Jord- og flomskred blir ofte aktuelt i byggesaker når kommunen viser til aktsomhetsområde, aktsomhetskart eller behov for dokumentasjon av sikkerhet mot skred. Dette kan gjelde bolig, tilbygg, garasje, støttemur, terrengendring, fradeling eller reguleringsplan.
Et aktsomhetsområde betyr ikke automatisk at tomten er farlig eller at tiltaket ikke kan gjennomføres. Det betyr at forholdene må vurderes nærmere. I noen saker kan en avgrenset faglig vurdering være nok. I andre saker kan det være behov for en mer fullstendig skredfarevurdering.
I kommunale brev kan dette omtales som aktsomhet for jord- og flomskred, aktsomhetsområde for jord- og flomskred, jord og flomskred aktsomhetskart, flom jordskred aktsomhet eller behov for dokumentasjon av sikkerhet mot skred.
Geotekniker AS kan gjøre en formell faglig gjennomgang av kommunens krav, kartgrunnlag, terreng, løsmasser, vannveier, erosjon og behov for dokumentasjon.
Hva betyr aktsomhetsområde for jord- og flomskred?
Et aktsomhetsområde for jord- og flomskred viser områder der det kan være potensiell fare for skred i løsmasser. Kartet brukes ofte av kommunen som en første kontroll i byggesaker og plansaker.
Aktsomhetskartet er ikke det samme som en detaljert faresonevurdering. Et karttreff sier ikke alene om et konkret tiltak faktisk er utsatt for skredfare. Det må vurderes ut fra terreng, vannveier, løsmasser, erosjon, tiltakets plassering og om området kan være løsneområde eller utløpsområde.
Derfor bør et kommunalt krav om jord- og flomskred vurderes konkret før man bestiller for omfattende dokumentasjon. Målet er å finne riktig dokumentasjonsnivå for tiltaket, ikke å gjøre saken mer komplisert enn nødvendig. Les også om krav fra kommunen i byggesaker.
Hva er jord- og flomskred?
Jord- og flomskred er skredtyper i løsmasser. De kan oppstå i bratt terreng, langs bekkeløp, i raviner, i søkk, i dalsider eller i områder der vann kan samle seg og svekke massene.
Jordskred er skred i jord og løsmasser. Slike skred kan oppstå når vann, erosjon, bratt terreng, svake masser eller inngrep gjør at skråningen mister stabilitet.
Flomskred er mer vannrikt. Et flomskred kan føre med seg vann, jord, grus, stein og andre løsmasser langs bekkeløp, raviner eller naturlige drenslinjer. Derfor kan flomskred renne eller løpe raskt nedover terrenget og få betydelig rekkevidde.
Kornstørrelsen i et flomskred kan variere. Massene kan inneholde finstoff, sand, grus, stein og større blokker, avhengig av terreng, vannmengde, erosjon og hvilke løsmasser som mobiliseres.
Hvorfor krever kommunen vurdering?
Kommunen kan kreve vurdering når eiendommen ligger i eller nær aktsomhetsområde for jord- og flomskred, eller når lokale forhold tilsier at skredfare må avklares. I byggesaker handler dette om å dokumentere at tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet mot skred etter TEK17.
Et typisk kommunekrav kan gjelde:
- aktsomhetsområde for jord- og flomskred
- jord og flomskred aktsomhetskart
- sikkerhet mot skred etter TEK17
- behov for vurdering av løsneområde og utløpsområde
- behov for sikringstiltak mot jordskred eller flomskred
- vurdering av terreng, vannveier, erosjon og løsmasser
Hvis kommunen også viser til kvikkleire, må dette vurderes som et eget farespor. Da kan saken også berøre kvikkleire, områdestabilitet og eventuell kvikkleirerapport.
Jord- og flomskred er ikke det samme som kvikkleireskred
Jord- og flomskred må ikke blandes ukritisk med kvikkleireskred. Kommunen kan i samme byggesak vise til både aktsomhetsområde for jord- og flomskred og aktsomhetsområde for kvikkleire. Da må temaene vurderes hver for seg.
Jord- og flomskred handler normalt om bratt terreng, løsmasser, vannveier, erosjon, mulig løsneområde og mulig utløpsområde.
Kvikkleireskred handler om marin leire, sensitiv leire, sprøbruddmateriale og områdestabilitet. Slike skred vurderes etter andre prinsipper enn vanlige jord- og flomskred i bratt terreng.
Mange søker etter “jordskred Gjerdrum”, men Gjerdrumskredet er faglig sett et kvikkleireskred. Ved mulig kvikkleire bør saken vurderes etter relevant kvikkleiregrunnlag, blant annet NVE veileder 1/2019.
Utløsende årsaker til flomskred
Flomskred kan utløses når vann mobiliserer løsmasser i bratt terreng. Vannmengde, erosjon, terrengform og løsmassetyper har stor betydning.
Vanlige utløsende årsaker til flomskred kan være:
- kraftig nedbør
- langvarig regn
- rask snøsmelting
- erosjon i bekk eller ravine
- tette stikkrenner eller kulverter
- endrede vannveier etter terrenginngrep
- oppbygging av løsmasser i bratte bekkeløp
- mangelfull håndtering av overvann
Der vann samles i søkk, bekkeløp eller raviner, kan massene bli mer mobile. Derfor bør overvannshåndtering, erosjon og terrengendring vurderes samlet i mange byggesaker.
Hva vurderes i en faglig avklaring?
En faglig vurdering av jord- og flomskred i byggesak tar normalt utgangspunkt i kommunens brev, kartgrunnlag, terrengdata, flyfoto, løsmassekart, vannveier, befaring ved behov og informasjon om tiltaket.
Vurderingen kan blant annet se på:
- om tiltaket ligger i eller nær aktsomhetsområde
- om karttreffet er relevant for det konkrete tiltaket
- om tiltaket ligger i mulig løsneområde eller utløpsområde
- om terrenghelning tilsier reell skredfare
- om bekker, raviner, søkk eller drenslinjer kan påvirke tiltaket
- om erosjon eller overvann kan øke risikoen
- om terrenginngrep, fylling eller skjæring kan forverre situasjonen
- om det er behov for skredfarevurdering, befaring eller sikringstiltak
I noen saker kan konklusjonen være at karttreffet ikke gir en reell problemstilling for tiltaket. I andre saker må skredfare vurderes mer detaljert gjennom en formell skredfarevurdering.
Aktsomhetskart, temakart og WMS
Noen søker etter jord og flomskred aktsomhetskart, NVE temakart eller WMS for jord- og flomskred. Dette handler om kartdata som ofte brukes i kommunal saksbehandling og arealplanlegging.
For tiltakshaver er det viktigste normalt ikke selve kartteknologien, men hva karttreffet betyr for byggesaken. Spørsmålet er om tiltaket faktisk ligger utsatt til, og hvilken dokumentasjon kommunen trenger for å behandle saken.
Geotekniker AS kan vurdere karttreffet opp mot terreng, tiltak og kommunens krav, slik at saken ikke bare blir styrt av et grovt aktsomhetskart.
Sikring mot jord- og flomskred
Sikring mot jord- og flomskred kan handle om å redusere sannsynligheten for at skred løsner, eller redusere konsekvensene hvis et skred skulle oppstå.
Aktuelle prinsipper kan være:
- trygg bortledning av vann
- erosjonssikring langs bekk eller vannvei
- å unngå tette stikkrenner og uheldige drensveier
- tilpasning av terrenginngrep
- å unngå fylling eller ekstra belastning på utsatte skråninger
- stabilisering av skråning der det er nødvendig
- plassering av tiltak utenfor utsatt utløpsområde
Riktig sikring avhenger av skredtype, terreng, løsmasser, vannveier, tiltakets plassering og kommunens krav. Sikring bør derfor ikke velges bare ut fra et karttreff, men vurderes faglig ut fra den konkrete eiendommen.
Les også om sikringstiltak mot skred, flom, erosjon og overvann.
Jord- og flomskred i byggesak
I byggesak er hovedspørsmålet om byggverk og tilhørende uteareal har tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Kommunen må kunne se at naturfare er vurdert på riktig nivå.
Dette kan være aktuelt ved:
- ny bolig
- tilbygg eller påbygg
- garasje eller anneks
- støttemur
- terrengendring
- graving, skjæring eller fylling
- fradeling
- reguleringsplan
- tiltak nær bekk, skråning, ravine eller søkk
Ved tiltak i skråning bør også støttemur, graveskråning, grunnforhold og vannveier vurderes samlet.
Når er en enkel vurdering nok?
Noen ganger kan kommunen få tilstrekkelig dokumentasjon gjennom en avgrenset faglig vurdering. Det kan være aktuelt der karttreffet er grovt, tiltaket ligger utenfor reelt utsatt terreng, eller der terreng og avstand viser at skredfare ikke er dimensjonerende for tiltaket.
En enkel vurdering kan likevel ikke brukes automatisk. Den må bygge på konkrete forhold: tiltakets plassering, terreng, vannveier, løsmasser, mulige løsneområder og mulige utløpsområder.
Hvis forholdene er mer komplekse, kan kommunen kreve en mer fullstendig skredfarevurdering.
Når bør skredfarevurdering bestilles?
En skredfarevurdering bør vurderes når tiltaket ligger i eller nær reelt utsatt terreng, når det finnes bekk eller ravine ovenfor tiltaket, når tiltaket ligger i mulig utløpsområde, eller når inngrepet kan endre vannveier, erosjon eller stabilitet.
Det kan også være behov for skredfarevurdering når kommunen uttrykkelig krever faglig dokumentasjon, eller når tiltaket ikke kan avklares trygt med en enkel kart- og terrengvurdering.
Geotekniker AS kan først gjøre en formell gjennomgang av saken og vurdere om det er behov for full rapport, eller om saken kan håndteres mer avgrenset.
Hva bør du sende inn for vurdering?
For å vurdere jord- og flomskred i en byggesak bør vi normalt få mest mulig av grunnlaget som kommunen allerede har vist til.
Send gjerne:
- kommunens brev eller mangelbrev
- adresse og gårds- og bruksnummer
- situasjonsplan
- tegninger av tiltaket
- bilder av skråning, bekk, ravine eller terreng
- kort beskrivelse av tiltaket
- eventuelle kartutsnitt fra kommunen
Da kan Geotekniker AS vurdere riktig dokumentasjonsnivå og foreslå neste steg.
Geotekniker AS kan vurdere jord- og flomskred
Geotekniker AS bistår privatkunder, ansvarlige søkere, arkitekter, entreprenører, utbyggere og kommuner i saker der naturfare, skredfare, terreng, vann eller grunnforhold må vurderes faglig.
Vi kan blant annet vurdere:
- kommunekrav om jord- og flomskred
- aktsomhetsområde og aktsomhetskart
- terreng, skråning, ravine og bekkeløp
- vannveier, overvann og erosjon
- flomskred og behov for sikring
- forskjellen mellom jord- og flomskred og kvikkleire
- behov for skredfarevurdering
- hvilket dokumentasjonsnivå kommunen bør få
Kontakt Geotekniker AS for en formell faglig gjennomgang av saken.
Ofte stilte spørsmål om jord- og flomskred
Hva betyr aktsomhetsområde for jord- og flomskred?
Det betyr at kartgrunnlaget viser et område der det kan være potensiell fare for jord- eller flomskred. Det betyr ikke automatisk at tiltaket ikke kan gjennomføres, men kommunen kan kreve faglig dokumentasjon.
Er aktsomhetskart det samme som faresonekart?
Nei. Aktsomhetskart er grove kart som viser hvor man bør undersøke nærmere. En konkret vurdering må se på terreng, løsmasser, vannveier, tiltaket og lokale forhold.
Hva er forskjellen på jordskred og flomskred?
Jordskred er skred i jord og løsmasser. Flomskred er mer vannrikt og kan føre med seg vann, jord, grus, stein og andre løsmasser langs bekkeløp, raviner eller naturlige vannveier.
Hva kan utløse flomskred?
Flomskred kan utløses av kraftig nedbør, snøsmelting, erosjon, store vannmengder i bekkeløp, tette stikkrenner, endrede drensveier eller terrenginngrep i bratt terreng.
Hva betyr det at flomskred renner eller løper?
Det betyr at skredmassene kan bevege seg som en vannrik blanding av jord, stein, grus og vann. Flomskred følger ofte søkk, raviner, bekkeløp eller naturlige drenslinjer nedover terrenget.
Hva betyr jord og flomskred aktsomhetskart?
Det er kart som viser områder der jord- og flomskredfare kan være relevant. Kartet brukes som en første kontroll, men må vurderes opp mot den konkrete eiendommen og tiltaket.
Er jord- og flomskred det samme som kvikkleireskred?
Nei. Kvikkleireskred vurderes etter egne prinsipper for kvikkleire, sprøbruddmateriale og områdestabilitet. I noen saker må både jord- og flomskred og kvikkleire vurderes.
Må jeg bestille full skredfarevurdering hvis eiendommen ligger i aktsomhetsområde?
Ikke alltid. I noen saker kan en avgrenset faglig vurdering være nok. I andre saker krever terreng, vannveier, løsmasser eller kommunens krav en mer fullstendig skredfarevurdering.
Hva bør jeg sende hvis kommunen krever vurdering?
Send kommunens brev, adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonsplan, tegninger, bilder av terreng/skråning og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan Geotekniker AS vurdere riktig dokumentasjonsnivå.