Sikkerheten avhenger av samspillet mellom damkonstruksjonen, grunnforholdene, vannmagasinet og flomavledningen. Geotekniske og hydrologiske vurderinger er derfor sentrale ved bygging, rehabilitering og kontroll av damanlegg.
Hva er et damanlegg?
Et damanlegg er et teknisk anlegg der en dam inngår sammen med konstruksjoner og installasjoner som er nødvendige for anleggets funksjon. Dette kan omfatte flomløp, luker, tappeanordninger, vanninntak, vannveier og systemer for overvåking og kontroll.
Damanlegg inngår i det regelverket kaller vassdragsanlegg, og kan i tillegg til dammen omfatte vannveier som fører vann forbi eller gjennom anlegget.
Bildet øverst: Betongdam i Oslo – november 2026. Bildet viser en betongdam med tilhørende flomavledningsløp i Oslo, november 2026. Betongkonstruksjonen og overgangen til omkringliggende terreng illustrerer viktige forhold ved vurdering av damanlegg, blant annet fundamentering, vanntrykk, flomavledning og erosjonssikkerhet. Ved slike anlegg er det viktig å vurdere samspillet mellom damkonstruksjonen, grunnforholdene og flomløpets hydrauliske kapasitet. En dam kan ha tilfredsstillende konstruktiv stabilitet uten at flomavledningskapasiteten nødvendigvis er tilstrekkelig. Geotekniker AS arbeider med geotekniske, hydrologiske og hydrauliske vurderinger, herunder flomberegninger og damsikkerhet. Bildet gir et praktisk eksempel på hvordan flere fagområder møtes i et damanlegg.
Damanlegg, dam og demning – hva er forskjellen?
Begrepene brukes ofte om hverandre, men har litt forskjellig betydning. En demning er selve konstruksjonen som holder tilbake vannet, mens damanlegg vanligvis betegner dammen og de tilhørende tekniske delene samlet.
Denne forskjellen er viktig ved tekniske vurderinger. En dam kan ha tilfredsstillende konstruktiv stabilitet samtidig som flomløpet har utilstrekkelig kapasitet. Tilsvarende kan et flomløp være hydraulisk tilfredsstillende uten at stabiliteten til dammen eller fundamentet dermed er dokumentert.
Et damanlegg må derfor vurderes som et samlet system der konstruksjoner, grunnforhold, vannføring og drift påvirker hverandre. Det er dette systemperspektivet som skiller en vurdering av et damanlegg fra en vurdering av én enkelt konstruksjonsdel.
Hva består et damanlegg av?
Et damanlegg kan være enkelt eller bestå av flere sammenkoblede konstruksjoner. Utformingen avhenger blant annet av dammens formål, terrenget, grunnforholdene og størrelsen på vannføringen som skal håndteres.
Damkonstruksjonen holder tilbake vannet og overfører belastningene til fundamentet og omkringliggende terreng, mens fundamentet – normalt berg, løsmasser eller en kombinasjon – er grunnlaget dammen står på.
Flomløpet leder flomvann kontrollert forbi eller gjennom anlegget. Der anlegget har behov for regulert tapping eller avstengning, skjer dette gjennom luker og tappeorganer.
Inntak og vannveier leder vann videre til eksempelvis kraftproduksjon eller vannforsyning. I tillegg kommer overvåkingssystemer, som kan omfatte måling av vannstand, lekkasje, poretrykk, setninger og deformasjoner.
Ikke alle damanlegg har samtlige komponenter. En mindre dam med fast overløp kan ha en langt enklere utforming enn et stort reguleringsanlegg med flere flomløp og manøvrerbare luker.
Damkropp, fundament og lastoverføring
Dammen skal overføre vanntrykk og øvrige belastninger til et stabilt fundament. Hvordan dette skjer, avhenger av damtypen.
For fyllingsdammer er samspillet mellom materialenes skjærstyrke, poretrykk, drenering og fundamentets egenskaper særlig viktig. For betong- og murdammer er blant annet lastoverføring, fundamentkontakt, oppdrift og glidning relevante problemstillinger.
Fundamentets bæreevne må vurderes sammen med deformasjonsegenskapene. Et fundament kan ha tilstrekkelig kapasitet mot brudd og samtidig gi deformasjoner som er uakseptable for en stiv betongkonstruksjon.
Damanleggets sikkerhet må derfor vurderes som en helhet. Det er ikke tilstrekkelig å undersøke én konstruksjonsdel dersom svikt i andre deler kan påvirke anleggets funksjon eller stabilitet.
Damluker og tappeorganer
En damluke brukes til å kontrollere vannstrømningen gjennom et damanlegg. Lukene kan inngå i flomløp, bunntappeløp eller andre vannveier og gjør det mulig å regulere vannføringen.
Lukens dimensjoner, manøvreringsmuligheter og driftssikkerhet kan ha betydning for anleggets hydrauliske kapasitet. Ved flomberegninger og kapasitetsvurderinger må det derfor tas hensyn til hvilke luker som kan benyttes under den aktuelle situasjonen.
Svikt i lukemanøvreringen, tilstopping eller andre driftsforstyrrelser kan redusere avledningskapasiteten. For damanlegg med manøvrerbare luker er samspillet mellom konstruksjon, hydraulikk og drift derfor en viktig del av sikkerhetsvurderingen.
Ulike typer damanlegg i Norge
I Norge finnes damanlegg for blant annet vannkraftproduksjon, drikkevannsforsyning, flomregulering og andre vassdragsformål.
Valg av damtype påvirkes av topografi, tilgjengelige byggematerialer, grunnforhold, vanntrykk og tekniske krav. Konstruksjonstypen bestemmer også hvilke mekanismer som kan føre til skade eller svikt, og dermed hvilke undersøkelser som er relevante.
Damanlegg med fyllingsdam
En fyllingsdam bygges av løsmasser og steinmaterialer. Den kan ha en sentral tetningskjerne eller andre tetningsløsninger, kombinert med filter- og dreneringssoner.
Fyllingsdammer krever særlig oppmerksomhet rundt vanngjennomstrømning, indre erosjon, skråningsstabilitet og deformasjoner. Endringer i poretrykk og lekkasjeforhold kan påvirke sikkerheten.
Oppbyggingen av en fyllingsdam må derfor tilpasses både materialegenskapene og forholdene i fundamentet. Filter- og dreneringssystemene har en sentral funksjon ved å kontrollere lekkasje og motvirke transport av finstoff.
Materialenes permeabilitet har stor betydning for denne funksjonen. Et filter som er for grovt i forhold til massene det skal beskytte, kan slippe gjennom finstoff. Et filter med utilstrekkelig dreneringskapasitet kan på sin side bidra til uønsket oppbygging av vanntrykk.
Damanlegg med betongdam
Betongdammer kan være massive gravitasjonsdammer eller ha andre konstruktive utforminger. Belastningene overføres gjennom konstruksjonen til fundamentet.
Sentrale vurderinger omfatter vanntrykk, oppdrift, velting, glidning og fundamentets bæreevne. Berggrunnens kvalitet, sprekkesystemer og vanngjennomtrengelighet kan ha betydning for stabilitet og tetthet.
Ved fundamentering på berg er det derfor ikke tilstrekkelig å kjenne bergarten. Også oppsprekking, svakhetssoner og berggrunnens geologiske egenskaper må vurderes.
Damanlegg med murdam
Murdammer er bygget med stein som en viktig del av den bærende konstruksjonen. Eldre damanlegg i Norge kan ha murdammer med utforming og materialbruk som skiller seg fra moderne betong- og fyllingsdammer.
Ved vurdering av eldre murdammer er det viktig å undersøke konstruksjonens oppbygging, drenering, tetning, deformasjoner og fundamentforhold.
Særlig ved rehabilitering kan det være usikkerhet om hvordan konstruksjonen opprinnelig ble bygget, og hvordan vanntrykk og øvrige belastninger overføres til fundamentet.
Tidligere utførte forsterkninger, eksempelvis en betongplate på vannsiden, kan dessuten ha endret både lastbildet og dreneringsforholdene i konstruksjonen.
Grunnforhold og geoteknikk ved damanlegg
Grunnforholdene har stor betydning for hvordan et damanlegg kan fundamenteres og hvilke stabilitetsmekanismer som må vurderes.
Fundamentet skal kunne overføre belastninger fra dammen uten uakseptable deformasjoner, glidning eller brudd. Samtidig må vanngjennomstrømning gjennom og under dammen kontrolleres.
Fundamentering på berg og løsmasser
Berg kan gi gode fundamenteringsforhold, men det forutsetter at bergmassens egenskaper er tilstrekkelig undersøkt. Oppsprekking, svakhetssoner, forvitring og åpne sprekker kan påvirke både stabilitet og vannlekkasje.
Ved fundamentering på løsmasser må det tas hensyn til blant annet lagdeling, skjærstyrke, kompressibilitet, permeabilitet og poretrykk. Materialenes egenskaper kan variere betydelig over korte avstander.
Geotekniske grunnundersøkelser kan derfor være nødvendige for å dokumentere fundamentforholdene og avklare behovet for tetnings- eller stabiliseringstiltak.
Ved eldre anlegg kan omfanget av tidligere undersøkelser være begrenset. Supplerende undersøkelser må da planlegges ut fra hvilke egenskaper og bruddmekanismer som er avgjørende for sikkerheten.
Lekkasje, poretrykk og indre erosjon
Vann kan strømme gjennom damkroppen, langs kontaktflater og gjennom sprekker eller permeable lag i fundamentet.
Vanlig seepasje eller lekkasje innebærer ikke nødvendigvis at et damanlegg er ustabilt. Det avgjørende er om vannstrømningen er kontrollert, og om vanntrykk og hydrauliske gradienter kan føre til skadelige prosesser.
Poretrykk i grunnen påvirker effektivspenningene i jordmassene og dermed materialenes evne til å motstå skjærbelastninger. Endringer i poretrykk kan derfor påvirke stabiliteten til både fundamentet og damkroppen.
Ved ugunstige forhold kan vannstrømningen transportere finstoff fra dammen eller fundamentet. Dette omtales som indre erosjon og kan over tid utvikle lekkasjeveier som svekker konstruksjonen. En slik prosess kan i enkelte tilfeller utvikle seg til rørerosjon, ofte omtalt som piping.
Drenering, filtersoner og tetning må derfor fungere sammen. Det er ikke tilstrekkelig at hvert enkelt element har tilfredsstillende egenskaper dersom overgangene mellom dem ikke fungerer som forutsatt.
Erosjon og undergraving
Store vannhastigheter ved flomløp, utløpskanaler og nedstrøms skråninger kan føre til erosjon av jord og andre løsmasser.
Dersom erosjonen graver bort materiale ved fundamentet eller tilstøtende konstruksjoner, kan stabiliteten bli redusert. Dette gjelder særlig der vannstrømningen konsentreres, eller der beskyttelsen av løsmasser er mangelfull.
Det er derfor viktig å vurdere erosjon og konsekvenser for grunnstabilitet i områder der vann fra damanlegget kan påvirke løsmasser eller bergmasser.
Utformingen av erosjonssikring må tilpasses de hydrauliske belastningene som kan oppstå ved dimensjonerende forhold, ikke bare ved normal drift.
For fyllingsdammer kan også utvendig erosjon av damkroppen utvikle seg raskt dersom vann strømmer over områder som ikke er beskyttet mot slik belastning.
Overvåking og instrumentering av damanlegg
Mange skademekanismer ved damanlegg kan utvikle seg gradvis. Overvåking har derfor som formål å oppdage avvik og endringer som kan påvirke sikkerheten.
Aktuelle målinger kan omfatte lekkasjemengder, måling av poretrykk i damkropp og fundament, setningsmålinger av damkronen og kontroll av horisontale bevegelser.
Både måleverdienes størrelse og utviklingen over tid er viktige. En gradvis økning i lekkasje eller poretrykk kan være et tegn på endrede forhold, mens en enkelt måleverdi som overskrider en fastsatt grense, kan kreve umiddelbar oppfølging.
Et måleprogram for geoteknisk overvåking bør derfor fastsette hva som skal måles, hvor ofte målingene skal gjennomføres, og hvilke verdier eller endringer som skal utløse nærmere undersøkelser.
Systematisk overvåking kan bidra til å oppdage uønsket utvikling i lekkasje, deformasjoner og poretrykk. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere behovet for supplerende undersøkelser og eventuelle tiltak.
Flomberegning og flomavledning ved damanlegg
Et damanlegg må kunne håndtere de vannmengdene som kan tilføres under dimensjonerende flom og relevante ulykkessituasjoner.
Ved flomberegninger for dammer skilles det mellom tilløpsflom, avløpsflom og flomvannstand. Disse størrelsene beskriver henholdsvis flommen som tilføres magasinet, flommen som avledes fra det, og vannstanden som oppstår under flomforløpet.
Skillet er avgjørende fordi belastningen på dammen og flomløpet påvirkes av hvordan tilløpsflommen magasineres og avledes, ikke bare av størrelsen på tilløpsflommen.
Et vannmagasin kan dempe eller forskyve en flomtopp, men virkningen avhenger av magasinets tilgjengelige volum, startvannstand, flomforløp og flomløpets hydrauliske egenskaper.
Ved flomberegninger etter damsikkerhetsforskriften skal startvannstanden som hovedregel settes til høyeste regulerte vannstand (HRV), eller normalvannstand der HRV ikke er definert. Andre startvannstander krever særskilt begrunnelse og avklaring med NVE. Magasinets fyllingsgrad kan derfor ikke velges vilkårlig for å oppnå en gunstig flomdempning.
Hvordan beregnes dimensjonerende flom for et damanlegg?
En flomberegning bygger på hydrologiske data og vurderinger av nedbørfeltets egenskaper.
For damanlegg kan beregningene omfatte statistiske analyser av observerte flommer, regionale metoder og hydrologiske modeller. I regulerte vassdrag må også reguleringens betydning for flomforløpet vurderes.
Der det finnes tilstrekkelige måleserier, kan en flomfrekvensanalyse bidra til å estimere flomstørrelser med bestemte gjentaksintervaller.
Ved kontroll av ulykkesflom er påregnelig maksimal flom (PMF) relevant. For dammer i konsekvensklasse 1 og 2 tillater forskriften også en forenklet ulykkesflom basert på 1,5 ganger dimensjonerende tilløpsflom.
Damsikkerhetsforskriften stiller krav til flomberegninger i § 5-7. Kravene er utdypet i NVEs veileder Flomberegninger for dammer (2/2022).
Veilederen gjelder dammer i konsekvensklasse 1 og høyere. NVE anbefaler også at det utføres flomberegninger for dammer i konsekvensklasse 0.
Veileder 2/2022 skal brukes sammen med NVEs generelle Veileder for flomberegninger (1/2025), som erstattet veileder 1/2022 i juni 2025.
Usikkerhet i datagrunnlaget er særlig viktig. Begrensede måleserier, endrede nedbørforhold og usikre modellforutsetninger kan påvirke resultatene.
Også klimapåslag og klimafaktor må vurderes der dette er relevant. Valgte forutsetninger og beregningsmetoder må dokumenteres i samsvar med gjeldende krav.
Flomløpets hydrauliske kapasitet
Flomløpet skal føre vann forbi dammen på en kontrollert måte. Det omfatter hele den aktuelle vannveien fra magasinet til vassdraget nedstrøms.
Kapasiteten påvirkes av blant annet overløpets geometri, vannstanden i magasinet, strømningstap, luker, innsnevringer og forholdene nedstrøms.
Nedstrøms forhold kan gi oppstuving som reduserer kapasiteten i forhold til det overløpets geometri alene tilsier.
I enkelte anlegg kan tilstopping eller svikt i manøvrerbare luker være relevante ulykkessituasjoner. Et flomløp med tilstrekkelig teoretisk kapasitet kan dermed ha utilstrekkelig faktisk kapasitet dersom drivgods eller is reduserer gjennomstrømningsarealet.
En hydraulisk analyse kan benyttes for å dokumentere vannstand, vannføring, avledningskapasitet og andre strømningstekniske forhold.
For vurdering av vannstanden i vassdraget nedstrøms kan det være nødvendig med en vannlinjeberegning, eksempelvis ved hydraulisk modellering i HEC-RAS.
Utilstrekkelig flomavledning kan føre til at vannstanden stiger høyere enn forutsatt. Dersom vann renner over deler av en dam som ikke er dimensjonert for overtopping, kan dette medføre alvorlig erosjon eller konstruktiv svikt.
Samspill mellom flomhydrologi og hydraulikk
Flomberegningen gir grunnlaget for hvilke vannmengder damanlegget må håndtere, mens hydrauliske beregninger viser hvordan flomløpet og de tilhørende vannveiene avleder disse vannmengdene.
For å bestemme flomvannstanden må det tas hensyn til både tilløpsflommen, magasinets lagringsegenskaper og flomløpets avledningskapasitet.
Dette innebærer at flomhydrologiske og hydrauliske vurderinger må samordnes.
En oppdatering av tilløpsflomberegningen kan for eksempel vise behov for nye kapasitetsberegninger av et eksisterende flomløp. Tilsvarende kan en revidert kapasitetsberegning endre hvilken flomvannstand som legges til grunn ved vurdering av damkonstruksjonen.
Damanlegg og damsikkerhet – hvilke krav gjelder?
Damanlegg som omfattes av damsikkerhetsforskriften, skal vurderes etter kravene til sikkerhet ved vassdragsanlegg.
Forskriften stiller blant annet krav til klassifisering, prosjektering, tekniske planer, flomberegninger, kontroll, overvåking og revurdering.
Hvilke bestemmelser som gjelder, avhenger av anlegget og konsekvensklassen.
Konsekvensklassen bygger på hvilke skader et brudd, en svikt eller feilfunksjon kan medføre, og er derfor ikke et uttrykk for sannsynligheten for dambrudd.
Dameieren har ansvaret for sikkerheten ved anlegget, mens NVE fører tilsyn og behandler dokumentasjonen.
Kompetansekravene er fagspesifikke. NVE skiller mellom fagområdene for damkonstruksjoner og fundamenter, stenge- og tappeorganer, flomhydrologi og hydraulikk.
De konkrete kravene, konsekvensklassene, kompetansekravene og ansvarsfordelingen er nærmere forklart i vår artikkel om damsikkerhet og NVE-krav.
Tiltak i selve vassdraget kan i tillegg utløse krav etter vannressursloven. Ved endringer i eller ved vassdraget bør det derfor avklares tidlig om tiltaket krever konsesjon eller andre tillatelser.
Undersøkelser, vedlikehold og rehabilitering av damanlegg
Eksisterende damanlegg kan ha behov for nye undersøkelser og beregninger selv om anlegget har fungert i mange år.
Endringer i lekkasje, poretrykk, deformasjoner eller erosjonsforhold kan gi grunn til nærmere tekniske vurderinger.
Også endret flomgrunnlag, nye myndighetskrav og planlagte ombygginger kan medføre behov for oppdatert dokumentasjon.
Når bør et eldre damanlegg undersøkes nærmere?
Behovet må vurderes ut fra anleggets tilstand, tidligere dokumentasjon og gjeldende regelverk.
Ved rehabilitering kan det være aktuelt å undersøke om fundamentet har tilfredsstillende stabilitet, om damkroppen har uønskede deformasjoner, og om filter- og dreneringssystemene fungerer som forutsatt.
For fyllingsdammer og tilstøtende løsmasseskråninger kan skråningsstabilitet være en sentral del av vurderingen, særlig dersom det er registrert deformasjoner eller endrede poretrykksforhold.
Det kan også være nødvendig å undersøke om flomløpet har tilstrekkelig kapasitet etter dagens beregningsgrunnlag, og om tilgjengelige hydrologiske undersøkelser gir tilstrekkelig datagrunnlag.
Slike undersøkelser kan utføres som avgrensede faglige oppdrag eller inngå i en større revurdering av anlegget.
Hva skjer dersom et damanlegg bryter sammen?
Et dambrudd kan føre til rask og omfattende vannføring nedstrøms dammen. Konsekvensene påvirkes blant annet av magasinvolum, vannstand, bruddforløp og terrengforholdene langs vassdraget.
Vannmassene kan forårsake oversvømmelse, erosjon, undergraving og skader på infrastruktur. Ved utsatte grunnforhold kan erosjon og endret vanntrykk også bidra til lokal ustabilitet og skred.
Hvordan en hypotetisk dambruddsbølge forplanter seg nedstrøms, og hvilke områder som kan bli berørt, kan dokumenteres gjennom en dambruddsbølgeberegning.
Resultatene kan brukes som grunnlag for blant annet konsekvensklassifisering, dambruddskart og beredskapsplanlegging.
Hydrologiske og geotekniske vurderinger fra Geotekniker AS
Geotekniker AS bistår med geotekniske, hydrologiske og hydrauliske vurderinger som kan inngå ved planlegging, rehabilitering og kontroll av damanlegg.
Vi tilbyr blant annet flomberegninger for dammer, vurdering av flomavledningskapasitet, hydrauliske analyser og dokumentasjon av vannførings- og vannstandsforhold.
For oppdrag etter damsikkerhetsforskriften tilbyr vi flomhydrologiske og hydrauliske beregninger med NVE-godkjent fagansvarlig innen fagområde IV – flomhydrologi og fagområde V – hydraulikk og flomavledning, for alle konsekvensklasser.
Godkjenningen er personlig og gjelder den enkelte fagansvarlige, ikke selskapet som sådan.
Vi kan også bidra med avgrensede geotekniske vurderinger av grunnforhold, erosjon og stabilitet der dette er relevant.
Fullstendig prosjektering eller revurdering av et damanlegg krever at samtlige aktuelle fagområder ivaretas av kvalifiserte fagpersoner, herunder NVE-godkjente fagansvarlige der forskriften krever dette.
Geotekniker AS kan engasjeres direkte av dameiere eller som faglig underleverandør til rådgivere med ansvar for et større prosjekt.
Har dere behov for flomberegning, hydraulisk kapasitetsvurdering eller annen faglig bistand ved et damanlegg? Kontakt Geotekniker AS med informasjon om anlegget, tilgjengelige tegninger, tidligere rapporter og ønsket vurdering.
Ofte stilte spørsmål om damanlegg
Hva er forskjellen på et damanlegg og en demning?
En demning er selve konstruksjonen som holder tilbake vann. Et damanlegg omfatter normalt demningen og tilhørende tekniske konstruksjoner, som flomløp, luker, tappeanordninger og eventuelle vannveier.
Hva brukes damanlegg til i Norge?
Damanlegg brukes blant annet til vannkraftproduksjon, vannforsyning, flomregulering og oppdemming av vann til andre formål. Utformingen varierer med bruksområde, terreng, grunnforhold og vannmengder.
Hva er de største farene ved et damanlegg?
Aktuelle sviktmekanismer omfatter utilstrekkelig flomavledning, overtopping, ukontrollert lekkasje, indre erosjon, fundamentinstabilitet og konstruktive skader. Hvilke mekanismer som er relevante, avhenger av damtypen og lokale forhold.
Må alle damanlegg ha flomberegning?
Kravene til flomberegninger følger av damsikkerhetsforskriften § 5-7 og gjelder dammer i konsekvensklasse 1 og høyere. For konsekvensklasse 0 gjelder ikke de samme konkrete kravene, men NVE anbefaler likevel at det utføres flomberegninger.
Hvem kan utføre flomberegninger for et damanlegg?
Damsikkerhetsforskriften stiller fagspesifikke kompetansekrav. Flomhydrologi og hydraulikk er egne fagområder hvor det stilles krav om kvalifiserte fagpersoner og NVE-godkjent fagansvarlig. Hvilket godkjenningsnivå som kreves, avhenger av anleggets konsekvensklasse.
Hvorfor er grunnforholdene viktige ved et damanlegg?
Grunnforholdene påvirker dammens stabilitet, deformasjoner, lastoverføring og lekkasjeforhold. Svakhetssoner i berg, permeable løsmasser og ugunstige poretrykksforhold kan kreve spesielle undersøkelser eller tiltak.
Betyr lekkasje at dammen er utrygg?
Ikke nødvendigvis. Et visst sivevann kan være normalt ved mange damanlegg. Det avgjørende er om lekkasjen er kontrollert og innenfor forventede forhold. Endringer i lekkasjemengde, turbiditet eller poretrykk kan være tegn på uønskede prosesser og bør undersøkes nærmere.
Når er det aktuelt å rehabilitere et damanlegg?
Rehabilitering kan være aktuelt ved registrerte skader, endrede tekniske krav, utilstrekkelig flomkapasitet eller behov for å forbedre stabilitet og lekkasjekontroll. Tiltakene må baseres på anleggets faktiske tilstand og nødvendig faglig dokumentasjon.
Kilder
- NVE – Damsikkerhet, ansvar og regelverk
- NVE – Fagansvarlig, kompetanse- og godkjenningskrav
- NVE – Veileder om flomberegninger for dammer
- NVE veileder 2/2022 – Flomberegninger for dammer
- NVE veileder 1/2025 – Veileder for flomberegninger
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.