Skred i bratt terreng – skredtyper, farekart og sikkerhet ved bygging

Skred i bratt terreng er NVEs samlebetegnelse for seks skredtyper: steinsprang, steinskred, snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred

Skredene kan løsne i fjellsider og skråninger og nå bebyggelse, veier og tomter langt nedenfor løsneområdet. Ved bygging i potensielt skredutsatte områder må sikkerheten dokumenteres etter byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3.

Norge har store variasjoner i terreng, berggrunn, løsmasser og klima. Derfor kan flere skredtyper være aktuelle innenfor samme område. Hvilke skredprosesser som er relevante, avhenger blant annet av terrengform, grunnforhold, vann, snø og tidligere skredaktivitet. Denne artikkelen gir en samlet oversikt over de seks skredtypene og forklarer sammenhengen mellom skredfare, aktsomhetskart, sikkerhetskrav og byggesak.

Hva er skred i bratt terreng?

Skred i bratt terreng er en samlebetegnelse for skredprosesser der snø, stein, jord eller vannmettede masser løsner og beveger seg nedover terrenget under påvirkning av tyngdekraften.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bruker begrepet om seks skredtyper som inngår i veilederen Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng. Skredtypene har ulike utløsningsmekanismer, bevegelsesmønstre og konsekvenser. Felles for dem er at skredet kan starte utenfor selve utbyggingsområdet og likevel treffe et planlagt tiltak. Derfor skal en skredfareutredning ta stilling til alle skredtypene som kan være aktuelle på stedet.

Begrepet må ikke forveksles med kvikkleireskred. Kvikkleireskred og områdestabilitet vurderes etter egne geotekniske prosedyrer, selv om begge naturfarene kan være relevante for samme eiendom. Store fjellskred omfattes heller ikke av veilederen for skred i bratt terreng, men håndteres gjennom egne kartleggings- og overvåkingsordninger.

Steinsprang

Steinsprang oppstår når enkeltblokker eller mindre steinmasser løsner fra bratte bergskrenter og faller, spretter eller ruller nedover. Frostforvitring, oppsprekking i berget og vann i sprekkene kan bidra til at blokker løsner. Selv et begrenset steinsprang kan gi store konsekvenser dersom steinblokker treffer bygninger eller infrastruktur.

Steinsprang er særlig relevant der bratte bergskrenter ligger nær boliger, veier eller andre utbyggingsområder. Årsaker, bevegelse i terrenget, aktsomhetskart og vurdering av frekvens er beskrevet i fagartikkelen om steinsprang.

Steinskred

Steinskred omfatter større steinmasser som løsner samlet fra en fjellside. I motsetning til steinsprang, der blokkene beveger seg enkeltvis, påvirker blokkene hverandre underveis. Skredet kan få lang rekkevidde og omfattende konsekvenser. Geologiske svakhetssoner, oppsprekking og stabiliteten i fjellpartiet er sentrale forhold.

NVE benytter blant annet skredvolum for å skille mellom steinsprang, steinskred og fjellskred. Steinskred omfatter i denne sammenhengen bergmasser med volum opp mot 100 000 m³. Større fjellskred vurderes etter egne prosedyrer. Skillet handler også om bevegelsesmønster og hvordan skredmassene påvirkes av terrenget.

Snøskred

Snøskred oppstår når snømasser løsner og beveger seg nedover en skråning. Store snømengder, vindtransport, temperaturendringer og svake lag i snødekket kan påvirke sannsynligheten for utløsning.

Snøskred kan bevege seg langt ut fra løsneområdet. Bebyggelse i dalbunnen kan derfor være utsatt selv om selve tomten er forholdsvis flat. Skog kan ha en skredreduserende effekt, men betydningen avhenger av lokale forhold og om skogen opprettholdes over tid.

Utløsning, skredtyper og betydningen for byggesak er beskrevet i artikkelen om snøskred. NVEs kartgrunnlag er forklart nærmere i artikkelen om aktsomhetskart for snøskred.

Sørpeskred

Sørpeskred består av sterkt vannmettet snø som beveger seg raskt gjennom terrenget. Slike skred kan oppstå ved intens snøsmelting eller regn på snø, når vannet ikke dreneres tilstrekkelig ut av snødekket.

Sørpeskred skiller seg fra vanlige snøskred ved at de også kan løsne i relativt slakt terreng. De følger ofte bekkeløp, forsenkninger og naturlige dreneringsveier og kan rive med seg jord, stein og vegetasjon. Det finnes ikke et eget landsdekkende aktsomhetskart for sørpeskred, og faren må derfor vurderes ut fra blant annet terreng, dreneringsforhold og klima.

Utløsningsforhold og betydningen for bygging er beskrevet i artikkelen om sørpeskred.

Jordskred

Jordskred oppstår når løsmasser i en skråning mister stabiliteten og glir eller strømmer nedover. Kraftig nedbør, økt vanninnhold og erosjon kan bidra til utløsning, noen ganger i samspill med menneskelige terrenginngrep.

Jordskred er særlig aktuelt i skråninger med løsmasser der terrengform og vannforhold legger til rette for utglidning. Et jordskred kan også utvikle seg videre og endre karakter dersom massene når et bekkeløp og tar opp mer vann.

Fenomenet er beskrevet i artikkelen om jordskred, mens NVEs varsling, varslingsnivåer og faresignaler er omtalt i artikkelen om jordskredfare.

Flomskred

Flomskred er hurtige, flomlignende skred med vann og store mengder løsmasser. De opptrer ofte i bratte bekke- og elveløp og transporterer stein, grus, jord og vegetasjon nedover terrenget.

Ved kraftig nedbør kan vannføringen øke raskt og mobilisere løsmasser i løpet. Der terrenget flater ut, kan skredmassene avsettes i vifteformede områder. Slike avsetninger kan være viktige indikasjoner på tidligere skredaktivitet og hvor fremtidige skred kan nå.

Forskjellen mellom flomskred, jordskred og vanlig flom er forklart i artikkelen om flomskred.

Løsneområde, skredbane og utløpsområde

Et skredområde omfatter normalt et løsneområde, en skredbane og et utløpsområde. Løsneområdet er der skredet starter, skredbanen er strekningen skredmassene beveger seg gjennom, og utløpsområdet er området der skredet kan nå frem og massene kan stoppe opp eller avsettes.

Dette skillet er avgjørende i byggesaker. En byggetomt trenger ikke ligge i en bratt skråning for å være utsatt. Skred kan løsne høyt oppe i terrenget og nå boliger, hytter eller veier langt nedenfor. Hvor langt skredmassene når, avhenger blant annet av skredtypen, terrengformen, materialegenskapene og skredets størrelse.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å vurdere helningen på selve tomten. Også terrenget omkring må inngå når det kan påvirke sikkerheten. Begrepene er forklart nærmere i artikkelen om løsneområde og utløpsområde.

Hva påvirker faren for skred i bratt terreng?

De viktigste forholdene varierer mellom skredtypene, men vann og klima spiller ofte en sentral rolle. Kraftig nedbør og snøsmelting kan øke vanninnholdet i løsmasser og bidra til jordskred og flomskred. Frost og temperaturvekslinger kan påvirke oppsprukket berg og bidra til steinsprang. For snøskred er blant annet snøfordeling, vind og stabiliteten i snødekket avgjørende.

Menneskelige inngrep kan også endre forutsetningene. Graving, sprengning, terrengendringer, skogshogst og endret drenering kan påvirke stabiliteten i en skråning og vannets naturlige veier gjennom terrenget.

Ved planlagte tiltak må det derfor vurderes om inngrepene kan endre forholdene som skredsikkerheten bygger på.

Aktsomhetskart og faresonekart for skred i bratt terreng

NVE har landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred. Kartene viser områder der skred potensielt kan forekomme, basert på blant annet terrengdata og modellberegninger.

Et treff i et aktsomhetskart betyr ikke at det er dokumentert uakseptabel skredfare. Kartet viser at skred kan være en aktuell naturfare på stedet, og at behovet for nærmere vurdering må avklares.

Et faresonekart bygger derimot på en detaljert skredfareutredning og angir områder med bestemte nivåer for nominell årlig skredsannsynlighet. Kommunene legger ofte slike faresoner inn i arealplanene som hensynssone for ras- og skredfare (H310).

Aktsomhetskartene har begrensninger. Det finnes ikke et eget landsdekkende aktsomhetskart for sørpeskred, og historiske hendelser, lokale terrengforhold og andre faglige opplysninger kan vise skredfare som ikke fanges opp av de generelle kartene. Et område utenfor aktsomhetskartet er derfor ikke automatisk dokumentert skredsikkert.

Hvordan kartene leses og hva et karttreff betyr for byggesaken, er forklart i artiklene om aktsomhetskart og hensynssone.

Skred i bratt terreng i byggesak – TEK17 § 7-3

Ved oppføring av bolig, hytte, tilbygg eller andre tiltak må det dokumenteres at relevante krav til sikkerhet mot naturfare er oppfylt. Sikkerhetskravene gjelder også for tiltak som ikke er søknadspliktige. Skredfare blir særlig aktuelt når eiendommen ligger innenfor et aktsomhetsområde, en faresone eller en hensynssone, men også der terrengforhold eller tidligere hendelser tilsier at skred kan nå tomten.

TEK17 § 7-3 angir sikkerhetskravene mot skred. For ordinære byggverk deles tiltakene inn i sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 etter konsekvensene av en skredhendelse, med gradvis strengere krav til største nominelle årlige skredsannsynlighet. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig store, skal ikke plasseres i skredfarlige områder.

Klassene og hvordan de brukes, er forklart i artikkelen om sikkerhetsklasse for skred, mens dokumentasjonskravene er omtalt i artikkelen om sikkerhet mot skred.

For planlagte tiltak må det avklares om skred fra terrenget omkring kan nå utbyggingsområdet. Dersom eksisterende dokumentasjon ikke gir tilstrekkelig grunnlag, kan en fagkyndig skredfareutredning være nødvendig. Hva som gjelder for tomter, små tiltak og karttreff, er nærmere beskrevet i artikkelen om skredfare. Den overordnede håndteringen av naturfare i plan- og byggesaker er omtalt i artikkelen om naturfare i byggesak.

Hvordan dokumenteres sikkerheten mot skred?

Når reell skredfare må avklares, gjennomføres en fagkyndig skredfareutredning etter NVEs veileder. Vurderingen bygger på en samlet forståelse av terreng, geologi, løsmasser, klima, vannforhold og mulige skredprosesser. Tidligere skredhendelser, eksisterende kartlegging og observasjoner fra felt er viktige deler av grunnlaget, og ved behov suppleres disse med analyser og modellberegninger.

Alle relevante skredtyper må vurderes, og det må begrunnes hvorfor enkelte skredtyper eventuelt ikke er aktuelle. Når flere skredtyper kan påvirke samme område, må den samlede skredfaren legges til grunn.

Resultatet dokumenteres i en skredfarerapport. Utredningen kan gi en lokal avklaring for et mindre område, eksempelvis en byggetomt, eller omfatte faresonekartlegging med tilhørende sannsynlighetsnivåer.

For utredninger som svarer ut sikkerhetskravet for sikkerhetsklasse S3 og over, det vil si utredninger av 1/5000-soner, krever NVEs veileder uavhengig kvalitetssikring fra et uavhengig foretak. Dette er en faglig kvalitetssikring av skredfareutredningen og må skilles fra uavhengig kontroll etter byggesaksregelverket.

Hva en skredfareutredning omfatter, og hvordan rapporten brukes i byggesaken, er beskrevet på tjenestesiden om skredfarevurdering.

Hva hvis området ikke har tilstrekkelig skredsikkerhet?

Dersom utredningen avdekker uakseptabel skredfare, må forholdet håndteres før tiltaket kan gjennomføres i samsvar med sikkerhetskravene. Én mulighet kan være å flytte tiltaket utenfor fareområdet. En annen kan være å gjennomføre sikringstiltak i løsneområdet, langs skredbanen eller ved selve tiltaket.

Hvilke løsninger som er aktuelle, avhenger av skredtypen og de lokale forholdene. Sikringstiltak må planlegges og dokumenteres faglig, og det må vurderes om tiltakene kan påvirke omkringliggende områder.

Prosessen fra skredfareutredning til prosjektert sikring er beskrevet i artikkelen om skredsikring, mens sikringsmetoder for ulike skredtyper er omtalt i artikkelen om rassikring. Tiltak mot flere typer naturfare er samlet i artikkelen om sikringstiltak mot skred, flom, erosjon og overvann.

Skred i bratt terreng eller kvikkleireskred?

Begge naturfarene omfattes av TEK17 § 7-3, men vurderes etter ulike faglige veiledere. Skred i bratt terreng utredes etter NVEs veileder for de seks skredtypene omtalt ovenfor. Fare for kvikkleireskred vurderes etter NVE-veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, der områdestabilitet og forekomst av sprøbruddmateriale står sentralt.

En eiendom kan ha behov for begge vurderingene. Dette kan for eksempel være aktuelt der bratte fjellsider grenser mot dalbunner og strandflater med marine løsmasser.

Geotekniker AS – vurdering av skredfare ved bygging

Geotekniker AS bistår med vurderinger av grunnforhold, naturfare og sikkerhet ved planlegging og utbygging. Vi arbeider med geoteknikk, geologi, hydrologi og tilgrensende naturfareproblemstillinger og kan bidra til å avklare hvilke skredtyper som er relevante for en eiendom, og hva som kreves av videre dokumentasjon.

Har kommunen krevd dokumentasjon av skredfare, eller planlegger du bygging nær bratt terreng? Kontakt Geotekniker AS med adresse, informasjon om tiltaket og eventuelle kartutsnitt eller merknader fra kommunen. Vi vurderer saken og avklarer videre oppfølging.

Ofte stilte spørsmål om skred i bratt terreng

Hva regnes som skred i bratt terreng?

Begrepet omfatter seks skredtyper: steinsprang, steinskred, snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred. Dette er skredtypene som vurderes etter NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kvikkleireskred og store fjellskred vurderes etter egne prosedyrer.

Kan skred ramme en tomt som ligger på flat mark?

Ja. Skred kan starte i en bratt fjellside eller skråning og bevege seg ned i betydelig slakere terreng. Utløpsområdet må derfor vurderes, ikke bare helningen på selve tomten.

Betyr et aktsomhetsområde at det er farlig å bygge?

Ikke nødvendigvis. Et aktsomhetsområde viser potensiell skredfare. En nærmere faglig vurdering kan avklare om det foreligger reell fare og om det planlagte tiltaket oppfyller sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3.

Må alle seks skredtyper vurderes i en byggesak?

Alle relevante skredtyper må vurderes, og det må begrunnes hvorfor enkelte skredtyper eventuelt ikke er aktuelle. Dersom flere skredtyper kan nå området, må den samlede skredfaren legges til grunn.

Kan en gammel skredfarerapport brukes ved ny utbygging?

Det avhenger av rapportens alder, omfang, sikkerhetsklasse og om forutsetningene fortsatt gjelder. Endringer i terreng, skog, drenering eller kunnskap om tidligere skred kan gjøre en ny vurdering nødvendig. NVEs veileder stiller i bestemte tilfeller krav til forenklet uavhengig kvalitetssikring av eldre utredninger før de benyttes som dokumentasjon i nye saker.

Hva er forskjellen på skredfarevurdering og skredsikring?

Skredfarevurdering avklarer om et område er utsatt for skred, og om sikkerhetskravene er oppfylt. Skredsikring omfatter tiltak som skal redusere skredfaren eller konsekvensene av et skred. Valg av sikringstiltak forutsetter at skredforholdene er tilstrekkelig avklart.

Kilder og faglig grunnlag