Jordskredfare – farevarsel, varslingsnivå, kart og fare på egen tomt

Jordskredfare handler om to ting som ofte blandes sammen: den akutte faren som NVE varsler når jorda er mettet av regn og snøsmelting, og den stedlige faren som avgjør om en tomt kan bebygges

Denne artikkelen forklarer hva jordskredfare betyr, hvordan NVEs farevarsel og varslingsnivåene 1–4 skal leses, hvor i Norge faren er størst, hvilke kart som viser den – og hvordan du vurderer om det er fare for jordskred på din egen tomt.

Hva betyr jordskredfare?

Jordskredfare er sannsynligheten for at løsmasser i en skråning løsner og beveger seg nedover, og for at skredet når et område der det kan gjøre skade. Et jordskred utløses når vanninnholdet i jorda blir så høyt at poretrykket reduserer skjærstyrken, oftest i skråninger brattere enn om lag 25–30 grader. Faren er derfor ikke konstant: den samme skråningen kan være stabil i tørre perioder og ustabil etter et døgn med kraftig regn på allerede vannmettet jord.

I praksis brukes begrepet på to nivåer. Akutt jordskredfare er faren her og nå, styrt av været, og det er den NVE varsler. Stedlig jordskredfare er den langsiktige sannsynligheten for at et bestemt sted rammes, og det er den som vurderes i en skredfarevurdering når noen skal bygge. De to henger sammen – et varsel sier hvor det er fare akkurat nå, men ikke hvilke tomter som er utsatt – og artikkelen tar dem i tur og orden.

NVEs jordskredvarsel – slik leses varslingsnivåene

NVE har siden 2013 varslet jordskredfare for hele landet på varsom.no. Varslingen dekker jordskred, flomskred og sørpeskred samt mindre utglidninger – altså skred i løsmasser som utløses av vann. Den dekker ikke kvikkleireskred, steinsprang, fjellskred eller snøskred (snøskred har egen varsling). Varselet gis for regioner, normalt på fylkes- eller kommunenivå, for dagen i dag og de to neste dagene, og oppdateres daglig.

Grunnlaget er hydrologiske modeller som beregner hvor vannmettet jorda er, kombinert med værprognoser for nedbør og snøsmelting. Når beregnet vanntilførsel og vannmetning passerer terskler som erfaringsmessig gir skred, heves varslingsnivået. Varslingsnivåene angis med farger, og vises også som nivå 1–4:

  • Nivå 1 – grønt. Normal situasjon og generelt trygge forhold på regionalt nivå.
  • Nivå 2 – gult. Vær oppmerksom. Noen skredhendelser kan forekomme, særlig på utsatte steder.
  • Nivå 3 – oransje. En alvorlig situasjon. Flere skredhendelser ventes, og noen kan få store konsekvenser. Utsatt bebyggelse og infrastruktur kan bli berørt.
  • Nivå 4 – rødt. En svært alvorlig situasjon med svært mange skredhendelser og fare for omfattende konsekvenser.

Når det søkes etter «fare for jordskred grad 3», menes normalt oransje varslingsnivå, nivå 3, i NVEs jordskredvarsling. Varselet sier ikke hvilke enkeltskråninger som vil gå, bare at forholdene for skred er til stede i regionen.

Hvor i Norge er jordskredfaren størst?

Jordskred og flomskred forekommer i hele landet der det finnes løsmasser i bratt terreng, men faren er størst på Vestlandet, i Nordland og Troms og i de bratte dalførene på Østlandet og i Trøndelag. Her kombineres bratte dalsider med tykke morene- og forvitringsdekker og hyppige episoder med intens nedbør. Fjellbekker og raviner er typiske løsneområder for flomskred, fordi vannet konsentreres der.

Skadene de siste årene har kommet ved ekstremvær med langvarig eller svært intens nedbør – blant annet på Vestlandet sommeren 2019, da en rekke jord- og flomskred gikk i Jølster på kort tid, og under ekstremværet «Hans» på Østlandet i august 2023. Slike hendelser viser at jordskredfare ikke bare gjelder fjellbygder; også skråninger inne i tettsteder og langs veier i lavlandet er utsatt når jorda er mettet.

Kart over jordskredfare

Det finnes ikke ett kart som viser «jordskredfare» for hele landet med sannsynlighet. Det du finner, er tre ulike kartlag med ulik betydning:

Aktsomhetskart for jord- og flomskred er NVEs landsdekkende kart over områder der jord- og flomskred kan løsne og nå. Kartet er modellberegnet på oversiktsnivå og viser potensielle løsne- og utløpsområder. Det viser ikke sannsynlighet og kan derfor ikke alene dokumentere sikkerhet etter TEK17. Ligger eiendommen innenfor, må faren avklares før bygging. Hva det betyr for byggesaken når tomten ligger i et aktsomhetsområde for jord- og flomskred, er forklart i egen artikkel.

Faresonekart finnes for utvalgte, tettbygde områder NVE eller kommunen har fått kartlagt i detalj. Disse viser faresoner for 1/100, 1/1000 og 1/5000 og kan brukes direkte i byggesak. De dekker en liten del av landet.

Skredhendelser i NVEs skreddatabase viser registrerte, historiske jordskred. Et punkt i databasen nær tomten er et sterkt signal om at skråningen er aktiv, selv om aktsomhetskartet ikke er markert.

Hvordan du finner og leser disse lagene i NVEs kartløsning, er beskrevet under skredkart.

Er det fare for jordskred på tomten din?

Den stedlige jordskredfaren vurderes ut fra terreng, løsmasser, vann og historikk. Noen tegn kan du se selv, før en fagperson er koblet inn:

  • Skråningshelning. Jordskred krever normalt skråninger brattere enn 25–30 grader. Er skråningen over eller under tomten så bratt, bør faren vurderes – også om den er bevokst.
  • Løsmassetype og -tykkelse. Morene, forvitringsjord og fyllmasser på berg i bratt terreng er utsatt. Bart fjell gir ikke jordskred, men kan gi steinsprang, som er en annen fare.
  • Vann. Bekker, raviner, kilder, sig fra terrenget og drensutløp som leder vann inn i skråningen øker faren vesentlig. Mange jordskred starter der en bekk går over sine bredder eller en stikkrenne går tett.
  • Spor etter tidligere skred. Skredsår, vifter av stein og jord ved foten, trær som står skjevt eller har bøyde stammer («drunken forest») og furer i skråningen viser aktivitet.
  • Terrenginngrep. Skjæringer, fyllinger, veier og hogst i eller over skråningen endrer stabiliteten. Gamle skråninger som har stått i hundrevis av år, kan gå etter et inngrep.

Finner du flere av disse, bør faren vurderes før du bygger, fradeler eller gjør terrenginngrep. Hvordan slike forhold dokumenteres i søknaden, er forklart under rasfare på tomt, og hva løsneområde og utløpsområde betyr for hvor skredet kan nå, i egen artikkel.

Jordskredfare i byggesak

Når tomten ligger i aktsomhetsområde for jord- og flomskred, eller kommunen har annen kunnskap om fare, kreves det dokumentasjon på at kravet til sikkerhet mot skred i TEK17 § 7-3 er oppfylt. Kravet er en største nominell årlig sannsynlighet per sikkerhetsklasse – 1/100 for S1, 1/1000 for S2 og 1/5000 for S3 – og en vanlig bolig ligger i S2. Dokumentasjonen er en skredfarevurdering med faresoner, utført etter NVEs veileder for skred i bratt terreng.

Viser utredningen at tomten ligger innenfor faresonen, er alternativene å flytte tiltaket, tilpasse det eller sikre. Aktuelle tiltak mot jordskred – grøfter, drenering, erosjonssikring, terrengforming og ledevoller – er beskrevet under rassikring. For bygging i bratt terreng generelt gjelder i tillegg krav til skråningsstabilitet og graving som vurderes geoteknisk.

Hva gjør du ved akutt jordskredfare?

Ved oransje eller rødt varslingsnivå, eller når du ser tegn som nye sprekker i bakken, grumsete vann fra skråningen, bekker som skifter løp eller trær som begynner å helle: hold deg unna skråningen og området nedenfor, flytt biler og verdier, og varsle kommunen. Er liv i fare, ring 110 eller 112. Kommunen har ansvaret for akutt beredskap og kan rekvirere fagkyndig vurdering på stedet. Ved akutt rasfare er det alltid myndighetene, ikke en konsulent, som skal kontaktes først.

Hva kan Geotekniker AS bidra med?

Vi vurderer jordskredfare for tomter, byggesaker og reguleringsplaner over hele landet. Vurderingen omfatter gjennomgang av aktsomhetskart, løsmassekart og skredhendelser, befaring med registrering av helning, løsmasser, vannveier og skredspor, og en rapport med faresoner og konklusjon mot TEK17 § 7-3. Der det er behov, prosjekterer vi sikringstiltak og følger opp mot kommunen. Jordskred i løsmasser vurderes av geotekniker, og der skråningen også har bart berg eller ur, trekkes geolog inn slik at steinsprang og jordskred vurderes samlet.

Ta kontakt for en skredfarevurdering hvis tomten din ligger i eller under en bratt skråning.

Ofte stilte spørsmål om jordskredfare

Hva betyr jordskredfare?

Sannsynligheten for at løsmasser i en skråning løsner og når et område der de kan gjøre skade. Begrepet brukes både om den akutte faren NVE varsler ut fra været, og om den stedlige faren som vurderes for en tomt i byggesak.

Hva betyr fare for jordskred grad 3?

Oransje varslingsnivå, nivå 3, i NVEs jordskredvarsling på varsom.no. Det beskriver en alvorlig situasjon der flere skredhendelser ventes, noen med store konsekvenser, og der utsatt bebyggelse og infrastruktur kan bli berørt. Nivå 4 (rødt) er en svært alvorlig situasjon.

Hvor finner jeg varsel om jordskredfare?

På varsom.no, der NVE publiserer daglig jordskredvarsel for regioner i hele landet for dagen i dag og de to neste dagene. Varselet dekker jordskred, flomskred og sørpeskred, ikke kvikkleireskred, steinsprang eller snøskred.

Finnes det et kart over jordskredfare?

Ikke ett samlet kart med sannsynlighet. NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred viser hvor skred teoretisk kan gå, faresonekart finnes for utvalgte områder, og skreddatabasen viser historiske hendelser. Alle tre ligger i NVEs kartløsninger.

Hvordan vet jeg om det er fare for jordskred på tomten min?

Se etter bratt skråning (over 25–30 grader), løsmasser over berg, bekker eller sig som leder vann inn i skråningen, spor etter tidligere skred og nyere terrenginngrep. Finner du flere av disse, eller tomten ligger i aktsomhetsområde, bør faren vurderes av fagkyndig.

Må jordskredfare dokumenteres i byggesak?

Ja, når tomten ligger i aktsomhetsområde for jord- og flomskred eller kommunen har annen kunnskap om fare. Dokumentasjonen er en skredfarevurdering med faresoner mot kravene i TEK17 § 7-3.

Hvor i Norge er jordskredfaren størst?

Vestlandet, Nordland, Troms og de bratte dalførene på Østlandet og i Trøndelag, der bratte dalsider med løsmassedekke kombineres med intens nedbør. Jordskred kan likevel gå overalt der det er løsmasser i bratt terreng.

Hva gjør jeg ved akutt jordskredfare?

Hold deg unna skråningen og området nedenfor, flytt verdier, og varsle kommunen. Ring 110 eller 112 hvis liv er i fare. Kommunen har ansvaret for akutt beredskap.