Aktsomhetskart snøskred – hva viser kartet?

Kartene brukes som en første kontroll i arealplanlegging og byggesaker og viser mulige løsneområder og utløpsområder. Et treff i kartet betyr ikke automatisk at det foreligger uakseptabel skredfare, men kan bety at forholdene må vurderes nærmere.

Aktsomhetskartet viser hvor snøskred potensielt kan løsne og hvilke områder skred kan nå. Kartet er et overordnet screeningverktøy og er ikke det samme som en detaljert vurdering av faktisk skredfare på en bestemt eiendom.

Hva er aktsomhetskart for snøskred?

Et aktsomhetskart viser områder der en naturfare kan være aktuell. For snøskred brukes kartene til å identifisere mulige løsneområder, skredbaner og utløpsområder.

Kartet gir dermed en første indikasjon på om et tiltak kan ligge i et område der snøskred bør vurderes nærmere. Den generelle bruken av slike kart er nærmere forklart på siden om aktsomhetskart.

Hva snøskred er og hvordan de oppstår, er forklart på siden om snøskred.

NVE aktsomhetskart for snøskred

NVE publiserte nye aktsomhetskart for snøskred i 2023. Ifølge NVEs produktark for aktsomhetskart for snøskred fra 23. november 2023 finnes kartene i tre utgaver:

• aktsomhetskart snøskred S2 uten skogeffekt
• aktsomhetskart snøskred S2 med skogeffekt
• aktsomhetskart snøskred S3

Kartene bygger blant annet på terrengdata, klimadata og skogdata. Mulige løsneområder identifiseres blant annet ut fra terrenghelning og terrengform, mens mulige utløpsområder modelleres gjennom terrenget.

Hva er NAKSIN?

De nye aktsomhetskartene er utviklet gjennom prosjektet NAKSIN – Nye aktsomhetskart for snøskred i Norge. Metodikken ble utviklet av NGI på oppdrag fra NVE og er beskrevet i NVE ekstern rapport 24/2023 – Nye aktsomhetskart for snøskred i Norge.

Metodikken tar blant annet hensyn til terreng, lokale snømengder, klima, skog, sannsynlighet for utløsning og modellert skredutløp. Dette gjør det mulig å skille mellom kart der eksisterende skog tas med som en skredreduserende faktor og kart der skogeffekten ikke legges til grunn.

Aktsomhetskart snøskred S2 uten skogeffekt

Kartlaget S2 uten skogeffekt kan brukes for tiltak opp til og med sikkerhetsklasse S2 uten at sikkerheten er avhengig av at eksisterende skog opprettholdes.

Det betyr at kartgrunnlaget ikke forutsetter at skog i potensielle løsneområder må stå urørt for å redusere sannsynligheten for utløsning. Dette kan være viktig i arealplanlegging og byggesaker der sikkerheten ikke skal være avhengig av fremtidig skogforvaltning.

Aktsomhetskart snøskred S2 med skogeffekt

Kartlaget S2 med skogeffekt tar hensyn til at tett skog i potensielle løsneområder kan redusere muligheten for utløsning av snøskred.

Dersom dette kartlaget brukes som grunnlag for sikkerheten, må skogens funksjon også ivaretas. Hogst eller andre endringer i skogen kan derfor få betydning dersom sikkerheten mot snøskred er avhengig av eksisterende skog.

Aktsomhetskart snøskred S3

For sikkerhetsklasse S3 brukes et eget aktsomhetskart. S3-kartet er satt sammen av aktsomhetskartet for snøskred fra 2010 og S2-kartet fra 2023 uten skogeffekt.

Informasjon om historiske skredhendelser må også tas med i vurderingen. De generelle sikkerhetskravene er nærmere omtalt på siden om TEK17.

Hva betyr et treff i aktsomhetskartet?

Et treff i aktsomhetskartet betyr at eiendommen eller tiltaket ligger innenfor et område hvor snøskred potensielt kan være relevant.

Det betyr ikke nødvendigvis at det faktisk går snøskred på tomten, at hele eiendommen er utsatt, at tiltaket ikke kan gjennomføres eller at det allerede foreligger dokumentert skredfare.

Aktsomhetsområdet viser først og fremst hvor det kan være behov for nærmere vurdering. Hva et slikt område innebærer er nærmere forklart på siden om aktsomhetsområde.

Løsneområde og utløpsområde

En eiendom trenger ikke ligge i bratt terreng for å ligge innenfor aktsomhetskartet. Snøskred kan løsne i terrenget ovenfor eiendommen og bevege seg ned til betydelig slakere områder.

Løsneområde er området der snøskredet kan starte. Skredbanen er terrenget skredet beveger seg gjennom, mens utløpsområdet er området skredet kan nå.

En relativt flat tomt kan derfor ligge innenfor et aktsomhetsområde fordi den befinner seg i et mulig utløpsområde. Les mer om løsneområde og utløpsområde.

Aktsomhetskart og faresonekart er ikke det samme

Et aktsomhetskart er et overordnet kart som viser hvor snøskred potensielt kan være relevant. Et faresonekart bygger på en mer detaljert vurdering av skredfaren og viser områder knyttet til bestemte sannsynlighetsnivåer.

Et treff i et aktsomhetskart er derfor ikke i seg selv dokumentasjon på at et tiltak ligger innenfor en konkret faresone. Aktsomhetskartet brukes først og fremst til å identifisere hvor det kan være behov for videre vurdering.

Aktsomhetskart snøskred og hensynssone

Aktsomhetskart for snøskred kan brukes som grunnlag når kommunen fastsetter hensynssoner for ras- og skredfare i arealplaner.

En hensynssone er imidlertid et planfaglig virkemiddel og er ikke det samme som selve aktsomhetskartet. Dersom en eiendom ligger i en hensynssone H310 for ras- og skredfare, kan kommuneplanen eller reguleringsplanen ha bestemmelser som stiller krav til dokumentasjon før et tiltak kan gjennomføres.

Les mer om dette på siden om hensynssone.

Når må snøskred vurderes nærmere?

For planlagte tiltak som ligger innenfor utløpsområdet i de aktuelle aktsomhetskartene, angir NVEs produktark at relevante skredtyper i bratt terreng må vurderes etter metodikken for skredfareutredning.

En konkret skredfarevurdering kan blant annet omfatte terreng og helning, potensielle løsneområder, skredbaner, mulige utløpsområder, vegetasjon og skog, klimatiske forhold, tidligere skredhendelser, relevante skredtyper, sikkerhetsklasse og vurdering opp mot kravene i TEK17.

Aktsomhetskartet er dermed et utgangspunkt for vurderingen, ikke nødvendigvis konklusjonen.

Historiske snøskred kan gå lenger enn kartet

Aktsomhetskart er modellbaserte og har begrensninger. NVEs produktark opplyser at enkelte historiske snøskred har gått lenger enn grensene i aktsomhetskartene.

Informasjon om tidligere skredhendelser må derfor vurderes sammen med kartgrunnlaget. Et område bør ikke automatisk vurderes som upåvirket av snøskred bare fordi en kjent skredhendelse har gått utenfor dagens modellerte kartgrense.

Skredvind fanges ikke fullt ut av kartet

NVEs produktark peker også på at skredvind ikke er tilstrekkelig fanget opp av aktsomhetskartene.

Store snøskred kan presse luft foran skredmassene og skape kraftige luftbevegelser som kan gi skader utenfor området der selve skredmassene stopper. Der skredvind kan være relevant, må dette derfor vurderes særskilt.

Hva hvis eiendommen ligger utenfor aktsomhetskartet?

Aktsomhetskartene er utviklet for å skille mellom områder hvor videre utredning kan være nødvendig og områder hvor kartgrunnlaget ikke viser tilsvarende aktsomhet.

Kartet kan likevel ikke vurderes helt isolert. Historiske skredhendelser, lokale terrengforhold og andre relevante opplysninger kan vise forhold som ikke fanges fullt ut av modelleringen.

Aktsomhetskart og sikkerhet mot skred

Det avgjørende i en byggesak er ikke bare om tiltaket ligger innenfor et kartområde, men om tiltaket oppfyller kravene til sikkerhet mot skred.

Aktsomhetskartet brukes til å identifisere hvor nærmere dokumentasjon kan være nødvendig. En konkret faglig vurdering kan deretter avklare om snøskred faktisk kan løsne, om skredet kan nå tiltaket og om sikkerhetskravene er oppfylt.

Trenger du vurdering av et treff i aktsomhetskartet?

Har kommunen opplyst at eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde eller hensynssone for snøskred, bør det først avklares hva karttreffet gjelder og hvilken dokumentasjon som er nødvendig.

Geotekniker AS bistår med skredfarevurdering for byggesaker og plansaker der sikkerhet mot snøskred eller andre skredtyper må dokumenteres.

Ofte stilte spørsmål om aktsomhetskart snøskred

Hva er NVE aktsomhetskart snøskred?

Det er et kartgrunnlag som viser områder som potensielt kan være utsatt for snøskred. Kartet brukes blant annet som en første kontroll av mulige løsneområder og utløpsområder.

Betyr et treff i aktsomhetskartet at det er snøskredfare på tomten?

Ikke nødvendigvis. Et karttreff viser at snøskred kan være relevant og at forholdene kan måtte vurderes nærmere. Aktsomhetskartet er ikke en detaljert faresonevurdering av den enkelte tomten.

Hva gjelder aktsomhetskart snøskred for?

Kartene brukes blant annet i arealplanlegging og byggesaker for å identifisere områder hvor det kan være nødvendig å avklare sikkerheten mot snøskred.

Hva er forskjellen på S2 med og uten skogeffekt?

S2 uten skogeffekt forutsetter ikke at eksisterende skog opprettholdes som en del av sikkerheten. S2 med skogeffekt tar hensyn til at tett skog kan redusere muligheten for utløsning av snøskred.

Hvilket aktsomhetskart brukes for S3?

S3-kartet kombinerer aktsomhetskartet fra 2010 med S2-kartet fra 2023 uten skogeffekt. Historiske skredhendelser skal også tas med i vurderingen.

Hva betyr hensynssone for snøskred?

En hensynssone viser at skredfare skal tas hensyn til i arealplanleggingen. Planbestemmelsene kan stille krav om dokumentasjon før et tiltak kan godkjennes.

Er aktsomhetskart og faresonekart det samme?

Nei. Aktsomhetskart viser områder der skred potensielt kan være relevant. Faresonekart bygger på en mer detaljert vurdering av skredfare og bestemte sannsynlighetsnivåer.

Må jeg ha skredfarevurdering hvis huset ligger i aktsomhetskartet?

Det avhenger av tiltaket, hvilket kartområde det ligger i og hvilken dokumentasjon som allerede finnes. Dersom sikkerheten ikke er tilstrekkelig avklart, kan det være nødvendig med en faglig skredfarevurdering.