Hva er en breelvavsetning?
En breelvavsetning er løsmasser som er transportert av smeltevann fra eller under en isbre. Avsetningene består vanligvis av sand, grus, stein og blokk, men kan også inneholde lag av finsand og silt.
Vannet sorterte materialet etter kornstørrelse. Stein og grov grus ble avsatt der strømmen mistet fart, mens sand og finere partikler kunne transporteres lenger. Resultatet er ofte en tydelig lagdeling med store variasjoner både sideveis og i dybden.
Breelvavsetninger kan være flere titalls meter mektige og danne terrasser, rygger, eskere, vifter, deltaer og tørrlagte smeltevannskanaler.
I NGUs løsmassekart vises breelvavsetninger vanligvis med oransje farge.
Glasifluvial avsetning
Glasifluvial avsetning er det geologiske faguttrykket for breelvavsetning. «Glasi» viser til is eller bre, mens «fluvial» viser til transport og avsetning i rennende vann.
Begrepene beskriver dermed samme avsetningstype: materiale som ble transportert, sortert og avsatt av smeltevann i tilknytning til en isbre.
Hvordan ble breelvavsetninger dannet?
Da innlandsisen smeltet, førte store mengder vann med seg løsmasser fra breen og underlaget. Vannføringen, plasseringen av brefronten og dreneringsretningen endret seg over tid.
Gjentatte endringer i strømforholdene skapte lag med ulik kornstørrelse, mektighet og helning. Grov grus kan derfor ligge ved siden av sand, mens finere lag kan forekomme mellom mer vannførende masser.
Denne sorteringen skiller breelvavsetning fra morenejord. Morene er avsatt direkte av isen og består normalt av en mer usortert blanding av forskjellige kornstørrelser.
Breelvavsetning og elveavsetning
Både breelvavsetninger og elveavsetninger er transportert og sortert av rennende vann. Forskjellen ligger hovedsakelig i dannelsesmiljøet.
Breelvavsetninger ble dannet av smeltevann fra isbreer. Elveavsetninger er dannet av vanlige elver og bekker, ofte i dalbunner, elvesletter og langs dagens vassdrag.
Skillet kan være uklart fordi eldre breelvavsetninger senere kan ha blitt erodert og omarbeidet av elver. Enkelte kartområder er derfor registrert som en samlet breelv- og elveavsetning.
Hvilke masser finnes i en breelvavsetning?
Breelvavsetninger består ofte av:
- finsand og sand
- grus
- stein
- blokk
- lokale lag av silt
Massene er vanligvis bedre sortert enn morene, men avsetningen er ikke nødvendigvis ensartet. Lagdelingen kan variere betydelig over korte avstander.
Registrert breelvavsetning gir derfor nyttig informasjon om massenes opprinnelse, men ikke fullstendig kunnskap om de faktiske grunnforholdene på en bestemt tomt.
Breelvavsetning som byggegrunn
Faste sand- og grusmasser kan ha god bæreevne og gi relativt små setninger i grunnen. Breelvavsetning kan derfor være god byggegrunn når massene er faste, jevne og ikke ligger over svakere jordlag.
Mulige utfordringer omfatter:
- løst lagret sand
- vekslende lag med ulik stivhet
- høyt grunnvannsnivå
- vanninnstrømning ved graving
- erosjonsutsatte lag av sand og silt
- svakere masser under breelvavsetningen
- gamle massetak og tilbakefylte områder
- varierende dybde til fjell
Gode masser ved terrengoverflaten dokumenterer derfor ikke alene at hele tomten har sikker byggegrunn.
Grunnvann i breelvavsetninger
Sand og grus har ofte høy permeabilitet. Tykke breelvavsetninger kan derfor lagre og transportere betydelige mengder grunnvann.
Dette kan være en viktig vannressurs, men også skape utfordringer ved graving. En byggegrop kan få betydelig vanninnstrømning selv om terrengoverflaten virker tørr.
Lag av finsand eller silt kan redusere gjennomstrømningen lokalt og gi hengende grunnvann. Grunnvannsforholdene kan derfor være mer sammensatte enn massene ved overflaten tilsier.
En eventuell grunnvannssenkning må vurderes med hensyn til omkringliggende grunn, brønner og konstruksjoner.
Infiltrasjon i breelvavsetning
Grove breelvavsetninger kan ha gode forutsetninger for infiltrasjon. Den faktiske kapasiteten avhenger likevel av kornfordeling, finstoffinnhold, lagdeling, grunnvannsnivå og underliggende jordarter.
Konsentrert infiltrasjon kan føre vann mot skråninger, kjellere eller naboeiendommer. Vannet kan også øke poretrykket i svakere lag under breelvavsetningen.
Lokal overvannshåndtering og LOD må derfor vurderes sammen med terreng, infiltrasjonskapasitet og sikre flomveier.
Graving og skråninger i breelvavsetning
Sand- og grusmasser kan virke stabile når de er tørre. Stabiliteten kan imidlertid reduseres raskt ved nedbør, grunnvannsstrømning, vibrasjoner eller belastning nær skråningskanten.
Finsand og siltige lag kan være særlig utsatt for erosjon. Rennende vann kan vaske ut partikler og føre til lokale utglidninger.
En graveskråning må utformes ut fra høyde, helning, lagdeling, vannforhold og nærliggende belastninger. Dersom skråningen ligger nær massenes rasvinkel, kan den ha liten reserve mot endringer i vannforhold eller belastning.
Kan det ligge kvikkleire under breelvavsetningen?
Ja. Et løsmassekart viser hovedsakelig jordarten som dominerer nær terrengoverflaten. Selv mektige lag av sand og grus kan ligge over eldre avsetninger med marin leire, sprøbruddmateriale eller kvikkleire.
Geotekniker AS har gjennom egne grunnundersøkelser påvist betydelige forekomster av kvikkleire under mektige breelvavsetninger i Ullensaker kommune. Erfaringen viser hvorfor breelvavsetning ved overflaten ikke kan brukes til å utelukke kvikkleire i dybden.
Dette er særlig viktig under marin grense. Skjulte leirlag kan få betydning for både lokal stabilitet og områdestabilitet.
Løsmassekartet må derfor tolkes med forsiktighet. Kartet er et indikativt hjelpemiddel og dokumenterer ikke lagfølgen i dybden eller fravær av kvikkleire.
Breelvavsetning som sand- og grusressurs
Mange breelvavsetninger inneholder store mengder sand og grus og har vært benyttet som lokale byggeråstoffer.
Materialkvaliteten varierer mellom forekomstene og mellom lagene i samme avsetning. Kornstyrke, kornform, gradering og finstoffinnhold må undersøkes før massene kan vurderes til vegbygging, betong eller andre konstruksjonsformål.
Tidligere massetak kan ha etterlatt bratte skråninger, tilbakefylte groper og løst lagrede fyllmasser. Slike forhold fremgår ikke alltid av dagens terreng eller løsmassekart.
Når bør breelvavsetningen undersøkes nærmere?
Nærmere undersøkelser kan være nødvendige når:
- det skal bygges nær en terrasse eller skråning
- tiltaket medfører store laster eller oppfylling
- det skal graves under grunnvannsnivå
- det kan finnes gamle massetak eller tilbakefylte områder
- lagdelingen er ukjent
- området ligger under marin grense
- tiltaket kan påvirke grunnvann eller stabilitet
- kommunen krever dokumentasjon av sikker byggegrunn
Geotekniske grunnundersøkelser kan kartlegge lagdeling, fasthet, grunnvann og dybde til fjell. En geoteknisk vurdering kan avklare om eksisterende informasjon er tilstrekkelig, eller om tiltaket krever beregninger og geoteknisk prosjektering.
Kort oppsummert
Breelvavsetning er sorterte og ofte lagdelte løsmasser som ble transportert og avsatt av smeltevann fra isbreer. Avsetningen består vanligvis av sand, grus, stein og blokk.
Breelvavsetninger kan gi gode byggeforhold, høy infiltrasjonsevne og betydelige grunnvannsressurser. Skiftende lagdeling, erosjon, vanninnstrømning, gamle massetak og svakere masser i dybden kan likevel skape geotekniske utfordringer.
Selv mektige breelvavsetninger kan ligge over marin leire og kvikkleire. Løsmassekartet kan derfor ikke alene dokumentere grunnforholdene i dybden.
FAQ
Hva betyr breelvavsetning?
Breelvavsetning er løsmasser som er transportert, sortert og avsatt av smeltevann fra en isbre.
Hva er glasifluvial avsetning?
Glasifluvial avsetning er det geologiske faguttrykket for breelvavsetning. Begrepene betyr det samme.
Er breelvavsetning god byggegrunn?
Faste sand- og grusmasser kan være god byggegrunn. Det avhenger av lagdeling, tetthet, grunnvann, terreng og hvilke masser som ligger under.
Er breelvavsetning det samme som morene?
Nei. Morene er avsatt direkte av isen og er vanligvis usortert. Breelvavsetning er transportert av smeltevann og er derfor oftere sortert og lagdelt.
Kan det være kvikkleire under en breelvavsetning?
Ja. Under marin grense kan breelvavsetninger ligge over marin leire og kvikkleire. Geotekniker AS har påvist slike grunnforhold under mektige breelvavsetninger i Ullensaker kommune.
Er det mye grunnvann i breelvavsetninger?
Det kan være det. Tykke avsetninger av sand og grus kan fungere som betydelige grunnvannsmagasiner.