Erosjonssikring av skråning handler om å hindre at vann vasker ut jord, sand, silt, leire eller fyllmasser. I bratt terreng kan små vannrenner utvikle seg til dype spor, undergraving av skråningsfoten eller lokale utglidninger.
Riktig erosjonssikring handler derfor ikke bare om å legge stein i en skråning. Først må man forstå hvor vannet kommer fra, hvor det renner, hvilke masser skråningen består av, og om erosjonen kan påvirke stabilitet i grunnen.
Denne artikkelen gjelder praktisk erosjonssikring av skråning, fylling, skråningsfot, stikkrenne, bekk og bratt terreng. For en bredere forklaring av selve erosjonsprosessen, se erosjon.
Hva er erosjonssikring?
Erosjonssikring er tiltak som reduserer eller hindrer at vann graver, skyller eller vasker bort masser. Det kan gjelde en hageskråning, en fyllingsskråning, et rørutløp, en stikkrenne, en grøft eller en skråning ned mot bekk.
Vanlige tiltak kan være:
- kontrollert håndtering av overvann
- drenering og vannrenner
- vegetasjon og revegetering
- erosjonsmatter
- fiberduk og geotekstil
- filterlag
- steinplastring
- sikring av skråningsfot
- erosjonssikring ved stikkrenne, bekk eller grøft
- terrengforming slik at vann ikke samles i skadelige renner
- geoteknisk prosjektert sikring der stabiliteten er viktig
Det viktigste er ikke hvilket produkt som brukes, men om tiltaket løser riktig årsak. Hvis vannet kommer fra tak, vei, gårdsplass eller terreng ovenfor, må vannveien håndteres. Hvis vannet graver i foten av skråningen, må skråningsfoten vurderes. Hvis skråningen allerede er ustabil, kan enkel overflatesikring være for lite.
Når trenger en skråning erosjonssikring?
En skråning kan trenge erosjonssikring når vann begynner å lage spor, flytte masser eller undergrave skråningsfoten. Problemet kan utvikle seg gradvis, men forverres raskt ved kraftig regn, snøsmelting eller endret vannføring.
Typiske tegn er:
- vannrenner eller dype spor i skråningen
- jord som raser eller vaskes ned etter regn
- synlig utvasking mellom stein, røtter eller planter
- hull, groper eller søkk i skråningen
- bekk, grøft eller stikkrenne som graver i foten
- vann fra taknedløp, vei eller gårdsplass som slippes ut i skråningen
- løse fyllmasser som siger eller vaskes ut
- skjeve trær, sprekker eller sig i terreng
- skade på støttemur, trapp, vei, plen eller uteareal
Små erosjonsspor kan være tidlige varsler. Hvis vannet får samle seg i faste renner, øker vannhastigheten og evnen til å rive med seg masser. I bratt terreng bør slike tegn vurderes tidligere enn i slake hageskråninger.
Sikring av bratte skråninger
Sikring av bratte skråninger krever mer omtanke enn sikring av slakt terreng. Jo brattere skråningen er, desto raskere renner vannet. Da øker risikoen for utvasking, undergraving og lokal ustabilitet.
I bratt terreng bør man særlig vurdere:
- hvor vannet kommer inn i skråningen
- om vannet renner jevnt eller konsentrert
- om skråningsfoten er undergravd
- om det finnes bygg, vei, mur eller uteareal nær skråningen
- om skråningen består av naturlige masser eller fyllmasser
- om nye tiltak kan øke belastningen på skråningen
- om området ligger under marin grense
- om mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale må avklares
En vanlig feil er å legge tunge steinmasser i en skråning uten å vurdere stabiliteten. Stein kan beskytte mot erosjon, men gir også ekstra last. I noen skråninger er det uproblematisk. I andre skråninger kan ekstra last være uheldig.
Dersom skråningen er høy, bratt eller ligger nær bygg, kan det være behov for geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller stabilitetsberegning.
Drenering og erosjonssikring
Drenering er ofte den viktigste delen av erosjonssikring. Mange erosjonsproblemer skyldes ikke bare selve skråningen, men vann som ledes feil inn i skråningen.
Vanlige kilder er:
- takvann
- drensvann
- overvann fra gårdsplass, vei eller asfalt
- vann fra nabotomt
- grøfter og rørutløp
- stikkrenner
- konsentrert vannføring ned en skråning
God erosjonssikring starter med vannet. Vann bør ledes kontrollert, fordeles eller føres til et egnet utløp. Hvis vann slippes punktvis ut i bratt terreng, kan det raskt lage erosjonsspor.
Aktuelle løsninger kan være åpne vannrenner, steinsatte renner, grøfter, drenerende lag, terrengforming eller kontrollert utløp. Valg av løsning avhenger av terreng, vannmengde, massetype og hva som ligger nedenfor.
Hvis vannforhold kan påvirke leire, fyllmasser eller stabilitet, bør drenering også ses i sammenheng med grunnvann og poretrykk.
Erosjonssikring av fylling og fyllingsskråning
Fyllinger kan være mer erosjonsutsatte enn naturlig terreng. Det gjelder særlig hvis massene er løse, dårlig komprimert eller inneholder mye sand, silt eller finstoff. En fyllingsskråning kan se stabil ut i tørrvær, men få problemer når vann finner veier gjennom eller over fyllingen.
Ved erosjonssikring av fylling bør man vurdere:
- hvilken type fyllmasser som er brukt
- om fyllingen er komprimert
- skråningshelning
- vannveier på toppen av fyllingen
- drenering i og bak fyllingen
- behov for fiberduk eller filterlag
- sikring av skråningsfot
- om fyllingen påvirker nabotomt, vei, bygg eller mur
I en fylling er det særlig viktig at vann ikke får vaske ut finstoff. Hvis finstoff forsvinner, kan det oppstå hulrom, setninger eller lokal ustabilitet.
Derfor bør erosjonssikring av fyllingsskråning vurderes sammen med fyllmasser, sprengstein, setninger i grunnen og eventuelt behov for geoteknisk prosjektering.
Erosjonssikring ved stikkrenne, bekk og vannvei
Erosjon oppstår ofte der vann konsentreres. Det gjelder særlig ved stikkrenner, rørutløp, grøfter, bekker og små vannveier. Selv små vannmengder kan gi stor erosjon dersom vannet får høy hastighet eller slippes ut på feil sted.
Ved stikkrenne og rørutløp bør man vurdere:
- om utløpet treffer løs jord eller fyllmasser
- om vannet får høy hastighet
- om det trengs steinsetting eller filterlag ved utløpet
- om vannet bør bremses, fordeles eller ledes videre
- om utløpet påvirker skråningsfoten
- om tiltaket påvirker bekk, grøft, vei eller naboeiendom
Langs bekk og elv må erosjon vurderes sammen med vannføring, flom, skråningsfot og grunnforhold. Undergraving i foten av en skråning kan være mer alvorlig enn overflateerosjon høyere oppe.
For denne situasjonen, se også erosjon langs bekk og elv. Dersom vannføringen eller flomforholdene er en sentral del av saken, kan flom og flomfarevurdering være mer relevant.
Fiberduk, filterlag og steinplastring
Fiberduk, geotekstil, filterlag og steinplastring brukes ofte ved erosjonssikring. Hensikten er å beskytte underliggende masser, hindre utvasking og sørge for at vann kan passere uten å ta med seg jordpartikler.
En typisk oppbygging kan bestå av:
- underliggende naturlige masser eller fyllmasser
- filterlag eller fiberduk/geotekstil
- steinlag eller plastring
- eventuell vegetasjon eller overflatebeskyttelse
- kontrollert drenering ved foten eller utløpet
Fiberduk bør ikke bare legges tilfeldig under stein. Den må passe til massene, vannforholdene og funksjonen. Feil oppbygging kan føre til at finstoff vaskes ut, at vann stues opp, eller at sikringen mister effekt.
Steinplastring kan være aktuelt i bratte skråninger, langs vannveier eller ved erosjonsutsatte utløp. Men steinstørrelse, tykkelse, forankring og overgang mot eksisterende terreng må tilpasses belastningen.
Les mer om geotekstil og fiberduk og sprengstein.
Krav til sikring av skråning i byggesak
Kommunen kan be om dokumentasjon når en skråning, fylling eller erosjonsutsatt vannvei kan påvirke sikkerhet for bygg, vei, uteareal, naboeiendom eller terreng. Det gjelder særlig der tiltaket ligger i bratt terreng, ved bekk, i aktsomhetsområde eller under marin grense.
Krav kan oppstå ved:
- bygging nær skråning
- oppfylling eller terrengendring
- graving i eller ved skråning
- etablering av støttemur
- erosjonssikring langs bekk eller grøft
- sikring av fyllingsskråning
- vann fra stikkrenne eller rørutløp
- skade eller erosjon som allerede har oppstått
- kommunalt krav om vurdering av naturfare eller grunnforhold
I byggesaker er det ofte ikke nok å vise at man ønsker å “sikre skråningen”. Kommunen kan trenge dokumentasjon på at tiltaket ikke forverrer stabilitet, skredfare, flomforhold, vannveier eller naboforhold.
Se også krav fra kommunen, TEK17 og grunnforhold og aktsomhetsområde.
Erosjonssikring og skredfare
Erosjon er ikke det samme som skredfare, men erosjon kan være en faktor som svekker stabiliteten. Dette gjelder særlig dersom vann graver i foten av en skråning, vasker ut fyllmasser eller endrer vannforhold i grunnen.
Erosjon bør vurderes ekstra nøye ved:
- bratte naturlige skråninger
- raviner og bekkedaler
- skråninger i leire og silt
- skråninger med fyllmasser
- bygging nær skråningskant eller skråningsfot
- tiltak i eller nær aktsomhetsområde for skred
- områder med mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale
Dersom saken egentlig handler om om tomten tilfredsstiller krav til sikkerhet mot skred, bør den vurderes som skredfarevurdering eller sikkerhet mot skred, ikke bare som et enkelt erosjonstiltak.
Erosjonssikring i områder med mulig kvikkleire
I områder under marin grense kan det finnes marin leire, sprøbruddmateriale eller kvikkleire også der det ikke er registrert en faresone. Det betyr ikke at alle skråninger er farlige, men at erosjon og graving i enkelte tilfeller må vurderes mer forsiktig.
Dette er særlig relevant når:
- bekk eller grøft graver i foten av en leireskråning
- det er ravineterreng eller gamle bekkedaler
- tiltaket ligger i eller nær kvikkleiresone
- det skal fylles, graves eller legges tunge masser i skråningen
- erosjon kan påvirke lokalstabilitet eller områdestabilitet
Ved kvikkleireproblemstillinger bør erosjonssikring vurderes sammen med områdestabilitet og eventuelt kvikkleirerapport.
Når bør erosjonssikring vurderes geoteknisk?
Erosjonssikring bør vurderes geoteknisk når erosjonen kan påvirke stabilitet, bygg, vei, støttemur, nabotomt eller sikkerhet i bratt terreng.
Det er særlig aktuelt hvis:
- skråningen er høy eller bratt
- skråningen ligger nær bolig, garasje, vei eller støttemur
- det er bekk, grøft eller vannvei i foten
- vannet graver i skråningsfoten
- det er leire, silt, bløt grunn eller fyllmasser
- området ligger under marin grense
- det er mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale
- kommunen har bedt om dokumentasjon
- det skal graves, fylles eller legges store steinmasser
- tiltaket kan påvirke naboeiendom eller offentlig vei
En geoteknisk vurdering kan avklare om saken kan håndteres som et enkelt sikringstiltak, eller om det er behov for grunnundersøkelser, stabilitetsberegning eller geoteknisk prosjektering.
Erosjonssikring, støttemur og terrengendring
Erosjonssikring henger ofte sammen med støttemur, terrengendring og graving. Dersom man bygger mur, fyller opp terreng eller endrer vannveier, kan belastningen og vanntrykket i skråningen endre seg.
En støttemur kan være riktig løsning i noen tilfeller, men den må ha riktig fundamentering, drenering og dimensjonering. Hvis vann blir stående bak muren, kan jordtrykket øke. Hvis skråningsfoten undergraves, kan muren miste støtte. Hvis fylling legges ukritisk i bratt terreng, kan stabiliteten forverres.
Derfor bør erosjonssikring, drenering, fylling, mur og skråningsstabilitet vurderes samlet.
Se også støttemur og geoteknikk, terrengendring, graving på egen tomt og byggegrop og geoteknikk.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan vurdere erosjon, skråningsstabilitet, grunnforhold og dokumentasjonsbehov i byggesaker og private tiltak. Vi utfører ikke entreprenørarbeid, men kan hjelpe med faglig vurdering av risiko, tiltakstype og riktig dokumentasjonsnivå.
Vi kan blant annet vurdere:
- om erosjonen virker overflatisk eller stabilitetskritisk
- om skråningen bør vurderes geoteknisk før tiltak
- om drenering, vannveier eller stikkrenne er hovedårsaken
- om fyllmasser, leire, silt eller bløt grunn gjør saken mer krevende
- om kommunen kan kreve dokumentasjon
- om det er behov for grunnundersøkelser
- om tiltaket bør prosjekteres geoteknisk
- om saken heller bør vurderes som skredfare, flomfare eller overvann
Send gjerne adresse eller gårds- og bruksnummer, bilder av skråningen, bilder av vannrenner eller erosjon, informasjon om planlagt tiltak og eventuelt brev fra kommunen. Da er det lettere å vurdere riktig dokumentasjonsnivå.
Les mer om geoteknisk rapport og vurdering, grunnundersøkelser, skredfarevurdering og sikringstiltak mot skred, flom, erosjon og overvann.
Faglige rammer
Erosjonssikring må vurderes ut fra terreng, vannføring, løsmasser, skråningshelning og konsekvens. I byggesaker kan krav til sikkerhet, naturfare og dokumentasjon bli relevant dersom erosjon kan påvirke byggverk, uteareal, vei, naboeiendom eller stabilitet.
Relevante faglige rammer og veiledere er blant annet:
- NVE Sikringshåndboka – mulige tiltak mot erosjon
- NVE Sikringshåndboka – plastring, prosjektering
- NVE Sikringshåndboka – plastring, utførelse
- NVE Sikringshåndboka – erosjonssikring i kvikkleireområder
- DiBK TEK17 § 7-3 Sikkerhet mot skred
Ofte stilte spørsmål
Hva er erosjonssikring?
Erosjonssikring er tiltak som hindrer at vann vasker ut jord, fyllmasser eller skråningsfot. Det kan være drenering, vegetasjon, fiberduk, filterlag, steinplastring, sikring ved stikkrenne eller andre tiltak som reduserer erosjon.
Hva er erosjonssikring av skråning?
Erosjonssikring av skråning betyr å beskytte en skråning mot utvasking og undergraving. Det viktigste er å kontrollere vannet, beskytte overflaten og sikre foten av skråningen der det er nødvendig.
Når trenger en bratt skråning sikring?
En bratt skråning bør vurderes dersom vann lager spor, jord vaskes ned, fyllmasser siger, bekk graver i foten, eller det finnes bygg, vei, støttemur eller nabotomt nær skråningen.
Kan jeg legge stein i skråningen selv?
Ved små hageskråninger kan enkle tiltak være uproblematiske. I bratt terreng, ved bekk, nær bygg eller i leire og fyllmasser bør tiltaket vurderes faglig. Feil bruk av stein kan gi ekstra last, dårlig drenering eller mangelfull sikring av skråningsfoten.
Trenger man fiberduk ved erosjonssikring?
Fiberduk eller geotekstil kan være nødvendig for å hindre at finstoff vaskes ut mellom stein og underliggende masser. Behovet avhenger av massetype, vannføring og oppbygging av sikringen.
Hva betyr erosjonssikring av fylling?
Erosjonssikring av fylling betyr å hindre at vann vasker ut fyllmasser eller finstoff. Det kan kreve drenering, riktig helning, filterlag, vegetasjon, steinsetting eller annen overflatebeskyttelse.
Hva er viktig ved erosjonssikring ved stikkrenne?
Ved stikkrenne er det viktig at vannet ikke slippes ukontrollert ut i løs jord eller bratt skråning. Utløpet bør utformes slik at vannet bremses, fordeles eller ledes videre uten å grave.
Kan erosjon føre til skred?
Ja, erosjon kan bidra til skredfare dersom vann undergraver skråningsfoten eller svekker massene. Det er særlig viktig ved bratte skråninger, bekk, leire, silt, fyllmasser og områder med mulig kvikkleire.
Når kan kommunen kreve dokumentasjon?
Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom erosjon, skråning, fylling, bekk, støttemur eller terrengendring kan påvirke sikkerhet, grunnforhold, skredfare, flomfare eller naboeiendom.
Hva bør jeg sende inn for en vurdering?
Send adresse eller gårds- og bruksnummer, bilder av skråningen, bilder av vannrenner eller erosjon, informasjon om planlagt tiltak og eventuelt brev fra kommunen. Da er det lettere å vurdere riktig dokumentasjonsnivå.