Steinskred – årsaker, kart og utsatte områder i Norge

Steinskred oppstår når større bergpartier løsner fra en fjellside og beveger seg nedover terrenget

Skredmassene kan bestå av store steinblokker som knuses, kolliderer og drar med seg løsmasser underveis. I Norge forekommer steinskred særlig i bratte fjell- og fjordområder, men også mindre fjellskrenter kan representere en skredfare som må avklares før utbygging.

Her forklarer vi hva steinskred er, hvilke deler av Norge som er mest utsatt, hva som kan utløse skred, og hvordan faren vurderes ved arealplanlegging og byggesak.

Hva er steinskred?

Et steinskred er en massebevegelse der et større bergparti løsner og beveger seg nedover en skråning. I motsetning til mindre steinsprang involverer steinskred normalt større mengder bergmateriale, der steinblokkene påvirker hverandre gjennom bevegelsen.

Under skredforløpet kan blokkene kollidere, knuses og spres utover terrenget. Større steinskred kan også rive med seg jord, vegetasjon og andre løsmasser. Hvor langt massene når, avhenger blant annet av skredvolum, terrengform, bergmassens egenskaper og hvordan skredet utvikler seg.

Steinskred inngår i kategorien skred i bratt terreng, som også omfatter steinsprang, snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred. Skredtypene har forskjellige utløsende mekanismer og må vurderes ut fra sine respektive egenskaper.

Steinskred, steinsprang og fjellskred – hva er forskjellen?

Steinsprang, steinskred og fjellskred er alle skred i fast fjell, men begrepene beskriver ulike størrelser og bevegelsesmønstre. NVE legger skreddynamikken til grunn for skillet.

Steinsprang innebærer at én eller et fåtall steinblokker løsner fra en fjellskrent. Blokkene beveger seg i hovedsak uavhengig av hverandre ved fall, sprett, rulling eller glidning. Forskjellen mot steinskred er nærmere forklart på siden om steinsprang.

Steinskred omfatter større bergmasser der blokkene i betydelig grad påvirker hverandre under bevegelsen. Materialet knuses og mister energi gjennom indre friksjon og støt mot underlaget, og transporteres nedover som en samling av blokker og fragmenter.

Fjellskred omfatter større fjellpartier som beveger seg mer samlet, som en masse eller strøm, med mindre indre friksjon enn steinskred. Slike skred påvirkes mindre av terrenget og kan få vesentlig lengre utløp og omfattende konsekvenser for omkringliggende områder.

Som supplement til skreddynamikken angir NVE at steinskred typisk har volum opptil om lag 100 000 m³, mens større hendelser regnes som fjellskred. I en faglig vurdering er det likevel ikke tilstrekkelig å se på volum alene.

Hvordan oppstår steinskred?

Steinskred oppstår når stabiliteten i et bergparti blir utilstrekkelig. Berggrunnen kan inneholde sprekker, svakhetssoner og geologiske strukturer som deler fjellet opp i større eller mindre blokker.

Over tid kan naturlige prosesser svekke bergmassens stabilitet. Dersom sprekkesystemene og de ytre påvirkningene gir ugunstige forhold, kan deler av fjellet løsne og bevege seg nedover skråningen.

Viktige forhold som påvirker steinskredfare, er blant annet bergartstype, oppsprekking, sprekkeflatenes orientering, vannforhold, forvitring og terrenghelning.

Bratte fjellsider med oppsprukket berg kan være særlig utsatt. Likevel betyr ikke en bratt skråning automatisk at det foreligger steinskredfare. Den faktiske stabiliteten må vurderes ut fra de stedlige geologiske forholdene.

Hva kan utløse et steinskred?

Et steinskred kan utvikle seg gjennom langsom svekkelse av bergmassen, mens selve utløsningen skjer raskt. Flere naturlige og menneskeskapte påvirkninger kan være medvirkende.

Ekstremnedbør og vann i fjellsprekker. Store nedbørsmengder og snøsmelting kan øke vanntilførselen til sprekker og svakhetssoner. Vanntrykk kan redusere stabiliteten i allerede utsatte bergpartier og være en medvirkende faktor ved utløsning.

Frost, tining og forvitring. Når vann trenger inn i bergsprekker og fryser, kan det bidra til videre oppsprekking. Gjentatte fryse- og tineprosesser kan over tid svekke bergmassen. Også kjemisk og mekanisk forvitring kan påvirke sprekkeflater og eksisterende svakhetssoner.

Jordskjelv og menneskelige inngrep. Jordskjelv kan i enkelte tilfeller utløse skred i ustabile fjellpartier. Sprengning, masseuttak og andre terrenginngrep kan også påvirke stabiliteten dersom arbeidet endrer støtten til bergmassen eller påvirker eksisterende svakhetssoner.

Det er normalt samspillet mellom geologiske forhold og ytre påvirkninger som avgjør om et bergparti er utsatt. Én enkelt utløsende faktor gir derfor ikke nødvendigvis et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere skredfaren.

Hvilke deler av Norge er mest utsatt for steinskred?

De mest utsatte områdene for steinskred finnes generelt der terrenget har bratte fjellsider, betydelige høydeforskjeller og berggrunn med ugunstige sprekkeforhold.

I Norge gjelder dette særlig deler av Vestlandet og Nord-Norge, med fjord- og fjellområder i blant annet Vestland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms. Også andre deler av landet har fjellskrenter og terrengformer som kan gi steinskredfare.

Felles for utsatte områder er ofte kombinasjonen av bratt topografi, oppsprukket berg og naturlige prosesser som påvirker stabiliteten over tid.

Det er imidlertid ikke faglig riktig å konkludere med at en bestemt eiendom er skredutsatt bare fordi den ligger i et fylke med mye bratt terreng. Steinskredfare varierer betydelig innenfor korte avstander.

En eiendom kan ligge langt nedenfor et potensielt løsneområde og likevel bli berørt dersom skredmassene kan nå frem. Derfor må både fjellsiden og terrenget nedenfor vurderes.

Steinskred i Norge – hvorfor er det viktig å kartlegge faren?

Norge har en kompleks geologi med bratte fjellskrenter, dype daler og omfattende fjordlandskap. Flere steder ligger boliger, veier, jernbaner og annen infrastruktur nær fjellsider med potensielle løsneområder.

Historiske steinskred har etterlatt steinurer og skredavsetninger som viser hvordan bergmasser har beveget seg gjennom terrenget. Slike avsetninger kan være viktige spor ved vurdering av fremtidig skredfare.

Konsekvensene av et steinskred kan være omfattende selv om hendelsen er lokal. Skredmassene kan skade bebyggelse, blokkere veier og i enkelte tilfeller demme opp vassdrag. Dersom større masser går ut i fjord eller innsjø, kan også sekundærvirkninger som flodbølger oppstå. Slike virkninger inngår ikke i en ordinær skredfarevurdering og krever egen spesialkompetanse.

Kartlegging av steinskredfare er derfor relevant både for eksisterende bebyggelse og ved planlegging av nye tiltak.

Steinskred kart – hvordan undersøke om et område er utsatt?

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserer aktsomhetskart og faresonekart som brukes ved vurdering av skredfare.

Det landsdekkende aktsomhetskartet for steinsprang dekker skredtypene steinsprang og steinskred, men ikke fjellskred. Kartet ble utarbeidet av NGU i 2009 på grunnlag av en terrengmodell med 25 meters oppløsning. Løsneområder er identifisert ut fra helning, og utløpsområder er beregnet automatisk, uten feltarbeid. Fjellskrenter med mindre enn 20 meters høydeforskjell er ikke vist.

Et aktsomhetskart viser hvor det er behov for aktsomhet, men sier ingenting om sannsynligheten for steinskred. Det dokumenterer heller ikke at en eiendom oppfyller sikkerhetskravene til bygging.

Det er viktig å skille mellom aktsomhetskart og detaljerte faresonekart. Faresonekart bygger på mer omfattende faglige vurderinger og kan angi skredfare med tilhørende sannsynlighetsnivåer. Ulike kartgrunnlag er omtalt nærmere på siden om skredkart.

Også områder utenfor registrerte aktsomhetsområder kan ha lokale fjellskrenter som ikke fanges opp av de landsdekkende kartene. Kartene må derfor forstås i sammenheng med terreng, geologi og eventuelle tidligere undersøkelser.

Ved behov for dokumentasjon til en byggesak kan det være nødvendig med en stedsspesifikk skredfarevurdering.

Hvordan vurderes faren for steinskred?

En faglig vurdering av steinskredfare skal avklare om steinskred er en aktuell prosess i området, om det finnes potensielt ustabile bergpartier, hvor sannsynlig det er at disse løsner, og hvilke områder som kan bli berørt.

Vurderingen bygger på en samlet forståelse av geologiske og topografiske forhold. Eksisterende kartgrunnlag, historiske skredhendelser, berggrunnens oppsprekking og terrengets utforming kan alle være relevante.

I noen tilfeller er tilgjengelige opplysninger tilstrekkelige til å avklare problemstillingen på et overordnet nivå. Andre situasjoner krever befaring, ingeniørgeologisk kartlegging og mer detaljerte analyser av løsne- og utløpsområder.

Skredmassenes mulige rekkevidde er en sentral del av vurderingen. Store steinskred kan bevege seg annerledes enn enkeltblokker, og lokale terrengforhold kan påvirke både bevegelsesretning og utbredelse.

Metodevalg, usikkerhet og nødvendig dokumentasjonsnivå må bestemmes av kvalifiserte fagpersoner. Det er særlig viktig dersom vurderingen skal brukes som grunnlag for arealplanlegging, prosjektering eller byggesaksbehandling.

Steinskred og byggesak – krav til sikker byggegrunn

Ved planlegging av bebyggelse i eller nedenfor bratt terreng kan kommunen kreve dokumentasjon av sikkerheten mot skred.

Byggteknisk forskrift TEK17 § 7-3 stiller krav til sikkerhet mot skred for byggverk og tilhørende utearealer. Kravene avhenger blant annet av byggverkets bruk og konsekvensene dersom et skred skulle inntreffe.

For eiendommer med mulig steinskredfare kan det være nødvendig å avklare om sikkerhetskravene er oppfylt før kommunen kan behandle eller godkjenne det aktuelle tiltaket.

Dette kan blant annet være aktuelt ved oppføring av bolig, tilbygg, fradeling av tomt, regulering eller etablering av næringsbygg og teknisk infrastruktur.

Dersom eiendommen ligger innenfor hensynssone H310, et aktsomhetsområde eller et område med kjente skredhendelser, kan behovet for nærmere dokumentasjon være særlig relevant. Kravene må vurderes konkret ut fra tiltaket, plangrunnlaget og gjeldende regelverk.

En faglig vurdering kan bidra til å avklare om tomten er sikker byggegrunn, om det er behov for videre undersøkelser, eller om tiltaket må tilpasses de stedlige forholdene.

Forebygging og sikring mot steinskred

Muligheten for å forebygge eller redusere konsekvensene av steinskred avhenger av størrelsen på de ustabile bergmassene, sannsynligheten for utløsning og forholdene i området som kan bli berørt.

Aktuelle løsninger kan omfatte endret plassering av bebyggelse, sikring av ustabile bergpartier, eller fang- og ledekonstruksjoner og andre sikringstiltak tilpasset stedet.

Tiltak som fungerer mot mindre steinsprang, er ikke nødvendigvis egnet til å håndtere et større steinskred. Skredets størrelse, energi og bevegelsesmønster har stor betydning for hva som kan være teknisk gjennomførbart.

Før sikringstiltak prosjekteres, bør skredfaren og aktuelle konsekvenser være tilstrekkelig dokumentert. En tidlig geologisk vurdering kan også avdekke om endret plassering eller terrengtilpasning er mer hensiktsmessig enn omfattende fysiske sikringstiltak.

Geotekniker AS – faglig vurdering av steinskredfare

Steinskredfare kan være en viktig problemstilling ved bygging, eiendomsutvikling og etablering av infrastruktur i bratt terreng.

Geotekniker AS bistår med geofaglige vurderinger knyttet til naturfare, berggrunn og sikker byggegrunn. Vi kan bidra til å avklare relevante geologiske problemstillinger, vurdere eksisterende dokumentasjon og identifisere behovet for nærmere skredfaglige undersøkelser.

Oppdragets omfang tilpasses problemstillingen, tilgjengelig grunnlag og dokumentasjonskravene som gjelder for tiltaket.

Trenger du en skredfarevurdering i forbindelse med et byggeprosjekt, reguleringsplan eller en konkret eiendom? Kontakt Geotekniker AS for en innledende avklaring av behovet for geofaglig bistand.

Ofte stilte spørsmål om steinskred

Hva er forskjellen på steinskred og fjellskred?

Ved steinskred knuses massene og mister energi gjennom indre friksjon og støt mot terrenget. Fjellskred beveger seg mer samlet, som en masse eller strøm, påvirkes mindre av terrenget og får vesentlig lengre utløp. NVE regner volum over om lag 100 000 m³ som fjellskred.

Hva er de vanligste årsakene til steinskred?

Steinskred skyldes normalt en kombinasjon av ugunstige sprekkeforhold, forvitring, vanntrykk og andre påvirkninger som reduserer bergmassens stabilitet. Ekstremnedbør, frost og tining kan være medvirkende utløsende faktorer.

Hvor i Norge er det størst fare for steinskred?

Steinskredfare er særlig knyttet til bratte fjell- og fjordområder, blant annet på Vestlandet og i Nord-Norge. Den faktiske faren må imidlertid vurderes lokalt og kan ikke bestemmes ut fra fylke eller kommune alene.

Finnes det kart over steinskred i Norge?

Ja. NVEs aktsomhetskart for steinsprang dekker også steinskred, men ikke fjellskred. Kartet viser potensielt utsatte områder, men sier ingenting om sannsynlighet og er ikke alene tilstrekkelig til å dokumentere sikkerheten ved bygging.

Kan steinskred oppstå etter ekstremnedbør?

Ja. Store nedbørsmengder kan øke vanntrykket i bergsprekker og bidra til utløsning av steinskred dersom bergpartiet allerede har ugunstige stabilitetsforhold.

Må steinskredfare vurderes før bygging?

Dersom mulig skredfare kan påvirke tiltaket, må sikkerheten avklares i samsvar med TEK17 § 7-3 og plan- og bygningsregelverket. Behovet for undersøkelser avhenger av eiendommen, tiltaket og eksisterende dokumentasjon.

Kilder