Sikringstiltak kan være aktuelt når en eiendom, tomt, skråning, bygning eller byggesak påvirkes av skred, flom, erosjon, overvann, kvikkleire, ras eller setningsskader.
Mange søker etter sikringstiltak fordi kommunen har bedt om dokumentasjon, fordi det er gjort funn i aktsomhetskart, fordi eiendommen ligger i et aktsomhetsområde, eller fordi det er synlige tegn til vann, bevegelse, erosjon eller skade.
Riktig sikringstiltak kan ikke velges løsrevet fra årsaken. Før tiltak prosjekteres eller utføres, bør det vurderes hva som faktisk er problemet, hvilke grunnforhold som finnes, og hvilke krav kommunen stiller.
Hva er sikringstiltak?
Sikringstiltak er tiltak som skal redusere risiko, hindre skade eller gjøre et område tryggere. Innen geoteknikk, naturfare og overvann kan sikringstiltak for eksempel være aktuelt ved ustabile skråninger, flomfare, erosjon, kvikkleire, overvannsproblemer eller setningsskader.
I noen saker kan en faglig vurdering være nok for å avklare om tiltak er nødvendig. I andre saker kan det være behov for grunnundersøkelser, beregninger, prosjektering eller dokumentasjon til kommunen.
Denne siden gir en kort oversikt over vanlige typer sikringstiltak og hvilken faglig vurdering som normalt kan være relevant.
Sikringstiltak mot skred
Sikringstiltak mot skred kan være aktuelt dersom en eiendom ligger nær bratt terreng, skråning, løsneområde eller mulig utløpsområde.
Før sikringstiltak vurderes, må det avklares om skredfare faktisk er relevant for tiltaket. Det kan gjelde jordskred, flomskred, steinsprang, snøskred, sørpeskred eller annen skredfare.
Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom tiltaket ligger i eller nær et område med mulig skredfare. I slike saker er første steg normalt en faglig vurdering av om sikkerhetskravene er oppfylt.
Les mer om skredfarevurdering.
Sikringstiltak mot ras
Ras brukes ofte som et folkelig ord for skred, utglidning eller ustabile masser. Når noen spør om sikringstiltak mot ras, handler saken ofte om skråning, løsmasser, terrenginngrep, erosjon, vann eller stabilitet.
Det riktige tiltaket avhenger av hva som faktisk skjer. Det kan være stor forskjell på overflateerosjon, lokal utglidning, dårlig drenering, ustabile fyllmasser og reell skredfare.
Derfor bør rasfare eller ustabil skråning vurderes faglig før det velges tiltak.
Les mer om geoteknisk vurdering og skredfarevurdering.
Sikringstiltak mot flom
Sikringstiltak mot flom kan være aktuelt ved eiendommer nær elv, bekk, lavpunkt, flomvei, kulvert eller områder der vann kan stuves opp.
Før man vurderer konkrete tiltak, bør det avklares om eiendommen faktisk er flomutsatt, hvilken sikkerhetsklasse som gjelder, og om terrengnivå, vannvei, erosjon eller oppstuving kan påvirke tiltaket.
Flomtiltak bør ikke velges kun ut fra observasjoner på tomten. Det må vurderes hvordan vannet beveger seg i terrenget, og hvilken dokumentasjon kommunen krever.
Les mer om flomfarevurdering.
Sikringstiltak mot erosjon
Sikring mot erosjon kan være aktuelt der vann graver i terreng, skråninger, bekkeløp, fyllinger eller masser. Erosjon kan utvikle seg gradvis, men kan også forverres raskt ved kraftig nedbør, flom eller endrede vannveier.
Erosjonssikring handler ikke bare om å legge stein eller dekke til et område. Årsaken må vurderes først: Hvor kommer vannet fra? Hvor går vannet? Hvilke masser ligger i området? Kan erosjonen påvirke stabilitet?
Erosjon kan også være relevant i saker som gjelder flom, skredfare, overvann og skråningsstabilitet.
Les mer om erosjon, flomfarevurdering og geoteknisk vurdering.
Sikringstiltak mot overvann
Sikring mot overvannsproblematikk kan være aktuelt ved store tette flater, feil terrengfall, vann mot bygg, dårlig drenering, avrenning til nabo, oversvømmelse på tomt eller kommunale krav om lokal overvannshåndtering.
Aktuelle temaer kan være fordrøyning, infiltrasjon, terrengforming, vannveier, flomveier, drenering og dokumentasjon av overvannsløsning.
Før sikringstiltak mot overvann velges, bør det vurderes hvordan vannet renner i dag, hvordan tiltaket endrer avrenningen, og om grunnen faktisk kan ta imot vann gjennom infiltrasjon.
Les mer om overvannsrapport og overvannshåndtering, infiltrasjon og infiltrasjonstest.
Sikringstiltak mot kvikkleire
Sikringstiltak mot kvikkleire må vurderes svært nøye. I områder under marin grense, ved mulig marin leire eller der kommunen krever vurdering av områdestabilitet, kan tiltaket måtte vurderes geoteknisk før det gjennomføres.
Sikring mot kvikkleire kan ikke velges som en enkel standardløsning. Først må grunnforhold, terreng, tiltakstype, eventuell graving eller fylling, og påvirkning på stabilitet vurderes.
I mange saker handler første steg ikke om å velge sikringstiltak, men om å dokumentere om tiltaket påvirker områdestabilitet.
Les mer om kvikkleire, områdestabilitet og grunnundersøkelser.
Sikringstiltak mot setningsskader
Sikringstiltak mot setningsskader kan være aktuelt der bygg, fundamenter, gulv, terreng, støttemurer eller konstruksjoner viser tegn til bevegelse.
Årsaken kan være svake masser, fyllmasser, dårlig fundamentering, endret vanninnhold, drenering, graving, lekkasjer, komprimering eller påvirkning fra nabotiltak.
Før tiltak velges, bør årsaken til setningene vurderes. Det er stor forskjell på kosmetiske riss, pågående bevegelser og skader som skyldes grunnforhold eller fundamentering.
Les mer om setningsskader, grunnforhold og geoteknisk vurdering.
Når krever kommunen dokumentasjon?
Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom tiltaket berører naturfare, ustabile grunnforhold, overvann, erosjon, skredfare, flomfare eller sikker byggegrunn.
Dette kan gjelde ved byggesak, delesak, dispensasjon, terrengendring, støttemur, graving, fylling, garasje, tilbygg, ny bolig eller tiltak nær skråning, bekk, elv eller område med mulig kvikkleire.
Dersom kommunen ber om vurdering, bør du sende inn kommunens merknad, kartutsnitt og beskrivelse av tiltaket. Da kan riktig faglig nivå avklares før man går videre.
Hvilket sikringstiltak er riktig?
Det finnes ikke ett sikringstiltak som passer alle saker. Riktig løsning avhenger av hva som er problemet, hvor tiltaket ligger, hvilke grunnforhold som finnes, og hvilke krav kommunen stiller.
Derfor bør sikringstiltak normalt bygge på faglig vurdering før tiltak prosjekteres eller utføres.
I noen saker kan det være nok med en enkel vurdering. I andre saker kan det være behov for geoteknisk prosjektering, kontroll, grunnundersøkelser, beregninger eller mer omfattende dokumentasjon.
Trenger du vurdering av sikringstiltak?
Har kommunen bedt om dokumentasjon, eller er du usikker på behov for sikringstiltak mot skred, flom, erosjon, overvann, kvikkleire, ras eller setningsskader?
Send oss adresse, gårds- og bruksnummer, kommunens merknad, bilder, kartutsnitt og kort beskrivelse av tiltaket.
Geotekniker AS kan vurdere hvilken type dokumentasjon eller faglig vurdering som er riktig for saken.
Du kan også lese mer om sikringstiltak hos NVE.
FAQ
Hva betyr sikringstiltak?
Sikringstiltak er tiltak som skal redusere risiko eller hindre skade, for eksempel mot skred, flom, erosjon, overvann, kvikkleire eller setningsskader.
Hva er sikringstiltak mot skred?
Sikringstiltak mot skred er tiltak som skal redusere risiko for skred eller konsekvensene av skred. Før tiltak velges, bør skredfare vurderes faglig.
Hva er sikringstiltak mot flom?
Sikringstiltak mot flom er tiltak som skal redusere risiko for vannskader eller farlige vannstander. Det kan kreve vurdering av flomfare, terrengnivå og vannveier.
Hva er sikring mot erosjon?
Sikring mot erosjon handler om å redusere utvasking eller nedbrytning av masser, skråninger, bekkeløp eller fyllinger. Årsak og vannvei bør vurderes før tiltak velges.
Hva er sikring mot overvannsproblematikk?
Sikring mot overvannsproblematikk handler om å håndtere regnvann og smeltevann slik at vann ikke skaper skade, avrenning til nabo, erosjon eller problemer i byggesak.
Kan kommunen kreve dokumentasjon av sikringstiltak?
Ja. Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom tiltaket berører naturfare, ustabile grunnforhold, overvann, erosjon eller sikker byggegrunn.
Er sikringstiltak det samme som prosjektering?
Nei. En vurdering kan avklare behovet for sikringstiltak. Prosjektering beskriver hvordan tiltaket konkret skal dimensjoneres og utføres.
Hva bør jeg sende inn?
Send adresse, gårds- og bruksnummer, kommunens krav, kartutsnitt, bilder og kort beskrivelse av tiltaket eller problemet.