Resultatene sammenlignes med normverdier og, der det finnes, tilstandsklasser for forurenset grunn.
Denne siden forklarer hva en miljøprøve er, hva den kan analyseres for, og hvordan resultatene tolkes. Trenger du informasjon om valg av prøvepunkter, dybder og antall prøver, går du videre til hovedsiden om prøvetaking av forurenset grunn.
Hva er en miljøprøve?
En miljøprøve tas fra et bestemt punkt og en bestemt dybde i grunnen. Prøven sendes til kjemisk analyse for å måle konsentrasjonen av aktuelle forurensningsstoffer.
Prøvetakingen inngår normalt i en miljøteknisk grunnundersøkelse. Undersøkelsen kan være aktuell når eiendommen tidligere har vært brukt til blant annet industri, verksted, tankanlegg, avfallshåndtering eller annen virksomhet som kan ha forurenset grunnen.
Miljødirektoratet anbefaler at prøvetakingsstrategien bygger på eiendommens historikk, mulige forurensningskilder og formålet med undersøkelsen. Prøvene skal analyseres for stoffer som er relevante for den aktuelle lokaliteten.
Miljøprøve og geoteknisk prøve er ikke det samme
En geoteknisk grunnprøve brukes til å undersøke massenes tekniske egenskaper, for eksempel jordart, lagdeling, vanninnhold, styrke og deformasjonsegenskaper.
En miljøprøve brukes derimot til å undersøke massenes kjemiske innhold.
Prøvene stiller derfor forskjellige krav til uttak, emballering og håndtering. Miljøprøven må tas med egnet og rent utstyr og oppbevares i emballasje som passer til analysene som skal gjennomføres. Flyktige forbindelser kan kreve andre prøvetakingsrutiner enn metaller og tyngre oljeforbindelser.
Geotekniske prøver og miljøprøver kan tas fra samme undersøkelsespunkt når arbeidene planlegges samlet, men prøvene må tas ut og håndteres etter hvert sitt formål.
Hva analyseres miljøprøver for?
Analyseprogrammet skal tilpasses eiendommens bruk og historikk. En vanlig analysepakke for jord omfatter normalt:
- metaller som arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink
- PAH
- PCB
- BTEX
- alifatiske hydrokarboner og andre oljeforbindelser
Miljødirektoratet oppgir disse stoffgruppene som et minimum i en standard analysepakke. Kjemiske analyser skal gjennomføres med akkrediterte metoder ved spesialiserte laboratorier.
Standardpakken er ikke tilstrekkelig på alle eiendommer. Tidligere aktivitet kan gjøre det nødvendig å analysere for eksempel PFAS, klorerte løsemidler, plantevernmidler, TBT eller andre stoffer.
Et verksted, et gartneri og et brannøvingsfelt kan derfor kreve forskjellige analyseprogrammer. Det er historikken og mulige forurensningskilder som skal styre hvilke stoffer prøvene analyseres for.
Hvordan tolkes miljøprøver?
Analyseresultatene sammenlignes først med normverdiene for forurenset grunn.
Dersom en konsentrasjon overskrider normverdien, regnes prøven som hovedregel som forurenset. Det finnes enkelte unntak, blant annet dersom metallinnholdet ligger innenfor det naturlige lokale bakgrunnsnivået.
For stoffer som har fastsatte tilstandsklasser for forurenset grunn, klassifiseres prøvepunktet etter den høyeste påviste klassen. Tilstandsklassene brukes til å vurdere hvilke konsentrasjoner som normalt kan aksepteres ved forskjellige former for arealbruk.
Tilstandsklassen er ikke alene en fasit for hvordan massene kan disponeres eller leveres. Gjenbruk, transport, deponering og eventuell klassifisering som farlig avfall må vurderes etter reglene som gjelder for den konkrete håndteringen.
Analyseusikkerhet og kvantifiseringsgrenser
Alle laboratorieanalyser har en viss måleusikkerhet. Et resultat som ligger like over en normverdi eller klassegrense, bør derfor vurderes sammen med analyseusikkerheten, prøvetakingsmønsteret og øvrige resultater fra eiendommen.
Miljødirektoratet åpner i enkelte avgrensede tilfeller for at mindre overskridelser kan skyldes analyseusikkerhet. Dette forutsetter blant annet at området er tilstrekkelig undersøkt, at det ikke er mistanke om punktkilder, og at de samlede resultatene ligger under normverdien.
Kvantifiseringsgrensen viser den laveste konsentrasjonen laboratoriet kan tallfeste sikkert. Dersom prøven inneholder mye olje, avfall eller andre forstyrrende materialer, kan laboratoriet måtte fortynne prøven. Da kan kvantifiseringsgrensen bli høyere.
Resultatene må derfor tolkes faglig og ikke bare leses som enkeltverdier med flere desimaler.
Én miljøprøve forteller ikke alt
Forurensning er ofte ujevnt fordelt. Et område med gamle fyllmasser kan inneholde både rene masser og lokale soner med betydelig forurensning.
Én prøve beskriver bare materialet fra punktet og dybden den ble tatt fra. Den dokumenterer ikke automatisk tilstanden på resten av eiendommen.
Antall prøver er heller ikke det eneste som avgjør kvaliteten på undersøkelsen. Prøvene må plasseres slik at de kan avdekke forventede punktkilder, diffuse forurensninger og variasjoner mellom forskjellige dybder.
Miljødirektoratet fremhever både antall prøvepunkter og plasseringen av dem som sentrale deler av prøvetakingsstrategien. Hva som er tilstrekkelig, må vurderes fra sak til sak.
Valg av punkter, dybder og omfang er nærmere forklart på hovedsiden om prøvetaking av forurenset grunn.
Hva skjer dersom prøvene viser forurensning?
Dersom miljøprøvene viser konsentrasjoner over normverdiene, må forurensningens utbredelse og betydning vurderes nærmere. Det kan bli nødvendig med supplerende prøver, risikovurdering eller tiltak.
Ved bygge- og gravearbeider i forurenset grunn skal det som hovedregel utarbeides en tiltaksplan som behandles av kommunen før terrenginngrepet gjennomføres.
En enkelt overskridelse betyr ikke nødvendigvis at alle massene på eiendommen må fjernes. Videre håndtering avhenger blant annet av arealbruk, dybde, spredningsfare og hvor forurensningen er påvist.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en miljøprøve?
En miljøprøve er en prøve av jord eller masser som analyseres kjemisk for å avklare om grunnen inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer.
Er miljøprøve det samme som geoteknisk prøve?
Nei. Geotekniske prøver brukes til å undersøke massenes tekniske egenskaper, mens miljøprøver brukes til å undersøke det kjemiske innholdet.
Hva analyseres miljøprøver for?
En vanlig analysepakke omfatter metaller, PAH, PCB, BTEX og oljeforbindelser. Analyseprogrammet utvides dersom eiendommens historikk tilsier at andre stoffer kan være til stede.
Hvorfor kan miljøprøver fra samme eiendom gi forskjellige resultater?
Forurensning kan være svært ujevnt fordelt. Resultatet gjelder materialet fra punktet og dybden prøven ble tatt fra.
Må miljøprøver analyseres av et akkreditert laboratorium?
Kjemiske analyser av forurenset jord skal utføres med akkrediterte metoder ved et laboratorium som har kompetanse og akkreditering for de aktuelle analysene.
Trenger du miljøprøver?
Geotekniker AS bistår med vurdering av eiendomshistorikk, prøvetakingsstrategi, miljøtekniske grunnundersøkelser og tolkning av analyseresultater.
Send oss adresse, situasjonskart og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi avklare hvilke prøver og analyser som er relevante.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.