Skred – hva det er, skredtypene i Norge og hva det betyr for byggegrunn

Skred er masser av stein, snø, jord eller leire som løsner og beveger seg nedover en skråning – raskt eller langsomt, i små volumer eller i hele fjellsider

Skred er den naturfaren som historisk har tatt flest menneskeliv i Norge, og det er en fare som må avklares før det bygges i bratt terreng eller på leirgrunn. Her får du oversikt over hva skred er, hvilke skredtyper vi har i Norge, hvorfor de går, hvor faren er størst og hva det betyr når du skal bygge.

Hva er skred?

Et skred er en bevegelse av masser nedover en skråning drevet av tyngdekraften. Fellesnevneren for alle skred er at motstanden i massene – friksjon, kohesjon og forankring – blir mindre enn kreftene som trekker dem nedover. Når den balansen tipper, løsner massene fra et løsneområde, beveger seg gjennom en skredbane og stopper i et utløpsområde. Hvor langt skredet går, avhenger av skredtype, volum, helning og hva som ligger i skredbanen.

Materialet avgjør hvordan skredet oppfører seg. Stein faller, spretter og ruller. Tørr snø kan bevege seg som en sky med høy hastighet, våt snø som en seig masse. Vannmettet jord flyter som en strøm. Kvikkleire kan gå fra fast grunn til flytende masse på sekunder og rive med seg et helt område som så ut til å være flatt og trygt. Derfor deles skred inn i typer etter materiale og bevegelse – og derfor finnes det ikke én metode for å vurdere skredfare, men flere.

Ras eller skred – er det forskjell?

I dagligtale sier de fleste «ras». I fagspråket – hos NVE, NGU og i regelverket – brukes «skred» som samlebetegnelse, og «ras» brukes sjelden. Det er ikke noe fysisk skille mellom et ras og et skred; det er samme fenomen. Når en kommune skriver «rasfare» i et kravbrev, mener den skredfare etter byggteknisk forskrift. I resten av denne artikkelen bruker vi «skred», men alt gjelder like mye om du kaller det ras.

Skredtypene i Norge

Norge har bratt terreng, mye nedbør, lange vintre og store områder med marin leire. Det gir oss nesten alle skredtyper som finnes. Grovt sett deles de i fire grupper etter materiale.

Skred i berg omfatter steinsprang, der enkeltblokker eller mindre steinmasser løsner, steinskred, der større bergmasser løsner og beveger seg nedover en skråning, og fjellskred, der svært store bergmasser kan være i bevegelse. Store fjellskred kan også utløse flodbølger i fjorder og innsjøer. Skredtypene har ulike mekanismer og konsekvenser, og krever derfor forskjellige faglige vurderinger.

Skred i snø omfatter snøskred, som utløses når et snølag mister bindingen til laget under, og sørpeskred, der snø blir så vannmettet at den flyter ut – ofte i slakt terreng og langs bekkeløp, der få forventer skred.

Skred i løsmasser omfatter jordskred, der vannmettet jord og morene glir ut av en skråning, og flomskred, der vann, jord og stein går som en strøm nedover bratte bekkeløp under intens nedbør. Disse to henger tett sammen med vær, og NVE varsler jordskredfare på samme måte som flom.

Skred i leire kan også ramme tilsynelatende flate områder, fordi skred kan forplante seg bakover fra en skråning. Under marin grense – området som lå under havnivå etter siste istid – finnes leire som ble avsatt i saltvann. Der saltet senere er vasket ut, kan leira bli kvikk: fast så lenge den får ligge i ro, flytende når den forstyrres. Et kvikkleireskred kan derfor starte med en liten utglidning i en bekkeskråning og vokse bakover gjennom et helt område. Leirskred brukes om skred i leire generelt, også der leira ikke er kvikk.

I tillegg kommer undersjøiske skred, som kan utløse flodbølger og skade kaier og sjøfyllinger, men som sjelden er tema i vanlig byggesak.

NVE samler steinsprang, steinskred, snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred under begrepet skred i bratt terreng, som har egne regler for farekartlegging i byggesak. Kvikkleireskred og fjellskred håndteres etter egne veiledere.

Hvorfor går skred?

Et skred trenger to ting: en skråning som er bratt nok eller svak nok til at skred er mulig, og en utløsende årsak som tipper balansen. Skråningen er der hele tiden. Utløseren kommer og går.

Vann er den viktigste utløseren for de fleste skredtyper. Kraftig regn og snøsmelting fyller porene i jord og morene, reduserer friksjonen og øker vekten. I bekkeløp kan vannet rive med seg masser og vokse til flomskred. I berg fører frost og tining til at vann i sprekker fryser, utvider seg og sprenger blokker løs – det er hovedgrunnen til at steinsprang er vanligst vår og høst. Snøskred utløses av snøfall, vind som flytter snø, temperaturstigning og ferdsel.

Kvikkleireskred utløses både naturlig og av mennesker. Den naturlige utløseren er erosjon: en bekk eller elv som over lang tid graver seg ned i en skråningsfot og fjerner motholdet, til skråningen gir etter. Den menneskelige utløseren er inngrep i terrenget – graving i foten av en skråning, fylling på toppen av den, endret dreneringsvei og vibrasjoner fra anleggsarbeid. Flere av de kjente kvikkleireskredene i nyere tid er knyttet til slike inngrep, og det er grunnen til at regelverket stiller strenge krav til geoteknisk vurdering før arbeid i kvikkleireområder. Samme mekanismer – erosjon og inngrep – kan utløse jordskred i skråninger som har stått stabilt i hundrevis av år. Erosjonssikring er derfor et av de viktigste forebyggende tiltakene mot både jordskred og kvikkleireskred.

Hvor i Norge går skred?

Skred i berg og snø følger det bratte terrenget: Vestlandet, Nord-Norge, Nordvestlandet og dal- og fjellbygdene på Østlandet. Jordskred og flomskred går der bratt terreng møter mye nedbør, og er særlig knyttet til episoder med intens regn og snøsmelting. Kvikkleireskred følger den marine grensen og er konsentrert til lavlandet rundt Oslofjorden, Romerike, Trøndelag og deler av Nord-Norge – altså områder med mye bebyggelse og flat mark der få tenker på skred.

Det betyr at nesten alle kommuner har en eller flere skredtyper å forholde seg til. Hvilken type som gjelder din tomt, ser du først i aktsomhetskartene og skredkartene fra NVE – og deretter, hvis tomta ligger innenfor et aktsomhetsområde, gjennom en konkret vurdering på stedet.

Store skred i norsk historie

Verdalsraset i 1893 er det største kvikkleireskredet i nyere norsk historie: et område på rundt tre kvadratkilometer gled ut, og 116 mennesker omkom. Rissaraset i 1978 ble utløst av en liten fylling ved en låve, vokste til et skred på flere millioner kubikkmeter og ble filmet – opptakene brukes fortsatt i undervisning over hele verden. Gjerdrumskredet i desember 2020, der ti mennesker og ett ufødt barn omkom, viste at kvikkleireskred fortsatt kan ramme moderne boligområder.

I fjordene har fjellskred skapt de dødeligste enkelthendelsene: Tafjord i 1934 og Loen i 1905 og 1936, der flodbølger etter fjellskred tok til sammen over 170 liv. I dag overvåkes de mest utsatte fjellpartiene, blant annet Åknes og Mannen, kontinuerlig av NVE.

Disse hendelsene er grunnen til at skredfare i dag er regulert i byggteknisk forskrift, og til at kommunene krever dokumentasjon før de gir byggetillatelse i utsatte områder.

Hva skredområdene lærer oss

Fagansvarlig geotekniker i Geotekniker AS, Ismail Aricigil, har vært i skredområdene på Asak i Sørum (2016) og i Gjerdrum (2020). Begge var kvikkleireskred i terreng som så helt udramatisk ut: slakt, dyrket mark, boligfelt, en bekk i bunnen av en dal. Det som gjør inntrykk på stedet, er ikke skredkanten, men hvor langt bakover skredet har gått fra den skråningen der det startet – gjennom områder ingen ville kalt bratte, og der ingenting i terrenget varslet om det. Det er den egenskapen ved kvikkleire som er vanskeligst å formidle på et kart, og som er grunnen til at vi tar områdestabilitet på alvor også på tomter som ser flate og trygge ut.

Hvordan oppdages og varsles skred?

NVE publiserer regionale farevarsler for jordskred og snøskred på varsom.no. Snøskredvarslingen gis daglig i vinterhalvåret, mens jordskredvarslingen bygger på blant annet hydrologiske og meteorologiske forhold og gis når forholdene tilsier det. Varslene gjelder større geografiske områder og erstatter ikke en stedsspesifikk vurdering av skredfare. Hva de ulike varslingsnivåene betyr, og hvordan du bruker dem, er forklart på siden om jordskredfare.

For det langsiktige bildet – hvor skred kan gå uansett vær – brukes aktsomhetskart og faresonekart. Aktsomhetskartene er grove, nasjonale kart som viser hvor skred kan forekomme ut fra terrenget. Faresonekartene er detaljerte og viser beregnet sannsynlighet for skred i et konkret område. I tillegg har NVE en nasjonal database over historiske skredhendelser, som er en viktig kilde når skredfare skal vurderes for en tomt.

Skred og byggegrunn – hva betyr det når du skal bygge?

Byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3 stiller krav om at byggverk skal plasseres og utformes slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Kravet er delt i sikkerhetsklasser etter konsekvens: en garasje kan tåle høyere sannsynlighet for skred enn en bolig, og en bolig høyere enn en skole eller et sykehjem.

I praksis starter det med kartene. Ligger tomta innenfor et aktsomhetsområde for en eller flere skredtyper, vil kommunen normalt kreve at skredfaren avklares av fagkyndig før byggetillatelse. Ligger tomta under marin grense, må det også undersøkes om det kan foreligge fare for områdeskred i kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Det er ikke slik at kvikkleire finnes overalt under marin grense, men manglende registrering i faresonekartene er ikke i seg selv dokumentasjon på tilstrekkelig sikkerhet. Omfanget av nødvendige vurderinger avhenger av grunnforhold, terreng og planlagt tiltak. Avklaringen kan konkludere med at tomta er trygg, at deler av tomta kan bygges, eller at det trengs sikringstiltak før det kan bygges.

Geotekniker AS utfører skredfarevurdering for alle skredtyper i bratt terreng og vurdering av områdestabilitet i kvikkleireområder, med erklæring om ansvarsrett i byggesaken.

Ofte stilte spørsmål om skred

Hva er forskjellen på skred og ras?

Ingen. «Ras» er dagligtale, «skred» er fagbegrepet som brukes av NVE, NGU og i regelverket. Et ras og et skred er samme fenomen.

Hvilke skredtyper er vanligst i Norge?

Steinsprang og snøskred er de vanligste målt i antall hendelser. Jordskred og flomskred er knyttet til intens nedbør. Kvikkleireskred er relativt sjeldne, men kan ramme store områder og få svært alvorlige konsekvenser.

Kan det gå skred på flat mark?

Ja. Kvikkleireskred starter typisk i en skråning mot en bekk eller elv, men kan bre seg bakover gjennom helt flatt terreng. Sørpeskred kan også gå i svært slakt terreng. At tomta er flat, betyr ikke at den er utenfor skredfare.

Hvordan finner jeg ut om tomta mi er skredutsatt?

Start med NVEs aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred, og med kvikkleirekartene hvis tomta ligger under marin grense. Treff i kartet betyr ikke at det er farlig, men at faren må avklares av fagkyndig før bygging.

Hva utløser de fleste skred?

Vann – i form av kraftig regn, snøsmelting eller frost i sprekker. For kvikkleireskred er både naturlig erosjon og menneskelige inngrep som graving og fylling kjente utløsere.

Er skredfaren i Norge økende?

NVE venter at klimaendringene gir flere episoder med intens nedbør, og dermed økt fare for jordskred og flomskred i utsatte områder. Samtidig blir kartleggingen bedre, slik at flere skred forebygges før de rammer bebyggelse.

Hvem har ansvaret for å vurdere skredfare ved bygging?

Tiltakshaver har ansvaret for at byggverket oppfyller kravene i TEK17 § 7-3, og må engasjere fagkyndig til å dokumentere det. Kommunen kontrollerer at dokumentasjonen foreligger før den gir tillatelse.

Kilder