Begrepet brukes om alt fra olje i jord og bakterier i drikkevann til fremmed materiale i en laboratorieprøve. Innen miljøteknikk er skillet mellom kontaminering og forurensning viktig: Kontaminering beskriver tilstedeværelsen eller tilførselen av noe uønsket, mens forurensning i lovens forstand omfatter påvirkning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.
Kontaminering – definisjon og betydning
Kontaminering er tilførsel eller tilstedeværelse av uønsket materiale som kan påvirke renheten, kvaliteten eller egenskapene til noe. Stoffet, organismen eller partikkelen som forårsaker kontamineringen, kalles en kontaminant. Ordet kommer fra latin contaminare, som betyr å besmitte eller gjøre urent.
Begrepet finnes i flere former med beslektet betydning. Kontaminering beskriver prosessen eller tilstanden, å kontaminere betyr å tilføre eller overføre uønsket materiale, kontaminert beskriver noe som er påvirket, og kontaminant betegner stoffet eller materialet som forårsaker påvirkningen. Kontaminasjon er et alternativt faguttrykk for kontaminering.
Kontaminering oppstår for eksempel når olje lekker ut i jord, bakterier kommer inn i et vannforsyningsnett, eller jord fra ett prøvepunkt følger med prøvetakingsutstyret til neste.
At noe er kontaminert, betyr ikke automatisk at det er farlig. Betydningen avhenger av hva som er tilført, i hvilken mengde og konsentrasjon, og hva materialet skal brukes til.
Bildet øverst: Erfaring fra Lillestrøm, 2024: Ved graving i Lillestrøm i 2024 ble det avdekket mørke, fuktige jordmasser med tydelig kontrast til de omkringliggende massene. Bildet illustrerer en viktig problemstilling ved miljøtekniske undersøkelser: Mørk farge eller avvikende utseende betyr ikke nødvendigvis at grunnen er kontaminert. Slike forhold kan skyldes naturlig organisk materiale, jordart eller tidligere utfylling. For å avklare om massene inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer, må områdets historikk vurderes og det eventuelt gjennomføres representative jordprøver og laboratorieanalyser. Ved prøvetaking er det samtidig viktig å unngå krysskontaminering mellom ulike jordlag, slik at analyseresultatene gir et pålitelig bilde av grunnforholdene.
Kontaminering og forurensning – hva er forskjellen?
Kontaminering og forurensning brukes ofte som synonymer, men begrepene har forskjellig betydning i miljøteknisk og juridisk sammenheng.
Kontaminering beskriver først og fremst at noe inneholder eller er blitt tilført et uønsket stoff eller materiale. Begrepet innebærer ikke nødvendigvis at tilførselen fører til helse- eller miljøskade.
Forurensning har derimot en juridisk definisjon i forurensningsloven § 6. Definisjonen omfatter blant annet tilførsel av faste stoffer, væsker eller gasser til luft, vann eller grunn som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Loven omfatter også andre former for miljøpåvirkning, som støy og rystelser.
For jord og berggrunn gir forurensningsforskriften § 2-3 en mer spesifikk definisjon. Grunnen regnes som forurenset når konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier, eller når andre stoffer etter en risikovurdering må likestilles med disse.
Det finnes viktige unntak og særregler. Naturlig forhøyede konsentrasjoner av uorganiske stoffer, som ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå, medfører ikke i seg selv at grunnen klassifiseres som forurenset. Grunn som danner syre eller andre forurensende stoffer ved kontakt med luft eller vann, regnes imidlertid som forurenset dersom ikke annet dokumenteres. Dette kan være særlig relevant ved håndtering av alunskifer.
Et praktisk eksempel viser forskjellen: En jordprøve kan bli kontaminert under prøvetaking dersom den kommer i kontakt med rester fra et annet prøvepunkt, uten at jorden på undersøkelsesstedet faktisk er forurenset. Omvendt kan jord med miljøgifter fra tidligere industrivirksomhet være forurenset selv om prøvetakingen er gjennomført uten kontaminering.
I norsk miljøteknisk praksis brukes derfor vanligvis betegnelsen forurenset grunn når jord eller berggrunn inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer som omfattes av definisjonen i regelverket.
Hvilke typer kontaminering finnes?
Kontaminering kan deles inn etter hva slags materiale som tilføres, og hvordan overføringen skjer.
De vanligste kategoriene er kjemisk, biologisk og fysisk kontaminering. Krysskontaminering beskriver hvordan uønsket materiale overføres mellom prøver, produkter eller overflater.
Kategoriene kan overlappe hverandre. En kjemisk kontaminant kan eksempelvis overføres fra én jordprøve til en annen gjennom krysskontaminering. Radioaktiv kontaminering er en annen kategori som omfattes av særskilt regelverk.
Kjemisk kontaminering
Kjemisk kontaminering oppstår når uønskede kjemiske forbindelser tilføres et materiale eller miljø.
Ved undersøkelser av jord og grunnvann er aktuelle kontaminanter blant annet tungmetaller, oljeprodukter, løsemidler, PAH-forbindelser, PCB og PFAS.
Slike stoffer kan stamme fra industri, verksteder, tankanlegg, avfallsfyllinger, brannøvingsfelt og eldre fyllmasser med ukjent opprinnelse.
Hvordan stoffene oppfører seg i grunnen, avhenger av deres kjemiske egenskaper og de lokale grunnforholdene. Enkelte metaller og organiske forbindelser bindes sterkt til jordpartikler eller organisk materiale, mens andre stoffer er mer mobile og kan transporteres med grunnvannet.
Noen forbindelser brytes ned over tid, mens andre er svært stabile. Både transport og nedbrytning påvirkes av jordart, vanninnhold, pH, redoksforhold og andre geokjemiske forhold.
Biologisk kontaminering
Biologisk kontaminering innebærer at mikroorganismer eller biologisk materiale kommer inn i et miljø, en prøve eller et produkt der de er uønsket.
Dette kan omfatte bakterier, virus, sopp, parasitter eller fremmed DNA.
Eksempler er tarmbakterier i drikkevann etter avløpspåvirkning, mikrobiell kontaminering av matvarer og biologisk materiale som overføres mellom prøver i et laboratorium.
Biologisk kontaminering kan være relevant ved vurdering av vannkvalitet, hygieniske forhold og analyser av biologiske prøver.
Fysisk kontaminering
Fysisk kontaminering oppstår når fremmedlegemer eller partikler tilføres et materiale.
Eksempler er støv i en laboratorieprøve, plastpartikler i vann, metallspon i et produkt eller fremmede jordmasser som blandes inn i en prøve.
Fysisk kontaminering kan påvirke materialets kvalitet eller undersøkelsesresultatet selv om det ikke foreligger kjemisk eller biologisk påvirkning.
Krysskontaminering – hva betyr det?
Krysskontaminering betyr at uønsket materiale overføres fra én prøve, ett produkt eller én overflate til en annen.
Begrepet er særlig kjent fra matproduksjon og hygiene, men mekanismen er den samme ved laboratoriearbeid og miljøundersøkelser.
Ved prøvetaking av jord kan krysskontaminering oppstå dersom rester fra et forurenset prøvepunkt overføres til neste prøve gjennom boreredskaper, graveskuffer eller annet utstyr.
Selv små mengder fremmed materiale kan påvirke analyseresultatet dersom det overførte materialet inneholder høye konsentrasjoner av stoffene som undersøkes.
Krysskontaminering kan dermed føre til feil klassifisering av jordmasser og gi grunnlag for unødvendige eller utilstrekkelige miljøtiltak.
Kontaminering av jord og grunn
Kontaminering av jord oppstår når uønskede stoffer tilføres jordmasser eller fyllmasser.
Stoffene kan bli liggende der de havnet, eller spre seg videre gjennom vanntransport, støv, graving og masseforflytning.
Vanlige kilder er lekkasjer fra nedgravde oljetanker, industriell virksomhet, tidligere avfallshåndtering og bruk av forurensede fyllmasser.
Et praktisk problem er at kontaminert jord ikke nødvendigvis har synlig misfarging eller unormal lukt. Jord som ser ren ut, kan inneholde forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller, PAH eller andre miljøgifter.
Eiendommens tidligere bruk kan derfor være et viktigere grunnlag for mistanke enn visuelle observasjoner alene.
Ved mistanke om forurensning kan en miljøteknisk grunnundersøkelse avklare hvilke stoffer som finnes, hvor de forekommer og hvilken betydning dette har for planlagte bygge- eller gravearbeider.
Analyseresultatene vurderes opp mot normverdier for forurenset grunn. Prøvepunktene kan videre klassifiseres etter tilstandsklasser for forurenset grunn, som brukes ved vurdering av hvilken gjenværende forurensning som kan aksepteres ved ulike typer arealbruk.
Tilstandsklassene er ikke generelle mottakskriterier for oppgravde masser. Håndtering og disponering av slike masser må vurderes særskilt.
Kontaminert vann og grunnvann
Kontaminert vann er vann som inneholder uønskede kjemiske stoffer, mikroorganismer eller fremmede partikler.
Kontaminering av vann kan oppstå gjennom lekkasjer, avrenning fra forurensede områder, avløpspåvirkning eller transport av miljøgifter gjennom jordlagene.
Når grunnvann kontamineres, kan oppløste stoffer transporteres med grunnvannsstrømmen. Hvor raskt og langt de beveger seg, avhenger blant annet av grunnvannets strømningsretning, hydraulisk gradient, løsmassenes egenskaper og de aktuelle stoffenes mobilitet.
En sentral parameter er hydraulisk konduktivitet, som beskriver hvor lett vann strømmer gjennom jord og berg under en hydraulisk gradient.
Forurensningsspredningen påvirkes i tillegg av sorpsjon til jordpartikler, dispersjon, diffusjon og eventuell kjemisk eller biologisk nedbrytning.
Oljeprodukter eller løsemidler fra en tidligere virksomhet kan derfor påvirke grunnvannet utenfor det opprinnelige utslippsområdet.
I sand og grus kan grunnvannstransporten være betydelig raskere enn i tett leire. Lokale forhold som sprekker, lagdeling og hydrauliske gradienter kan imidlertid gi store variasjoner.
Kontaminert drikkevann kan representere en helserisiko, men risikoen avhenger av hvilke stoffer eller mikroorganismer som finnes, og i hvilke konsentrasjoner.
Koking kan redusere risikoen ved enkelte typer mikrobiell kontaminering, men fjerner ikke kjemiske miljøgifter som tungmetaller og PFAS.
Ved mistanke om kontaminert drikkevann må vannkvaliteten vurderes ut fra relevante analyser og råd fra ansvarlig vannverk eller helsemyndighet.
Kontaminering av prøver – hvorfor er det viktig?
I miljøtekniske undersøkelser er det avgjørende at en prøve representerer materialet den er hentet fra.
Dersom fremmede stoffer tilføres under prøvetaking, transport, lagring eller laboratoriearbeid, kan analyseresultatet bli misvisende.
Rester av olje eller jord fra et tidligere prøvepunkt kan følge med utstyret til neste prøve. Hydraulikkolje og diesel fra maskiner, urene hansker eller uegnet emballasje kan også påvirke prøvens kvalitet.
Kontaminering kan føre til at laboratoriet måler høyere konsentrasjoner enn det som faktisk finnes i grunnen. Andre prøvetakingsfeil kan gi motsatt virkning. Dersom flyktige organiske forbindelser fordamper før analysen, kan den målte konsentrasjonen bli lavere enn den opprinnelige.
Det er derfor viktig å skille mellom kontaminering, tap av stoffer og andre feilkilder.
Feilaktige analyseresultater kan påvirke tilstandsklassifisering, risikovurdering av forurenset grunn og beslutninger om håndtering av jordmasser.
Kontaminering og prøveforstyrrelse – hva er forskjellen?
Kontaminering må ikke forveksles med prøveforstyrrelse.
En geoteknisk jordprøve kan bli forstyrret når den opprinnelige jordstrukturen endres under prøvetaking, transport eller håndtering. Dette kan påvirke materialets mekaniske egenskaper uten at fremmede stoffer tilføres.
Kontaminering innebærer derimot at prøven inneholder eller tilføres uønsket materiale som ikke er representativt for det opprinnelige prøvestedet.
En jordprøve kan derfor være mekanisk forstyrret uten å være kontaminert, eller kontaminert uten å ha fått vesentlig endret jordstruktur.
Forskjellen mellom omrørte og uforstyrrede prøver er forklart nærmere i artikkelen om jordprøver.
Hvordan unngå krysskontaminering ved prøvetaking?
Risikoen for krysskontaminering reduseres ved bruk av rent prøvetakingsutstyr, egnet emballasje og dokumenterte rutiner.
Utstyr som kommer i kontakt med prøvematerialet, må rengjøres eller skiftes mellom prøvepunkter når det er nødvendig. Hansker og annet forbruksmateriell må håndteres slik at fremmede stoffer ikke overføres mellom prøvene.
Der det er praktisk og faglig hensiktsmessig, kan prøvetakingen planlegges fra antatt mindre forurensede områder mot mer forurensede områder.
Prøver fra forskjellige jordlag og lokaliteter må holdes atskilt, og emballasjen må være tilpasset stoffene som skal analyseres.
Organiske forbindelser, metaller og flyktige stoffer kan kreve ulike prøvetakings- og oppbevaringsrutiner. Ved undersøkelse av flyktige forbindelser er det særlig viktig å begrense fordamping og følge laboratoriets anvisninger om beholdere, konservering og transport.
Kvalitetskontrollen kan omfatte feltblankprøver, utstyrsblankprøver og duplikatprøver.
En feltblank kan brukes til å undersøke om uønskede stoffer tilføres under håndtering i felt. En utstyrsblank kan benyttes for å kontrollere om rengjort prøvetakingsutstyr tilfører forurensning.
Duplikatprøver brukes blant annet til å vurdere variasjon og presisjon i prøvetaking og analyse.
Dersom blankprøver inneholder stoffene som undersøkes, må mulige kontamineringskilder vurderes før resultatene legges til grunn for videre beslutninger.
Hvor mange prøvepunkter som trengs, hvilke dybder som skal undersøkes og hvordan feltarbeidet planlegges, er behandlet nærmere i artikkelen om prøvetaking av forurenset grunn.
Hvordan påvises kontaminering?
Kontaminering kan undersøkes gjennom kjemiske, biologiske eller fysiske analyser, avhengig av hvilke stoffer eller materialer man ønsker å påvise.
Ved miljøteknisk kartlegging av jord benyttes laboratorieanalyser for å bestemme konsentrasjonene av aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer.
Analysene kan blant annet omfatte tungmetaller, oljeprodukter, PAH, PCB og PFAS.
Hvilke parametere som skal undersøkes, avhenger av eiendommens historikk, mulige forurensningskilder og formålet med undersøkelsen.
En laboratorieanalyse viser hva som er målt i den aktuelle prøven. Resultatet må tolkes i lys av prøvetakingsmetoden, områdets historikk, geologiske forhold og eventuelle kontrollprøver.
Det er derfor viktig å skille mellom faktisk forurensning på undersøkelsesstedet og kontaminering av selve prøven.
Ved vurdering av miljøprøver må analyseresultatene ses i sammenheng med prøvenes representativitet, analysemetode og mulige usikkerhetskilder.
Dersom undersøkelsen viser konsentrasjoner over normverdiene, må behovet for videre undersøkelser, risikovurdering og tiltak vurderes i samsvar med Miljødirektoratets veileder for forurenset grunn.
Kontaminering ved bygge- og gravearbeider
Ved bygge- og gravearbeider kan eksisterende forurensning bli avdekket, flyttet eller spredt.
Dette er særlig aktuelt på eldre industritomter, verkstedsområder, tidligere fyllplasser og eiendommer med ukjent historikk.
Graving kan føre til at forurensede jordmasser blandes med renere masser. Vanninntrengning, støv og ukontrollert håndtering kan også bidra til spredning av miljøgifter.
Ved mellomlagring av masser må det derfor tas hensyn til forurensningsgrad, avrenning, støvspredning og risiko for sammenblanding.
Regelverket legger ansvaret for nødvendige undersøkelser på tiltakshaver.
Etter forurensningsforskriften § 2-4 skal tiltakshaver vurdere om det finnes forurenset grunn der et terrenginngrep planlegges. Dersom det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, skal nødvendige undersøkelser gjennomføres.
Ved terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn. Planen skal godkjennes av kommunen før arbeidet starter.
Også TEK17 § 9-3 stiller krav om at det ved planlegging av byggverk skal undersøkes om det finnes forurenset grunn.
Kontaminering av prøver, forurensning som allerede finnes i grunnen, og spredning under gravearbeider er dermed tre forskjellige problemstillinger.
Den første kan gi feilaktige undersøkelsesresultater, den andre beskriver grunnens faktiske miljøtilstand, og den tredje gjelder risikoen for å spre forurensning under anleggsarbeidet.
Kontaminering – faglig vurdering og miljøundersøkelser
Geotekniker AS arbeider med grunnforhold og miljøtekniske problemstillinger i forbindelse med bygge- og anleggsprosjekter.
Ved mistanke om forurensning kan det være nødvendig å kartlegge eiendommens historikk, undersøke jord og fyllmasser og vurdere kjemiske analyseresultater opp mot gjeldende regelverk.
Undersøkelsene må gjennomføres med metoder som sikrer representative prøver og reduserer risikoen for kontaminering under feltarbeid og laboratoriehåndtering.
Påvises helse- eller miljøfarlige stoffer, kan resultatene danne grunnlag for videre risikovurdering, tiltaksplan og håndtering av masser.
Arbeidet krever relevant fagkompetanse innen blant annet geologi, hydrogeologi og miljøteknikk. En miljøgeolog kan bidra med å kartlegge mulige forurensningskilder, vurdere grunnforhold og tolke resultater fra miljøtekniske undersøkelser.
Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger en faglig vurdering av mulig forurensning i grunnen eller ønsker tilbud på en miljøteknisk grunnundersøkelse.
Ofte stilte spørsmål om kontaminering
Hva betyr kontaminering?
Kontaminering betyr at noe inneholder eller blir tilført uønskede stoffer, mikroorganismer eller fremmed materiale. Begrepet brukes blant annet om kjemisk forurensning, biologisk påvirkning og overføring av materiale mellom prøver.
Hva betyr kontaminere?
Å kontaminere betyr å tilføre eller overføre et uønsket stoff eller materiale til noe annet. Jord kan kontamineres av olje, mens en laboratorieprøve kan kontamineres av rester fra en annen prøve.
Hva betyr kontaminert?
Kontaminert betyr at noe inneholder eller er blitt påvirket av uønsket materiale. Kontaminert jord kan inneholde miljøgifter, mens en kontaminert laboratorieprøve kan inneholde fremmede stoffer som påvirker analyseresultatet.
Hva er synonym til kontaminering?
Vanlige synonymer er forurensning, besmittelse og tilsmussing. Hvilket ord som passer best, avhenger av sammenhengen. Innen miljøteknikk brukes ofte forurensning om jord og vann, mens kontaminering også brukes om prøver og laboratoriearbeid.
Er kontaminasjon det samme som kontaminering?
Ja. Kontaminasjon og kontaminering brukes i hovedsak om samme fenomen: at noe inneholder eller blir tilført uønskede stoffer eller fremmed materiale.
Hva er en kontaminant?
En kontaminant er et uønsket stoff, en organisme eller et materiale som finnes i eller tilføres noe annet. Eksempler er olje i jord, bakterier i vann og fremmede partikler i en laboratorieprøve.
Hva er krysskontaminering?
Krysskontaminering betyr at uønsket materiale overføres mellom prøver, produkter eller overflater. Ved prøvetaking av jord kan dette skje dersom utstyret ikke rengjøres tilstrekkelig mellom prøvepunktene.
Hva er kontaminert mat?
Kontaminert mat inneholder uønskede mikroorganismer, kjemiske stoffer eller fremmedlegemer. Kontamineringen kan oppstå under produksjon, transport, tilberedning eller lagring.
Hva er kontaminert vann?
Kontaminert vann inneholder uønskede kjemiske stoffer, mikroorganismer eller fremmede partikler. Om vannet er helseskadelig, avhenger av hvilke stoffer eller organismer som finnes, og i hvilke konsentrasjoner.
Hva betyr DNA-kontaminering?
DNA-kontaminering betyr at fremmed DNA kommer inn i en biologisk prøve under prøvetaking, håndtering eller analyse. Dette kan påvirke resultatet og føre til feilaktige tolkninger.
Kan en jordprøve bli kontaminert uten at grunnen er forurenset?
Ja. Dersom jordprøven kommer i kontakt med fremmede stoffer fra utstyr, emballasje eller andre prøver, kan laboratorieanalysen vise konsentrasjoner som ikke er representative for jorden på undersøkelsesstedet.
Hvordan vet man om jord er kontaminert?
Mistanke kan oppstå på grunn av tidligere arealbruk, lukt, misfarging eller synlige fremmedelementer. Jord kan imidlertid være forurenset uten synlige tegn. Innholdet av aktuelle miljøgifter dokumenteres gjennom prøvetaking og kjemiske laboratorieanalyser.
Er kontaminering alltid farlig?
Nei. Kontaminering betyr at noe uønsket finnes eller er tilført, men innebærer ikke automatisk at materialet er farlig. Risikoen avhenger blant annet av stofftype, konsentrasjon, eksponeringsvei og hvordan materialet brukes.
Kilder
- Miljødirektoratet – Veileder for forurenset grunn – kartlegging, prøvetaking, tilstandsklasser, risikovurdering og tiltak.
- Forurensningsforskriften kapittel 2 – Lovdata – definisjon av forurenset grunn, undersøkelsesplikt og krav til tiltaksplan.
- Forurensningsloven – Lovdata – definisjonen av forurensning i § 6.
- Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 9-3 – krav om undersøkelse av forurenset grunn ved planlegging av byggverk.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.