NVEs retningslinjer skiller mellom tre hovedtyper: gravitasjonsdam, platedam og hvelvdam. Sikkerheten avhenger av vanntrykk, poretrykk, fundamentforhold og stabiliteten mot glidning og velting.
Betongdammer benyttes ved vannkraftverk, vannforsyningsanlegg og reguleringsmagasiner. Utformingen varierer, men felles for damtypene er at belastningene fra vannet må overføres sikkert gjennom damkonstruksjonen og videre til fundamentet.
Hva er en betongdam?
En betongdam er en oppdemningskonstruksjon der betong bærer hoveddelen av belastningene. Dammen holder tilbake vann og skaper en vannstandsforskjell mellom oppstrøms og nedstrøms side.
Betongdammer fundamenteres fortrinnsvis på berg, men kan under særskilte forutsetninger også fundamenteres på løsmasser. Valg av løsning avhenger av damtype, grunnforhold og dimensjonerende belastninger.
Dammen inngår vanligvis i et større anlegg med vannmagasin, flomløp, luker og konstruksjoner for regulering og avledning av vann.
Det som skiller en betongdam fra en fyllingsdam, er at belastningene i hovedsak overføres gjennom en relativt stiv konstruksjon. En betongdam kan motstå vanntrykket gjennom egenvekt, støttepilarer eller buevirkning mot dalsidene.
Bildet øverst: Betongdam ved vann – Rødtvet, Oslo, november 2026. Bilde er fra Rødtvet i Oslo og viser en betongdam langs et vannspeil. For vannholdende betongkonstruksjoner er samspillet mellom vanntrykk, fundamentforhold og stabilitet viktig. Ved betongdammer må det særlig vurderes hvordan vanntrykk og opptrykk påvirker sikkerheten mot glidning og velting. Bildet illustrerer slike problemstillinger, men dokumenterer ikke fundamentforholdene eller stabiliteten til konstruksjonen på stedet. Foto: Geotekniker AS, november 2026.
Hvilke typer betongdammer finnes?
NVEs retningslinjer deler betongdammer inn i tre hovedtyper: gravitasjonsdammer, platedammer og hvelvdammer.
Inndelingen bygger på hvordan konstruksjonen overfører vanntrykket til fundamentet, ikke på dammens størrelse eller byggeår.
Begrepet massivdam brukes gjerne om en massiv gravitasjonsdam. Lamelldam er en annen konstruksjonstype som omtales særskilt i damsikkerhetsforskriften, blant annet fordi lette lamelldammer har egne sikkerhetskrav.
Gravitasjonsdam og massivdam
En gravitasjonsdam motstår vanntrykket hovedsakelig ved hjelp av egenvekten. Konstruksjonen er normalt massiv og har ofte et bredere tverrsnitt ved fundamentet enn ved toppen.
Gravitasjonsdammer kan være bygget av betong, mur eller en kombinasjon av disse materialene.
Vanntrykket forsøker å skyve dammen nedstrøms og gir samtidig et veltende moment. Dammens egenvekt bidrar til å motstå både glidning og velting.
For en gravitasjonsdam er det særlig viktig å kontrollere friksjonsmotstanden langs fundamentet, kontakttrykket mot berggrunnen og hvordan opptrykk påvirker stabiliteten.
En massivdam er en vanlig utførelse av gravitasjonsdam. Konstruksjonsprinsippet forutsetter at dammens geometri, tyngde og fundamentforhold samlet gir tilstrekkelig sikkerhet.
Platedam
En platedam består av en skrå betongplate på oppstrøms side, understøttet av pilarer på nedstrøms side.
Vanntrykket overføres fra platen til pilarene og videre til fundamentet. Fordi platen står på skrå, får vanntrykket også en vertikal komponent som presser nedover og bidrar til dammens stabilitet.
Denne vertikale komponenten er en viktig del av platedammens virkemåte.
Konstruksjonstypen krever normalt mindre betong enn en tilsvarende massivdam, men har flere bærende konstruksjonsdeler som må fungere sammen.
Stabiliteten avhenger blant annet av pilarenes bæreevne og sideveis stabilitet, fundamentforholdene, belastningene mot platen og sikkerheten mot glidning og velting.
Platedammer kan være særlig sårbare for ulykkeslaster og lokale konstruksjonsskader. Dersom en del av damplaten svikter, kan det oppstå vanntrykk mot pilarene i en annen retning enn under normal drift.
Dette er bakgrunnen for NVEs særskilte krav til kontroll av sideveis stabilitet og avstivning av pilarer.
Hvelvdam og buedam
En hvelvdam, også kalt buedam, har en buet form i horisontalplanet. Enkelte hvelvdammer har også krumning i vertikalplanet.
I motsetning til gravitasjonsdammen, som i hovedsak bruker egenvekten, overfører hvelvdammen en vesentlig del av vanntrykket og islastene gjennom buevirkning til bergmassene på sidene av dalen.
Disse støtteområdene kalles vederlag.
Hvelvdammer er derfor særlig avhengige av stabile dalsider og gode bergforhold i vederlagene.
En hvelvdam kan være relativt slank sammenlignet med en massivdam, men dette stiller store krav til konstruksjonens geometri, bergmassens styrke og samvirket mellom dam og fundament.
Svakhetssoner eller ugunstige sprekkesystemer i vederlagene kan påvirke hvordan kreftene overføres til berget.
Hvordan virker vanntrykket på en betongdam?
Vanntrykket er en av de viktigste belastningene på en betongdam. Trykket øker med dybden under vannoverflaten og avhenger av vannets tetthet og høyden på vannsøylen.
Selve beregningsformelen og eksempler på vanntrykk ved ulike dybder er beskrevet i artikkelen om hydrostatisk trykk.
For damkonstruksjonen er det særlig viktig at den samlede horisontale vannkraften mot en vertikal damflate øker med kvadratet av vannhøyden.
En dobling av vannhøyden gir dermed fire ganger så stor samlet hydrostatisk kraft per meter damlengde, når de øvrige forutsetningene er like.
Dette forklarer hvorfor magasinvannstand og flomavledningskapasitet har så stor betydning for belastningene på en betongdam.
Økt vannstand gir ikke bare større horisontalt vanntrykk, men kan også påvirke opptrykket under dammen og stabiliteten langs fundamentet.
Istrykk, temperatur og øvrige belastninger
I tillegg til vanntrykket må betongdammer vurderes for andre relevante belastninger.
Dette omfatter blant annet istrykk, temperaturendringer, sedimenttrykk, konstruksjonens egenvekt og aktuelle ulykkeslaster.
Istrykk kan gi betydelige horisontale belastninger mot damkonstruksjonen. NVEs retningslinjer har særskilte bestemmelser om istrykk mot plater, fordi platedammer kan reagere annerledes på denne belastningen enn massive dammer.
Temperaturendringer kan føre til utvidelse og sammentrekning av betongen. Dette kan gi spenninger, riss og bevegelser dersom konstruksjonen ikke er utformet for slike deformasjoner.
Hvilke belastninger som er dimensjonerende, avhenger av damtype og aktuell grensetilstand.
NVEs retningslinjer skiller mellom bruddgrensetilstand, ulykkesgrensetilstand og bruksgrensetilstand. Lastkombinasjonene og kontrollene er forskjellige for de ulike tilstandene.
Fundamentering av betongdam på berg
Fundamentet er avgjørende for sikkerheten til en betongdam. Selv om betongkonstruksjonen har tilstrekkelig styrke, kan ugunstige grunnforhold føre til stabilitetsproblemer.
Ved fundamentering på berg må det vurderes om bergmassen har tilstrekkelig styrke og stabilitet til å overføre belastningene fra dammen.
En geologisk undersøkelse av berggrunnen kan bidra til å kartlegge bergartens egenskaper, sprekkesystemer, slepper, svakhetssoner, forvitring og vannførende sprekker.
Bergmassens egenskaper må vurderes samlet. Høy trykkfasthet i en intakt bergprøve betyr ikke nødvendigvis at hele bergmassen har tilsvarende styrke.
NVEs retningslinjer legger vekt på at fundamentforholdene skal vurderes av en ingeniørgeolog.
Dette omfatter blant annet vurdering av mulige glideplan, oppsprekking, bergmassens stabilitet og forholdene ved overføring av belastninger fra betongkonstruksjonen.
Ved fundamentering på løsmasser må det tas særlige hensyn til gjennomstrømning, bæreevne og setninger. Ujevne setninger kan være kritiske for en stiv betongkonstruksjon.
Sprekker og svakhetssoner i fundamentet
Berggrunn er ikke nødvendigvis en sammenhengende og homogen masse. Sprekker og svakhetssoner kan danne potensielle glideplan under eller ved siden av dammen.
For en gravitasjonsdam kan en ugunstig orientert sprekkeflate redusere stabiliteten selv om berget ellers har høy trykkfasthet.
Dersom sprekkene heller i en ugunstig retning, kan de danne glideplan der belastningene fra dammen bidrar til forskyvning.
For en hvelvdam er forholdene i dalsidene særlig viktige, fordi store krefter overføres gjennom vederlagene.
Fundamentets stabilitet må derfor vurderes ut fra bergmassens samlede egenskaper, ikke bergartens intakte trykkfasthet alene.
Dette omfatter både geologiske strukturer, vannforhold og de faktiske belastningene fra dammen.
Poretrykk og opptrykk under betongdammen
Poretrykk og opptrykk i fundamentet kan redusere sikkerheten mot glidning og velting for en betongdam. Dette er et sentralt forhold ved kontroll av dammens stabilitet.
Vann kan trenge inn i sprekker i berget og langs kontaktflaten mellom betong og fundament.
Vanntrykket kan da virke oppover mot dammens underside.
Opptrykket reduserer normalkraften som overføres gjennom kontaktflaten og dermed friksjonsmotstanden mot glidning.
Dette kan forklares gjennom prinsippet om effektiv spenning, der vanntrykket påvirker den delen av belastningen som overføres gjennom materialkontaktene.
For en gravitasjonsdam kan høyt opptrykk være avgjørende for stabiliteten. Selv om egenvekten er stor, kan den stabiliserende virkningen bli vesentlig redusert.
NVEs retningslinjer skiller mellom dammer med og uten drenering og angir ulike forutsetninger for opptrykk ved stabilitetsberegningene.
Ved kontroll må poretrykk i fundamentet vurderes langs relevante glideplan, både langs kontaktflaten mellom betong og berg og inne i selve bergmassen.
Det er viktig å skille mellom målt poretrykk, beregnet poretrykk og de konservative forutsetningene som skal legges til grunn ved dimensjonering og kontroll.
Glidestabilitet i betongdammer
Glidestabilitet beskriver konstruksjonens motstand mot forskyvning langs et mulig glideplan.
Forenklet avhenger stabiliteten av forholdet mellom kreftene som motstår glidning og kreftene som forsøker å forskyve konstruksjonen.
Motstanden påvirkes blant annet av normalkraften, friksjonsvinkelen langs glideplanet, eventuelt dokumenterbar kohesjon, opptrykket og glideplanets geometri.
For betongdammer må relevante glideplan vurderes i damkroppen, langs overgangen mellom dam og fundament og i selve fundamentet.
Det må også tas hensyn til glideplanets helning.
Ved kontroll uttrykkes sikkerheten gjerne gjennom en sikkerhetsfaktor.
NVEs retningslinjer angir ulike krav til sikkerhet mot glidning avhengig av damtype, grensetilstand, fundamentforhold og dokumentasjonen av materialegenskapene.
Kravene kan derfor ikke erstattes av én generell sikkerhetsfaktor som gjelder for alle betongdammer.
For dammer fundamentert på berg kan svakhetssoner og ugunstige sprekkesystemer være avgjørende for hvilke glideplan som må undersøkes.
Velting og resultantens beliggenhet
En betongdam må også ha tilstrekkelig sikkerhet mot velting.
Vanntrykket gir et veltende moment, mens dammens egenvekt og andre stabiliserende belastninger bidrar til å motvirke dette.
For gravitasjonsdammer vurderes veltesikkerheten blant annet ut fra hvor resultanten av belastningene treffer dammens tverrsnitt.
Dersom resultanten kommer for langt mot nedstrøms kant, kan det oppstå strekksoner og oppsprekking på oppstrøms side.
Oppsprekking kan igjen påvirke opptrykket og stabilitetsforholdene.
For platedammer, der oppsprekking ikke påvirker opptrykket på samme måte, kan veltesikkerheten kontrolleres gjennom forholdet mellom stabiliserende og veltende moment.
Kontrollmetoden må derfor tilpasses den aktuelle konstruksjonstypen.
Bolter, stag og stabilitet uten forankring
Fjellbolter og oppspente stag kan brukes for å øke stabiliteten til enkelte damkonstruksjoner.
Det er imidlertid begrensninger i hvor stor stabiliserende virkning som kan medregnes.
NVEs retningslinjer krever tilleggskontroll av stabiliteten uten medvirkning fra bolter og stag. Dette innebærer at fundamentets og konstruksjonens egen stabilitet må dokumenteres etter de kriteriene som gjelder for damtypen.
Det finnes egne kontrollkriterier for blant annet lave dammer, terskler og ulike konsekvensklasser. Kravet betyr derfor ikke at bolter aldri kan være nødvendige eller inngå i stabilitetsberegningene.
Slakke fjellbolter kan blant annet være aktuelle for lave dammer og terskler.
Forankringen må i slike tilfeller dimensjoneres og utføres etter relevante krav til kapasitet, forankringslengde, korrosjonsbeskyttelse og dokumentasjon.
Oppspente stag kan benyttes for å forbedre stabiliteten til eksisterende dammer. Etter NVEs retningslinjer tillates ikke medvirkning fra oppspente stag ved stabilisering av nye dammer.
Det må også tas hensyn til at slakke bolter og oppspente stag normalt ikke kan forutsettes å virke samtidig i samme konstruksjonsdel.
Drenering og reduksjon av opptrykk
Drenering kan benyttes for å redusere vanntrykket i eller under en betongdam.
Dette kan bidra til å redusere opptrykket og forbedre stabiliteten mot glidning og velting.
Virkningen av drenering kan imidlertid ikke forutsettes uten dokumentasjon.
NVEs retningslinjer beskriver hvordan drenshull kan etableres i bergfundamentet, blant annet med utløp til en inspeksjonsgang i damkroppen.
Retningslinjene anbefaler drenshull med minst 100 mm diameter og senteravstand ikke over 3 meter. Dybde og plassering må tilpasses dammens utforming og vanntrykkforholdene.
Drenshullene skal normalt plasseres nedstrøms en eventuell tetningsskjerm.
Ved bruk av inspeksjonsgang forutsettes det at lekkasjevannet fra drenshullene kan observeres og ledes frostfritt ut av dammen.
Dette gjør det mulig å kontrollere dreneringens funksjon over tid.
Dersom stabilitetsberegningene bygger på redusert opptrykk som følge av drenering, må det dokumenteres at drenssystemet har den forutsatte virkningen.
Manglende vedlikehold eller tilstopping av drenshull kan føre til at opptrykket øker og sikkerhetsmarginene reduseres.
Betongdam dimensjoner – hva bestemmer størrelsen?
Dimensjonene til en betongdam avhenger av vannhøyde, damtype, grunnforhold, lastkombinasjoner og krav til konstruktiv sikkerhet.
Det finnes derfor ingen universell bredde eller tykkelse som gjelder for alle betongdammer.
For en gravitasjonsdam har forholdet mellom damhøyde, bunnbredde og tverrsnittets form stor betydning for stabiliteten.
En høyere dam vil normalt kreve større stabiliserende kapasitet, fordi vanntrykket og de tilhørende kreftene øker med vannhøyden.
For en platedam er blant annet avstanden mellom pilarene, platetykkelsen og pilarenes geometri sentrale dimensjoneringsparametere.
For en hvelvdam er dalens form, dammens krumning og bergforholdene i vederlagene avgjørende.
I tillegg kommer krav til fribord, som er høydeforskjellen mellom en definert vannstand og damkronen.
Fribordet må blant annet vurderes ut fra flomvannstand, bølgepåvirkning og relevante sikkerhetskrav.
Dammens dimensjoner fastsettes gjennom prosjektering og beregninger etter gjeldende regelverk.
Krav til betongdammer i damsikkerhetsforskriften § 5-11
I Norge reguleres sikkerheten ved betongdammer gjennom damsikkerhetsforskriften.
Forskriftens § 5-11 inneholder særskilte bestemmelser om betongdammer, blant annet knyttet til dimensjonerende laster, stabilitet, fundamentering og konstruktive forhold.
Nye platedammer, lette hvelvdammer og lamelldammer tillates ikke bygget i konsekvensklasse 3 og 4.
Bestemmelsen er begrunnet i disse konstruksjonstypenes sårbarhet ved blant annet terror og sabotasje.
For eksisterende dammer av disse typene kan NVE stille særskilte krav til konstruktiv forsterkning og overvåking.
Særlige krav til eksisterende platedammer
NVE har utgitt et eget tillegg til retningslinjene om sideveis avstivning av pilarer i platedammer.
Bakgrunnen er blant annet risikoen for at skade i én del av en platedam skal kunne utvikle seg til et større sammenbrudd som følge av endrede belastninger på pilarene.
Tillegget beskriver kontroll av blant annet pilarenes stabilitet, tverrsnittskapasitet og belastninger ved svikt i damplaten.
For platedammer i konsekvensklasse 3 og 4 angir NVE at nødvendige forsterkninger og sikringstiltak skal være gjennomført innen 2028.
For platedammer i konsekvensklasse 1 og 2 skal sideveis stabilitet av pilarene kontrolleres senest ved førstkommende revurdering.
Kravene må vurderes i sammenheng med gjeldende forskrift, relevante tillegg og forholdene ved det enkelte anlegget.
En bredere gjennomgang av konsekvensklasser, forskriftskrav og flomavledningskapasitet finnes på siden om damsikkerhet.
Forskjellen mellom betongdam, murdam og fyllingsdam
Betongdammer, murdammer og fyllingsdammer kan ha samme hovedformål, men konstruksjonsprinsippene og de kritiske stabilitetsforholdene er forskjellige.
En betongdam består hovedsakelig av betong. Kreftene overføres gjennom egenvekten til en massiv konstruksjon, gjennom støttepilarer eller gjennom buevirkning.
En murdam består hovedsakelig av stein eller steinblokker. Stabiliteten avhenger blant annet av steinmassens oppbygning, egenvekt, kontaktflater og fundamentforhold.
Murdammer med stein lagt i mørtel gjennom hele tverrsnittet kan stabilitetsmessig behandles etter prinsippene for betongdammer.
En fyllingsdam bygges opp av jord-, grus- eller steinmasser. Her er fyllingsmassenes skjærstyrke, skråningsstabilitet, tetning og filterfunksjon sentrale forhold.
Fyllingsdammer kan blant annet være utsatt for lekkasje, indre erosjon og utglidning i fyllingsmassene.
Forskjellene har direkte betydning for hvilke bruddmekanismer som må vurderes, og hvordan dammens sikkerhet dokumenteres.
Flomavledning og hydrauliske forhold ved betongdammer
En betongdam må ikke bare være stabil under normale vannstandsforhold. Anlegget må også kunne håndtere dimensjonerende flommer.
Ved kraftig nedbør eller snøsmelting kan tilløpsflommen til magasinet øke betydelig.
Dersom flomavledningskapasiteten er utilstrekkelig, kan vannstanden stige og gi økte belastninger på damkonstruksjonen.
Ved dimensjonering og kontroll må det tas hensyn til hvilke flomkrav som gjelder for anleggets konsekvensklasse.
For relevante damanlegg kan kontroll mot påregnelig maksimal flom være nødvendig.
En flomberegning gir grunnlaget for å fastsette dimensjonerende flomvannføring ut fra blant annet nedbørfelt, hydrologiske forhold og gjeldende krav fra NVE.
Deretter kan en hydraulisk analyse benyttes for å vurdere vannstander, strømningsforhold og kapasitet i flomavledningen.
Ved flomløp og nedstrøms konstruksjoner må det også tas hensyn til fare for erosjon der store vannhastigheter kan påvirke løsmasser eller berg.
En annen problemstilling er hvordan vannet vil bevege seg dersom dammen svikter.
Dette undersøkes gjennom en dambruddsberegning, som kan kartlegge flombølgens utbredelse og konsekvenser nedstrøms.
Hvem kan prosjektere og revurdere en betongdam?
For damanlegg som omfattes av damsikkerhetsforskriftens krav til fagansvarlig, må relevante oppgaver utføres med nødvendig NVE-godkjent fagkompetanse.
Prosjektering og konstruktiv stabilitetskontroll av selve betongdammen hører til fagområde I, betong- og murdammer med fundament.
Fagområde II omfatter fyllingsdammer, mens fagområde IV og V dekker henholdsvis flomhydrologi og hydraulikk med flomavledning.
Et damprosjekt kan derfor kreve flere fagansvarlige med ulike spesialområder.
Hydrologiske og hydrauliske vurderinger kan inngå som selvstendige deler av et større damprosjekt, men erstatter ikke konstruktiv prosjektering eller stabilitetskontroll innen fagområde I.
Geotekniske og hydrologiske vurderinger ved betongdammer
Betongdammer er konstruksjoner der samspillet mellom vann, konstruksjon og grunnforhold er avgjørende for sikkerheten.
Ved vurdering av fundamentering og stabilitet er det viktig å forstå bergmassens oppbygning, mulige glideplan, poretrykk og hvordan belastningene overføres fra dammen til grunnen.
Relevante grunnundersøkelser og geologiske vurderinger kan gi nødvendig dokumentasjon av berg- og fundamentforholdene.
Hydrologiske og hydrauliske beregninger er på sin side nødvendige for å vurdere flombelastninger og kapasiteten til å avlede store vannmengder.
Geotekniker AS bistår dameiere, kraftselskaper, kommuner og rådgivende ingeniører med flomberegninger og hydrauliske vurderinger for damanlegg.
Arbeidet utføres med NVE-godkjent fagansvarlig innen fagområde IV, flomhydrologi, og fagområde V, hydraulikk og flomavledning.
Prosjektering og konstruktiv stabilitetskontroll av selve betongdammen innen fagområde I er en særskilt disiplin og inngår ikke i denne tjenestebeskrivelsen.
Ta kontakt med Geotekniker AS for en vurdering av behovet for hydrologisk og hydraulisk dokumentasjon ved ditt damanlegg.
Ofte stilte spørsmål om betongdammer
Hva er forskjellen mellom en betongdam og en gravitasjonsdam?
Betongdam er en samlebetegnelse for dammer som hovedsakelig består av betong. En gravitasjonsdam er en bestemt damtype som motstår vanntrykket hovedsakelig ved hjelp av egenvekten. En gravitasjonsdam kan være bygget av betong eller mur, men ikke alle betongdammer er gravitasjonsdammer.
Hva er de vanligste typene betongdam?
De tre hovedtypene i NVEs retningslinjer er gravitasjonsdam, platedam og hvelvdam. De skiller seg fra hverandre ved hvordan vanntrykket overføres gjennom konstruksjonen til fundamentet.
Hvorfor er poretrykk viktig for en betongdam?
Poretrykk langs damfundamentet kan gi opptrykk som reduserer normalkraften og friksjonsmotstanden. Høyt opptrykk kan derfor svekke sikkerheten mot både glidning og velting, selv når dammens egenvekt er stor.
Kan en betongdam svikte selv om betongen har høy styrke?
Ja. En betongdam kan få stabilitetsproblemer som følge av ugunstige fundamentforhold, høyt opptrykk eller svakhetssoner i berggrunnen, selv om betongmaterialet har tilstrekkelig trykkfasthet.
Kan nye platedammer bygges i Norge?
Ja, men ikke i konsekvensklasse 3 og 4. Damsikkerhetsforskriften § 5-11 forbyr nye platedammer, lette hvelvdammer og lamelldammer i disse konsekvensklassene. For eksisterende dammer kan NVE kreve særskilte sikkerhetstiltak.
Kan bolter og stag alene gi en betongdam tilstrekkelig sikkerhet?
Bolter og stag kan bidra til stabiliteten, men det er særskilte begrensninger i hvilken stabiliserende virkning som kan medregnes. NVEs retningslinjer krever tilleggskontroll uten medvirkning fra bolter og stag. Kontrollkriteriene avhenger blant annet av damtype, høyde og konsekvensklasse.
Kan drenering regnes med i stabilitetsberegningen?
Ja, dersom drenssystemet oppfyller relevante krav og den forutsatte virkningen er dokumentert. NVEs retningslinjer beskriver blant annet anbefalinger om drenshullenes diameter, avstand, plassering og muligheten for å kontrollere vannføringen.
Hvem kan prosjektere en betongdam?
For damanlegg som omfattes av damsikkerhetsforskriftens krav til fagansvarlig, må relevante oppgaver utføres med NVE-godkjent fagansvarlig. Fagområde I omfatter betong- og murdammer med fundament, mens fagområde IV og V omfatter flomhydrologi og hydraulikk med flomavledning.
Kilder
- NVE – Retningslinjer for betongdammer. Retningslinjer for dimensjonering, stabilitet, fundamentering, laster og konstruksjonsmessige krav.
- NVE – Sideveis avstivning av pilarer i platedammer (2024). Tillegg til retningslinjene om stabilitetskontroll og avstivning.
- Lovdata – Damsikkerhetsforskriften. Særlig § 5-11 om betongdammer og bestemmelsene om fagansvarlig.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.