnforhold kan medføre tekniske, økonomiske og kontraktsmessige utfordringer.

Et prosjekt kan eksempelvis møte andre jordlag, større blokker, annen bergdybde eller andre grunnvannsforhold enn det som var forutsatt. Dette kan føre til behov for supplerende undersøkelser, endret arbeidsmetode eller revidert prosjektering.

Ved totalentrepriser reguleres partenes ansvar av kontrakten og eventuelt NS 8407. Standardens punkt 23 omhandler blant annet risiko for forhold ved grunnen, herunder hva totalentreprenøren hadde grunn til å regne med ut fra tilgjengelig informasjon og omstendighetene ved tilbudsarbeidet.

Risikofordelingen kan også påvirkes av særskilte kontraktsbestemmelser.

Det er derfor ikke riktig å legge til grunn at totalentreprenøren automatisk har all risiko for grunnforholdene, eller at enhver uventet hendelse er byggherrens ansvar.

Et viktig skille er om de faktiske grunnforholdene avviker fra forutsetningene, eller om utfordringene skyldes den valgte utførelsesmetoden.

Dersom det påtreffes en uventet svakhetssone eller annen lagdeling enn forutsatt, kan det være tale om et avvik i grunnforholdene.

Dersom grunnforholdene er som forventet, men boremetoden medfører massetap eller uønskede deformasjoner, kan problemstillingen i større grad være knyttet til utførelsen.

I praksis kan begge forholdene opptre samtidig. En geoteknisk vurdering kan bidra til å dokumentere observasjoner, belyse mulige tekniske årsaker og vurdere om forholdene samsvarer med prosjekteringsforutsetningene.

Dette må skilles fra den kontraktsrettslige vurderingen av ansvar og risiko. Byggherrens øvrige plikter er nærmere omtalt under byggherrens ansvar ved geoteknikk og gravearbeid.

Også forsikringsdekning ved uventede grunnforhold og skader må vurderes separat. Om en skade er dekket, avhenger blant annet av forsikringsvilkårene, skadetypen og årsaksforholdene. En geoteknisk vurdering kan bidra til å klarlegge de tekniske forholdene, men avgjør ikke i seg selv forsikringsdekningen.

Hvordan sjekke grunnforholdene før byggestart?

Før oppstart av byggearbeider bør det vurderes om tilgjengelig informasjon om grunnen er tilstrekkelig for både den planlagte tekniske løsningen og den praktiske utførelsen.

Eksisterende grunnundersøkelser kan være gjennomført for et annet formål eller en tidligere prosjektfase. Det er derfor ikke alltid tilstrekkelig å konstatere at det allerede finnes en geoteknisk rapport.

Det må også vurderes om rapporten gir nødvendig grunnlag for arbeidsoperasjonene som faktisk skal gjennomføres.

Grunnforholdene kan innledningsvis undersøkes gjennom tidligere rapporter, løsmassekart, NADAG og annen tilgjengelig informasjon.

Deretter vurderes behovet for geotekniske grunnundersøkelser ut fra tiltaket og usikkerheten.

Aktuelle undersøkelser kan omfatte sonderinger, prøvetaking, laboratorieundersøkelser, bergkontrollboringer og måling av grunnvann og poretrykk.

Ved krevende grunnarbeider bør undersøkelsene også gi relevant kunnskap om forhold som kan påvirke boring, graving, peling og midlertidige belastninger. Dette kan blant annet være blokkholdige masser, skrånende bergoverflate, vannførende lag og store variasjoner over korte avstander.

Hvordan beskrive grunnforholdene for entreprenøren?

En beskrivelse av grunnforholdene bør gi entreprenøren et relevant grunnlag for å forstå hvilke forhold som kan påvirke utførelsen.

Jordarter, lagdeling, bergdybde, blokkinnhold, grunnvannsforhold og styrke- og deformasjonsegenskaper kan være viktige opplysninger. Usikkerheter i datagrunnlaget og forhold av betydning for utførelsesmetoden bør også beskrives.

Faktiske observasjoner bør skilles fra tolkninger og prosjekteringsforutsetninger.

En god beskrivelse forklarer ikke bare hvordan grunnen er, men identifiserer også forhold som kan gjøre arbeidene krevende. Relevante undersøkelsesresultater, vurderinger og forutsetninger kan dokumenteres i en geoteknisk rapport.

Geoteknisk prosjektering og vurdering av byggbarhet

En kvalifisert vurdering av grunnforhold innebærer mer enn å fastslå om massene er faste eller bløte.

Grunnens egenskaper må vurderes opp mot tiltaket, aktuelle belastninger, utførelsesmetoder og konsekvensene av eventuelle avvik.

I kompliserte prosjekter bør det vurderes om den tekniske løsningen er praktisk gjennomførbar, om alternative løsninger kan redusere risikoen, og om midlertidige byggefaser er tilstrekkelig ivaretatt.

Det kan også være nødvendig å vurdere hvordan grunnarbeidene påvirker nabobygg og infrastruktur, og om det er behov for supplerende undersøkelser og særskilt kontroll.

En geoteknisk vurdering kan bidra til å identifisere hvilke forhold som må avklares nærmere før løsningen fastlegges.

Geoteknisk prosjektering skal ivareta relevante geotekniske forutsetninger og sikkerhetskrav for tiltaket.

TEK17 § 10-2 om konstruksjonssikkerhet stiller krav til tilfredsstillende sikkerhet både under utførelse og i ferdig tilstand. Bestemmelsen viser blant annet til Eurokodene, herunder NS-EN 1997 om geoteknisk prosjektering.

Samtidig er det viktig å skille mellom geoteknisk prosjektering og entreprenørens detaljerte planlegging av egne maskiner, metoder og arbeidsoperasjoner.

Grensesnittet mellom prosjekterende og utførende må avklares i det enkelte prosjektet. Forutsetninger om arbeidsrekkefølge, midlertidige belastninger, installasjonsmetoder og kontroll bør være tydelige for de involverte aktørene.

En løsning kan være korrekt dimensjonert for en gitt utførelsesmetode uten at den nødvendigvis er egnet for alle andre metoder. Endringer som kan påvirke de geotekniske forutsetningene, må derfor vurderes før de gjennomføres.

Hva gjør man når grunnforholdene svikter eller avviker?

Dersom grunnforholdene eller utførelsen avviker fra det som er forutsatt, bør avviket dokumenteres og vurderes før arbeidene videreføres.

Dette kan gjelde lavere bæreevne enn forventet, uventede setninger, avvikende bergdybde, vanninnstrømning, massetap under boring eller problemer med å oppnå planlagt boredybde og installasjonskapasitet.

Dersom sikkerheten kan være påvirket, må den aktuelle arbeidsoperasjonen sikres eller stanses etter behov inntil situasjonen er avklart.

Det kan deretter være nødvendig med supplerende undersøkelser, endret utførelsesmetode eller revidert prosjektering.

Endringer i arbeidsmetoden bør ikke behandles som rene praktiske tilpasninger dersom de også kan påvirke geotekniske belastninger, deformasjoner eller sikkerhetsforutsetninger.

Uforutsette skader betyr heller ikke nødvendigvis at grunnen er dårlig.

Setninger, deformasjoner og andre skader etter grunnarbeider kan skyldes grunnforholdene, den prosjekterte løsningen, utførelsesmetoden eller samspillet mellom flere faktorer.

Ved undersøkelse av setningsskader bør årsaksvurderingen bygge på dokumenterte observasjoner, prosjekteringsgrunnlag, utførelsesdata og relevante undersøkelser.

Hva som faktisk har skjedd, hvilke tekniske mekanismer som kan forklare hendelsen, og hvem som eventuelt har ansvar, er forskjellige spørsmål som må vurderes hver for seg.

Hvordan redusere risiko ved krevende grunnarbeider?

Risikoen ved krevende grunnarbeider kan reduseres gjennom tilstrekkelige undersøkelser, tilpasset prosjektering, god samhandling og kontrollert utførelse.

Undersøk grunnen med riktig formål. Grunnundersøkelsene bør tilpasses tiltaket og de viktigste usikkerhetene. Det er ikke alltid tilstrekkelig å kjenne bæreevnen dersom arbeidsmetoden stiller andre krav til informasjon, eksempelvis om blokkinnhold, bergoverflatens helning eller vannførende lag.

Vurder byggbarhet før løsningen fastlegges. Ulike tekniske løsninger kan ha forskjellige konsekvenser for utførelse, risiko, fremdrift og påvirkning på omgivelsene. En løsning som krever komplisert boring eller særskilte installasjonsmetoder, kan i enkelte tilfeller være mindre hensiktsmessig enn et alternativ som er enklere å bygge. Dette bør vurderes når man skal velge riktig løsning i geoteknisk prosjektering.

Vurder midlertidige tilstander. Graving, fylling, mellomlagring av masser og bruk av tunge maskiner kan påvirke grunnen før den permanente konstruksjonen er ferdigstilt. Midlertidige situasjoner må vurderes der de har betydning for sikkerheten.

Etabler relevant kontroll og overvåking. Måling av setninger, deformasjoner, vibrasjoner, grunnvann og poretrykk kan være aktuelt avhengig av prosjektets risikoforhold. Det bør være avklart hvordan måleresultatene skal følges opp, og hvilke tiltak som er aktuelle dersom fastsatte grenser overskrides. Ved arbeider hvor poretrykksendringer kan påvirke stabilitet eller setninger, kan måling av grunnvannstand og poretrykk inngå som en del av geoteknisk overvåking.

Sørg for samhandling mellom prosjekterende og utførende. Geoteknikeren vurderer grunnforhold og geotekniske konsekvenser, mens entreprenøren har viktig kunnskap om maskiner, utførelsesmetoder og praktiske begrensninger. Tidlig samhandling gjør det lettere å identifisere utfordringer før arbeidene starter.

Når bør geotekniker involveres ved krevende grunnforhold?

Geoteknisk kompetanse kan være nødvendig både før prosjektering, ved valg av teknisk løsning og under gjennomføring av grunnarbeider.

Dette gjelder blant annet byggegroper, næringsbygg, industribygg, veianlegg, bruer, energianlegg, fundamentering, større terrenginngrep og arbeider nær eksisterende infrastruktur.

En geoteknisk vurdering kan bidra til å avklare om grunnforholdene er tilstrekkelig kjent, hvilke tekniske utfordringer som bør undersøkes nærmere, og om den planlagte gjennomføringen medfører særskilte geotekniske risikoforhold.

Geotekniker AS bistår med geotekniske undersøkelser, vurderinger, rapporter og prosjektering i bygge- og anleggsprosjekter.

Det kan være hensiktsmessig å involvere geotekniker allerede i forprosjektfasen, særlig dersom det er usikkerhet om byggbarhet, valg av teknisk løsning eller risiko for påvirkning på omkringliggende konstruksjoner.

Ofte stilte spørsmål om krevende grunnforhold

Er krevende grunnforhold det samme som dårlig grunn?

Nei. Dårlige grunnforhold viser vanligvis til svak eller lite egnet byggegrunn. Krevende grunnforhold er et bredere uttrykk som også kan omfatte teknisk komplisert utførelse, maskinbegrensninger, tidspress og risiko for skader på omgivelsene.

Kan grunnforholdene være gode, men byggearbeidet vanskelig?

Ja. Fast morene og berg kan ha gode styrkeegenskaper, men likevel være krevende å bore, grave eller fundamentere i. Store blokker, skrånende bergoverflate, begrenset plass og eksisterende infrastruktur kan gjøre gjennomføringen komplisert.

Hvordan sjekker man om grunnforholdene er vanskelige?

Eksisterende kart, grunnundersøkelser og geotekniske rapporter gir et innledende grunnlag. For å vurdere hvor krevende arbeidene blir, må grunnforholdene også vurderes opp mot planlagt tiltak, utstyr og utførelsesmetode.

Kan boring føre til setningsskader?

Ja. Boring kan under enkelte forhold medføre massetap, poretrykksendringer, omrøring eller utilsiktet drenering. Dette kan gi deformasjoner og setninger i omkringliggende grunn. Risikoen avhenger blant annet av grunnforholdene og boremetoden.

Krever oppstilling av mobilkran geoteknisk vurdering?

Ved store støttebenslaster, usikker bæreevne, fyllmasser eller oppstilling nær skråninger og byggegroper kan det være behov for en geoteknisk vurdering av underlaget. KTF-standarden for mobilkraner anbefaler bruk av geoteknisk kompetanse ved vurdering av bæreevne.

Hvem har ansvar for uforutsette grunnforhold i en totalentreprise?

Ansvarsfordelingen avhenger av kontrakten og forholdene i den konkrete saken. NS 8407 punkt 23 omhandler risiko for forhold ved grunnen, men særskilte avtaler, tilgjengelig informasjon og hva partene hadde grunn til å regne med, kan ha betydning.

Kan det oppstå skader selv om geoteknisk prosjektering er utført?

Ja. Grunnforholdene er ikke fullstendig kjent, og arbeidsmetoder, belastninger og endringer under utførelsen kan medføre uventede virkninger. En skade må undersøkes konkret før årsak og eventuelt ansvar kan vurderes.

Trenger du geoteknisk vurdering av krevende grunnforhold?

Krevende grunnforhold handler ikke bare om hva som finnes i grunnen, men også om hvordan det planlagte tiltaket skal gjennomføres og hvordan grunnarbeidene påvirker omgivelsene.

Geotekniker AS bistår med geotekniske undersøkelser, vurderinger og prosjektering der grunnforhold eller teknisk gjennomføring krever nærmere avklaring.

Kontakt Geotekniker AS for en geoteknisk vurdering

Faglige kilder

NGI – BegrensSkade og NGI – REMEDY dokumenterer forskning på skader som følge av grunnarbeider.

Statens vegvesen – N200 Vegbygging beskriver relevante krav og føringer for veiprosjekter.

DiBK – TEK17 § 10-2 omhandler konstruksjonssikkerhet

Kranteknisk Forening – KTF-standard omtaler sikker bruk og oppstilling av mobilkraner.

Relevante standarder er NS-EN 1997 om geoteknisk prosjektering og NS 8407 om totalentrepriser.