Geotekniker AS bistår med ingeniørgeologiske vurderinger av byggegrunn, bergskjæringer, bergsikring og stabilitet i hele Norge.
Hva gjør en ingeniørgeolog?
En ingeniørgeolog bruker geologisk kunnskap i praktiske bygge- og anleggsprosjekter. Arbeidet kan omfatte kartlegging av bergarter, sprekker og svakhetssoner, vurdering av bergstabilitet og anbefaling av tiltak når berg skal graves ut, sprenges, belastes eller sikres.
Selve fagområdet er ingeniørgeologi, mens bergmekanikk brukes for å forstå hvordan bergmassen deformeres og kan gå til brudd. Ingeniørgeologen kombinerer observasjoner i felt med geologiske data, prosjektgrunnlag og ingeniørfaglige vurderinger.
Når trenger du en ingeniørgeolog?
Ingeniørgeologisk bistand kan være aktuelt når bergforholdene har betydning for sikkerhet, prosjektering eller utførelse. Typiske problemstillinger er:
- bergskjæringer og sprengningsarbeider
- byggegroper med eksponert berg
- fundamentering på berg
- sprekker og svakhetssoner
- løse blokker og ustabile bergpartier
- tunneler og fjellanlegg
- behov for rensk, bolting, nett eller annen bergsikring
- byggegrunn med både berg og løsmasser
Ved bratt terreng eller mulig fare for steinsprang må problemstillingen også ses i sammenheng med en skredfarevurdering.
Ingeniørgeolog i byggesak
I en byggesak kan det være behov for dokumentasjon av bergforholdene. Det kan for eksempel være nødvendig å avklare stabiliteten i en bergskjæring, sikkerheten mot utfall av blokker eller om byggegrunnen krever særskilte tiltak.
En ingeniørgeologisk vurdering kan omfatte kartstudier, befaring, registrering av sprekker og geologiske strukturer, vurdering av mulige bruddmekanismer og anbefaling av tiltak.
Resultatet kan dokumenteres i en geologisk rapport eller vurdering tilpasset problemstillingen. Der både berg og løsmasser har betydning, bør vurderingen sees i sammenheng med geoteknisk prosjektering.
Byggegrunn, bergskjæring og bergsikring
Ved vurdering av byggegrunn ser ingeniørgeologen blant annet på bergart, oppsprekking, forvitring, svakhetssoner og kvaliteten på bergmassen.
Dersom et bygg skal fundamenteres direkte på berg, kan det være nødvendig å undersøke bergflaten etter utgraving og kontrollere om lokale tiltak er nødvendige. En slik kontroll kan inngå i fjellkontroll.
Når en bergskjæring etableres, frilegges sprekker og bergpartier som tidligere var innelåst i bergmassen. Ingeniørgeologen vurderer blant annet sprekkretning, helning, blokkgeometri, vannforhold og mulige bruddmekanismer.
Behovet for bergsikring bestemmes ut fra hvordan bergmassen kan svikte. Aktuelle tiltak kan være rensk, bolter, nett eller andre sikringsløsninger. Tiltaket bør velges ut fra de faktiske bergforholdene og ikke som en standardløsning.
Tunneler og fjellanlegg
Ved tunneler og andre konstruksjoner i berg må de geologiske forholdene vurderes både før og under utførelsen. Bergart, oppsprekking, svakhetssoner, bergspenninger og vann kan påvirke både fremdrift og nødvendig sikring.
Observasjoner under driving sammenholdes med forutsetningene fra prosjekteringen, og sikringsnivået kan tilpasses de faktiske forholdene som avdekkes.
Når grunnvann eller vannstrømning i berg er en vesentlig del av problemstillingen, kan det også være behov for hydrogeologisk kompetanse.
Ingeniørgeolog, geolog eller geotekniker?
Forskjellen mellom fagrollene handler først og fremst om hva som skal vurderes.
En geolog arbeider bredt med bergarter, geologiske strukturer, løsmasser og geologiske prosesser. Ingeniørgeologen bruker denne kunnskapen spesielt i bygge- og anleggsprosjekter, blant annet ved vurdering av bergstabilitet og konstruksjoner i eller på berg.
Geoteknikeren arbeider hovedsakelig med jord og løsmasser, fundamentering, setninger, bæreevne og stabilitet. Spørsmålet ingeniørgeolog vs geotekniker er derfor særlig aktuelt når en tomt består av både berg og løsmasser.
I en byggegrop kan geoteknikeren for eksempel vurdere stabiliteten i løsmassene, mens ingeniørgeologen vurderer den eksponerte bergveggen. Les også om forskjellen mellom geologi og geoteknikk.
Ingeniørgeolog som konsulent og rådgiver
En ingeniørgeolog kan engasjeres som konsulent eller rådgiver for en avgrenset vurdering eller følge prosjektet gjennom flere faser.
Oppdraget kan være en befaring med et kort fagnotat, en mer omfattende ingeniørgeologisk rapport eller løpende rådgivning under prosjektering og utførelse. Behovet bestemmes av tiltaket, bergforholdene og hvilken dokumentasjon prosjektet krever.
Ingeniørgeolog i Oslo og hele Norge
Geotekniker AS bistår med geologiske og ingeniørgeologiske problemstillinger i Oslo og resten av Norge. For lokale geologiske oppdrag kan du også lese om geolog i Oslo.
Hvor mye som kan vurderes ut fra kart, tegninger og eksisterende dokumentasjon avhenger av saken. For konkrete bergskjæringer, sprekkeforhold, løse blokker og bergsikring vil befaring ofte være viktig.
Pris på ingeniørgeologisk vurdering
Pris på ingeniørgeologisk bistand avhenger av hva som skal vurderes, behovet for befaring og hvor omfattende dokumentasjon prosjektet krever.
En avgrenset vurdering av en mindre bergskjæring vil normalt ha et annet omfang enn detaljert kartlegging, prosjektering av bergsikring eller oppfølging av et større anlegg. Generelt om kostnader kan du lese mer om geologisk undersøkelse og pris.
Send oss adresse eller gnr/bnr, en kort beskrivelse av tiltaket, relevante tegninger og eventuelle krav fra kommunen. Da kan vi vurdere nødvendig omfang og hvilken fagkompetanse saken trenger. Kontakt oss.
Ofte stilte spørsmål
Hva vurderer en ingeniørgeolog?
En ingeniørgeolog vurderer blant annet berggrunn, sprekker, svakhetssoner, bergstabilitet og hvordan geologiske forhold påvirker et bygge- eller anleggstiltak.
Når trenger jeg en ingeniørgeolog?
Det kan være aktuelt ved bergskjæringer, byggegroper, tunneler, fundamentering på berg, løse blokker, bergsikring og andre tiltak der bergforholdene påvirker sikkerhet eller prosjektering.
Hva er forskjellen på ingeniørgeolog og geotekniker?
Ingeniørgeologen arbeider hovedsakelig med berggrunn og geologiske strukturer. Geoteknikeren arbeider hovedsakelig med jord og løsmasser. Mange byggeprosjekter krever at fagområdene vurderes i sammenheng.
Kan en ingeniørgeolog prosjektere bergsikring?
En fagperson med relevant ingeniørgeologisk og bergmekanisk kompetanse kan vurdere stabilitet og prosjektere eller anbefale sikringstiltak innenfor sitt kompetanseområde. Omfang og kontroll må tilpasses tiltakets kompleksitet og gjeldende krav.
Må en ingeniørgeolog komme på befaring?
Ikke alltid. Når vurderingen avhenger av konkrete sprekker, løse blokker, bergkvalitet eller tilstanden til en bergskjæring, vil befaring normalt være viktig for å etablere et tilstrekkelig faglig grunnlag.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.